Siri A. Meling (H) [12:39:15]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:
«Med tanke på Europas behov for balansekraft fremover har norske energiprodusenter muligheter for ytterligere verdiskaping ved å tilby regulerbar vannkraft. Et eksempel er såkalte pumpekraftverk hvor man kan tappe magasinet og selge kraften mens prisene er høye, og importere kraft fra Europa for å pumpe vannet tilbake i magasinene når prisene er lave.
Vil statsråden legge forholdene til rette for denne typen verdiskaping gjennom en klarlegging av rammebetingelsene for pumpekraftverk?»
Statsråd Ola Borten Moe [12:39:56]: Siden Norge har store magasiner med mulighet for å lagre energi, har det historisk vært lite fokus på å bygge pumpekraft. I de få pumpekraftanleggene vi har, pågår det pumping på sesongbasis, dvs. at vann pumpes opp i høyereliggende magasin om sommeren med tanke på produksjon om vinteren.
Europa ser på Norge som en stadig viktigere energipartner, ikke minst når det gjelder mulighetene for å utnytte samspillet mellom regulerbar vannkraft og vindkraft og for pumping over kortere tidsintervaller. Denne typen pumpekraft må ses i sammenheng med utvekslingskapasitet til utlandet som kan gi en annen utnyttelse av ressursene, økt prisstabilitet og økt forsyningssikkerhet. Statnett har vedtatt å bygge en ny forbindelse til Danmark. Den er under bygging, og det vurderes nå nye forbindelser til Sverige, Tyskland og England – totalt sett en betydelig økning i utvekslingskapasiteten. Nye forbindelser til andre land skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme, hvor bidraget til å styrke forsyningssikkerheten også vil være en viktig del av analysen.
Det kan være betydelige utfordringer knyttet til pumpekraft, ikke minst for naturmangfoldet og økosystemene i og rundt magasinene og regulerte vassdrag. Regjeringen mener likevel at det er et potensial for å øke vår kapasitet til relativt lave eller akseptable miljøkostnader. Dette vil primært være tilfellet der utløpet går til et annet magasin eller til sjø.
Det er imidlertid opp til bransjen å foreta de nødvendige analysene av lønnsomheten i dette og om det er noe de ønsker å gå videre med. Andre utfordringer er knyttet til behov for innenlandske nettforsterkninger, kostnader ved kabler, virkninger på kraftsystemene og konsesjonsforhold.
Det er viktig å understreke at det i dag ikke er noen hinder i rammeverket, i regelverket og i lovverket for at kraftselskap kan søke om konsesjon til pumpekraftverk på samme måte som andre kraftverk. Det er bransjen selv som har ansvaret for planlegging og investering i nye kraftverk.
Siri A. Meling (H) [12:42:09]: Jeg takker statsråden for svaret. Det er nok riktig at det ikke er noen formelle hindringer for å søke konsesjon, men spørsmålet er hvorfor ingen da gjør det. Statsråden kjenner sikkert også til at Sira-Kvina kraftanlegg for en tid tilbake la sine planer på is, nettopp på grunn av usikkerhet rundt lønnsomhet og usikkerhet rundt rammebetingelser. Så spørsmålet igjen er: Hvor aktiv ønsker statsråden å være i forhold til å gripe det mulighetsbildet Europa gir oss nå frem mot 2020, hvor de skal legge om sin energiforsyning, og Norge har en mulighet til ytterligere å forsterke sin verdiskaping? I en slik situasjon er det klart at statsråden vil ha et valg om han ønsker å være en aktiv pådriver for å få dette til eller sitte passiv bak et skrivebord og vente på at eventuelle søknader skal komme. Så spørsmålet er: Hvor aktiv ønsker statsråden selv å være for å få til dette?
Statsråd Ola Borten Moe [12:43:21]: La meg begynne med å si at jeg tror representanten Meling var inne på deler av svaret på hvorfor det ikke er flere som søker om dette allerede i dag. Det tror jeg er lønnsomhetsbetraktninger. Norsk energipolitikk handler om å få best mulig forsyningssikkerhet og best ressursutnyttelse til lavest mulig kostnad og til lavest mulig påvirkning på miljøet. Så er det min jobb og statens jobb å sørge for gode rammevilkår, det er bransjens jobb å sørge for at det er de gode – de lønnsomme – prosjektene som føres fram, og det er min jobb å sørge for at man får konsesjon og tillatelse til å bygge. Det skjer heldigvis i stor grad over hele landet – det bygges nå både nett og produksjon i stor skala. Jeg tror Norge er i ferd med å innta en unik posisjon i det nye, fornybare Europa. Det vitner om en aktiv regjering og en aktiv statsråd, ikke det motsatte.
Siri A. Meling (H) [12:44:25]: Jeg gjentar at Sira-Kvina bl.a. la dette prosjektet til side på grunn av lønnsomheten, men også på grunn av uklarhet i rammebetingelsene. En av uklarhetene går på miljøkonsekvenser – hvilke krav vil stilles til denne type aktivitet? En annen rammebetingelse går på lokalsamfunnene og hva som, jeg holdt på å si, skal bli lokalsamfunnenes andel av den ytterligere verdiskaping et kraftverk kan representere. Begge deler vil slå inn på lønnsomhetsvurderinger hos selskapene.
Igjen vil jeg si at statsråden har et valg, når det gjelder det å være proaktiv, for å kunne utnytte dette mulighetsbildet – som bare går noen få år frem i tid, hovedsakelig frem til 2020 – til å gi et tydelig signal til EU om at vi ønsker å være en leverandør også når det gjelder balansekraft til kontinentet, i større grad enn det ligger an til i dag. Dette er et begrenset tidsvindu, og derfor haster det når det gjelder signalene til EU.
Statsråd Ola Borten Moe [12:45:30]: Det er viktig å rydde litt opp når det gjelder tidsvinduet – i alle fall hvis det er virketiden for de grønne sertifikatene representanten Meling sikter til.
Pumpekraftverk bidrar ikke nødvendigvis til økt totalproduksjon, men de bidrar til økt effekt og gir dermed muligheten til å operere i et svingmarked. Det vinduet vil derfor være lenger enn vinduet som er knyttet til grønne sertifikater, som er knyttet til økt totalproduksjon.
Når det gjelder rammevilkårene for miljø og deling av verdiskaping, har vi et velutviklet regelverk, lovverk og konsesjonssystem som skal ivareta alle de hensynene. Det er selvsagt ikke slik at man fordi man har et pumpekraftprosjekt, får en annen behandling enn man vil få på et hvilket som helst annet prosjekt.
Jeg ønsker pumpekraftverk og den typen prosjekt velkommen. Jeg tror de kan gi et viktig bidrag, men ikke til andre regler og rammevilkår enn den øvrige kraftproduksjonen i Norge.