Geir Pollestad (Sp) [12:12:02]: «Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at inntektene i landbruket fra 2006 til 2014 har økt fra 162 000 til 305 500 kr/årsverk. For andre grupper har inntektene i samme periode økt fra 359 700 til 505 300 kr.

Mener statsråden at en prosentvis lik inntektsutvikling de neste årene vil øke eller redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper?»

Statsråd Sylvi Listhaug [12:12:31]: I alle lønns- og inntektsoppgjør måles inntektsutviklingen i prosent. Det går tydelig fram både av lønnsstatistikk og rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Dersom en gruppe lønnsmottagere tjener 80 pst. av en annen, og begge gruppene får samme prosentvise inntektsøkning de neste årene, vil den første gruppens lønn fortsatt være på 80 pst. av den andres. Tillegg utover lik prosentvis vekst med en sammenligningsgruppe vil være en nivåheving.

Når det gjelder Budsjettnemndas tall for jordbruket, kommer i tillegg det faktum at totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende som ikke kan brukes på samme måte som lønnsstatistikk. Det har Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av både sentrumsregjeringens landbruks- og matmelding i 2000, og den rød-grønne regjeringens landbruks- og matmelding i 2012.

Representanten Pollestad legger i spørsmålet opp til å sammenligne inntektsnivå. Totalkalkylen er ikke egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket. Inntekten er beregnet med grunnlag i registrerte størrelser, og er et resultat av en rekke beslutninger de næringsdrivende rår over. Jordbruksoppgjørene kan bare legge rammer, og gi inntektsmuligheter, som de næringsdrivende selv må utnytte. Som private næringsdrivende har bøndene et betydelig ansvar for egen inntekt. Offentlige myndigheter kan ikke garantere for nettoinntekten så lenge inntektene måles med registrerte størrelser, uten tallfestede effektivitetskrav.

Min og regjeringens vurdering av dette er helt på linje med foregående regjeringers syn: At lik inntektsutvikling er lik utvikling målt i prosent, at tillegg utover dette er nivåheving, og at totalkalkylen for jordbruket ikke er egnet til å måle inntektsnivå i jordbruket.

Geir Pollestad (Sp) [12:14:15]: Jeg opplever muligens det samme som representanten Lundteigen gjorde når det gjaldt forrige spørsmål, nemlig at det er vanskelig å få et tydelig svar. Mitt spørsmål var om inntektsutviklingen de neste årene vil øke eller redusere inntektsforskjellene. Det håper jeg at statsråden kan gi et svar på.

Staten legger i sitt tilbud til jordbruket opp til en inntektsvekst på 3,5 pst. Det betyr for jordbruket 10 700 kr, og for andre grupper 17 700 kr. Når jeg har hjulpet statsråden såpass på vei, er det da grunnlag for å si at prosentvis lik inntektsutvikling vil øke eller redusere inntektene til andre grupper?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:15:00]: Det er jo sånn at man kan hevde at man ikke svarer på spørsmålet hvis man ikke er enig i svarene, og det er vel det jeg opplever her.

Det som er faktum, er at totalkalkylen ikke er egnet til å måle inntektsnivå, men det er en inntektsutvikling. Jeg vil sitere fra landbruks- og matmeldingen fra Stoltenberg II-regjeringen, som representanten Pollestads parti var en del av:

«Totalkalkylen gir et rimelig godt uttrykk for forskjellen i relativ inntektsutvikling mellom jordbruket og andre grupper, sett over tid. Totalkalkylen er imidlertid av flere grunner mindre egnet til å måle absolutt inntektsnivå i jordbruket.»

Og videre:

«Konsekvensen av disse forholdene er at Totalkalkylen ikke kan benyttes til å måle inntektsnivået i jordbrukssektoren.»

Det er altså hentet fra den meldingen som din regjering la fram.

Geir Pollestad (Sp) [12:15:46]: Jeg går ut fra at statsråden mener at 17 700 kr er mer enn 10 700 kr, sånn at inntektsforskjellene øker. For den enkelte som driver med matproduksjon i Norge, er det ikke bare totaltallet som er avgjørende, fordelingen er også avgjørende.

Da er mitt spørsmål, for jeg antar vi også er enige om at inntektsveksten i statens tilbud – som det nå forhandles om et annet sted i dette huset, ettersom vi kan lese i pressen, mens statsråden står her – legger opp til 3,5 pst. i inntektsutvikling: Kan statsråden gi et anslag på hvor stor andel av årsverkene i jordbruket som vil oppleve en inntektsvekst som er høyere enn 3,5 pst., og hvor stor andel av årsverkene i jordbruket som opplever en inntektsvekst som er mindre enn 3,5 pst., basert på statens tilbud?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:16:51]: Det jeg i hvert fall kan svare på, er f.eks. hva et gjennomsnittlig melkebruk i Norge med 24 kuer vil ha av inntektsutvikling i årene som kommer. Hvis jeg ikke husker helt feil, vil de ha en inntektsutvikling på rundt 16 000 kr. Det er fordi de har to årsverk. Så er det en rekke faktorer som avgjør om man greier å hente ut de pengene. Greier man å levere de kvotene som man faktisk har, hvordan investerer man i gården, og hvordan bruker man de ressursene som man sitter på?

Det som er viktig, er å understreke at bønder er selvstendig næringsdrivende, og jeg er opptatt av at vi skal behandle dem som det. Jeg kjenner få selvstendig næringsdrivende i vårt samfunn som jobber lite, som jobber et årsverk, slik at jeg mener at det er relevant også i fortsettelsen å se på den totale inntekten og sammenligne dem med andre selvstendig næringsdrivende.