Bård Vegar Solhjell (SV) [11:51:11]: Det kunne ha vore freistande å ta del i den førre samtalen her, men vi må vidare til eit anna viktig tema.
«I fjor ble 1 004 neshorn og titusenvis av elefanter drept av krypskyttere. Dyr som tiger og svart neshorn er truet av ulovlig jakt. Denne brutale miljøkriminaliteten finansierer terror, narkotika og våpen. Det er fremmet forslag om en spesialutsending fra FN og en GA-resolusjon om temaet.
Storbritannia har bevilget 10 mill. pund til å bekjempe miljøkriminalitet.
Hvordan vil regjeringen øke bevilgningene og styrke arbeidet mot miljøkriminalitet, og vil den arbeide for en resolusjon og spesialutsending mot ulovlig jakt i FN?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:51:56]: Antall neshorn drept i Sør-Afrika alene i 2013 var nesten dobbelt så mange som i 2012. På et møte som ble holdt i desember i fjor under Konvensjonen om handel med truede arter – CITES, ble det slått fast at Afrika kan tape inntil en femtedel av hele sin elefantpopulasjon innen ti år hvis ikke nivået på ulovlig jakt reduseres. Handel med tømmer er også en viktig årsak til avskoging.
Jeg har arbeidet for at problemstillingen settes på dagsorden på det første møtet i FNs miljøforsamling under FNs miljøprogram i juni i år. Her vil miljøministrene kunne rette søkelyset på problemet og støtte videre arbeid for å bekjempe ulovlig jakt.
Problemet med ulovlig jakt på dyr bør sees i sammenheng også med annen miljøkriminalitet. Her finnes koblinger til organisert kriminalitet og terrorvirksomhet. Kapasitetsbygging i utviklingsland er derfor viktig.
I den forbindelse har også regjeringens klima- og skogprosjekt støttet FN og Interpol i bekjempelsen av organisert kriminalitet i skogsektoren i utviklingsland, særlig ulovlig hogst og handel med ulovlig hogd tømmer og tømmerprodukter. Den kapasitetsbyggende innsatsen i prosjektene bidrar også til resultater for å bekjempe øvrig miljøkriminalitet, som krypskyting og ulovlig handel med truede dyrearter.
Politi- og påtalemyndigheter deltar i trening og utdanningsprogrammer. Myndighetenes lovverk for å bekjempe korrupsjon, skattesvik og hvitvasking rustes opp. Prosjektene har gitt konkrete resultater i form av beslag og arrestasjoner. I august i fjor ble regnskogtømmer tilsvarende 20 000 lastebillass beslaglagt av politiet i Venezuela og Costa Rica. Klima- og skogprosjektet ser nå på muligheten for å oppskalere denne innsatsen, særlig med vekt på mellomstatlig samarbeid og havnekontroll. Øst-Afrika, som også sliter med krypskyting av elefanter, vil være relevant i den forbindelse.
Eventuelle økte bevilgninger fra regjeringen til å bekjempe miljøkriminalitet må vurderes på vanlig måte i budsjettprosessene.
Klima- og miljødepartementet vil i samråd med andre berørte departementer vurdere spørsmålet om en FN-resolusjon og en egen spesialutsending når det formelt tas opp i FNs generalforsamling i New York.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:54:21]: Eg synest det var mykje positivt i det svaret, og eg trur ikkje det er tvil om at miljøministeren og eg er heilt einige om alvoret i dette problemet. Det kan vere ein ganske dramatisk situasjon for ein rekkje dyreartar, men òg for nokre av dei som er aller mest kjende. Det gjorde eit stort inntrykk på meg då Sør-Afrikas miljøvernminister, då ho var på besøk i fjor, fortalde meg at dei har så mykje som 90 pst. av alle svarte nashorn i verda, og at desse dyra – med dagens tempo – kunne vere utrydda i 2025. Det er nesten ikkje til å fatte. Men nettopp derfor er eg opptatt av tiltaka mot dette, og eg er jo klar over at klima- og skogprosjektet kan ha noko større moglegheit til – innan eit år – å bruke ekstra pengar dersom ein finn gode tiltak.
Eg kunne tenkje meg å gjenta spørsmålet. Vil statsråden vere ein pådrivar for at vi bidrar med ekstra midlar i dette internasjonale arbeidet?
Statsråd Tine Sundtoft [11:55:26]: Som jeg sa i mitt første svar, vil jeg bruke FNs miljøforsamling i juni til å sende et tydelig politisk signal om at dette er et viktig spørsmål som har miljøkonsekvenser, men også konsekvenser for økonomisk og sosial utvikling i land, spesielt i utviklingsland. Jeg tror det er lurt at vi samarbeider med Storbritannia, som allerede har gjort et bra stykke arbeid med dette, for å løfte det fram på FNs miljøforsamling.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:55:57]: Det er positivt at det vert teke opp der, så eg trur berre eg gjentek at mi oppfordring er å heile tida sjå på moglegheitene for å bidra på ulike måtar, og så håpar eg òg at ein seriøst vil vurdere dei forslaga som er sette fram i FN, og som eg veit har ein del støtte internasjonalt.
Eg ber om lov til å leggje til eit tilleggsspørsmål, for alvorleg miljøkriminalitet er jo eit stort problem òg i vårt eige land. Forsking som er gjort på dette, tydar på at så mykje som halvparten av all ulv som vert drepen i Noreg og Sverige, truleg vert drepen gjennom ulovleg jakt. Det er grov miljøkriminalitet, og fordi bestanden er trua, er dette veldig viktig å få gjort noko med.
Eg kunne tenkje meg å spørje klima- og miljøvernministeren: Kva kan ho sjå for seg å gjere ytterlegare for å kjempe mot ulovleg jakt på ulv?
Statsråd Tine Sundtoft [11:56:49]: Det var jo et spørsmål litt på siden av det opprinnelige spørsmålet, men her har vi en felles interesse av å bekjempe ulovlig jakt på ulv, som er alvorlig miljøkriminalitet, og når vi har et bredt forlik i Stortinget om bestandsmål på ulv, må vi ta i bruk de virkemidlene vi har, for at dette skal gjøres på en god måte. Jeg tror noe av utfordringen med den miljøkriminaliteten også er at vi ikke har en god nok soneforvaltning av rovdyrpolitikken, så vi ser at det å ha en aktiv rovdyrpolitikk også er et godt virkemiddel for å bekjempe miljøkriminaliteten, som er et alvorlig problem.
Presidenten: Da får vi håpe at både ulven og neshornet går tryggere tider i møte.
Neste spørsmål er fra representanten Ivar Odnes til klima- og miljøvernministeren. Odnes har hatt et spørsmål før, så presidenten går ut fra at ett av disse er en overligger fra forrige spørretime.