Interpellasjon fra representanten Marit Nybakk til forsvarsministeren:
«Etter å ha vært en ikke-sak på den nordiske agendaen under den kalde krigen, er forsvarspolitikk blant de mest dynamiske samarbeidsområdene mellom de nordiske land. Et samarbeid som foregår på tross av og med respekt for de enkelte lands sikkerhetspolitiske forankring. Samarbeidet foregår uformelt, men resultatorientert, mellom regjeringene og forsvarssjefene. Norge overtar formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO 1. januar 2014.
Hvilke planer og visjoner har statsråden for forsvarssamarbeidet i formannskapsåret?»

Innstilling frå justiskomiteen om endringar i kjøpsloven og avtaleloven (FN-konvensjonen 11. april 1980 om kontraktar for internasjonale lausøyrekjøp (CISG) del II om avtaleinngåing)

(

(Innst. 70 L (2013–2014), jf. Prop. 158 LS (2012–2013))

)

Innstilling frå justiskomiteen om samtykkje til å trekkje reservasjonen mot FN-konvensjonen 11. april 1980 om kontraktar for internasjonale lausøyrekjøp (CISG) del II om avtaleinngåing ((Innst. 69 S (2013–2014), jf. Prop. 158 LS (2012–2013)))

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (navneendring for Kriminalomsorgens sentrale forvaltning mv.) ((Innst. 71 L (2013–2014), jf. Prop. 183 L (2012–2013)))

Interpellasjon fra representanten Kari Henriksen til justis- og beredskapsministeren:
«Beregninger viser at 5000 til 9 000 barn har foreldre i fengsel i Norge. Fafo-rapporten «Levekår blant innsatte» fra 2004 kartlegger levekårene til innsatte i Norge. Rundt 30 pst. hadde enten foreldre med rusproblemer, vært i kontakt med barnevernet eller hadde familiemedlemmer som hadde vært i fengsel. Internasjonal forskning viser også at det er risiko, helsemessig og kriminalitetsmessig, knyttet til å ha foreldre i fengsel. Derfor er det viktig å øke fokuset på barn av innsatte før de blir voksne. Helse- og sosialtjenestelovene har bestemmelser som forplikter personell til å vurdere barns behov på selvstendig grunnlag. Man ser viktigheten av tidlig forebygging. En ordning med barnekontakter i spesialisthelsetjenesten er etablert.
Hvordan vil statsråden følge opp behovene barn av innsatte i norske fengsler har, og vil en lovfesting være aktuelt, slik at barn av innsatte opplever både en god barndom og et voksenliv uten kriminalitet?»

Interpellasjon fra representanten Olaug V. Bollestad til helse- og omsorgsministeren:
«Tilhengere av aktiv dødshjelp argumenterer ofte med at mennesker som lever med store smerter, må kunne «få slippe». Men der hvor aktiv dødshjelp er innført, viser det seg at det handler om andre ting enn utålelig smerte. I Nederland kommer det å unnslippe smerte et stykke ned på listen over begrunnelser for å be om aktiv dødshjelp. Psykiske plager og det å være en byrde for andre er derimot viktige begrunnelser for avgjørelsen om å avslutte livet. Debatten i Belgia viser at dersom en først åpner for at mennesker kan be om hjelp til å dø, så forskyves grensen for det som godtas: Skal fanger som sitter inne på livstid få lov til å be om dødshjelp? Skal aktiv dødshjelp gis til 12-åringer? Hva med alvorlig syke spedbarn? For å hindre at en slik politikk har en «smitteeffekt», må vi verne om menneskeverdet og styrke omsorg for alvorlig syke.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at aktiv dødshjelp presser seg fram i Norge?»

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Innovasjon Norge

(

(Lovvedtak 31 (2013–2014), jf. Innst. 102 L (2013–2014) og Prop. 187 L (2012–2013))

)

Stortingets vedtak til lov om endring i havressurslova ((Lovvedtak 32 (2013–2014), jf. Innst. 101 L (2013–2014) og Prop. 185 L (2012–2013)))