Stortinget - Møte onsdag den 16. mai 2012 kl. 10

Dato: 16.05.2012

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 13

Trine Skei Grande (V) [12:02:28]: «Til høsten innføres som kjent valgfag for 8. trinn i grunnskolen. Likevel er ennå ikke læreplaner og vurderingskriterier på plass.

Når vil læreplanene og vurderingskriteriene være klare, og når forventer statsråden at skolene skal ha planlagt lærerressurser, timeplanlegging og gjennomføring av disse fagene?»

Statsråd Kristin Halvorsen [12:02:57]: Innføring av valgfag har vært et sterkt ønske fra både elever og lærere, fordi veldig mange elever på ungdomsskolen har et ønske om å øke motivasjonen gjennom å kunne velge litt mer ut fra egne interesser. Det innføres etter veldig klare tilbakemeldinger fra mange elever i ungdomsskolen og et bredt kontaktnett som jeg har hatt, fordi Stortinget har behandlet saken i januar og ga sin tilslutning til dette. Så rundt omkring på alle ungdomsskoler i det ganske land er det stor forventning til hvordan en skal få til dette. Det kom 280 høringsuttalelser på spørsmål om hvordan dette skulle innføres, så her er det et meget stort engasjement.

Valgfagene er tverrfaglige, og til sammen skal de dekke områder fra alle skolens ordinære fag. Mandag sendte jeg ut informasjon til skoleeiere og skoler med ungdomstrinn, der jeg bl.a. beskriver vurderingsordningen med karakterer, noe et flertall i Stortinget støttet da meldingen ble behandlet. Læreplanene ble sendt på høring før jul, og det vil være små endringer i forhold til dem som er sendt på høring når de endelig fastsettes. Jeg er i innspurten med det arbeidet nå.

Jeg vet at skolene har begynt å forberede og innføre valgfag for lenge siden. Jeg hører om fagteam som jobber, jeg hører om nettverk for kompetanseheving og flere andre gode tiltak som viser at planleggingen er i full gang.

Skolene har dessuten, som i alle fag, mulighet for å periodisere valgfagene, dvs. at man trenger ikke å gjennomføre dem slik at det er to skoletimer eller halvannen time hver uke hele året. Man kan samle dem litt og gjennomføre dem i mer konsentrerte perioder. For valgfagene kan kanskje en periodisering nettopp være en fordel, fordi en del innsats vil tjene på at man har litt flere timer til å kunne konsentrere seg over tid.

Bruk av tid til valgfag er skissert i den fag- og timefordelingen som ble sendt på høring fra Utdanningsdirektoratet. Der ble det, i tråd med det som ble vedtatt i budsjettet for 2012, slått fast at kommunene kompenseres for 19 nye årstimer for hvert trinn, og at valgfagene får en samlet ramme på 57 timer per årstrinn. Kommunene har dermed hatt rimelig tid til å utarbeide sine lokale fag- og timefordelinger for kommende skoleår.

Jeg håper nå at alle rundt omkring på ungdomsskolene griper den muligheten de har til å innfri noe av det som er elevenes sterkeste ønske for å få opp motivasjonen, nemlig å kunne følge interessene sine litt mer enn det de har hatt mulighet til til nå, samtidig som de starter med å tenke på hvordan en kan jobbe mer variert og praktisk i alle fag. For det er ingen elever i norsk skole som er så lite motivert som elever på 10. trinn, og det haster å gjøre noe med å få til en mer motiverende ungdomsskole. Derfor henger dette også sammen med en strategi som jeg nå skal presentere overfor skoler og kommuner for å gjennomføre det Stortinget vedtok i forbindelse med stortingsmeldingen.

Trine Skei Grande (V) [12:06:04]: Ja, det haster. Enhver som har vært på et lærerrom, vet hvor krevende det er å planlegge skolehverdagen der ute. Det handler ikke bare om timefordelinga, det handler også om kompetanse hos den enkelte lærer. Hvilke lærere er det viktig å bruke på hvilke fag, hvilken kompetanseheving trenger man, hvilket materiell trenger man, hvilke rom trenger man, og hvilke vurderingskriterier er det man skal bygge opp faget rundt? Alt dette oppfattes som fryktelig uklart ute i Skole-Norge. Vi blir ringt ned og får masse mail om lærere som syns at det er veldig frustrerende ikke å vite hva det er de skal gjøre. Jeg så i Aftenposten på mandag at man hadde en overskrift om at for første gang vil Kunnskapsdepartementet sikre seg at en stortingsmelding skal følges opp og gjennomføres. Det håper jeg var en feiltolkning og litt upresist fra en journalists side, for jeg regner med at departementet prøver å følge opp alle vedtak gjort i Stortinget, og gjort i forbindelse med stortingsmeldingen. Men her er det et stort gap mellom det som står i Aftenposten, og det som oppfattes på skolene.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:07:13]: Den artikkelen beskriver den gjennomføringsstrategien som vi er i ferd med å utvikle, og som betyr at vi – i samarbeid med kommuner og skoler – skal gjennomføre det som er hovedintensjonene i stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, nemlig å få opp motivasjonen gjennom å jobbe mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Den inneholder også et program for kursing i klasseledelse, lesing, skriving og regning, slik at vi faktisk kan klare å få det til. Vi er mye tettere på Skole-Norge enn ellers.

Til representanten Trine Skei Grande har jeg lyst til å si: Det sitter mange forventningsfulle elever rundt omkring. Det finnes alltid en mulighet for å si at noe har kommet for sent, eller at det er vanskelig, eller at ikke alt er på plass. Denne ungdomstrinnsmeldingen har vært kjent for ungdomsskolen veldig lenge. Stortinget behandlet den i januar og gjorde vedtak i den forbindelse, læreplanene har vært under utarbeidelse og på høring, og vi legger siste hånd på verket nå.

Jeg har et veldig sterkt ønske om at både Trine Skei Grande og ungdomsskolene skal bruke de mulighetene som dette gir.

Trine Skei Grande (V) [12:08:17]: Jeg syns ikke at en kunnskapsminister skal ha en så arrogant tone overfor lærere, lærere som syns det er vanskelig å gjennomføre ting når man ikke engang nå – i mai – vet hvilke kriterier man skal vurdere et fag etter. Det syns jeg ikke man skal hovere over. Det syns jeg faktisk man skal ta på alvor og si at man skal jobbe med, fordi dette har vært et viktig område for hele denne salen. Dette har vært noe man har ønsket å gjennomføre lenge. Noen av oss ønsker f.eks. å gi skolene mer makt til å lage dette sjøl – gi dem muligheten til å utvikle fag på egne skoler. Hvis de hadde hatt den muligheten, kunne de begynt å jobbe med en gang, men nå sitter de og venter på å få disse endelige avklaringene. Det er en frustrasjon der ute, og den frustrasjonen bør man ta på alvor og ikke si at man prøver å sabotere fag.

Jeg tror det er veldig mange lærere som gleder seg veldig til å gjøre dette, men som syns at alle de delene av disse fagene fortsatt er uavklart, noe som gjør at de blir frustrerte. De kontakter stortingsrepresentanter for å ta det opp og for å få en fortgang, fordi de har lyst til å gjøre den jobben.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:09:24]: Jeg er verken arrogant eller stiller meg uforstående til frustrasjonen i Skole-Norge – tvert imot. Men vi har en felles utfordring, vi som er opptatt av at elevene på ungdomsskolen skal få opp motivasjonen: Stortinget har gjort vedtak i forbindelse med en stortingsmelding – i januar sluttet man seg til den – og det er krevende å lage læreplaner og opplegg for vurderinger på så kort tid at man kan gjennomføre det fra høsten 2012. Men det har vært kjent hva som er innholdet i stortingsmeldingen, hva Stortinget har sluttet seg til, læreplanene har vært på høring – det kommer ikke til å være store endringer når det gjelder dem – og det har vært kjent hvilke valgfag som skal innføres.

Jeg er klar over at det kan være krevende mange steder, men det finnes veldig store muligheter her, og heldigvis er det veldig mange som er veldig godt i gang allerede. Da synes jeg at de skulle få en liten oppmuntring – også fra representanten Trine Skei Grande – til å stå på og gjøre dette. Alternativet hadde vært at vi måtte vente ett år til, og det hadde ført til en enorm skuffelse blant veldig mange ungdomsskoleelever.