Tove Karoline Knutsen (A) [12:02:09]: Spørsmålet om fritt behandlingsvalg er veldig interessant og har mange løse tråder, så også jeg vil stille et spørsmål knyttet til det:
«Helseministeren har lovet «fritt behandlingsvalg» med start 2015. Stortingsrepresentantene Bent Høie og Erna Solberg beskrev en slik ordning i Innst. 305 S (2010–2011) som at den enkelte pasient skal kunne velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, privat eller offentlig, uavhengig av om den private behandleren har avtale med det offentlige. Oppgjør etterpå skjer mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris.
Er dette fortsatt statsrådens definisjon av «fritt behandlingsvalg», eller vil ordningen avvike vesentlig fra dette?»
Statsråd Bent Høie [12:03:00]: Den grunnleggende tanken bak fritt behandlingsvalg er ganske enkel: Pasienter med rett til behandling betalt av det offentlige, skal raskere få muligheten til å få oppfylt denne rettigheten.
Jeg forstår igjen utålmodigheten, derfor gleder jeg meg til å legge fram høringsutkastet til fritt behandlingsvalg i år. Hovedretningen er imidlertid klar: Vi vil innføre et system som gir pasientene muligheten til å få raskere behandling, sånn at ventetiden går ned og kvaliteten går opp.
Det offentlige skal fortsatt være portvokteren til spesialisthelsetjenesten. De offentlige sykehusene skal være bærebjelken. Ordningen skal ikke gjelde for akutte tjenester, som utgjør majoriteten av aktiviteten i de offentlige sykehusene. For pasienter som har rett til behandling, skal det offentlige også gi et tilbud om behandling. De offentlige sykehusene skal ha et godt samarbeid med private aktører. Pasienter innenfor områder som er omfattet av fritt behandlingsvalg, som likevel opplever å måtte vente for lenge, skal ha muligheten til å velge seg til private sykehus og behandlingstilbud med ledig kapasitet. Dette skal være private aktører som har blitt godkjent av det offentlige. Dette er fullt ut i tråd med det som er sagt tidligere.
Som jeg akkurat svarte representanten Micaelsen, og som jeg også vil si til representanten Knutsen: Vi har god styring og godt tempo på utarbeidelsen av denne reformen, og vi er godt i rute med å utforme ordningen med fritt behandlingsvalg. Tidsplanen for dette ble presentert i min sykehustale i forrige uke, og det er en tidsplan som jeg nå jobber for å følge opp. Da vil også Stortinget få mer detaljert informasjon, etter hvert som arbeidet skrider frem.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:04:59]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfatter det slik at han bekreftet at det man har sagt før, gjelder fremdeles. Det er sånn man har tenkt. Men det er veldig mange spørsmål og mange løse tråder.
Regjeringa har sagt at man vil etablere en godkjenningsordning for private sykehusdrivere, og ut fra hva helseministeren sa, da han var leder av helsekomiteen, skal dette være en godkjenning som utelukkende vurderer den faglige kompetansen og kvaliteten ved det påtenkte private tiltaket. Men dersom de aktuelle aktørene har godkjente utdanninger, autorisasjoner og en fornuftig sammensetning av fagpersonell, hva skal til for at Helsedepartementet eventuelt skal kunne stoppe en privat kommersiell etablering? Og hva med de EØS-rettslige problemstillingene og andre forhold knyttet til konkurranseregelverket når spørsmål om godkjenning eller ikke godkjenning skal avgjøres, eller når prisene skal fastsettes?
Statsråd Bent Høie [12:05:53]: Denne regjeringen er opptatt av at det skal være en god og velfungerende godkjenningsordning for private som ønsker å etablere spesialisthelsetjenester i Norge. Derfor har vi stoppet det som den forrige regjeringen var i gang med, nemlig å avvikle dagens godkjenningsordning. Det ville jo vært det som representanten Knutsen vanligvis omtaler som «fri etableringsrett for private kommersielle aktører med hovedkontor i skatteparadiser». Alle hadde da hatt full mulighet til å etablere seg i Norge uten å gå om en godkjenningsordning. Derfor valgte vi å stoppe det arbeidet som den forrige regjeringen hadde igangsatt med å avvikle godkjenningsordningen, og beholde dagens godkjenningsordning, samtidig som vi i denne sammenheng også er i gang med arbeidet med å etablere en bedre, mer dynamisk og mer innholdsrik godkjenningsordning for å kunne ta hensyn til flere forhold enn det som dagens godkjenningsordning kan ta hensyn til.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:06:52]: Jeg opplever at statsråden ikke svarer på spørsmålet. Engangsgodkjenning eller løpende godkjenning er ikke det som er temaet nå.
Det ligger altså ingen mulighet for volumbegrensning i den godkjenningsordninga som regjeringa vil ha, og utfordringa med å skaffe tilstrekkelig med helsepersonell går jo på tvers av grensene for regionale helseforetak og virker nasjonalt. En overetablering i f.eks. hovedstadsregionen vil jo ha betydning for muligheten for å rekruttere i min landsdel, i Sogn og Fjordane eller i Møre og Romsdal.
Jeg synes dette med fritt behandlingsvalg er uklart og vanskelig å forstå i full bredde. Det er fri etableringsrett for kommersielle sykehusdrivere, og i den grad man innfører det, kutter man jo i stor grad forbindelsen mellom politiske vedtak og ressursbruk i helsetjenesten.
I Danmark har man gått bort fra fritt behandlingsvalg fordi kostnadene eksploderte. Jeg spør da om man skal ha en eller annen form for styring av ressursbruken i denne ordninga.
Statsråd Bent Høie [12:08:02]: Nå er jo representanten Knutsen langt inne i å gi svar på sine egne spørsmål. De svarene er ikke i samsvar med de svarene regjeringen har tenkt å gi i denne saken.
Vi jobber nå med etableringen av både fritt behandlingsvalg og en godkjenningsordning. Når det er ferdig utredet og utarbeidet, vil representanten Knutsen få svar på sine spørsmål, men det vil trolig være andre svar enn de svarene Knutsen selv gir.
Når det gjelder Danmark, er det ikke riktig at Danmark har hatt fritt behandlingsvalg, men det er riktig at den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark har strammet inn på pasientrettighetene. Det følger et nordisk mønster, nemlig at sosialdemokratiske partier alltid kjemper imot utvidelse av pasientrettighetene og, når de får muligheten, strammer inn, mens Høyre og Fremskrittspartiet i Norge, og våre søsterpartier i de nordiske landene, alltid kjemper for å styrke pasientrettighetene.