Ingrid Heggø (A) [11:43:04]: «Petroleumslova gjev klare signal om at selskapa og myndigheitene skal strekka seg langt for å leggja til rette for lokal industriell aktivitet, og at forvaltinga av petroleumsressursane offshore skal gje ringverknader på land. Sogn og Fjordane har 35 pst. av Noregs oljeførekomstar, men berre 1,3 pst. av den landbaserte aktiviteten. Statoil si omlegging av seglingsmønster vil ytterlegare redusera aktiviteten på land.
Korleis vil statsråden sikra vekst av petroleumsaktivitet på land i Sogn og Fjordane?»
Statsråd Tord Lien [11:43:42]: Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen er opptatt av god ressursforvaltning og at alle lønnsomme ressurser blir utnyttet.
Kontroll over kostnadsutviklingen og effektiv drift er nødvendig både for å opprettholde aktivitet over tid og for at størst mulige verdier skal skapes av olje- og gassressursene våre. Ved lønnsom utnyttelse av hele ressurspotensialet vil nye forretningsmuligheter åpne seg for leverandørindustrien. Vi vil da best kunne legge grunnlag for betydelig aktivitet i fastlandsøkonomien i tiår framover.
Det er operatøren og rettighetshaverne som på kommersielt grunnlag har ansvar for mest mulig effektiv drift av feltene på norsk sokkel. Dette inkluderer selvfølgelig å ha kontroll på kostnadsnivået.
I Sogn og Fjordane ble det etablert en forsyningsbase for rundt 30 år siden. Statoil står og har stått for mye av aktiviteten her, men senere har også andre aktører etablert seg og bidrar i dag til at aktiviteten ved basen i Florø er atskillig større enn det som lå til grunn da basen ble etablert.
Statoil besluttet i fjor å gjennomføre en omlegging av seilingsmønsteret fra forsyningsbasene i Sør-Norge til plattformene i Nordsjøen. Endringene medfører bl.a. at noe av dagens forsyningsaktivitet flyttes fra Florø til Mongstad, og det forstår jeg at ikke er populært i Florø. Samtidig er omleggingen beregnet til årlige kostnadsbesparelser i hundremillionersklassen. Ifølge Statoil vil dette bidra til å sikre fortsatt utvinning og styrke lønnsomheten og dermed langsiktig verdiskaping fra disse feltene. Forlenget levetid betyr også fortsatt aktivitet på basene i lang tid framover. Det er bra – også for Florø.
For å få best mulig beslutningsgrunnlag ved slike omlegginger er det viktig at selskapene har dialog med berørte lokale og regionale myndigheter. Jeg er kjent med at det i denne saken har vært en sånn dialog gjennom flere år, og vil oppfordre til fortsatt dialog.
Jeg er trygg på at det relevante næringslivet i Sogn og Fjordane, som ellers langs kysten i Norge og andre steder, også framover vil delta i konkurransen om oppdrag knyttet til virksomheten på norsk sokkel. Jeg legger til grunn at lokale og regionale myndigheter vil støtte opp om disse aktørene og legge til rette for ny næringsvirksomhet også innen olje- og gassnæringen. Dette er måten også for denne regionen å oppnå økt verdiskaping på knyttet til aktivitetene offshore.
Ingrid Heggø (A) [11:46:40]: Spørsmålet mitt gjekk på petroleumslova. Dersom eg skal tolka statsrådens svar, må det vera at det er greitt etter petroleumslova at det berre er 1,3 pst. på land, og at dette framleis vert redusert, utan at ministeren har tenkt å setja i verk nokre tiltak for å oppfylla petroleumslova. Det må då bety at dersom ein flyttar f.eks. all aktivitet frå Hordaland fylke, vil det òg vera ei oppfylling av petroleumslova – eller frå Rogaland fylke for den saks skuld. Er det rett oppfatta frå mi side at ministeren ikkje ser at det skal vera ei avspegling av aktiviteten ute i sjøen på aktiviteten på land?
Statsråd Tord Lien [11:47:33]: Jeg har lyst til å være veldig klar på at regjeringen er opptatt av at petroleumsvirksomhet skal gi ringvirkninger på land. Det er imidlertid også sånn at vi er nødt til å være opptatt av kostnadseffektivitet og best mulig ressursutnyttelse. På lang sikt er det helt grunnleggende nødvendig skal vi kunne både utnytte de ressursene som allerede er i produksjon, og også koble på nye ressurser på plattformene som i dag er i drift. Dette er ikke minst viktig i Nordsjøen, hvor mange anlegg har produsert allerede i svært mange år.
Så opplever ikke jeg at det som skjer, er i nærheten av å være et brudd på petroleumsloven. Jeg minner også om at godkjenningsbrevene som ligger til grunn for virksomhetene her ute, i disse tilfellene ikke er signert av denne statsråden, men i all hovedsak av rød-grønne statsråder.
Ingrid Heggø (A) [11:48:32]: Eg oppfattar at ministeren seier at det ikkje «er i nærheten av å være et brudd på petroleumsloven» når ein reduserer landbasert aktivitet som i dag i Sogn og Fjordane er på 1,3 pst. Kor meiner då statsråden grensa går? Ser ein berre på regionar, vil jo det gje ein signaleffekt. Kva for signaleffekt meiner ministeren svaret hans her gjev for f.eks. framtidig utvinning av Lofoten? Dersom vi skal rekna med at ein minister ikkje grip inn når det vert ein reduksjon og det vert berre 1 pst., når vil då ministeren gripa inn når det vert null?
Statsråd Tord Lien [11:49:15]: La meg si det sånn: Jeg er glad for at det har vært bred politisk enighet både når det gjelder spørsmålet om eierstyring av Statoil, og når det gjelder de aller fleste store linjer i norsk petroleumspolitikk. Arbeiderpartiet har hatt en tradisjon for å være en solid del av det grunnlaget, og det håper jeg at Arbeiderpartiet har tenkt å fortsette å være også i framtiden.
Jeg opplever ikke at petroleumsloven går inn i noen prosenter. Jeg har heller ikke noe behov for å reflektere over prosentandeler nå.
Jeg har lyst til å være tydelig på de to tingene som jeg mener vi må klare å tenke på samtidig: Det ene er å sikre lokal verdiskaping, og det andre er god ressursforvaltning og kostnadseffektivitet på sokkelen. Det er prinsipper jeg har opplevd at Arbeiderpartiet også har sluttet seg til i de mer enn 40 årene vi har drevet med petroleumsaktivitet i Norge.