Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:59:01]: «Ethvert lands matvaresikkerhet av jordbruksmatvarer er avhengig av landets samla planteproduksjon. Planteproduksjonen er resultatet av jordbruksareal (innmark og utmark) og avlingsnivå.
Er statsråden enig i at mindre jordbruksareal og lavere avlingsnivå svekker norsk matvaresikkerhet av jordbruksmatvarer?»
Statsråd Sylvi Listhaug [11:59:26]: Nasjonal matproduksjon fra land og sjø er et viktig grunnlag for vår matvaresikkerhet, og planteproduksjonen spiller en viktig rolle.
Men vi importerer samtidig flere viktige matvarer samt innsatsvarer og maskiner og utstyr. Derfor har også velfungerende handelssystemer, herunder internasjonale standarder for plante- og dyrehelse for å sikre at maten er helsemessig trygg, stor betydning for vår matvaresikkerhet.
Jeg mener det blir feil, slik representanten Lundteigen gjør i spørsmålet, å knytte matsikkerhet til norskproduserte jordbruksmatvarer alene. Vi er i den heldige situasjon at vi også har en stor sjømatsektor. Sammen med importmulighetene har vi derfor flere kilder til befolkningens matforsyning.
Det at vi har flere kilder til befolkningens matforsyning, reduserer risiko ved svikt i en av forsyningslinjene og øker dermed matvaresikkerheten. En illustrasjon på dette er at den norske importen av matkorn har vært høy de siste årene – på grunn av dårlige sommere i Norge som har gitt lavere avlinger og dårligere kvalitet.
Regjeringen vil at norsk planteproduksjon fortsatt skal spille en viktig rolle i vårt arbeid med matvaresikkerhet. Vi vil innrette virkemidlene slik at de bidrar til økt produksjon og gjennom dette arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat, slik vi sier i vår politiske plattform.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:01:04]: Jeg takker for svaret, som dessverre ikke var et svar i forhold til den faglige presisjon som spørsmålet ga. Spørsmålet mitt var knyttet til jordbruksmatvarer. Jeg er fullstendig klar over at vi også spiser fisk, men jordbruksmatvarer var spørsmålet.
Videre var spørsmålet slik at det gjaldt de jordbruksmatvarene som var produsert på norske planteprodukter. Enten menneskene spiser plantene direkte eller dyrene spiser dem, og så menneskene spiser dyra, er det plantene som er basisen for matvaresikkerheten.
Jeg forstår at statsråden ikke er enig i det spørsmålet jeg stilte, eller hvordan det står. Jeg ber om svar på det konkrete spørsmålet.
Statsråd Sylvi Listhaug [12:02:00]: Som jeg sa, er dette en viktig del av norsk matvaresikkerhet, men det finnes også andre elementer som er viktig.
En av de tingene som påpekes rundt om i landet når jeg er ute og reiser – senest i går var jeg i Lofoten – er at det er et stort problem med leiejord. En stadig større del av det som produseres, produseres på leiejord. Det er jo sånn at det er vanlig ikke å vaske leiebilen – man tar ikke så godt vare på det man ikke eier selv. Derfor mener jeg at for å få opp kvaliteten på den jorda vi har, er vi nødt til å gjøre noe med regelverket, f.eks. når det gjelder fradelingsbestemmelsene i jordloven. Det er viktig både å ta vare på mest mulig matjord og samtidig se på muligheten for at den jorda som faktisk finnes, blir av bedre kvalitet. Da er vi nødt til å gjøre noe med strukturen i eiendomsforholdene i jordbruket.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:03:03]: Dette har ikke noe med saken å gjøre – unnskyld den tydelige talen.
Spørsmålet mitt var: Er statsråden enig i at mindre jordbruksareal og lavere avlingsnivå svekker norsk matvaresikkerhet av jordbruksvarer?
I regjeringsplattformen heter det at en skal «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn» – høyest mulig i forhold til hva? Hva er referansen?
Jeg har her prøvd å ha et presist spørsmål knyttet til at det er arealet og avlingene som gir planteproduksjonens mengde, og at det er planteproduksjonens mengde som sier noe om sjølforsyning av jordbruksmatvarer basert på norsk fôr – norsk mat. Er statsråden enig i den presiseringa?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:03:56]: De siste årene er det slik at vi har produsert flere jordbruksvarer i Norge på et mindre areal. For eksempel i perioden 2005 til 2012 har åker- og kornarealet i Norge gått ned med 370 000 dekar – eller 14 pst. Slik har det over lang tid vært en situasjon der det blir færre dekar i aktiv drift. Det er derfor jeg er opptatt av å si at vi må ta vare på matjord så godt det lar seg gjøre. Vi må selvfølgelig balansere mot storsamfunnets hensyn, men samtidig er det viktig å ruste opp den jorda som er i drift, og som i dag ikke har den kvaliteten den kan ha.
Derfor er det relevant å snakke om fradelingsbestemmelser og jordlov. Jeg reiser landet rundt – jeg har vært i mange fylker – og i alle fylker påpeker de det samme, nemlig at den høye andelen av leiejord er en utfordring for å få opp produksjonen.