Ivar Odnes (Sp) [12:48:49]: «I Sandefjord kommune pålegges lærerne å evaluere elevene ved å angi om eleven skårer «under forventet, tilfredsstillende eller over forventet måloppnåelse». Foreldre og lærere mener dette ikke fremmer læring og i praksis er en form for karaktersetting i strid med lov og forskrift. Enkelte lærere som nekter å benytte systemet, er truet med oppsigelse.
Mener statsråden det er akseptabelt at kommunen her omgår forbudet mot karakterer på barnetrinnet ved å benytte slike karakterlignende kriterier?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:49:31]: Jeg har tre poeng. Jeg takker for spørsmålet, og det var ikke det første poenget – det skulle jeg gjøre før jeg kom til poengene. Jeg har tre poeng, og det første er: Siden dette spørsmålet – i en serie av spørsmål – ble levert inn, har det jo skjedd ting i Sandefjord, og det er verdt å reflektere over: Hvorfor skjer det ting i Sandefjord mens det ligger spørsmål inne hos regjeringen? Jo, nettopp fordi dette er en sak i Sandefjord kommune og ikke en sak i Stortinget, eller i regjeringen. Jeg har som statsråd sagt veldig tydelig ifra om at dette ikke er aktuell politikk å tvinge igjennom eller gjennomføre fra statens side i alle norske kommuner, og det er noe som alle partier som er opptatt av lokalt selvstyre og lokalt folkestyre, burde bite seg merke i. Det er det ene poenget.
Det andre poenget er hva som faktisk ligger i forskrift til opplæringsloven, den såkalte vurderingsforskriften, angående viktige prinsipper for underveisvurdering. Og der står det – jeg leser opp:
«Alle elever helt fra 1. trinn har rett til:
– å få vite hva som er målene for opplæringen, både kompetansemålene i læreplanene og læringsmål som er utviklet på den enkelte skole
– å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen
– å få vurdert kompetansen sin i fag, orden og oppførsel
– å få begrunnet informasjon om sin kompetanse i fag og hvordan de ligger an i orden og oppførsel
– å få informasjon om hva de må mestre for å bli bedre i faget
– å vurdere egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling
– en samtale med sin kontaktlærer om faglig utvikling minst en gang hvert halvår
– dialog med lærer om sin ikke-faglige utvikling
– å få halvårsvurdering uten karakter der lærer beskriver elevens kompetanse i fagene og som gir veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin
– å få halvårsvurdering uten karakter i orden og oppførsel.»
Grunnen til at jeg sier dette, er at det er viktig å ha klart for seg at det er ganske mye en elev har rett til i skolen når det gjelder tilbakemeldinger. Dette regelverket legger altså likevel ikke føringer for hvordan kompetansemålet skal bli nådd, eller for hvordan den enkelte skoles vurderingssystem skal utformes. Det er et profesjonelt ansvar for skoleeier og skoler, og det løses ulikt fra sted til sted. Det er punkt to.
Punkt tre: Et premiss i spørsmålet er at dette på en eller annen måte skal være forbudt fordi man omgår forbudet mot karakterer på barnetrinnet. Til det er det å si, for det første, at dette ble innført i Sandefjord kommune i 2012. Da var det en annen regjering, og jeg kan ikke se at den foregående regjeringen mente at dette var forbudt. Det andre er at det er altså ikke statsråden som vurderer om noe er forbudt eller ikke; det er fylkesmannen som behandler eventuelle klager.
Til slutt har jeg lyst til å si at det som har skjedd i Sandefjord nå, er at kommunen har sagt at de skal revurdere dette systemet. Jeg kan avsløre såpass mye uten å gripe inn i det lokale selvstyret, at det synes jeg høres klokt ut.
Ivar Odnes (Sp) [12:52:36]: Jeg takker for svaret. Jeg er jo også klar over dette med registrering og målstyring ellers som skal rapporteres, men her er det på et annet nivå. Jeg har her et eksemplar av en halvårsvurdering for 3. og 4. trinn på 65 punkter, som læreren her sier går ut over lærernes tid i klassen.
Statsministeren sa i sin nyttårstale at hun ønsker å legge til rette for at eleven skal møte drømmelæreren. Mener ministeren at dette skjemaveldet legger til rette for at denne læreren skal komme videre i sitt arbeid og bli en drømmelærer?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:53:22]: Igjen vil jeg minne om at vi har lokalt selvstyre i Norge. Vi har lokale folkevalgte – politikere som folk kan møte i butikken, på barnas fotballtrening, på speideren – som er ansvarlige for disse delene av politikken i kommunen. Det er et prinsipp som jeg vet at Senterpartiet normalt er opptatt av.
Men jeg har lyst til å komme med et par generelle poenger, og det første er at det alltid er viktig å lytte til lærernes innspill. Lærerne er fagpersoner, og det er viktig å lytte til lærernes innspill. Det andre er at målstyring er et virkemiddel som må brukes med omhu. Mitt inntrykk er at det har – kanskje særlig de siste åtte årene – vokst frem et målstyringsregime som kombinerer det verste av to verdener, nemlig målstyring og en sosialdemokratisk trang til å regulere og styre i detalj. Det blir det etter regjeringens mening en ganske dårlig målstyring av, og derfor har vi satt i gang et forenklingsarbeid innen flere sektorer når det gjelder målstyringen.
Ivar Odnes (Sp) [12:54:28]: Målstyringen – dette regimet – ble jo innført i 2003, under Bondevik II-regjeringen, og så har det eskalert.
Senterpartiet er selvsagt opptatt av lokalt selvstyre, men her går en enda lenger i å etablere sin egen domstol overfor de ansatte som ikke følger eget regelverk og eget forgodtbefinnende i kommunene. Jeg tror det er viktig å lytte til denne læreren her, og her sier jo også foreldrene noe, og det er kanskje også på tide at vi, på nasjonalt nivå, legger inn noen standarder, som jeg hadde håpet at ministeren ville kommentert noe mer.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:55:09]: For det første er jeg grunnleggende uenig i språkbruken til representanten når han sier at man etablerer en lokal domstol. Her har du altså et administrasjonsutvalg i kommunen, og så vidt jeg husker, er det de som har behandlet denne saken nå, og som også har sagt at disse lærerne skal få beholde jobben. Man har også sagt at man skal gå igjennom systemet, og jeg må igjen si at jeg synes det er en klok tilnærming. Men at dét skal kalles en slags «domstol», at folkevalgte og et lokalt folkevalgt organ skal oppfattes som noe annet enn det, det er jeg grunnleggende uenig i.
Jeg mener vi har noen klare grenser å forholde oss til. Vi har en grense som sier at man ikke skal få karakterer i barnetrinnet. Den grensen kommer ikke til å bli flyttet med denne regjeringen, den kommer til å bestå, og det må man forholde seg til.
Hvis det er sånn at representanten, eller andre, mener at dette er en snikinnføring av karakterer, må man jo gjøre det på en skikkelig måte – da må man ha en god og grundig saksbehandling, og da må man eventuelt klage det inn til fylkesmannen, som så er rette instans for å avgjøre det. Hvis man ønsker å være seriøs som statsråd, så sitter man ikke og feller den type dommer i en spørretime.