Per Roar Bredvold (FrP) [11:19:59]: Jeg ønsker å stille landbruks- og matministeren følgende spørsmål: «Det snakkes relativt mye om nedbygging/omdisponering av matjord, men svært lite om nydyrking.
Hvorfor er ikke regjeringen mer opptatt av å hjelpe dem som vil dyrke mer jord ved blant annet å forenkle regelverket for dette?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:20:20]: Tall fra kommunene viser at det tillates mye nydyrking, og at tillatt nydyrket areal er større enn det som omdisponeres til annet enn landbruk. I 2011 ble det gitt tillatelse til å nydyrke ca. 15 900 dekar. Samme år ble det omdisponert 10 900 dekar dyrkbar mark og dyrket mark. Til tross for dette mener jeg det er svært viktig å redusere omdisponeringen. Areal som nydyrkes, kan ikke erstatte omdisponert areal. De nydyrkede arealene har jevnt over dårligere produksjonsevne enn arealer som bygges ned. Arealer som omdisponeres, ligger ofte i områder nær tettsteder, og det har vært drevet jordbruksproduksjon på dem i generasjoner.
Jeg mener det er bra at nydyrkingen har et så stort omfang som den har i dag. Det bidrar til å holde oppe matproduksjonen. I tillegg styrker nydyrkingen det langsiktige ressursgrunnlaget for eiendommer som får tilleggsjord. Samtidig er det et faktum at dyrkingsressursene i noen tilfeller kan ligge i områder med viktige miljøressurser. Det er viktig å ha virkemidler som kan kanalisere nydyrkingen til arealer der det er naturlige forutsetninger for å dyrke jorden, og hvor nydyrkingen kan skje med små eller moderate miljøkonsekvenser, f.eks. der hvor det finnes god, dyrkbar mineraljord.
Jeg mener at reglene vi har i jordloven i dag, er et egnet virkemiddel for å få dette til. Tallene for 2011 og tidligere år tyder ikke på at regelverket er til hinder for nydyrking. Mange gårdsbruk får tillatelse til å nydyrke. Samtidig stiller kommunene vilkår for nydyrkingen, slik at de kan ta vare på viktige miljøverdier. I 2011 ble det stilt vilkår av hensyn til natur og miljø i 56 pst. av sakene der godkjenning ble gitt. Dette gir en vinn-vinn-løsning, med mer matproduserende areal og med bruk som blir mer ressurssterke, og samtidig beholder vi viktige miljøverdier. Slike løsninger er jeg for. Det står i motsetning til en løsning hvor alt skal slippes helt fritt. Dersom det ikke er nødvendig å søke tillatelse, kan det føre til at generasjoner foran oss mister verdier, og at jordbruksområdene våre blir fattigere.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:22:30]: Det var for så vidt et greit svar fra statsråden.
Jeg har registrert at det vel aldri har vært så lite dyrket areal som det vi har i dag, og at det stadig har gått ned. Dette skrikes det mye om, og det er kanskje naturlig. Samtidig hører jeg ingenting fra regjeringspartiene om at man ønsker nydyrking. Det er ingen anmodning om at næringsdrivende innenfor landbruk, altså innenfor matproduksjon, skal dyrke opp mer areal.
I min nabokommune Våler, bare for å ta et eksempel, ønsker man å dyrke opp en ganske stor bit – det er flere tusen mål – men det tar for lang tid. De bøndene som ønsker å kjøpe eller leie – eller hvordan resultatet blir på dette arealet – mener at dette tar altfor lang tid, og det er bl.a. et regelverk som gjør det.
Før var det nydyrkingstilskudd å få. Jeg har ikke hørt at denne regjeringen har ymtet frampå om noe sånt heller, så det er en total mangel på optimisme når det gjelder nydyrking.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:38]: Den virkelighetsbeskrivelsen er jeg ikke enig i når det er nesten 16 000 dekar som nydyrkes hvert år. Og spesielt i Hedmark er det stor nydyrking. Hvis du går til Nord-Østerdalen, har det vært en voldsom nydyrking de siste årene. Det er jo tegn på at det er en optimisme og en kraft i næringen, når de velger å nydyrke på den måten som de har gjort ikke minst i deler av vårt fylke. Det prosjektet vi ser nå i Våler, på Haslemoen – det med at man skal nydyrke 6 000 dekar – er jo et enormt stort dyrkingsprosjekt. Det kommer også til å bli et svært effektivt landbruksareal. Det er kommunen selv som er drivkraften bak det, og det er litt ulike interesser lokalt, så man får diskutere lokalt hvordan man skal organisere det på en god måte.
Så det skjer mye bra innen nydyrking – det er mye trøkk – og det skjer uten at vi har noe tilskudd til det. Og ingenting er bedre enn at det er den enkelte bonde som selv har drivkraften til å sette i gang nydyrkingsprosjekter.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:24:31]: Det siste er jeg helt enig i – det er den enkelte bonden som selv skal finne ut om det lønner seg eller ikke. Men det er ingen anmodning fra det offentlige om at man skal dyrke, det er heller slik at man møter et regelverk som ofte er vanskelig. Skal man f.eks. dyrke mer enn 50 mål, må dette konsekvensutredes, og en konsekvensutredning må den enkelte betale selv. Det er klart at det ikke er mange bønder i dagens situasjon som har mulighet til, eller interesse for, å betale for en sånn konsekvensutredning. Og ofte blir jo den konsekvensutredningen tatt negativt imot – resultatet blir negativt. Vi må gjøre noe her.
Det er ofte miljøet som nekter – som gjør at man ikke får dyrke opp. Jeg mener at det fortsatt må være opp til hver enkelt bonde – innenfor visse regelverk selvfølgelig, men det regelverket skal være så smidig som mulig, slik at vi får opp nydyrkingen. På 1970-tallet ble det dyrket noe enormt. På min gård, og på mange, mange andre gårder, ble det dyrket, og vi fikk store, greie gårder. Men i den siste tiden er det, som statsråden sier, 15 900 dekar i hele Norge som nydyrkes – det er ikke så mye.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:35]: Når vi diskuterer jordressursen, er det å verne den jordressursen vi har, noe av det aller viktigste vi diskuterer. Den beste dyrkede marken er ofte rundt Oslo, rundt Hamar, rundt Stavanger, rundt Trondheim. Det er derfor det har blitt bosetning der, derfor har du best dyrket jord – kulturjord – som har vært der i generasjoner. Og derfor regner jeg med at når representanten Bredvold har blitt så opptatt av jordressursen, blir han også mye mer opptatt av jordvern.
Når jeg møter representanten Bredvold i debatter om jordvern, rister han ofte litt på hodet – her bør det bygges et kjøpesenter, her bør det være et nytt boligfelt, her bør veien legges midt over jordet, koste hva det koste vil. Og det er det som er poenget. Punkt 1: Vi må ta vare på det vi har av dyrket jord. Der har omdisponeringen nesten blitt halvert – i den regjeringsperioden som Senterpartiet har styrt Landbruksdepartementet, har det vært en veldig positiv utvikling. Punkt 2: Vi må applaudere alle som nydyrker. Det er en veldig høy nydyrkingstakt, nesten 16 000 dekar. Det er, sett med mine øyne, en ganske vesentlig nydyrking.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 3.