Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:05:18]: «I muntlig spørretime 11. april 2012 skrøt finansministeren av utbyggingen E6 Kolomoen. Utbyggingskostnad var 7,1 mrd. kr. 67 pst. av prosjektet er lånefinansiert til 6,5 pst. rente, over tre ganger dyrere enn det Tyskland kan låne penger fra oljefondet. Prosjektet skal betales med bompenger. Innkrevings- og rentekostnader på 3,4 mrd. kr kommer i tillegg. Bilistene må betale 8,2 mrd. kr i bompenger for en vei som kostet 7,1 mrd. kr å bygge.
Mener statsråden dette er en fornuftig måte å finansiere veiutbygging i Norge på?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:05:56]: Jeg viser til svaret i spørsmål sju og åtte, og til svar på tilleggsspørsmål, om at finansiering i form av bompenger er et supplement til statlig, fylkeskommunal og kommunal finansiering. Bompenger brukes der det er vilje og ønske lokalt om å bruke slik finansiering. Det er, som jeg òg har nevnt tidligere i dag, bred enighet i Stortinget om prinsippene for bompengefinansiering.
Alle veiprosjekter med bompengefinansiering skal behandles av Stortinget. Det skjedde òg ved utbygginen av E6 fra Gardermoen til Kolomoen. Da bestemte Stortinget at utvidelsen skal finansieres gjennom et spleiselag mellom staten og trafikantene. Trafikantene betaler sin andel gjennom bompenger.
Statens pensjonsfond utland skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning for kjøpekraften på kapital over tid, innenfor rammen av en moderat risiko. Det har jeg òg sagt tidligere i dag. Derfor har en spredt dette på ulike aktivaklasser, der det er et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Det inkluderer statsobligasjoner fra hele verden – også fra Tyskland.
Når det gjelder referansen til den muntlige spørretimen: I den grad det var skryt, dreide det seg om hvor fort det nå går å bygge ut firefelts motorvei nordover i forhold til i tidligere tider – noe jeg er veldig glad for, og som viser at dette er en regjering som satser betydelig på utbygging av fornuftige og gode samferdselsprosjekter.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:07:41]: Jeg tror bilistene vil synes det er en rar måte å framstille prioritering på når de skal betale to tredjedeler av et prosjekt til 7,1 mrd. kr, altså en utgift på ca. 4,7 mrd. kr, og som belønning for det i tillegg må betale 3,4 mrd. kr. Det er en økt skattlegging som finansministeren her skryter av, og det er ikke noe Fremskrittspartiet synes er å prioritere.
Poenget med denne runden som Fremskrittspartiet har hatt nå, er at statsministeren på Arbeiderpartiets landsstyremøte forrige tirsdag harselerte med at OPS-prosjekter medførte at bilistene måtte betale renter for at det ble bygget veier, fordi veiene måtte lånefinansieres. Nå har finansministeren stått her i de tre foregående spørsmålsrundene og sagt at det er helt greit at bilistene skal lånefinansiere veier så lenge det er kommunale og statlige organer som står bak, og ikke private. Jeg forstår ikke logikken i at en rik stat skal pålegge sine bilister å betale 23,4 pst. av veikostnadene gjennom rente- og driftskostnader til bompengeselskapene. Er det logisk i en rik stat som Norge?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:08:47]: Det jeg har stått og svart på i dag, er systemet vi har for finansiering av veiutbygging i Norge som er godt etablert, og det er lang tradisjon i Stortinget for at det er en kombinasjon av statlige midler over statsbudsjettet, fylkeskommunale midler og kommunale midler, i tillegg til bompengefinansiering der bilistene selv ønsker det. Det synes jeg er et godt system, og det er et system som vi bør holde fast ved.
Så har jeg ved ulike anledninger registrert at Fremskrittspartiet ønsker å finne nye penger utenfor statsbudsjettet, og det er mye av det denne diskusjonen dreier seg om. Det er jeg imot, for det å ta i bruk finansiering i stor stil utenfor statsbudsjettet som ikke er gjenstand for beslutninger i Stortinget slik bompengeselskaper er, fører til at Stortinget til slutt mister oversikten over utviklingen i norsk økonomi. Det er en politikk jeg ikke ønsker å anbefale.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:09:42]: Nå er finansministeren ganske sleip i sin måte å framstille dette på, for Fremskrittspartiet gjør ingenting annet enn det regjeringen allerede gjør når det gjelder finansieringen av Statkraft, Statnett og Avinor, og når det gjelder penger til DNB, til Statoil osv. Det er godt dokumenterbart. Så jeg synes ikke statsråden skal gå den veien.
Det som det her handler om, er at regjeringen selv tar penger som ikke er i statsbudsjettet, men forskutterer framtidige bompengeutgifter for å sette i gang prosjekter nå, og som skaper press i norsk økonomi nå.
Poenget med denne runden er også å vise at 97 pst. av de pengene som går fra Kommunalbanken og inn i norske veiprosjekter, kommer fra utlandet. Da er det knekkende likegyldig i forhold til argumentet om press i økonomien om det var oljefondet som istedenfor sto for finansieringen. Pengene finnes; det gjelder bare å investere dem.
Jeg forstår ikke hvorfor statsministeren synes det er et problem at norske bilister betaler renteutgifter for veier bygd gjennom et OPS-prosjekt, mens det angivelig ikke er et problem for veier finansiert gjennom et kommunalt–statlig samarbeid, men som allikevel har en høyere rentekostnad enn det OPS-prosjektene har. Kan finansministeren forklare den logikken?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:10:46]: Først vil jeg reservere meg mot et uttrykk som representanten Solvik-Olsen brukte, for finansministeren er ikke «sleip». Jeg argumenterer for det som er mitt syn, på samme måte som det er fullt mulig for og helt riktig av representanten Solvik-Olsen å argumentere for sitt syn.
Så håper jeg at vi i hvert fall kan avrunde én debatt – at det er forskjell på statlige innskudd i selskaper som gir avkastning over tid, og som bidrar til økte inntekter i statsbudsjettet gjennom utbytte, f.eks., eller i de tilfellene hvor en selger aksjer med gevinst, som også vil gi inntekter i statsbudsjettet som en kan bruke til gode og aktverdige formål.
Det som er kjernen i denne diskusjonen, er at Fremskrittspartiet er imot dagens handlingsregel, som et bredt flertall i Stortinget er for. De ønsker å finne en ny handlingsregel, der de skal skaffe seg en ubegrenset adgang til penger som de kan bruke på bekostning av framtidige generasjoner. Det er jeg imot, men den diskusjonen får vi fortsette.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:11:49]: Det var ikke kjernen i spørsmålet (presidenten klubber).
Presidenten: Presidenten vil be representanten Ketil Solvik-Olsen respektere taletiden og talerlisten og dessuten holde seg til uttrykk som er parlamentarisk akseptable.