Knut Storberget (A) [11:36:24]: «Reduksjon eller fjerning av formuesskatten slår ulikt ut for byer og distrikt. En beregning fra 2010 viser at bydelene Ullern, Vestre Aker og Frogner i Oslo vil få dobbelt så mye i skattelette som Hedmark, Oppland og Buskerud til sammen ved å fjerne formuesskatten. Det vil dessuten bli mindre penger til fordeling over statsbudsjettet til bl.a. distriktstiltak.
Er dette rettferdig og god politikk for å skape vekst i distriktene?»
Statsråd Siv Jensen [11:36:58]: Det er bred politisk enighet om at skattesystemet skal bidra til å utjevne inntekter i befolkningen. Det er også denne regjeringens politikk. Men det er overdrevent å påstå at en reduksjon i formuesskatten vil gi dramatiske utslag i inntektsforskjellene i Norge. En reduksjon i formuesskatten vil ikke rokke ved Norges stilling internasjonalt som et samfunn med små forskjeller. For eksempel vil reduksjonen i formuesskatten som Stortinget har vedtatt for inneværende år, kun ha helt marginal effekt på Gini-koeffisienten, som er et veldig mye brukt mål på inntektsulikhet.
Selv om skattesystemet og formuesskatten bidrar til omfordeling, er det andre forhold som er viktigere for å utjevne forskjeller i levekår. Ganske små lønnsforskjeller før skatt, et offentlig finansiert utdanningssystem, gode helse- og omsorgstjenester og gode sosiale overføringsordninger ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet og alderdom har større betydning for lave forskjeller enn skattesystemet. Det viser også Fordelingsutvalgets rapport fra 2009, som for øvrig var en rapport bestilt av den rød-grønne regjeringen. Jeg vil også vise til at sammenhengen mellom skatt og fordeling ble beskrevet i en budsjettproposisjon fra den forrige regjeringen – det står for å være helt presis på side 61–62 i Prop. 1 LS for 2013–2014. Regjeringen mener at det viktigste bidraget fra skattesystemet er å sikre en effektiv og robust finansiering av velferdsordninger og offentlige tjenester.
Denne regjeringen legger stor vekt på å innrette skattesystemet slik at det skaffer inntekter på en effektiv måte, og med minst mulig skadevirkninger for økonomien. Hensynet til omfordeling gjennom skattesystemet på kort sikt må balanseres mot hensynet til effektiv bruk av ressursene og gode rammebetingelser for næringsvirksomhet. Ved å legge bedre til rette for verdiskaping og arbeid trygger vi også grunnlaget for skatteinntekter og finansiering av velferden på sikt.
Denne regjeringen mener det er viktig å prioritere vekstfremmende skattelettelser. Derfor foreslo vi brede skattelettelser i 2014-budsjettet, både i inntekts- og formuesskatt, som styrket insentivene til sparing, investering og til å arbeide. I formuesskatten ble satsen redusert og bunnfradraget økt, i tråd med Sundvolden-erklæringen.
Formuesskatten har flere uheldige sider. En relativt høy sats og skjev verdsettelse av ulike formuesobjekter bidrar til at det blir mindre norskeid kapital tilgjengelig for investeringer i Norge. Det kan svekke det norske eierskapet, og det kan bidra til at kapitalen til norske eiere ikke anvendes der den kaster mest av seg for samfunnet. Derfor er det et mål for denne regjeringen å redusere formuesskatten.
Knut Storberget (A) [11:39:55]: Mitt spørsmål gikk på: Er det rettferdig å innrette et så stort og generelt virkemiddel som det vil være å kutte formuesskatten helt – og som regjeringa snakker om som et veldig viktig virkemiddel – når det har en såpass skeiv side inn mot distriktene? Det er det som er spørsmålet, og om man i det minste ser behov for et eller annet kompenserende tiltak.
Hedmark, hvor jeg kommer fra, betaler i dag 240 mill. kr i formuesskatt, mens vi vet at de angjeldende bydelene i Oslo betaler ti ganger mer. Slik får vi en følelse av at dette er penger som – eller de fordelene ved å fjerne formuesskatten som vi snakker om, om det skulle være slike – ikke akkurat havner hos oss.
Bekymringa gjør seg enda mer gjeldende når vi ser at man finansierer kuttene i formuesskatten ved å ta av særdeles viktige tiltak ute i distriktene, f.eks. det betydelige kuttet i regionale utviklingsmidler, kutt i trebasert innovasjon og i en rekke andre poster, som vi faktisk har klart å skape vekst av i distriktene. Er det rettferdig?
Statsråd Siv Jensen [11:41:00]: For det første: Denne regjeringen styrker verdiskapingen over hele landet gjennom å innrette virkemidlene annerledes enn den forrige regjeringen. Det handler om å satse mer på infrastruktur. Det handler om å satse mer på forskning og utdanning. Det handler om å satse mer på vekstfremmende skattelettelser, for å nevne tre viktige tiltak.
Det er positivt feil når representanten påstår at formuesskatten betales av kommuner eller av bydeler i Oslo. Formuesskatten betales av personer, av bedriftsledere, av bedriftseiere som eier selskaper og dermed sysselsetter tusenvis av mennesker rundt omkring i hele landet. Når vi reduserer formuesskatten, betyr det at vi styrker grunnlaget for solide, robuste arbeidsplasser rundt omkring i hele landet.
Jeg synes at når vi skal diskutere formuesskatt, bør det i hvert fall være basert på et visst faktagrunnlag, på hvordan den virker. Man bør kanskje også ta med det faktum at bedriftseierne selv mener at dette vil være et viktig bidrag til å styrke sysselsettingen.
Knut Storberget (A) [11:42:08]: I våre talleksempler har vi nevnt disse bydelene, og vi nevner fylkene. Men vi er fullstendig klar over hvem som er skattyter i ordets rette forstand når det gjelder formuesskatt.
Hele spørsmålet går på at man ønsker å få en klargjøring fra finansministeren: Oppfatter hun behovet for å treffe andre tiltak enn bare eventuelt å lette/fjerne helt formuesskatten? Vi ser at mange av de skattyterne som får denne store skattefordelen, bor i bynære strøk. Jeg syns det er en problemstilling også finansministeren må ta på alvor, slik at man unngår at det blir en faktor som ytterligere bidrar til sentralisering, og som ytterligere bidrar til å vanskeliggjøre det å skape vekst og vekstkraft ute i distriktene, som trenger det mer enn noen gang, bl.a. for å nyttiggjøre seg næringer som vil være viktige for ny vekst i en ny tid.
Statsråd Siv Jensen [11:43:14]: Problemet med spørsmålet er at det er vanskelig å besvare, rett og slett fordi hele poenget med å redusere formuesskatten er å fjerne en unødvendig byrde på norskeid kapital, som vi – ved å redusere formuesskatten – kan sørge for blir kanalisert til viktige prosjekter, bedrifter, lønnsomme arbeidsplasser, rundt omkring i hele landet.
Derfor synes jeg det er rart at representanten Storberget mener at vi skal komme med kompenserende tiltak, når vi fjerner en byrde som oppfattes som en utfordring med hensyn til å foreta nye investeringer og styrke grunnlaget for enda flere gode arbeidsplasser rundt omkring i landet.
Det jeg er enig med representanten Storberget i, er at det er viktig å gjøre andre ting i tillegg. Det gjør denne regjeringen ved at vi styrker investeringene i samferdsel, ved at vi styrker investeringene til forskning og utvikling, og ved at vi gir vekstfremmende skattelettelser, som har god effekt på sparing og investering.