Fra representanten Stein Erik Lauvås til samferdselsministeren:
«Jernbaneverket har en omfattende liste over usikrede jernbaneoverganger bare gjennom Østfold, og vi opplever ulykker ved disse overgangene hvor også liv går tapt. Ifølge Jernbaneverket ønsker de nå at kommunene bør stå for hele eller deler av utgiftene ved sikring av disse overgangene.
Er regjeringen på linje med Jernbaneverket, og vil regjeringen støtte Jernbaneverket og kreve at kommunene i framtiden helt eller delvis må betale for å få utbedret og sikret disse overgangene?»
Stein Erik Lauvås (A) [11:29:56]: Det har vært svært interessant å følge debatten om jernbaneutbyggingen Oslo–Stockholm og Oslo–Göteborg her nå tidligere, og statsråden er sikkert klar over at det har vært et veldig tett samarbeid mellom Värmland og Østfold angående ny trasé Oslo–Stockholm over Karlstad. Jeg håper at han kan følge opp de planene og innspillene som går på det, for det kunne kanskje være nyttig.
Men til et annet spørsmål om jernbanen: Som kjent har vi svært mange usikrede jernbaneoverganger, som av hensyn til liv og helse burde sikres på en langt bedre måte enn i dag. Fra Jernbaneverkets side har det vært tatt til orde for at kommunene bør være med på et spleiselag for å sikre disse overgangene. Det er vel et nittitalls usikrede overganger bare langs Østfoldbanens østre linje.
Mitt spørsmål blir: Er regjeringen på linje med Jernbaneverket, og vil regjeringen støtte Jernbaneverket og kreve at kommunene helt eller delvis nå må betale for å få utbedret og sikret disse farlige overgangene?
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil at spørreren i sitt første innlegg forholder seg til spørsmålet slik det står på trykk.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:31:00]: Jeg tar utgangspunkt i at det i dag er 3 700 planoverganger. Det er en formidabel oppgave å sikre alle disse. En del er sikret allerede, for all del – det betyr ikke at man har 3 700 gjenstående prosjekter. Men det er viktig å gjøre noe med det der det er en utrygghet, der det er dårlig sikt, for å redusere risikoen for at ulykker oppstår.
Dette er en oppgave som Jernbaneverket har jobbet med i lang tid. De har en egen, skal vi kalle det, samlet plan, der de har sett på alle områder der det trengs sikring, og de gjennomfører prosjektene i tråd med det som gir antatt størst nytte, altså der risikoen er høyest og en kan få størst gevinst av å gjennomføre det. Den planen følger de.
Når det gjelder kommunenes bidrag og andres bidrag, er det slik at hvis en gjennomfører større veiprosjekter i et område der en også berører jernbanen, pleier en ofte å framskynde prosjekter som det er naturlig å gjennomføre når en først har anleggsmaskiner på plass. Da har en ofte en kostnadsdeling, slik at alle aktører som får glede av det, eller trenger prosjektene, også er med og tar kostnadene. På samme måte, i de tilfellene der kommunene ønsker å framskynde prosjekter lokalt tidligere enn det som Jernbaneverket har på sin prioriteringsliste, av ulike årsaker, inviterer Jernbaneverket til at det kan en være med på, men da må det være en kostnadsdeling, eller at kommunen selv tar kostnadene, rett og slett fordi Jernbaneverket har sin prioriteringsliste. Dette er i tråd med slik det har fungert under forrige regjering, men jeg synes dette er en hensiktsmessig måte å gjøre det på. Bevilgningene for 2014 er økt lite grann i forhold til 2013. Men det er altså ingen forutsetning at kommunene nå skal ta kostnadene alene. Ved prosjekter som er planlagt gjennomført, er det fortsatt Jernbaneverket som tar kostnadene, men som sagt, når kommunene selv ønsker å få gjort mer enn det som er planlagt, må kommunene ta alle eller deler av kostnadene etter avtale med Jernbaneverket.
Stein Erik Lauvås (A) [11:33:07]: Jeg takker for svaret, så får vi vurdere det. Men har statsråden noen som helst mulighet for å si noe om muligheten for å kunne framskynde sikringen av disse overgangene? Det er, som statsråden selv er inne på, mange slike overganger, og det er viktig at vi klarer å få gjort noe med flest mulig av dem raskest mulig. Så kunne statsråden si noe om hastigheten når det gjelder å få gjennomført disse sikringstiltakene?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:41]: Dette er et langsiktig prosjekt, og vi snakker om mange tiår før en har vært gjennom hele lista. Det er også naturlig at spesielt nå når en rundt Oslo-området gjennomfører intercitytriangelet, eller intercitykvadratet, som det nå har blitt, vil en naturlig oppgradere mange av disse overgangene i tillegg. Når det gjelder hvor fort det enkelte prosjekt kommer, anbefaler jeg representanten heller å etterspørre en liste med prioriteringer for å få noe konkret på det. Dette er et rent pengespørsmål, og hvis Stortinget ønsker å få gjennomført ting raskere, får man også muligheten til å bevilge mer penger til dette tiltaket. For 2014 er det avsatt 70 mill. kr til dette. I forrige år ble det brukt 50 mill. kr, så det er en økning som i prosent blir veldig hyggelig, men i kroner er det 20 millioner det er snakk om. Det er en vekst på en måte, men det er ting som vil ta tid.
Stein Erik Lauvås (A) [11:34:41]: Det er selvsagt et spørsmål om penger, jeg ser det, og da vil jeg bare spørre: Er det slik at regjeringen vil foreslå ytterligere opptrapping av midler direkte til disse tiltakene for 2015?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:57]: Det er blitt bevilget mer penger for inneværende års budsjett. Det vedtaket ble gjort ganske nylig. Nå har vi begynt å arbeide internt i departementet med prioriteringer, og jeg tror representanten er kjent med at også forrige regjering hadde sine første regjeringskonferanser litt senere utpå vinteren/tidlig vår, så vi har ennå ikke begynt å fordele pengene. Men alt som har med trafikksikkerhet å gjøre – og dette er trafikksikkerhet – er veldig viktig for denne regjeringen og vil få en prioritet.