Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Sverre Myrli til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Mani Hussaini.
Mani Hussaini (A) [12:11:21]: «Regjeringen har kuttet tilskuddet med 20 pst. til kommuner som bosetter asylbarn. Samtidig er det et mål å raskere kunne bosette flere av de over 900 barna som venter på asylmottak. Flere kommuner sier nå at bosetting av enslige mindreårige asylsøkere blir vanskeligere. Statsråden har uttalt at hun ønsker raskere bosetting, særlig av barn.
Hvis statsråden virkelig mener det, hvorfor kuttes det da i midler som skal bidra til at barn som sitter alene på mottak, kan bli bosatt og bli en del av det norske samfunnet?»
Statsråd Solveig Horne [12:11:58]: Ved utgangen av februar i år ventet 945 barn på bosetting. Av disse har 434 fått kommuneplass og flytter til en kommune i løpet av kort tid. Denne regjeringen har økt integreringstilskuddet for barn for å få en raskere bosetting av denne gruppen.
Refusjonsordningen for kommunenes utgifter til barnevernstiltak, som representanten her viser til, gjelder kun for enslige mindreårige flyktninger. 142 av dem som nå venter, er enslige mindreårige flyktninger.
Fram til og med 2013 refunderte staten 100 pst. av kommunenes utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger utover en kommunal egenandel.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo i sitt budsjett for 2014 å redusere refusjonen fra 100 pst. til 90 pst. Dette forslaget tilsvarte en innsparing på anslagsvis 120 mill. kr. Vi var enig med Stoltenberg-regjeringen i at utviklingen mot at alle enslige mindreårige flyktninger trenger et barnevernstiltak, ikke er den rette veien å gå. Regjeringen foreslo derfor å redusere refusjonen til 80 pst., tilsvarende ytterligere 120 mill. kr. I tillegg ble regjeringen enig med Kristelig Folkeparti og Venstre om å styrke det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger med 120 mill. kr.
Vi har omfordelt midler mellom to ordninger som begge er rettet mot enslige mindreårige flyktninger. Det ordinære tilskuddet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger har økt parallelt med reduksjonen i refusjonsordningen.
Regjeringen ønsker å vri finansieringen av tiltak for enslige mindreårige over til det særskilte tilskuddet som utbetales til alle kommuner for hver enslige mindreårige flyktning de bosetter.
Barn skal få den oppfølgingen som hver enkelt trenger. Men alle barn trenger ikke et barnevernstiltak ute i kommunen.
Ved å overføre midler fra refusjonsordningen til det særskilte tilskuddet gir vi kommunene større frihet til selv å finne de løsningene de mener er best for det enkelte barn. Kommunene står nå fritt til å benytte det særskilte tilskuddet til de tjenestene kommunene selv mener er best for barna.
Økningen i 2014 av integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet utgjør til sammen en større overføring til kommunene enn reduksjonen i refusjonsordningen for barnevernstjenester. Samlet sett kommer kommunene bedre ut i 2014 enn i 2013.
Så langt har kommunene økt bosettingen med 24 pst. i forhold til samme tid i fjor. Det er ikke nok, men det går i riktig retning. Vi har en samarbeidsavtale med KS, med klare mål om bosetting av flyktninger. Avtalen forplikter kommunene og staten.
Jeg har store forventninger til at kommunene også i framtida vil være med og bosette dem som trenger det.
Mani Hussaini (A) [12:15:03]: Ifølge statsrådens partikollega og ordfører i Hvaler kommune vil regjeringens politikk «føre til en svekket integrering». Han sier at regjeringen med dette forslaget straffer de kommunene som har vært flinke til å bosette. Dette vil koste Hvaler kommune 6–7 mill. kr, og det tvinger ham til å stanse bosetting av nye asylbarn.
Den blå-blå regjeringen straffer altså kommuner som prisverdig har bygget opp gode barnevernstiltak, men enda verre: De barna som sitter i mottak, og som har flyktet og satt livet på vent, må vente enda lenger på å få en kommune å bo i.
Mener statsråden at ordføreren i Hvaler kommune tar feil når han sier at kuttet til regjeringen vil føre til dårligere integrering? Hvordan vil statsråden sørge for at kommuner som Hvaler ikke føler seg tvunget til å stanse bosetting av nye asylbarn?
Statsråd Solveig Horne [12:15:53]: Jeg registrerer hva representanten tar opp. Jeg synes det er synd hvis det er noen kommuner som ikke klarer å bosette, slik de har lovet. Vi har en avtale med KS og kommunene, som skal klare å få til bosetting.
Det vi nå har gjort, innført en egenandel, mener jeg er den rette veien å gå. Samlet sett vil kommunene få mer penger til sitt arbeid med bosetting og integrering enn det de hadde i 2013.
De barna som trenger hjelp, skal få det. Men ikke alle barn trenger barnevernstiltak ute i kommunene. Ved å øke det særskilte tilskuddet som skal gå til enslige mindreårige flyktninger, og ved å øke integreringstilskuddet vil kommunene få en bedre økonomi til å bosette både voksne og barn i sin kommune.
Mani Hussaini (A) [12:16:49]: Statsråden nevnte at Arbeiderpartiet foreslo et kutt på 10 pst. Det er helt riktig. Men det vesentlige her – som statsråden unnlot å nevne – er at Arbeiderpartiet reverserte dette raskt, fordi vi lyttet til hva de berørte kommunene og KS sa, nemlig at dette ville hindre bosetting. Arbeiderpartiet valgte å lytte og å reversere.
Det er derfor litt underlig at statsråden velger å kutte med 20 pst. og samtidig snakker om en nasjonal dugnad for bosetting. Jeg liker ordet «dugnad», men det som kjennetegner en dugnad, er at det er mange som bidrar. Regjeringens bidrag til denne dugnaden er derfor ikke så mye å skryte av.
Vil statsråden lytte til de berørte kommunene og KS og reversere dette kuttet, slik at flere asylbarn blir bosatt?
Statsråd Solveig Horne [12:17:40]: Som jeg sa i mitt forrige svar, har kommunene samlet sett fått en bedre økonomi i 2014 enn de hadde i 2013 når det gjelder integreringstilskudd.
Det denne regjeringen har gjort, er at vi har omfordelt midler. Det er en egenandel på barnevernstiltak – nå snakker vi om barnevernstiltak, og alle barn trenger ikke barnevernstiltak ute i kommunen – og vi har økt det særskilte tilskuddet til å bosette enslige mindreårige asylsøkere, samtidig som vi har lik sats for barn. Så kommunenes mulighet til å bosette mindreårige flyktninger og asylsøkere er like god i 2014 som den var i 2013 – faktisk bedre.