Geir Pollestad (Sp) [12:16:16]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren:
«Vindkraftbransjen i Norge er bekymret for at en stor del av investeringene i elsertifikatmarkedet kommer i Sverige. En eventuell justering av norske rammebetingelser ved kontrollstasjonen i 2015 kan føre til lang tids usikkerhet i den norske vindkraftbransjen og manglende investeringsbeslutninger.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elsertifikatene utløser investeringer i vindkraft i Norge?»
Statsråd Tord Lien [12:16:46]: Som spørreren er inne på, er sertifikatsystemet et felles norsk-svensk samarbeid, der rammene er regulert i en traktat mellom landene og i en egen lov om elsertifikater. Samlet mål for fornybar elektrisitetsproduksjon i det felles elsertifikatmarkedet er 26,4 TWh, normal årsproduksjon i 2020. Gjennom kontrollstasjonen som skal gjennomføres i løpet av neste år, vil norske og svenske myndigheter i fellesskap bl.a. se nærmere på behovet for endring i regelverket om elsertifikater for å nå målet.
Jeg er svært opptatt av at rammen for kraftutbygging er så klar som mulig, sånn at investorene kan fatte beslutninger på trygt grunnlag. Det er mange faktorer som er med på å avgjøre hvor investeringene vil komme. Allerede til uka vil NVE og den svenske energimyndigheten overlevere grunnlagsmaterialet for kontrollstasjonen til sine respektive ministre. Materialet vil umiddelbart bli sendt ut på høring. Samlet vil dette danne grunnlaget for de drøftelsene vi skal ha med svenske myndigheter om nødvendige endringer i sertifikatsystemet. Stortinget vil deretter så raskt som mulig få endringsforslagene til behandling. Denne prosessen vil bidra til at investorer kan få et så sikkert grunnlag som mulig for sine beslutninger om utbygging av alle de anlegg som allerede har konsesjon, eller de anlegg som i de nærmeste år vil få det. Som konsesjonsmyndighet vil jeg sørge for fortsatt effektiv konsesjonsbehandling og nettutbygging, slik at vi får fram de beste prosjektene i tide, innen 31. desember 2020. Jeg vil imidlertid påpeke at det er opp til investorene å bestemme hva slags anlegg som blir bygd ut her til lands.
Geir Pollestad (Sp) [12:18:41]: Jeg takker for svaret. Jeg synes det er gode elementer i det. Men jeg oppfatter det dit hen at kontrollstasjonen i 2015 først og fremst er en felles norsk kontrollstasjon for å se hvordan en ligger an med tanke på å nå målet om en produksjon på 26,4 TWh.
Når det gjelder det spørsmålet som nå har dukket opp, skjevfordeling mellom Norge og Sverige, går det på skatteordningene, der det har vist seg at Sverige har betydelig gunstigere skatteordninger enn Norge, bl.a. gjennom kommunalt eierskap og muligheten for å avskrive energiavgiften. Dette er et nasjonalt spørsmål, som kan løses uavhengig av kontrollstasjonen i 2015. På den bakgrunn er mitt spørsmål: Hva vil statsråden, som har det samlede ansvaret for vindkraftutbygging i Norge, gjøre for å få utløst investeringer i vindkraft i Norge?
Statsråd Tord Lien [12:19:47]: Jeg noterer meg at da elsertifikatordningen ble behandlet i Stortinget, var det bred politisk enighet om en del ting. Det ene er det faktum at skatte- og avgiftspolitikken skulle være unntatt fra avtalen – det var det bred politisk enighet om. Det andre var at ordningen skulle være teknologinøytral som sådan. Og dette handler ikke bare om vind, men også om vannkraft.
For å kunne bygge ut både vannkraft og vindkraft og andre ting er det en del ting man trenger. Man trenger å ha konsesjon, man trenger å ha mulighet til å eksportere den kraften som produseres, til et marked, altså nettilgang. Og man trenger å ha lønnsomhet. Det er ikke sånn at det er noen grunn til å tro at det ikke er svært mange anlegg der ute i Norge som med dagens rammevilkår vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme å bygge ut.
Geir Pollestad (Sp) [12:20:48]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg registrerer at vindkraftbransjen med vindkraftforeningen Norwea i spissen deler den bekymringen som jeg har. Jeg vet også at vindkraftoperatørene, som nå utdannes på Dalane videregående skole, er bekymret for at det ikke kommer investeringer i Norge.
På et annet felt innenfor energibransjen, i oljenæringen, har en tradisjon for å gjøre tilpasninger i skattesystemet når det butter imot. Jeg kan nevne refusjonsordning for leteutgifter, som i sin tid ble innført. Historien er full av den type grep.
Så mitt spørsmål igjen, selv om jeg vet at det er finansministeren som har ansvaret for skatter og avgifter, vil være: Når en nå ser at svenske skatteordninger er så gunstige at en stor andel av investeringene kommer i Sverige, er det ikke da ut fra både et energipolitisk og et næringspolitisk perspektiv behov for å gjøre endringer i det norske systemet?
Statsråd Tord Lien [12:21:48]: Jeg har lyst til å være tydelig på at begge partiene i regjeringen – både Høyre og Fremskrittspartiet – har støttet innføringen av elsertifikatsystemet. Det er en ordning som etter mitt skjønn fungerer veldig bra. Den kommer norske private konsumenter til nytte, den kommer norsk industri til nytte, og den kommer norske kraftprodusenter til nytte.
Så er det helt rett som Pollestad sier, at når det gjelder skattepolitikk, som han helt åpenbart er ute etter å ha meg til å snakke om, er det et felt som tilligger en annen statsråd, finansminister Siv Jensen. Men som sagt: Jeg mener at det allerede innenfor dagens regime er mange prosjekter som det bør være mulig å bygge ut. Vi skal også utvide eksportkapasiteten til Europa. Det vil også styrke lønnsomheten i mange prosjekter.