Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:44]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Stormen «Dagmar» ødela svært mye for mange skogeiere. Mange steder i landet ble velpleid skog som skulle stå i mange år, totalt rasert i løpet av noen få timer, mens det andre steder var mindre skader. For mange skogeiere ble dette tilnærmet en katastrofe, eller i hvert fall en stor ufordring både praktisk og økonomisk.
Hva har statsråden gjort, og hva vil statsråden gjøre i framtiden for å bidra til at den enkelte skogeier får den bistand det er mulig innenfor det som er rimelig?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:32:19]: Orkanen «Dagmar» førte til store skader på skogen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Det er anslått at ca. 550 000 m3 tømmer er blåst ned i Nordfjord, i Sogn og på Sunnmøre, hvorav 300 000 m3 i Sogn og Fjordane og 250 000 m3 i Møre og Romsdal. Orkanen førte også til skader på skog i innlandet. Mye av tømmeret som har blåst ned, er vanskelig tilgjengelig, og det kreves utdrift med taubane og investeringer i infrastruktur for å kunne ta ut dette virket.
Jeg har etter at det er foretatt en befaring, iverksatt tiltak for å lette opprydningen i de rammede skogområdene på Vestlandet. Områdene har behov for spesiell oppfølging på grunn av stormskadenes omfang, terreng, tilgjengelighet og en fragmentert skogsektor.
De berørte fylkene på Vestlandet står overfor store utfordringer, og Landbruks- og matdepartementet har derfor bedt Statens landbruksforvaltning om å omdisponere årets tildelinger av tilskuddsmidler for å bidra til å støtte de skogeierne som ble rammet av stormens herjinger. Det er omdisponert totalt 15 mill. kr av tilskuddsmidler fra andre deler av landet som skal fordeles på de to fylkene som ble hardest rammet: Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Fylkene på Vestlandet er dessuten bedt om å omdisponere egne midler til tiltak for å få ut stormskadet virke.
Det er også lagt opp til at skogeiere kan bruke skogfond til skadeforebyggende eller skoghygieniske tiltak der det er fare for at vindfall kan bli yngleplass for skadeinsekter. Denne ordningen er først og fremst aktuell i innlandet der skogeiere har skogfondsmidler tilgjengelig, og der skadeinsekter kan være et problem. Dette er en prøveordning som vil evalueres etter kort tid. Jeg har vært opptatt av at vi skal se på alle virkemidlene vi har, når vi vurderer hvordan vi kan bistå skogeierne som er rammet.
Det direkte tapet i virkeskvalitet som skadene medfører, må fortsatt dekkes av skogeier dersom skogen ikke er forsikret mot stormskader. Tilleggsbevilgningen vil ikke representere et alternativ til forsikring, men vil først og fremst være et virkemiddel for å holde aktiviteten i skogbruket oppe i en vanskelig situasjon i områder av landet med spesielle utfordringer.
Jeg vil følge arbeidet med opprydningen etter orkanen «Dagmar» også i tiden framover, men jeg har tillit til at private aktører i skogsektoren, fylkesmennene og kommunene gjør det de kan for å sikre de verdiene som det stormskadde virket utgjør, og hindre at det stormskadde virket bidrar til økte insektskader på gjenstående skog.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:34:47]: Jeg takker statsråden for et godt svar, og jeg er fornøyd med svaret. Det lå heller ikke behov for penger i dette spørsmålet, det var bare for å sjekke hvor mye statsråden visste om dette, og hva som var gjort, og sånn sett er jeg fornøyd med svaret – foreløpig.
Det er klart at det kan komme en del følgeskader. Det som statsråden nevnte, insektskader, er viktig, og f.eks. biller, som kan ødelegge mye granskog. Det er en kjensgjerning at mye av den skogen som falt ned, ligger ganske spredt, og det er dårlig økonomi i å hente ut enkelte trær, og kanskje mange trær også, i og med at det kan være dårlig med skogsbilveier, eller at det kan ligge såpass øde til at det skattemessig og økonomisk er vanskelig å få noe ut av det. Kanskje statsråden kan si litt om den situasjonen, for jeg er veldig opptatt av hva som skjer i framtiden.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:35:46]: For det første er det viktig å understreke at vi har omdisponert av eksisterende midler 15 mill. kr for å møte de spesielle utfordringene som er på Vestlandet – i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Vi håper at det skal bidra til en dugnad som gjør at man får tatt ut den skogen som er tatt av stormen, og på det viset får sikret de verdiene også i framtiden.
Spørsmålet omkring insektskader og den problemstillingen er mer aktuelt på Østlandet, eller i innlandet, der vi også har hatt betydelige skader. Her er det som sagt mulig å bruke skogfond til å drive forebyggende arbeid. Det er en prøveordning som vi skal evaluere etter en tid, men iallfall er det tatt et initiativ til det, slik at det kan være en mulighet.
Så er det i tillegg slik at ulike paragrafer i skogbruksloven gir kommunene mulighet til å pålegge skogeiere å iverksette tiltak for å gjenopprette skader på skogen, f.eks. i forbindelse med insektskader.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:36:51]: Som det er nevnt, er det store skader både her og der i landet, også i innlandet og på Østlandet. Jeg tror senskadene kan være vel så store som de skadene som allerede er. Granbarkbiller, som vi hadde for noen år tilbake, ødela masse skog, og jeg er litt redd for at det kan skje nå også hvis vi ikke maner og oppmuntrer skogeierne til å gjøre en innsats. Det tror jeg skogeierne vil gjøre, men det gjør ikke noe om myndighetene også er med og oppmuntrer, for å si det slik.
Så må det ikke bli noen forskjellsbehandling avhengig av hvilken kommune man bor i når man spør om bistand, hjelp og råd. Nå er det fem års ligning på skogeiendommer, men i spesielle situasjoner kan en søke om å få ti års ligning. Jeg håper statsråden er positiv med hensyn til dem som søker om å få ti års ligning, for det er klart at det blir avhogd mye, mye mer enn den enkelte skogeier vanligvis gjør.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:37:55]: Det er riktig som representanten Bredvold påpeker, at det også er skader i innlandet, og det er derfor vi har åpnet for skogfondsmidler og bruken av det systemet. Ellers er jeg helt enig i at vi gjennom arbeidet i kommunene, i ulike fylkeskommuner, må være med på å oppmuntre til at skogeierne følger opp det ansvaret de har, som går på at de også må drive et arbeid for å rydde opp etter slike skader, for på den måten å sørge for at vi får redusert eller fjernet problemer som kan komme av billeangrep eller insektskader. Her er det som sagt også mulighet til å pålegge dem å gjøre det, men jeg er i likhet med representanten Bredvold ganske sikker på at her ønsker skogeierne å jobbe grundig og skikkelig med de utfordringene og vil ta tak i det.
Når det gjelder fem års ligning og ti års ligning, mener jeg vi må bruke de mulighetene som ligger i det regelverket vi har, dersom det også kan bidra til at vi får satt i verk de tiltak som er nødvendige for å redusere problemene og redusere belastningen på skogeierne.