Fredric Holen Bjørdal (A) [11:51:18]: «TV 2 hadde søndag 23. februar ein djupt tragisk reportasje om Mathias som omkom i ei arbeidsulukke, berre 20 år gammal. I reportasjen kom det også fram at nær 25 pst. av dei som døydde i arbeidsulukker i fjor, var under 27 år. Dette kan vere eit resultat av at mange unge blir sett til krevjande arbeidsoppgåver utan naudsynt opplæring og oppfølging. Totalt var det 48 menneske som døydde på jobb i 2013.
Kva vil statsråden gjere for å redusere talet på arbeidsulukker med døden til følgje, spesielt med tanke på dei unge?»
Statsråd Robert Eriksson [11:51:59]: Først vil jeg si at representanten tar opp et meget viktig spørsmål. Det er med sterk bekymring jeg ser at vi de tre siste årene har hatt en økning i antall dødsulykker på norske arbeidsplasser. I 2013 omkom 48 personer på jobb. De fleste dødsfallene skjedde i bygg- og anleggsbransjen, innen primærnæringene, bergverk og transport. Jeg tror vi alle sammen er veldig enige om at vi ønsker å ha et arbeidsliv der folk ikke skal dø som følge av ulykker på jobben.
Primært er det arbeidsgiveren som har ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Arbeidet med forebygging gjøres av Arbeidstilsynet. I 2013 gjennomførte Arbeidstilsynet om lag 2 000 tilsyn med fokus på ulykkesforebygging. I 2014 skal Arbeidstilsynet følge opp enda mer og vil foreta enda flere tilsyn, med tanke på å forebygge ulykker.
Det er svært alvorlig og spesielt at unge er svært utsatt, som mange undersøkelser viser. Derfor er det også ført over 500 tilsyn i 2013 rettet spesielt mot ungdom.
Vi legger vekt på å føre et godt, aktivt og forebyggende tilsyn mot de sektorene der vi ser at risikoen er høyest. Arbeidstilsynet deltar også med veiledning, informasjon og økt bevissthet hos arbeidsgiverne for å forebygge ulykker og drive ulykkesrisikoen ned. Arbeidstilsynet har iverksatt en egen satsing, som heter «Ny i arbeidslivet», som retter seg spesielt mot nyetablererne og ungdom som skal inn arbeidslivet for første gang – dette nettopp for å kunne gi god informasjon og veiledning om hvordan arbeidslivet fungerer, for å få ned ulykkestallene og legge stor vekt på helse, miljø og sikkerhet.
I tillegg har regjeringen styrket Arbeidstilsynet med 12 mill. kr, nettopp for å gi enda mer veiledning og å gjennomføre forebyggende tilsyn, for å redusere antall ulykker med døden til følge på norske arbeidsplasser.
Fredric Holen Bjørdal (A) [11:54:35]: Eg takkar statsråden for svaret. Det er godt å høyre at han er like oppteken som meg av å få ned talet på arbeidsulukker. Vi må jobbe for ein nullvisjon her, som i trafikken. Eg synest statsråden peika på fleire tiltak som det går an å vere einige om.
Arbeidsmiljølova har m.a. til føremål å sikre eit arbeidsmiljø som gir grunnlag for ein helsefremjande og meiningsfull arbeidssituasjon, og som gir full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader. No varslar regjeringa ei svekking av arbeidsmiljølova. Det er ikkje konkretisert kva dette skal gå ut på, men det er grunn til å tru at det handlar om lengre arbeidsdagar, meir overtid og fleire midlertidige tilsette. Ser statsråden samanhengen mellom ei sterk lov og ein trygg arbeidsplass? Meiner han at fleire midlertidige tilsette vil bidra til å få ned talet på arbeidsulukker?
Statsråd Robert Eriksson [11:55:31]: For det første er det uriktig det som representanten påstår, at regjeringen har planer om å svekke arbeidsmiljøloven. Vi skal forbedre arbeidsmiljøloven. Vi skal tilpasse den arbeidstakernes situasjon i hverdagen, som den er i dag. Vi lytter veldig nøye. Jeg er ute på mange arbeidsplasser, både i offentlig og privat sektor. Jeg lytter til de ansatte rundt omkring. Jeg ber om innspill og spør om hvordan arbeidshverdagen deres fungerer. Jeg spør om hvilke forandringer og forbedringer de ønsker seg for å få mer fleksibilitet og å få livet på arbeidsplassen og privat til å gå opp. Det er ingen svekkelse, men en bedre tilpasset arbeidsmiljølov i forhold til det som er dagens situasjon. Det er det regjeringen skal levere på.
Jeg har lyst til å understreke at uansett er det helse-, miljø- og sikkerhetskravene som skal ligge i bunn. De er utrolig viktige. Man skal følge dem, og arbeidsgiverne er pliktige til å følge dem, uavhengig av om man reduserer terskelen for å få flere inn i arbeidslivet ved å gjøre terskelen lavere, ved å senke dørstokken for midlertidig ansettelse.
Fredric Holen Bjørdal (A) [11:56:40]: Statens arbeidsmiljøinstitutt la i februar fram ein rapport om arbeidstid og helse. Eit av hovudfunna der er at ein bekrefter at lange arbeidsøkter kan føre til nedsett funksjon, med påfølgjande auka risiko for feilhandlingar. Rapporten viser også at haldepunkta er styrkte for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterande skift påverkar tryggleiken og aukar risikoen for skadar og ulukker i arbeidslivet.
Regjeringa har sagt at ho er positiv til lengre normalarbeidsdag og opnar for meir overtid. Kvifor meiner statsråden at det er god politikk, når forsking viser at det aukar risikoen for skadar og ulukker, både for tilsette, pasientar og brukarar?
Statsråd Robert Eriksson [11:57:25]: For det første tror jeg man skal ha respekt for å bruke den STAMI-rapporten korrekt. STAMI-rapporten slår fast at hvis en ansatt over lang tid skifter fra dagvakt den ene dagen, kveldsvakt to dager etterpå og nattevakt den tredje, eller har ugunstig arbeidstid over lang tid, kan det føre til helseutfordringer. Det jeg har vært positiv til, er bl.a. det prosjektet som Ladegården i Bergen har tatt til orde for, og som de ansatte i Bergen ønsker – jeg har lyttet til de ansatte – en arbeidstidsordning som går ut på ellevetimersvakter hver fjerde helg, altså en gang i måneden. Å ta STAMI-rapporten til inntekt for at det er helsefarlig, er det ikke noe grunnlag for. Det er ingenting i den STAMI-rapporten som påpeker at det er helsefarlig. Jeg tror man skal bruke STAMI-rapporten med kløkt og riktighet.