Kjersti Toppe (Sp) [11:36:53]: «Talet på senger i norske sjukehus er halvert sidan 1980. Liggetid er òg meir enn halvert i samme tidsrom. Berre Israel og Tyrkia har hatt kortare liggjetid enn Noreg dei seinaste åra. Endra arbeidsformer og pasientforløp forklarer ein del av dette. Mange rapportar peikar imidlertid på sengemangel som årsak til overbelegg, noko som igjen kan føra til redusert kvalitet i behandling og pleie.
Meiner statsråden vi skal ytterlegare redusera sengekapasiteten i norske somatiske og psykiatriske sjukehus?»
Statsråd Bent Høie [11:37:36]: De siste tallene fra OECD viser at Norge har færre sykehussenger per innbygger innen somatikk enn gjennomsnittet for OECD-landene. Vi ligger noe lavere enn Danmark, men høyere enn Sverige.
Når det gjelder liggetid i somatiske sykehus, er det flere land som har kortere liggetid enn Norge, bl.a. Sverige og Danmark.
Innen psykisk helsevern ligger Norge høyt sammenliknet med resten av Europa.
Antallet somatiske sykehussenger er redusert i de fleste land. Reduksjonen skyldes endringer i medisinsk teknologi og overgang til dagkirurgi og poliklinikk.
Innen psykisk helsevern er vi i gang med en langsiktig og ønsket omstilling av den psykiske helsetjenesten, fra et tradisjonelt døgnbasert tilbud til en mer åpen og utadrettet tjeneste. Målet er å legge til rette for verdige og mest mulig vanlige liv for mennesker med psykiske helseutfordringer.
Prinsippet for rehabilitering av pasienter har også endret seg over tid. Det legges større vekt på tidlig mobilisering av at pasienten raskt skal få styring over egen rehabilitering – helst i sitt hjemmemiljø. Lang liggetid på sykehus kan stå i motstrid til dette.
Innen mange fagområder har behovet for senger avtatt selv om antallet pasienter øker. Samhandlingsreformen fra 2012 vil også påvirke behovet for sykehussenger ved at flere pasienter kan få tilbud i kommunene.
Forskjellen i antall senger og liggetid må antas i noen grad å henge sammen med at landene i ulik grad har tatt i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder.
Jeg ønsker ikke å styre sykehusene med bakgrunn i antall senger. Det viktigste er at pasientene får behandling i rett tid med god kvalitet, enten det skjer som innlagt på sykehuset eller som dagkirurgi eller poliklinisk.
De regionale helseforetakene må til enhver tid også vurdere hvordan tjenesten skal organiseres, og herunder hva som er behovet for sengeplasser og andre tjenester.
Kjersti Toppe (Sp) [11:39:38]: Eg vil først takka for svaret. Det er klart at det er mange gode grunnar til at helsetenestene har færre senger no enn før. Spørsmålet er om utviklinga går for langt, og om det er på grensa til det forsvarlege. I England har dei no sett ei øvre beleggsgrense på 85 pst., og dei diskuterer om det er for høgt. I Noreg er vi jo over det. Helsekomiteen hadde 25. februar 2014 høyring om Oslo universitetssjukehus, OUS, der det kom fram at dei der planlegg å auka beleggsprosenten frå 85 pst. til 90 pst. Dei hevdar at dette kan gå ut over det gode pasienttilbodet. No skal regjeringa leggja fram ein nasjonal helse- og sjukehusplan, og eg synest det ville vera interessant å høyra kva slags beleggsprosent helsemyndigheitene og politisk leiing meiner skal vera akseptabel for norske sjukehus.
Statsråd Bent Høie [11:40:40]: Det er helt riktig. Vi jobber nå med en nasjonal helse- og sykehusplan som skal legges fram for Stortinget i oktober 2015. Der er målsettingen å gå inn i en del problemstillinger knyttet til hvilke kriterier som skal legges til grunn for utviklingen av spesialisthelsetjenesten – få en nasjonal plan for dette – for å sikre at vi har en spesialisthelsetjeneste som er dimensjonert til å møte framtidens behov. Det som da er viktig, er at en av de faktorene som påvirker spesialisthelsetjenesten i veldig stor grad, og som vil utvikle seg i årene framover, er den medisinsk-tekniske utviklingen og hvordan en behandler pasienter. Det er selvfølgelig en stor fordel for pasienter når en har muligheten til å få enkle, dagkirurgiske inngrep og slippe å bli innlagt på sykehus. Det vil òg påvirke sengebehovene framover, og det er et av de forholdene som selvfølgelig vil bli omdiskutert i planen.
Kjersti Toppe (Sp) [11:41:45]: Eg håpar at det ikkje berre vert omdiskutert, men at det faktisk òg vert vedtatt noko i Stortinget.
Eg vil bruka mitt siste spørsmål til å gå meir inn i psykiatrien. Eg veit òg at den omlegginga som har skjedd, har vore ønskt, både politisk og fagleg, men det har altså vore ei nedlegging av sengeplassar på 20 pst. frå 2005 til 2012 – ei stor omlegging. Dette har vore ønskt, men spørsmålet der òg er om omlegginga går for langt. Vi har fått ganske mange åtvaringar, frå både fagfolk og pasientar, om at utviklinga har gått for langt, og at det har skjedd utan at ein har bygd opp tilstrekkeleg i den andre enden.
Eg vil gjenta spørsmålet mitt: Meiner helseministeren at vi skal leggja ned ytterlegare sengeplassar i det psykiske helsevernet?
Statsråd Bent Høie [11:42:44]: Det som er viktig å understreke når det gjelder psykisk helse, er at vi er i den situasjon at Norge fortsatt ligger veldig høyt internasjonalt når det gjelder antall døgnplasser og senger. Vi jobber fortsatt med å desentralisere tilbudet innen psykisk helse, både med hensyn til de distriktpsykiatriske sentrene og ute i kommunene. Min hovedmålsetting på dette området er å bygge opp et bedre tilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer i kommunene, sånn at en unngår å komme i den situasjonen som mange er i i dag: at de må bli veldig syke før de får hjelp og dermed må inn i spesialisthelsetjenesten. Men i oppdragsdokumentet har vi òg gitt to viktige beskjeder på dette området. Den ene er at en ikke skal bygge ned tilbud før en er trygg på at det er bygget opp tilbud som skal ivareta pasienten. Den andre er at vi har gjeninnført den «gylne regel», som sier at veksten innenfor psykisk helse og rus hver for seg skal være høyere enn somatikk i alle helseregioner.