Snorre Serigstad Valen (SV) [12:35:23]: «Kulturministeren ringte 11. februar styrelederen ved Museene i Sør-Trøndelag som følge av omtalen av Fremskrittspartiet i vårprogrammet til Trondheim kunstmuseum. Direktøren ved Trondheim kunstmuseum ble så refset av sine overordnede.
I hvor sterke ordelag er det akseptabelt å omtale et regjeringsparti før kulturministeren mener en må gripe inn, og vil kulturministeren beklage sin opptreden overfor Trondheim kunstmuseum?»
Statsråd Thorhild Widvey [12:36:21]: I Grunnloven § 100 heter det:
«Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.»
I det årlige tilskuddsbrevet fra Kulturdepartementet til museene understrekes det at museene skal ha en fri, faglig stilling som gir handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid. Dette forutsetter armlengdes avstand til offentlige myndigheter.
Jeg vil også si til representanten Serigstad Valen at et museum kan skrive nær sagt hva det vil om politiske partier og andre samfunnsforhold. I den grad det finnes grenser, ligger disse i bestemmelsene i straffeloven og ikke i Kulturdepartementet.
Jeg har ikke på noe tidspunkt hatt intensjoner om å forsøke å påvirke hvordan museumsenheten i Trondheim uttrykker seg.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:37:35]: Jeg tror statsråden på at hun ikke har hatt noen intensjon om å påvirke ytringene til kunstmuseet i Trondheim, men det er vanskelig å skjønne annet enn at statsråden reagerte på vegne av en regjeringspartner.
Suzette Paasche sier at styrelederen i MiST ble spurt om hvorvidt omtalen av Fremskrittspartiet er museenes offisielle holdning. Det reiser spørsmålet: Om så hadde vært tilfellet, hva ville kulturministeren gjort med det? Hva skulle egentlig statsråden med informasjonen hun etterspurte, og er statsråden enig i at et slikt spørsmål kan ha en avskrekkende effekt på kulturinstitusjoner, og oppfattes som en kraftig reaksjon på en fri ytring fra en kulturinstitusjon?
Statsråd Thorhild Widvey [12:38:29]: Som jeg har sagt i media, har det ikke vært min intensjon å prøve å påvirke dette i det hele tatt, og jeg vil ta sterk avstand fra det. Jeg kan ikke kontrollere den informasjonen som har gått mellom styrelederen og museet. Det har også vært uttrykt fra den nevnte styrelederen – ikke minst i media, men også i et brev som er sendt til en av aksjonærene – at man ikke har opplevd at det var noen frykt i forbindelse med den informasjonen som jeg etterspurte. Jeg var opptatt av å få fram fakta, og det er også understreket fra styrelederens side.
Men så har jeg også sagt i media at jeg lærer hele tiden, og jeg ser at jeg nok skal tenke meg godt om før jeg eventuelt tar en telefon til en styreleder i framtiden.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:39:25]: Jeg oppfatter det siste svaret som litt polemisk, for det er jo ingen som har problemer med at en kulturminister ringer en styreleder. Poenget er konteksten dette skjer i, og i dette tilfellet er det altså et museum som har omtalt et regjeringsparti i sterke ordelag. Kulturministeren har selv uttalt tidligere, bl.a. den 13. februar, at hun ville innhente informasjon om denne saken på vegne av sine kolleger. Da må jeg for det første spørre igjen: Er statsråden enig i at et slikt spørsmål kan ha en avskrekkende effekt på kulturinstitusjoner?
Det andre spørsmålet er: Er det slik å oppfatte at statsråden ikke vil ha noen problemer med å gjøre noe lignende igjen? Tidligere har statsråden gitt uttrykk for at hun vil tenke seg godt om igjen før hun gjør en lignende henvendelse, men på dette svaret kan det virke som om statsråden nå mener det er helt uproblematisk.
Statsråd Thorhild Widvey [12:40:26]: Jeg gjentar: Jeg tok den telefonen for å skaffe meg informasjon. Det var basert på at jeg hadde fått en e-mail fra min politiske rådgiver, som igjen hadde fått det fra en politisk rådgiver i Fremskrittspartiet, med tanke på at her var det noe som kunne komme på trykk. Jeg var interessert i å skaffe meg informasjon om hva dette faktisk var, for å kunne være forberedt til å kunne møte og gi informasjon om hva dette egentlig dreide seg om. Det var grunnlaget for at jeg tok den telefonen.
Så sier jeg at jeg lærer hele tiden, og jeg ser at med de dimensjonene som denne saken har fått, vil jeg vokte meg veldig sterkt for å ta en telefon, for jeg ser at det også selvfølgelig kan ha en veldig stor effekt overfor dem som dette eventuelt i dette tilfellet har gått utover.