Stortinget - Møte onsdag den 15. oktober 2014 kl. 10

Dato: 15.10.2014

Sak nr. 1 [10:01:38]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Sylvi Listhaug vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Knut Storberget.

Knut Storberget (A) [10:02:13]: Formue har stått sentralt i den politiske debatten i lang tid, og mange vil hevde at frivilligheten og de frivillige organisasjonene er den kanskje viktigste delen av vår nasjonalformue. Alle, også i regjeringsplattformen, går sterkt inn for at frivilligheten i Norge bør få bedre arbeidsvilkår. Vi bør styrke frivilligheten, fordi det bidrar til både mobilisering og viktige elementer i demokratibyggingen og skaper rekruttering på mange slags felter der vi har behov for rekruttering. Reaksjonene er derfor sterke på regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor man på mange områder foretar betydelige kutt og også forverringer av de frivilliges arbeidsvilkår. Ungdomsorganisasjonene har reagert, mange separate frivillige organisasjoner og studieforbund som får betydelige kutt, har reagert, og i dag skal folkehøgskolene demonstrere utenfor Stortinget.

Hver statsråd har sitt ansvar på dette området, og jeg har lyst til å stille spørsmål til landbruksministeren. Hvert departement har en betydelig rolle å spille for å bidra til at det frivillige er med på sin sektor, og vi opplever også i budsjettforslaget fra Landbruksdepartementet at man faktisk velger å kutte betydelig i bevilgninger til de frivillige organisasjonene, over 15 pst. Det svekker mange viktige organisasjoners arbeidsvilkår. Mitt spørsmål til landbruksministeren er: Er det dette som er å styrke frivillig sektor i Norge?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:04:11]: Mange frivillige organisasjoner får støtte fra flere statlige budsjetter. Derfor mener jeg at det er rom for å omprioritere noen av pengene over mitt budsjett. Det står likevel igjen nesten 21 mill. kr, som vi fordeler til ulike organisasjoner. Der har vi gjort en prioritering som vi mener er god – vi har bl.a. funnet plass til noen nye organisasjoner – så jeg er godt fornøyd med det budsjettet som er til de frivillige organisasjonene på mitt område.

Det å drive politikk handler om å prioritere, det handler om at en må greie å prioritere ned noen ting og prioritere opp andre ting. Det mener jeg det er viktig at en greier i politikken. Når det gjelder enkelte av organisasjonene, er det slik at de, som jeg var inne på, også får betydelig støtte over andre budsjetter.

Knut Storberget (A) [10:05:09]: Jeg er helt enig med statsråden i at politikk handler om å prioritere, men det framgår nettopp av regjeringsplattformen og utallige politiske debatter at både Fremskrittspartiet og Høyre og nåværende regjering faktisk ønsker å satse på de frivillige. Da er i så fall det å kutte 15 pst. og det å skape verre arbeidsforhold bl.a. for 4H og en del andre organisasjoner et betydelig skritt i motsatt retning av de prioriteringene som kommer fram i regjeringsplattformen. En del av disse organisasjonene – 4H, som nevnt, som gjør en glitrende jobb etter min mening, Ung i landbruket og andre – bidrar til å sørge for rekruttering inn i næringa. Jeg har hørt statsråden snakke mye om at hun ønsker å prioritere tiltak som nettopp bidrar til rekruttering inn. Ser statsråden at det å kutte betydelig til disse organisasjonene virker i motsatt retning og kan svekke rekrutteringa inn i landbruket?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:06:08]: Nei, det å kutte litt over 400 000 kr i støtten til 4H mener jeg ikke vil virke negativt på det. 4H får fremdeles nesten en tredjedel av budsjettet som går til de frivillige organisasjonene, over Landbruksdepartementets budsjett.

Så har det vært en ordning, som ligger under kommunalministeren, i mange år, der fire organisasjoner, deriblant 4H, har hatt en eksklusiv rett til å ha kontorplass hos fylkesmennene, noe en rekke andre organisasjoner, som f.eks. speiderorganisasjonen KFUK-KFUM, ikke har. Jeg mener at det er viktig å likebehandle de ulike frivillige organisasjonene. Derfor støtter jeg kommunalministerens initiativ, som gjør at 4H og de tre andre må finne seg kontorer på lik linje med alle de andre frivillige organisasjonene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Arild Grande.

Arild Grande (A) [10:07:11]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kommunalministeren.

Frivilligheten er helt sentral i et velfungerende lokaldemokrati. Det er særlig i frivillige organisasjoner at barn og unge får opplæring i demokrati, og en sterk sivil sektor er avgjørende som lim i samfunnet.

Lokaldemokratiet er ett av regjeringens åtte satsingsområder og Sanners ansvarsområde. Men frivillighetens rolle i dette snakker regjeringen lite om. Storberget var inne på Listhaugs kutt. Listhaug og Sanner kaster i fellesskap de frivillige organisasjonene 4H, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet ut av kontorene hos Fylkesmannen. Dette føyer seg inn i rekken av mange kutt til frivilligheten, som vil ramme lokaldemokratiet. Det er mange frivillige som nå er skuffet over regjeringen, eller nå sier rett ut at de føler seg lurt. Regjeringens forslag til kutt i støtten til lokalaviser er et tilsvarende eksempel på svekkelse av lokaldemokratiet. Derfor tror jeg det er mange nå som forventer at regjeringen og Sanner redegjør for hvordan regjeringen tenker rundt frivillighetens rolle i lokaldemokratiutviklingen, og hvordan alle disse kuttene er tenkt å bidra til å styrke lokaldemokratiet.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:08:22]: Dette var en veldig selektiv lesning av regjeringens forslag til budsjett. Realiteten er at på mange områder styrkes frivilligheten, bl.a. ved at regjeringen oppfyller det løftet som også den forrige regjeringen ga, men hvor man ikke klarte å komme i mål, om idrettens andel av tippenøkkelen. Det er et stort løft for frivilligheten, det er et stort løft for barn og unge, og det er jeg stolt av at vi gjennomfører. Jeg er også stolt av det arbeidet som kulturministeren nå gjør for å skape en enklere hverdag for frivilligheten. For det som har skjedd mens Arbeiderpartiet styrte, er at det er blitt mer komplisert, mer byråkratisk. Vi har nå startet et arbeid for å forenkle og avbyråkratisere situasjonen for frivilligheten.

Når det gjelder de fire organisasjonene som har hatt gratis kontor hos Fylkesmannen, tror jeg veldig mange andre organisasjoner godt kunne ha tenkt seg det. Vi mener at det er en uryddig ordning, og vi mener at det er en urettferdig ordning. De får en overgang frem til 1. juli 2016, ett år og ni måneders overgang.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:09:39]: Mitt spørsmål går til statsråd Listhaug.

Som representanten Storberget sa, er rekruttering viktig for denne regjeringen. Da er det viktig at initiativene går i riktig retning for å klare å få til rekruttering. Nå er det slik at det blir dyrere å få tak i landbrukseiendommer i Norge når opphevelse av priskontrollen eventuelt skjer. Det blir vanskeligere å få tak i gårder når man eventuelt opphever boplikten. Man går vel kanskje også i feil retning når man nå gjør det vanskeligere for 4H. Jeg kunne stille statsråden et spørsmål om man har fått mange klager fra fylkesmennene om disse gratis kontorene, men det er ikke det jeg ønsker å stille spørsmål om. Det jeg ønsker å stille spørsmål om, er om statsråden ser at de initiativene som regjeringen legger opp til, går i feil retning når det gjelder rekruttering til landbruket.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:10:44]: Jeg mener at det å kutte støtten til 4H litt, med 400 000 kr, en organisasjon som også får flere millioner kroner i støtte over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett, ikke er dramatisk når det gjelder rekrutteringen i landbruket.

Det å fjerne konsesjonsloven som denne regjeringen ønsker, vil føre til at vi gjeninnfører den private eiendomsretten for bønder. I dag har vi en situasjon hvor mange kunne tenke seg å kjøpe et gårdsbruk, men det er vanskelig å få tak i fordi det er ganske få som ønsker å selge. Så det å få et mer normalt marked innenfor denne sektoren tror jeg vil bidra positivt. Jeg er enig med representanten i at i noen områder i Norge kan det føre til at prisene vil gå opp. I store deler av Norge vil prisene være omtrent som i dag.

Så er det også sånn at vi snart skal nedsette en arbeidsgruppe som skal se på rekrutteringstiltak. Jeg har store forventninger til den gruppen, og jeg har tro på at den kan komme fram med flere gode tiltak.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:12:01]: Mitt tilleggsspørsmål går til statsråd Sanner.

Som flere har vært inne på, fjerner Sanner gratis kontorplass til Skogselskapet, Landbruksselskapet, Hageselskapet og 4H hos Fylkesmannen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltar da aktivt i kuttpolitikken overfor frivilligheten. Det er ikke tilfeldig at disse organisasjonene har hatt kontorplass hos Fylkesmannen. De er viktige medspillere for Fylkesmannen når det gjelder rekrutteringen til landbruket – derfor har de hatt tradisjon for å ha det. Over 1 500 unger som er medlemmer i 4H, vil miste en del av tilbudet sitt, og ikke minst vil 4H-gårdene ha problemer med å kunne opprettholde driften sin. Det er et utrolig viktig tilbud til barnefamilier for å få god opplysning om norsk matproduksjon.

Hva vil statsråden si til de 15 000 ungdommene som nå står i fare for å miste sitt aktivitetstilbud, og til alle de barnefamiliene som vil savne det tilbudet som 4H-gårdene gir? Hva vil være alternativ finansiering?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:13:16]: La meg starte med å si at både 4H, Hageselskapet, Landbruksselskapet og Det norske Skogselskap gjør en veldig god og viktig jobb. Jeg er også kjent med at det på noen områder er et samarbeid mellom Fylkesmannen og disse organisasjonene. Men det spørsmålet vi må stille oss, er om det tilsier at man skal ha gratis kontor hos Fylkesmannen. Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket da jeg oppdaget det. Jeg var ikke kjent med at disse fire organisasjonene disponerer 61 kontorplasser gratis hos Fylkesmannen.

De tilbakemeldingene vi har fått fra fylkesmennene, og jeg er kjent med at det har vært over tid, er at fylkesmennene oppfattet dette som uryddig. Fylkesmennene har tilsynsansvaret for de frivillige organisasjonene, og da er det ikke ryddig at de har kontorplass i samme bygg i samme kontorfellesskap. Det samarbeidet som har vært mellom organisasjonene og fylkesmennene, kan godt videreføres uten at de sitter i samme kontorer. Hva med speideren, hva med Ungdomslaget, og hva med alle de andre organisasjonene som gjør en viktig jobb – de har ikke gratis kontor?

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:14:46]: Jeg tror også at jeg må spørre kommunalministeren, for jeg vet at kommunalministeren faktisk har jobbet litt med barne- og ungdomsorganisasjoner i sin ungdomstid. Han var også i LNU-systemet da det kom en svær rapport som gikk igjennom de ulike organisasjonene, som fikk støtte fra veldig mange ulike departementer og veldig mange ulike karakterer. Mange kommuner gir fri kontorplass uten at det blir sett på som veldig skeivt at man gjør det, noen organisasjoner får støtte fra Helsedepartementet fordi de jobber med rus. Men her bestemmer man seg systematisk for å gå på dem man ikke liker.

Jeg tror alle politikere i denne sal ønsker at samfunnet skal bli bedre – vi har bare litt ulike veier å gå dit. Men når man gjør sånne vedtak, tenker jeg at jeg gjerne skulle ha vært rundt bordet og fått høre svaret på følgende spørsmål: Hva blir bedre i Norge av at frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge, skal få dårligere kår?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:15:48]: Vi skal i fellesskap sørge for at de frivillige organisasjonene får bedre kår. Det er de borgerlige partiene enige om. Det gjør vi også i dette budsjettet, bl.a. ved at idretten, som gjør et stort og viktig arbeid for bredden av barn og ungdom, får betydelig bedre kår gjennom det forslaget som vi har lagt frem.

Men jeg må få lov til å ta avstand fra Trine Skei Grandes karakteristikk når det gjelder at man gjør dette mot organisasjoner man ikke liker. Jeg liker 4H, jeg vet at de gjør en kjempejobb. Jeg vet at Hageselskapet, Skogselskapet og Landbruksselskapet gjør en veldig viktig jobb. Men det spørsmålet vi må stille oss – og jeg er litt overrasket over at ikke Venstre stiller det spørsmålet – er om det er riktig at fire organisasjoner skal ha gratis kontor hos Fylkesmannen. Mener man at det sikrer uavhengighet? Mener man at det er ryddig? Jeg synes ikke det. Jeg mener også at Ungdomslaget, speideren og alle de andre organisasjonene gjør en kjempeviktig jobb, men de har ikke gratis kontor hos Fylkesmannen.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:17:02]: Det er et mønster i dette. Jeg tror at alle som nå får forsikringen fra regjeringen om at de skal sikres bedre kår, må passe seg, for når man snakker om det, er sparekniven bak ryggen. Det har vi sett når det gjelder frivilligheten, de fattigste, avisene, matproduksjonen, rettshjelp, arbeidsledige osv. Alle har fått godord fra regjeringen, og det er kutt i vente.

Da er det grunn til å spørre: Hvordan er det mulig å gi noen bedre kår når man kutter? For det er det som er realiteten i det regjeringen gjør. Når ministeren nå sier at det er noen som har hatt fordeler framfor andre, er det jo mulig å tenke motsatt av det regjeringen gjør, nemlig å sikre alle like gode muligheter – eller hvis man fjerner en ordning, kompensere den med en annen, som gjør at man økonomisk kommer like godt ut. Men det gjør ikke regjeringen. Da er jeg interessert i å høre om kommunalministeren er enig med landbruksministeren i at det å kutte støtten til de frivillige er å styrke dem.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:18:09]: Den beskrivelsen som representanten gir, er ikke riktig. Regjeringen styrker vilkårene for frivilligheten, med bl.a. et stort løft for idretten og det viktige arbeidet de gjør for barn og ungdom.

Det spørsmålet representanten må stille seg, er om det er riktig at fire håndplukkede organisasjoner skal ha gratis kontor. Mener man at det er en ryddig ordning? Jeg synes ikke det. Derfor avvikler vi den ordningen, men vi gir organisasjonene ett år og ni måneders overgangsperiode.

Så er det klart at det om et års tid kan være en diskusjon om hvilke rammevilkår organisasjonene skal ha. Men når det gjelder spørsmålet om gratis kontor, er jeg litt overrasket over at ikke også SV stiller spørsmål ved om det er riktig.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:19:11]: Vi har nettopp fått statsbudsjettet, og det er alltid spennende lesning. Ett av punktene jeg alltid ser fram til med stor spenning, er den sosiale profilen på budsjettet. Noe av det som er mest meningsfylt som politiker, i alle fall i et land som er så fantastisk godt som Norge, er å se hva mer vi kan gjøre for å hjelpe de aller mest sårbare i samfunnet. Jeg må si at jeg synes ikke det er helt urimelig at karakteristikken «en omvendt Robin Hood» er brukt om budsjettet. Det er noen tiltak som er gode for de fattigste. For eksempel er inntektsgraderte satser – som gjør at de fattigste skal betale litt mindre – i barnehagen bra. Men det å ta barnetillegget fra uføre, å kutte overgangsstønaden for enslige forsørgere eller f.eks. å doble det man må tjene før man har rett på sykepenger eller foreldrepenger, er ikke bra.

Jeg ser fram til tøffe forhandlinger med arbeidsministeren, men siden han ikke er her i dag, ønsker jeg å stille spørsmål til kommunalministeren. Han har ansvaret for en annen ordning, nemlig bostøtten. Bostøtte er en ordning man får etter inntekt. Etter den nye uførereformen vil brutto inntekt øke, men utbetalinga vil være den samme. Man skatter som lønnstaker i stedet for som pensjonist.

Jeg har en god bekjent hjemme. Han er ung ufør, han har Downs syndrom. Han sliter og står på i et varig tilrettelagt arbeid og har akkurat fått kjøpt seg leilighet. Han er nok en av dem som vil slite med dette budsjettet.

Men det man også er bekymret for hjemme, er bostøtten. Hva vil denne tekniske endringa som gjør at man egentlig får en høyere bruttoinntekt, men får det samme utbetalt, gjøre med bostøtten? Jeg ser at kommunalministeren har gjort noen grep i statsbudsjettet for å forebygge – nettopp for at når man tjener det samme, skal man også få bostøtte. Jeg er samtidig litt usikker på om dette er treffsikkert nok. Det er også store bekymringer ute.

Jeg vil spørre om statsråden kan garantere at personer som har rett på bostøtte etter dagens ordning, skal få den samme støtten når den nye ordninga trer i kraft.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:21:18]: La meg først si at jeg ser frem til gode forhandlinger mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget. Vi har lagt frem et budsjett som treffer godt i forhold til samarbeidsavtalen vi har. Vi mener det er viktig å ruste Norge for fremtiden gjennom å investere i kunnskap, infrastruktur og vekst i bedriftene. Det er en god sosial profil i budsjettet, bl.a. i mitt budsjett, der vi sørger for at kommunen får et godt opplegg til neste år, og hvor vi ikke minst løfter områdene rus og psykisk helse. Dette er viktige ting som de borgerlige partiene er enige om.

Jeg er også veldig engasjert i spørsmålet som representanten Ropstad tar opp, nemlig bostøtten. Bostøtte er en viktig ordning som sikrer at de iblant oss som har problemer på boligmarkedet, skal få hjelp til å bo. Derfor har regjeringen lagt frem en boligsosial strategi som er den første strategien som er målrettet for å samordne tiltakene, slik at vi kan hjelpe flere av de vanskeligstilte inn på boligmarkedet, og at de får gode ordninger.

Det er riktig, som det ble sagt, at vi i statsbudsjettet foretar noen grep for å tilpasse bostøtten til den nye uføretrygden. Så er spørsmålet om det er godt nok. Ja, vi mener at det er det. Men jeg kan garantere representanten Ropstad at jeg kommer til å følge godt med, for jeg er veldig opptatt av at det å ha et sted å bo, ikke minst for barnefamilier som sliter på boligmarkedet, er den viktigste prioriteten innenfor det boligsosiale området. Jeg garanterer at dette kommer vi til å følge veldig tett.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:23:04]: Takk for svaret. Jeg skjønner at en statsråd ikke vil gi en garanti for at hvis en har rett på ordninga i dag, skal en også få den neste år. Men det betyr også at vi må følge saken tett, og at det nok blir en forhandlingssak. Når det bare er en teknisk justering som gjør at det ser ut til at inntektene øker, mens utbetalinga jo er den samme, er det viktig for Kristelig Folkeparti at en da ikke rammes.

Kommunalministeren har ansvar for kommunene, og som han sier, er han opptatt av god kommuneøkonomi. Men en vet at for uføre er det også en del kommunale ordninger, f.eks. hjemmehjelp. Det er ofte en inntektsgradert ordning, som gjør at det at bruttoinntekten som sagt øker, kan gjøre at de ikke vil få rett på den ordninga heller.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjør han for å sikre at uføre ikke rammes av den tekniske ordninga, men at de får rett på ytelsene som de hadde etter dagens modell, også i den nye uføreordninga?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:23:58]: Jeg mener at jeg har svart på det spørsmålet ved at vi gjennom budsjettet foretar noen tilpasninger som gjør at vi mener at bostøtten skal treffe godt for denne gruppen. Men fordi representanten Ropstad og også regjeringen er så opptatt av at vi skal ha en god bostøtte som hjelper dem som har rett til den ytelsen, kommer vi til å følge dette veldig tett for å se at vi treffer.

Dette er bare ett av mange tiltak innenfor vår boligsosiale strategi. Det er mange departementer som nå jobber sammen. Jeg begynte å se litt på alle de ulike støtteordningene man har, og da skjønner jeg hvorfor mange har slitt med å nå frem i det offentlige. En av våre viktigste oppgaver er å sørge for å gjøre det enklere – enklere for kommunene og enklere for dem som sliter på boligmarkedet. Vi skal gi dem en hånd og hjelpe dem inn i en bolig, slik at de får det de har rett på.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Olaug V. Bollestad.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:25:13]: Om vi havner i en trafikkulykke og er så heldige at vi reddes, er det ofte vi har store hjelpebehov, ikke minst i den kommunen vi bor i. Dette koster penger for kommunene.

På mandag traff jeg mange ordførere i Rogaland. Rogaland er et blått fylke, så det var mange Høyre-ordførere og varaordførere fra Fremskrittspartiet som ba meg om å hjelpe dem med å endre innslagspunktet for de tjenestene som heter ressurskrevende tjenester, fordi det vil koste Kommune-Norge 220 mill. kr, og alle sliter med sine helse- og sosialbudsjetter.

Hvorfor lytter ikke statsråden og regjeringen til egne ordførere, egne tillitsvalgte, som opplever dette på kroppen? De vil så gjerne gi dem som trenger tjenester, gode tjenester, men pengetasken strekker ikke til – og regjeringen øker innslagspunktet.

Statsråd Jan Tore Sanner [10:26:13]: Det er et viktig spørsmål som representanten tar opp. De blant oss som har de største behovene, har mest behov for kommunens hjelp – og de skal også få det. Det er også grunnen til at vi sikrer kommunene et godt opplegg for kommuneøkonomien til neste år. Jeg hører at også senterpartiordførere er fornøyd med kommuneopplegget for neste år. Det tar jeg som et godt tegn.

Men så er det ordningen for ressurskrevende tjenester. Der har det vært en enorm kostnadsvekst de senere år. Fra i år til neste år øker vi bevilgningene med nesten 1 mrd. kr for å sikre at de blant oss som har størst behov, skal få hjelp. Vi viderefører at kommunene får dekket 80 pst. Det var også en avtale med Kristelig Folkeparti og Venstre for inneværende års budsjett, så det opprettholder vi, men så øker vi innslagspunktet med 37 000 kr. Det mener vi kan forsvares, særlig når man ser at vi øker bevilgningene med nesten 1 mrd. kr til disse tjenestene fra i år til neste år.

Presidenten: Stine Renate Håheim – til oppfølgingsspørsmål.

Stine Renate Håheim (A) [10:27:24]: Det er langt mellom ord og handling i denne regjeringen. Vi hører mye snakk om en god kommuneøkonomi og vekst i den kommunale velferden, men denne regjeringen har prioritert å bruke dobbelt så mye på skattekutt til dem som har aller mest fra før, framfor de frie inntektene til kommunene, så da frykter jeg at det slår uheldig ut.

Men la meg følge opp når det gjelder bostøtten. Den skal legges om, og det gjøres en rekke endringer i budsjettet. Det har skapt en del uro der ute. Blant annet sier generalsekretæren i CP-foreningen at det virker som om grepene som gjøres, er en omfordeling mellom grupper der de som har svakest økonomi, ikke kommer styrket ut. Vi ser ikke i dette budsjettet noen tydelige grep i retning av at flere kan skaffe seg bolig, og Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, har lagt ut på hjemmesiden sin at dette er svært uheldig for barn som vokser opp i fattige familier, spesielt i et stadig vanskeligere boligmarked for dem med lave inntekter.

Spørsmålet er da: Har disse misforstått hva disse endringene går ut på, eller har de grunn til å være urolige?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:28:25]: De har grunn til å være rolige, for dette er et område som denne regjeringen er veldig opptatt av. Det er grunnen til at vi i revidert nasjonalbudsjett økte bevilgningene til utleieboliger med 100 mill. kr, og det er grunnen til at vi til neste år øker bevilgningene til utleieboliger med 50 mill. kr, slik at flere av dem som sliter på boligmarkedet, skal få et sted å bo. Det er grunnen til at vi har en boligsosial strategi som skal gjøre det enklere for kommunene og for dem som sliter. Det er også grunnen til at jeg er veldig opptatt av at bostøtten skal hjelpe dem som har de aller største behovene.

Presidenten: Heidi Greni – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Greni (Sp) [10:29:08]: Mange kommuner i mitt område sliter nå med kuttlister – hvor de skal kutte i velferd for å få budsjettene sine til å gå opp. De såkalte frie midlene i kommunebudsjettet er brukt mange ganger: Skolehelsetjeneste, økt innsats innenfor rus og psykiatri, veksttilskudd, fylkesveier osv. skal jo tas innenfor rammen. I tillegg legger regjeringen nå opp til betydelig økte utgifter på sosialbudsjettet, i og med at de fattigste skal bli fattigere. Fjerning av barnetillegget i uføretrygden, høyere grense for sykepenger, ingen skattelette til de fattigste, osv. – alt dette vil jo føre til et veldig press på sosialbudsjettet i kommunene. Bostøtteordningen har andre nettopp vært inne på her.

Hvor mener statsråden kommunene bør ta kuttet på andre velferdsordninger for å finansiere dette – er det skole, er det helse, eller hva er det det skal gå ut over?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:30:21]: Med all respekt – det får være grenser for svartmaling. Realiteten er at kommunene til neste år får en vekst i de frie inntektene om lag på samme nivå som de rød-grønne partiene ga fra 2008 og frem til 2013. Realiteten er at kommunenes samlede inntekter øker med 1,2 mrd. kr utover det vi varslet i mai. Realiteten er at handlingsrommet innenfor de frie inntektene er større enn det vi varslet i mai. Det er også grunnen til at Senterparti-ordførere, bl.a. ordføreren i Frosta, sier at det er en bra økning og noe som er godt å ha med seg inn i arbeidet med kommunebudsjettet for neste år. Det er én Senterparti-ordfører. En annen senterpartiordførers karakteristikk av regjeringens kommuneopplegg er at det er «kjempebra». Kommunal rapport sier at det er oppsiktsvekkende at en kommunalminister underkommuniserer hvor stor pengesekk kommunene får til neste år. Jeg vet også at det blir krevende for mange ordførere, men realiteten er at kommunene får en vekst som er på nivå med hva de har fått før, og det er større handlingsrom enn det vi varslet i mai.

Presidenten: Ketil Kjenseth – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:31:37]: Jeg er veldig glad for at statsråden har valgt å være moderniseringsminister i hovedsak og ikke effektiviseringsminister alene.

Boliger er veldig viktig i jobben med velferd. For mange har en for dårlig bosituasjon i Norge i dag. En styrking av utleieboligsektoren med 50 mill. kr er et sympatisk forslag. For Venstres del ønsker vi gjerne mer. Vi vet også at utfordringene rundt om i landet er veldig ulike. Noen har faktisk høy inntekt, men dessverre enda høyere boutgifter, og sliter med det. Her er det faktisk behov for en modernisering innenfor boligpolitikken.

Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for å modernisere Husbanken, slik at de kan møte disse utfordringene som er såpass sprikende rundt om i landet, med både høye boutgifter og dårlig boevne?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:32:40]: Jeg takker for et veldig godt spørsmål. La meg bare innledningsvis si at jeg mottar veldig gjerne innspill fra Venstre, men også fra andre partier i Stortinget, om hvordan vi kan bli enda bedre på dette området. For jeg oppfatter at når det gjelder det boligsosiale området, er det et tverrpolitisk ønske om å hjelpe dem som har de største problemene. I et land hvor mange av oss bor så godt som vi gjør, er det ekstra viktig at vi løfter dem som sliter på boligmarkedet. Det å ha en bolig å bo i er grunnplanken for å komme videre i livet, enten det er snakk om utdanning, arbeid eller andre ting. Dette har jeg et sterkt engasjement for, og jeg er veldig glad for at Venstre også har det.

Når det gjelder Husbanken, mener jeg at de allerede har gjort noen viktige grep, som også regjeringen har støttet, og det er bl.a. at vi målretter også startlånsordningen mot dem som har de største utfordringene.

Gjennom hele den boligsosiale strategien handler det om forenkling, ikke om effektivisering, men vi skal hjelpe dem som sliter.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:33:58]: Jeg tror man må være medlem av enten Høyre eller Fremskrittspartiet for å mene at dette budsjettet har en god sosial profil, slik statsråden sier, når statsråden og jeg, og de som har høyere lønn og større formue enn oss, får tusenvis av kroner i skattelette, mens familier med kronisk syke foreldre og liten pensjon får over 20 000 i kutt i året, og noen av disse familiene trenger bostøtte.

Regjeringen har i budsjettet varslet at de skal se på det de kaller en overgangsordning for dette, og slik det står i budsjettet, skal den bare vare i ett år. Nå sier statsråden at han mener ordningen er god nok.

Da må jeg spørre ministeren: Er det sånn at han tror at disse kronisk syke foreldrene med barn har blitt friske i løpet av det ene året og deretter ikke vil trenge verken barnetillegget eller bostøtten for å gi sine barn en god og trygg bolig?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:35:09]: Nå lå det i premissene for spørsmålet mange ting som ligger under andre statsråders budsjett. Jeg har bare lyst til å si at hovedpoenget med regjeringens budsjett for neste år er å ruste Norge for fremtiden, det er å sørge for at vi har god verdiskaping, at det skapes verdier, slik at vi får mer å fordele, og slik at vi kan sikre god velferd også for fremtiden.

Når det gjelder bostøtten, har jeg ikke sagt at den er god nok for all fremtid. Jeg har sagt at jeg mener at det vi nå har foreslått, er godt nok, og at det treffer. Men jeg la også til – og det er viktig – at dette kommer vi til å følge veldig nøye. Jeg har ansvaret for en boligsosial strategi, og den slutter ikke i 2015, den går fremover mot 2020, og jeg er opptatt av at vi hele tiden skal jakte etter de beste tiltakene for å hjelpe dem som har de største problemene på boligmarkedet.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:36:21]: Tidlig i forrige århundre satt det noen framsynte politikere i denne sal og gjorde noen svært framtidsrettede vedtak. En var opptatt av å sikre spredt eierskap, nasjonalt eierskap, konsesjonslover med heimfall, men også en klar regulering av eierforholdet til skogen og jordbrukseiendommene. Hensynet til kommende generasjoner har vært bærende.

Samspillet mellom jordlov, konsesjonslov og odelsrett har sikret Norge et mangfoldig landbruk. Eiendomslovgivningen er en forutsetning for en variert eiendomsstruktur og dermed for å sikre eiendomsretten som en mulighet for de mange, ikke en rettighet for de få.

Eiendomslovgivningen har gjennom årene blitt betydelig tilpasset nye samfunnsforhold, som gjør at den også i dag tjener sitt formål. Nå foreslår regjeringen å oppheve denne konsesjonsloven. Sverige og Danmark har forsøkt dette før, selv om Sverige ikke går så langt som Norge. Erfaringene kan oppsummeres i ett ord: kapitalkrise.

I vårsesjonen var det også i Stortinget flere runder om et forslag om å oppheve priskontrollen. Saken er ennå ikke avgjort, men en kan si at det i beste fall lugget kraftig for statsråden da hun prøvde å få det gjennom, og det endte med to runder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Det er vanskelig å se de strategiske vurderingene ved å komme med et forslag om å oppheve loven i dag, utover å ta fokus vekk fra de store budsjettkuttene i Landbruksdepartementet. I en slik situasjon velger en å oppheve hele konsesjonsloven og sette på spill hele regelverket som sikrer spredt lokalt og nasjonalt eierskap. En kan spørre seg om hvorfor landbruksministeren er mer opptatt av dem som skal ut av næringen, enn dem som skal inn. Har statsråden noe faglig belegg for å hevde at en oppheving av konsesjonsplikten vil bidra til økt bosetting i distriktene, økt rekruttering til landbruket og økt norsk matproduksjon?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:38:30]: Regjeringen gjør det som den lovet, nemlig å fremme en sak – som først skal ut på høring – om å fjerne konsesjonsloven. Det gjør vi fordi vi mener det er en sterk inngripen i folks private eiendomsrett når det offentlige både kan blande seg inn i hvem som skal få kjøpe en eiendom og til hvilken pris, og også kan pålegge folk å bo et sted mot deres vilje. Vi tror ikke at botvang gir noe mer bolyst.

Det står 30 000 tomme gårdsbruk rundt omkring i Norge i dag. Vi mener at de resultatene som boplikt og konsesjonsloven har gitt, ikke står i stil med ønsket resultat. Med en så sterk inngripen i den private eiendomsretten skal man vise til resultater dersom konsesjonsloven skal få leve videre i 2014, etter regjeringens oppfatning.

Det er flere forskere som har sett på konsesjonsloven. Det er ikke slik at man kan legge konsesjonsloven inn i en formel, og så ser man eksakt hva som kommer til å skje. Men det vi vet, er at det er mange, f.eks. innenfor skognæringen, som nå sitter og venter på at det skal skje noe med konsesjonsloven for å få en økt omsetning av skog. Det er grunn til å tro at mange tenker at hvis en skal legge ut sin eiendom for salg og det offentlige kan gå inn og påvirke prisen, vil det ikke være så interessant.

Vi tror at dette vil føre til økt omsetning av landbrukseiendommer. Det omsettes ganske få landbrukseiendommer i dag. Det er mange som ønsker å kjøpe, og vi ønsker å få et normalt marked også innenfor denne næringen.

Geir Pollestad (Sp) [10:40:26]: Jeg takker for svaret. Det bekrefter at statsråden har et litt selektivt forhold til sine fakta. Det blir bl.a. ikke nevnt noe om at den eiendomslovgivningen en har i Norge, har bidratt til at Norge har en annen eiendomsstruktur enn mange andre land. Det er heller ikke i høringsnotatet som gikk ut i dag, nevnt ett ord om hva liberaliseringen har betydd i Sverige og Danmark, og da mener jeg at en ikke redegjør grundig for saken. En opphevelse av konsesjonslovene vil åpne for mange typer eierskap innenfor jordbruket – selskap kan eie, REMA 1000 kan kjøpe gårdsbruk, og det åpner for storstilt utenlandsk eierskap av norsk land. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor ønsker statsråden å legge til rette for salg av Norge til utenlandske kapitalinteresser?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:41:26]: Det vi ønsker, er at folk flest skal få muligheten til å kjøpe seg et gårdsbruk ved at en får økt omsetning av landbrukseiendom. Når det gjelder det med konsesjonslov og den type ting, så hadde vi det før også, fram til på begynnelsen av 1980-tallet. Det førte f.eks. til at en del bygårder her i byen sto og forfalt. Etter at en opphevet denne reguleringen lønnet det seg for folk å ta vare på eiendommen sin på en helt annen måte, og en fikk til en opprusting av eiendomsmassen. Det er grunn til å tro det også vil skje her, for det er klart at det å investere millionvis av kroner i en gård der en ikke vet om en får igjen verdiene dersom en skal selge, er det mange som vil vegre seg for. Dette handler om å styrke den private eiendomsretten, det handler om at bønder ikke skal bli pålagt å subsidiere andre som vil inn i næringen. Det er ingen menneskerett å eie en gård, men det er en mulighet hvis en har økonomi til å kjøpe en.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:42:45]: Eg har merka meg at landbruksministeren er oppteken av omsetnad av jordbrukseigedommar. Det er grunn til å tru at dei som no ynskjer å selje ein gard, har fått med seg kva som står i regjeringa si plattform om skatt på gevinst ved sal av verksemder i jordbruket. Den skatten vart, som dei fleste hugsar, kraftig skjerpa under Per-Kristian Foss si tid som finansminister. Det er jo ikkje alle Høgre er like oppteken av å gi skattelette, må vite!

No har regjeringa lova i plattforma at skattesatsen skal reduserast til ordinær kapitalskattlegging, og det er all grunn til å tru at ei slik endring vil ha langt større verknad på omsetjing av landbrukseigedommar enn ei oppheving av konsesjonsloven.

Trur statsråden at folk med økonomisk sans vil selje gardsbruk i dag, når regjeringa lovar skattelette på gevinsten ved sal? Og ser statsråden at regjeringa set ein kraftig stoppar for omsetjing av jordbrukseigedommar når dei lovar ein skattelette, men utset å gjennomføre?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:43:49]: Som representanten Navarsete godt vet, er det slik at når en skal lage et statsbudsjett, er en nødt til å prioritere, og den satsingen som representanten Navarsete her peker på som står i plattformen, har vi tenkt å vurdere igjen til neste års statsbudsjett, altså for 2016.

Så er det slik at begge bondeorganisasjonene var meget godt fornøyd med at regjeringen reduserte formuesskatten, for vi vet at mange bønder har ganske høye formuesverdier og vil tjene på at formuesskatten blir senket. Så jeg er veldig glad for støtten fra både Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget når det gjelder å senke formuesskatten.

Presidenten: Knut Storberget – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Storberget (A) [10:44:44]: Det er ualminnelig store verdier for Norges del – og ikke minst er det et spørsmål om hvordan Norge skal se ut i framtida – dette handler om, og det er betydelige endringer som statsråden har sendt ut på høring i det siste, når det gjelder både privatisering av Statskog, avvikling av konsesjonslovgivningen og avvikling av prisregulering. Jeg får litt følelsen av at det er som å observere en elefant i et glassmagasin – man har ikke spurt om tillatelse til å være der, og man risikerer at veldig mye blir knust. Og mye av dette er jo tiltak som jeg vanskelig kan se har flertall i Stortinget, ut fra hva de andre partiene her har gitt til kjenne. Jeg opplever at statsråden er opptatt av at 30 000 gårdsbruk i Norge står tomme, og så foreslår man at man skal oppheve boplikten. Hva er det som gjør at ved at man opphever boplikten, blir flere av disse gårdsbrukene bebodd?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:45:43]: Jeg merket meg at representanten Storberget omtaler meg som en elefant i et glasshus, og spør om jeg har tillatelse til å være der. Det er tross alt velgerne som har stemt ved valg, og det er en samarbeidsavtale som ligger i bunnen ved at denne regjeringen tiltrådte – så er det ryddet opp i.

For oss er det grunnleggende viktig at vi har en sterk, privat eiendomsrett. Jeg vet at det ikke er like viktig for representanten Storberget og Arbeiderpartiet, men for oss er det grunnleggende viktig. Derfor er vi opptatt av å gjenreise eiendomsretten for norske bønder og også få slutt på at det offentlige kan påtvinge folk hvor de skal bo. Og når en i 2014 ser at kommunene sender ut dørbankere og inspektører for å avsløre om folk bor et sted, er det for meg så inngripende i den private eiendomsretten og det personlige liv at jeg mener det er på høy tid at vi nå setter befolkningen fri og lar dem få lov til å bo der de vil.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:46:54]: Jeg er veldig glad for at statsråd Listhaug i dagens Aftenposten freder driveplikten – for det er det statsråden gjør. Det er veldig gledelig.

Men når det gjelder boplikten, vet vi at den har sikret bosetting og landbruk i hele landet. Det er jo et overordnet mål for både regjeringen og Stortinget at vi skal øke matproduksjonen. Så hører vi nå at statsråden snakker om at hun og regjeringen ønsker et normalt marked, man ønsker at folk flest skal kunne få kjøpe seg et gårdsbruk. Men ved å fjerne boplikten vil jeg vel si – hvis jeg skal være like spissformulert som statsråden pleier å være – at de rikeste støvsuger landet vårt for flotte eiendommer. Da blir det altså ikke mulighet for folk flest til å kjøpe seg et gårdsbruk. Men prisene kommer til å øke, som statsråden sa til undertegnede i et tidligere replikkordskifte.

Hvordan vil dette ruste Norge med tanke på framtiden, som er regjeringens overordnede mål?

Statsråd Sylvi Listhaug [10:48:01]: Jeg har ikke noen tro på at du kan tvinge folk til å drive landbruk. Jeg har tro på at du må legge til rette for dem som ønsker å drive landbruk.

I dag er det mange som kunne tenke seg å kjøpe en gård, men som ikke har mulighet til det av flere grunner. Det ene er at det er få gårder til salgs. Det er bl.a. på grunn av konsesjonsloven, der en kan ha innvirkning på prisen. Mange vil da tenke at det ikke er deres oppgave å subsidiere dem som skal inn i næringen – for det er, som jeg sa, ingen menneskerett å være bonde.

Jeg er enig med representanten Hjemdal i at driveplikten er viktig. Det at jorden blir holdt i hevd, er en viktig verdi som jeg også langt på vei er enig i er nødvendig.

Men boplikten mener jeg har utspilt sin rolle. Vi ser også nå at det er flere byer, bl.a. nedover sørlandskysten, som kvitter seg med boplikten, rett og slett fordi de ikke ser at den har noen misjon. Når vi da har 30 000 gårdsbruk stående tomme, er i grunnen det et monument over at denne loven ikke virker.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Pål Farstad (V) [10:49:27]: Spørsmålet mitt går til fiskeriminister Aspaker.

Venstre har som ambisjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å få til det må vi sikre at fiskeri, oppdrett og hele marin sektor for øvrig utvikler seg innenfor rammer som miljøet tåler. Villfisk og oppdrettet fisk må forvaltes på en slik måte at det er fornybare ressurser i et evighetsperspektiv, og at ressursene gir verdiskaping og sikrer velferden vår også i framtida.

Norsk oppdrettsnæring er en særs viktig næring for Norge, og har et stort vekstpotensial, men det er en forutsetning at videre vekst spiller på lag med miljøet og er bærekraftig. Oppdrettsnæringen har et stort uløst problem med rømming og lakselus, og vi vet det er konflikt mellom villaksaktører og fiskeoppdrettere om lakselus. Men vi ser utfordringer med andre fiskearter også. Forskere frykter bl.a. at sjøørreten i ytre deler av Namsenfjorden kommer til å bli utryddet på grunn av lakselus, og sist fredag kunne vi lese i FiskeribladetFiskaren at Ålfjorden nesten er tom for skalldyr. Det blir hevdet at dette er på grunn av avlusningsmidler fra oppdrettsnæringen. Dette viser hvor sammensatt og vanskelig situasjonen er.

Jeg vet at både fiskeriministeren og oppdrettsnæringen er opptatt av å finne løsninger på lakselusutfordringen. Regjeringen varslet i sommer at de ønsket å åpne for 5 pst. vekst i oppdrettsnæringen, samtidig som de stiller strenge, strenge lusekrav. Det er både prisverdig og nødvendig at fiskeriministeren setter inn enkelttiltak som kan – jeg sier kan – virke. Men er det nok? Jeg savner en tyngre tilnærming til problemet, der våre kompetansemiljø blir mobilisert til å tenke nytt, tenke alternativt, tenke helhetlig i forhold til miljøet og oppdrettsnæringen og i forhold til andre levende ressurser i havet og fjordene.

Mitt spørsmål er: Vil fiskeriministeren ta grep utover det som gjøres i dag for å løse lakselusutfordringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:51:37]: Det er et svært viktig spørsmål som representanten Farstad nå reiser. Det er en helt grunnleggende forutsetning at den videre veksten i norsk havbruksnæring kun kan skje dersom vi har kontroll på de miljøutfordringene som lusa representerer, som rømminga representerer, og vi har også andre utfordringer som det er viktig at vi tar inn over oss.

Det satses i neste års statsbudsjett enda mer på forskning og utviklingsarbeid som er viktig for å greie å finne nye metoder for å ta knekken på lusa. Vi ønsker å bruke mindre legemidler. Vi ser at det også kan ha klart negativ påvirkning på miljøet rundt, og vi har en veldig god dialog med næringen. Men jeg er utålmodig, og jeg utfordrer stadig vekk næringen. Ja, det offentlige skal satse mer på FoU, men det må også næringen gjøre, næringen må ta et større ansvar. Så ser vi nå heldigvis at det kommer en del nye løsninger som vi kan ta i bruk, enten det er nye merdtyper, mer systematisk bruk av rensefisk og andre. Vi leser i dag om denne luselaseren som nå prøves ut i større målestokk, og det kan se ut som det kan bli enda et nytt verktøy i verktøykassa. Vi kan ikke gi oss med det, vi må fortsette å jobbe for å finne flere og enda bedre metoder som kan bidra til å få ned lusemengden.

Når det så gjelder rømming, har vi nå på høring, og får på plass fra nyttår, en forpliktende avtale mellom næringen og myndighetene som skal sikre at det i det store antall elver som nå overvåkes, når det er behov for det og grenseverdiene for hvor mye oppdrettsfisk som er rømt oppdrettsfisk i elvene, er overskredet, foretas utfiskingstiltak. Jeg mener derfor vi er kommet et langt stykke på vei. Men jeg har lyst til å si at den stortingsmeldingen som vi jobber med, og som skal leveres til Stortinget til påske, i fullt monn og i hele bredden også skal gå inn på disse tingene.

Pål Farstad (V) [10:53:49]: Jeg takker for svaret og takker for forsikringen om at her blir det jobbet i tett samarbeid med oppdrettsnæringen, og det tror jeg er viktig. Men jeg savner likevel en litt mer offensiv holdning til det å se på nye måter å gjøre dette på og bruke alle de forskningsmiljøene og alle de kompetansemiljøene som vi har i Norge. Havforskningsinstituttet og en del andre er åpenbare, men så har vi noen havbruksstasjoner – Helgeland Havbruksstasjon holder på med noe interessant nå og flere andre.

Jeg håper fiskeriministeren kan forsikre om at nå blir alle steiner snudd for å få en løsning på dette.

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:54:45]: Bare for å understreke på hvor stort alvor jeg tar dette: Jeg har innført kvartalsvise møter med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. Jeg har nå innkalt også næringen til et møte i departementet 3. november for at vi skal gå igjennom det som er status, og se på hva mer som kan gjøres også på kort sikt.

Jeg er helt enig med representanten Farstad i at vi må se på om de miljøene som nå jobber med nye innovative løsninger, enten det er nær kysten eller lenger fra kysten, også kan bidra til at vi kan løse noen av disse miljøproblemene, som er store for næringen i dag. Så må vi se på om de FoU-virkemidlene vi har i departementet i dag, er tilpasset de nye løsningene som noen av disse miljøene jobber med. Svaret på det er antakelig nei, og da er det min intensjon at vi også skal gjøre noe med det.

Så har jeg – bare for også å understreke ytterligere at jeg er på ballen – bedt Mattilsynet nå om å skjerpe praktiseringen av dagens regelverk. Jeg har også bedt Mattilsynet nå om å komme til meg med forslag til nye tiltak for å holde situasjonen bedre under kontroll fremover.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) [10:55:53]: Det er jo en alvorlig situasjon spesielt for villaks og sjøørret, men også for sjømatnæringen, for det er rømming og luseproblematikken som hindrer en vekst i sjømatnæringen og en vekst i den biomassen som vi jo egentlig alle ønsker. Det er bra at det settes i gang nye tiltak, men det som er viktig, er at de nye tiltakene står i forhold til den oppgaven vi står overfor, og at vi ikke bare driver og finner på nye vedtak og prosesser. Vi må ta et overordnet og stort grep så vi kommer ut av en situasjon som landet og oppdrettsnæringen har vært i altfor lenge. Da blir mitt spørsmål, inn mot den stortingsmeldingen og det som kommer: Vil vi nå se så kraftfulle målsettinger at vi sikrer at vi faktisk får en slutt på den problemstillingen vi har, og at rømming og luseproblematikk kan komme under kontroll og vi kan få en vekst i oppdrettsnæringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:57:13]: Det er, som representanten Elvestuen sier, helt avgjørende for næringens videre vekstmuligheter at vi løser disse problemene. Det er også helt avgjørende etter mitt skjønn for næringens omdømme at man greier å løse problemene.

I den stortingsmeldingen som vi nå jobber med, skal vi for første gang i Norge legge miljømessige parametere til grunn som skal være med og bestemme om det skal være mulig å vokse videre. Så må vi parallelt med det jobbe med å få en større verktøykasse. Regjeringen fyller f.eks. i neste års statsbudsjett godt på den miljøteknologiordningen som finnes i Innovasjon Norge, og det er en ordning som særlig havbruksnæringen har vært flink til å benytte seg av. Vi leter nå og ser hvor det er vi kan bidra til å stimulere til at også næringen på en måte skal gjøre mer. SkatteFUNN-ordningen er også en ordning som havbruksnæringen i stor grad har benyttet seg av, og som er et viktig verktøy for at de også skal høyne sin innsats.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:58:23]: Det er helt riktig at vi har et stort potensial når det gjelder oppdrett, men det må være på lag med miljøet. Spesialinspektør i Mattilsynet sier at vi har et omfattende resistensproblem i Sør- og Nord-Trøndelag. Hun sier videre at vi har det samme verktøyet i verktøykassa i år som i fjor, men det er en forskjell, og det er at vi har mer fisk.

Jeg er glad for at statsråden tar denne problematikken på alvor, og for at vi skal bruke ny teknologi for å redusere medikamentbruken. Så vet vi at man med Innovasjon Norges miljøteknologiordning og også med Fiskeridirektoratets FoU-tiltak har støttet lukkede anlegg i sjøen. Det kan være ett tiltak som bør tas i bruk med tanke på luseproblematikken. Hvordan ser statsråden på mer satsing på lukkede merder i sjøen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:59:27]: Jeg setter pris på å få det spørsmålet. I forbindelse med arbeidet med den nye stortingsmeldingen har vi nå satt i gang en egen ekspertgruppe som skal se på hvordan vi kan bidra til å stimulere til lukkede merder, og hvordan vi eventuelt skal lage et regelverk rundt det. Det er ikke nødvendigvis logisk å ha det samme regelverket for lukkede anlegg som står på land, som for lukkede anlegg som er lokalisert i sjøen.

Så har representanten helt rett i at resistensutfordringen er alvorlig i den forstand at det da er desto viktigere at vi har flere alternative metoder å spille på. Jeg kan vise til at i forslaget om 5 pst. vekst som er ute på høring, har vi strammet til. Ikke bare er det strengere lusekrav, men vi har også sagt maksimalt to medikamentelle behandlinger per generasjon fisk. Så vi ser denne utfordringen, og vi må også der se på om vi må bli enda tøffere overfor næringen.

Presidenten: Odd Omland – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Omland (A) [11:00:41]: Regjeringen har lagt opp til en vekst i havbruksnæringen på 5 pst. gjennom nye konsesjoner, med krav om maksimalt 0,1 lus per fisk i snitt. I budsjettet som vi nå har til behandling, foreslår en at kommunene skal få lov til å beholde 50 pst. av vederlaget med hensyn til disse konsesjonene. Jeg har merket meg at i høringer som har vært, er næringen negativ til dette forslaget, da de mener at lusekravene som foreslås, er urealistiske. Arbeiderpartiet foreslo isteden en prøveordning med rullerende MTB, og at det utredes en arealavgift til kommunene, slik som Nettverket for Fjord- og Kystkommuner har foreslått. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde en merknad i fjorårets budsjettinnstilling om at det skulle nedsettes et utvalg med berørte parter som skulle utrede arealavgift. Regjeringen ønsker å framstå som handlekraftig. Spørsmålet blir da: Hva har statsråden foretatt seg for å følge opp denne merknaden fra stortingsflertallet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:01:46]: Svaret på det er at det gjøres nå en analyse når det gjelder dette med arealavgift eller ikke, eller alternative måter å sørge for at kommunene skal kunne få kompensasjon for at de er gode vertskommuner for næringen. Det trenger de. Hvis den skal vokse videre, er tilgang på areal en viktig forutsetning. Vi legger opp til at vi i den stortingsmeldingen som skal presenteres til våren, også har areal som et viktig tema, og da er det også naturlig å kvittere ut den oppfordringen som kommer fra Stortinget, hvor vi tar stilling til om vi ønsker å innføre arealavgift eller ikke.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [11:02:35]: Fiskeri- og havbrukspolitikken handler om å avveie kryssende hensyn. Det gjelder også spørsmålet om lakselus og oppdrett. Da er det viktig at statsråden har god evne til dialog med ulike interesser.

Fiskeriministeren har gjennom sitt forslag om økt produksjonstak for oppdrett og tilhørende miljøkrav greid det kunststykket å provosere både oppdrettsnæringen, miljøorganisasjoner, havforskere og Mattilsynet. Fiskeriministeren kom med løsninger ingen ville ha.

Tidligere har fiskeriministeren sendt på høring og etter massiv motstand lagt vekk et forslag om strukturering av kystflåten under 11 meter. Fiskeriministeren har også etter ønske fra de største fiskebåtrederne sendt på høring endringer i kvotetaket for torsketrål og ringnot. Også dette forslaget får svært hard medfart i høringen. Til slutt kan det nevnes at en har lest i VG at et dialogmøte om lakselus med fem sindige distriktsordførere endte i krangel.

Mitt spørsmål er: Mener statsråden at hun har den gode dialogen med ulike interesser som er nødvendig for å finne de gode løsningene, for å sikre bærekraftig vekst i havbruksnæringen, herunder å løse lakselusutfordringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:03:40]: Jeg er mye på farten og har god dialog med alle deler av næringen. Jeg vet ikke om det er spesielt for fiskerinæringen, men faktum er at her er det mange meninger representert til enhver tid, og det er jo litt av utfordringen.

For å bruke strukturering av kystflåten under 11 meter som eksempel er det klart at når Fiskarlaget det ene året gjør et landsmøtevedtak om dette, og så etterpå i høringen ber om mer tid, velger jeg å gi dem mer tid. Jeg er opptatt av at vi skal finne fram til gode løsninger som gjør at også næringen kan være bekvem med det vi kommer fram til.

Når det så gjelder høringen om denne femprosenten, tror jeg at vi må være enige om at vi har noen miljøutfordringer i næringen som ikke er til å overse. Vi er nødt til å ta dem på ramme alvor. Jeg hører at næringen sier at disse kriteriene er for strenge. Jeg har sagt veldig tydelig til næringen at de må forberede seg på at den stortingsmeldingen som kommer, kommer til å legge seg på omtrent samme strenge forutsetninger. Det er helt nødvendig hvis vi også skal ta hensyn til villaks og sjøørret.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [11:04:56]: Vi har opplevd flere tilfeller av alvorlige rømminger fra oppdrettsanlegg i Vest-Finnmark. Det synes også som om luseproblematikken er like stor i nord som ellers i landet når volumet øker.

Vi ser god grunn til å stramme opp slarket i oppdrettsnæringen. Derfor er mitt spørsmål til ministeren i dag: Hvilke konkrete krav ønsker ministeren å stille til næringen for å få bukt med rømming og lus, når vi ser at det gjentas år etter år?

Jeg lurer også på om det vurderes noen form for sanksjoner der vi ser at selskap med ansvar for rømming kanskje har svikt i sine rutiner og sin internkontroll, for å hindre at dette kan gjentas igjen og igjen – når vi ser at det har vært alvorlige rømminger, bl.a. i Alta, to år på rad.

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:05:55]: Jeg tror det er svært viktig for næringen selv og for næringens omdømme at man tar på alvor å vedstå seg sine uhell. Det er vel ingen som lar laks rømme med vilje, men det er altså ulovlig ikke å melde fra. Det å melde fra handler om at man skal kunne sette inn avbøtende tiltak når rømming skjer.

Jeg tror at det vi har sett i Alta, hvor Grieg Seafood etter mye om og men, vil jeg si, har erkjent at det er de som har ansvaret for disse rømmingene, er ikke slik situasjonen bør være. Det er jeg veldig tydelig på.

Da er det også viktig at Fiskeridirektoratet følger opp, og at politiet evner å følge opp når det kommer anmeldelser på slike saker.

Så er det, etter mitt skjønn, en glassklar forutsetning at også rømming må tas på største alvor. Den nye avtalen som nå kommer på plass, med dette fondet som skal sikre at vi har midler til å drive utfisking og rydde opp når det blir for mye rømt oppdrettslaks i elvene, er også et viktig tiltak i så måte.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:07:10]: Da norsk industri ble renset utover på 1970-, 1980- og 1990-tallet, var det ved hjelp av en kontant forurensningslov og en effektiv håndhevelse med klare og harde sanksjoner. Det fungerte aldeles utmerket til alles tilfredshet. Situasjonen i oppdrettsnæringen er, som vi vet, at regjering etter regjering har sittet og hørt næringen si: vent til i morgen, så skal vi fikse luseproblemet, og så skal vi fikse rømmingsproblemet.

Så sier næringen én ting til, nemlig at det man vil, er å vokse. Er statsråden nå forberedt på å bruke det helt åpenbare virkemiddelet som vil fungere, og som næringen vil forstå, nemlig å si: full stans i all vekst inntil luseproblemene og rømmingsproblemene er løst?

Statsråd Elisabeth Aspaker [11:08:06]: Vi ønsker jo at dette er en næring som skal få lov til å utvikle seg videre, men det er en veldig klar forutsetning for det, at det må være miljømessig forsvarlig. Det betyr at vi har hensyn å ta til villaks og sjøørret, og vi har også andre hensyn å ta. Derfor er det i dag mange krav til havbruksnæringen når det gjelder hva slags utslipp det kan være på lokalitet, eller hvordan man skal håndtere lusesituasjonen, osv. Hva slags krav vi skal stille til næringen i fremtiden, blir et veldig sentralt tema i den stortingsmeldingen som nå er under arbeid. Der inviterer vi nå til bred dialog med næringsaktørene og andre som er interessert i å bidra inn i det arbeidet. Jeg håper på mange gode innspill, men det er ikke sånn at denne næringen får en forkjørsrett foran miljø osv. fremover. Det går ikke an. Vi har ingen grunn til å te oss sånn at vi kan tabbe oss ut på dette området. Til det er næringen altfor viktig i dag, og den vil også ha et stort potensial i fremtiden.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:09:28]: Mitt spørsmål går til kommunal- og moderniseringsminister Sanner.

De som har fått de største kuttene i årets budsjett, er familier der forsørgeren er ufør, arbeidsløs og de som har unger. De har fått store kutt i sin familieøkonomi fordi man fjerner barnetillegget for dem med minst trygd. Det er opptil 28 000 kr i året. I tillegg kutter man inntekten for aleneforsørgere under utdanning. Det er mange andre kutt også, det er et mønster i dette. Men felles for alle disse familiene som har unger, er at de må ha et sted å bo, og kommunalministeren sa i vår da han holdt tale for Husbanken, at regjeringen skal sikre trygge hjem til alle. Ministeren vet også, som han sa da, at det er veldig mange av de familiene som sliter med et sted å bo, som har unger. Når barn ikke bor bra, skal alarmklokkene ringe, sa statsråden i det innlegget. Og så sa han at det er behov for å forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra.

I tidligere runder i dag har han henvist til bostøtte og til hva kommunene skal gjøre. Jeg har kikket i budsjettet der også. Der er det altså kutt på 190 mill. kr på bostøtten, og det er halvering av kompetansetilskuddet som kommunene skal drive det boligsosiale arbeidet med, som regjeringen også nå sier skal styrkes. Jeg vil spørre statsråden, når han nå gjør mange barnefamilier fattige og utrygge: Hvordan henger det han sa i vår om at alle skal ha et trygt hjem, sammen med de store kuttene nettopp for familier med barn, som har minst inntekt?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:11:34]: La meg først si at det er feil det representanten sier, nemlig at man kutter for fattige og barnefamilier. Vi har en politikk hvor vi legger til rette for arbeid, hvor arbeidslinjen står sterkt – arbeid er den beste veien ut av fattigdom. Og så skal vi selvsagt sikre at de som har behov for samfunnets hjelp, har gode ordninger. Det er også mange forslag i budsjettet som er målrettet mot dem som sliter mest. Blant annet på mitt budsjett løfter vi inn midler til rusbehandling og psykisk helse. Det er et godt kommuneopplegg som legger til rette for at kommunene kan fortsette arbeidet med å tette hull i det sosiale sikkerhetsnettet. Så vedstår jeg meg absolutt alle ord i den talen jeg holdt da vi la frem den boligsosiale strategien. Jeg er veldig engasjert og opptatt av at mennesker som sliter med å komme inn på boligmarkedet, og spesielt de som har de største problemene blant oss, skal få bedre hjelp. Det er grunnen til at vi har lagt frem en boligsosial strategi, hvor vi nå koordinerer innsatsen overfor kommunene, og kommunene skal få bedre redskap til å hjelpe dem som sliter. Det er grunnen til at vi i vår økte bevilgningene til utleieboliger. Det er grunnen til at vi øker bevilgningen til utleieboliger med 50 mill. kr neste år. Jeg mener også at bostøtteordningen slik vi har foreslått den, vil bidra til å hjelpe dem som sliter mest. Men som jeg har sagt i flere innlegg tidligere i dag, kommer vi til å følge det tett for å se at bostøtten treffer de gruppene som den er ment å treffe.

Karin Andersen (SV) [11:13:24]: Det er ingen ting i det statsråden har lagt fram i boligbudsjettet, som kan sikre f.eks. Camilla Stensletten, som skrev brev til statsministeren og spurte:

«Mener du at jeg i rullestol skal flytte ut i telt med min to år gamle sønn? For det blir nesten det jeg må om du ska kutte flere tusen i barnetillegget i måneden?»

Hun skriver også:

«Eller jeg har jo forstått at du mener jeg bare skal ut og få meg en jobb for å dekke dette tapet.»

Veldig mange av dem som rammes av disse kuttene, kan ikke jobbe. Det ser ut til at regjeringen overhodet ikke bryr seg om dette i det hele tatt. Så foreslår de en overgangsordning som skal vare et år for disse familiene. Å skulle bo, er noe vi gjør hele tiden. Å være ufør, f.eks. å ha en medfødt sykdom eller en eller annen funksjonsnedsettelse som gjør at man ikke kan være i jobb, går ikke over på et år. Mener statsråden virkelig at man ikke lenger trenger bostøtte?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:14:39]: Det om bostøtten har jeg svart på. Vi har det samme engasjementet knyttet til boligsosiale tiltak. Vi er åpenbart uenige når det gjelder selve arbeidslinjen. Det er ikke nytt at SV og de borgerlige partiene er uenige på dette punktet. Vi mener at å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet, er det beste tiltaket for å løfte mennesker ut av en vanskelig situasjon. Noen vil ha behov for spesielle ordninger. Det er grunnen til at vår regjering – det klarte ikke SV å få til – nå har fått på plass personlig brukerstyrt assistent. Dette er et viktig tiltak for at mange mennesker som sliter, skal kunne leve bedre hverdagsliv enten man er i jobb eller man ikke er i jobb. Vi sørger for at barnehageprisen settes ned for dem som har dårligst råd. Vi sørger også for å målrette stipendordningen innenfor videregående skole, slik at man hjelper dem som har mest behov for samfunnets hjelp og støtte.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Kirsti Bergstø.

Kirsti Bergstø (SV) [11:15:57]: Mange som har det vanskelig fra før, kan gå en verre tid i møte med forslaget til budsjettkutt som er lagt fram. Vi vet at det kuttes i sykepenger, foreldrepenger og barnetillegg til uføre. Når det er millioner å spare på fattige, er det også millioner å miste for fattige. Det er grunn til å tro at flere vil trenge bistand fra kommunene og økonomisk sosialhjelp til livsopphold framover.

Jeg lurer på om statsråden vet hvor mange mennesker dette gjelder. Er det sånn at vi kjenner det totale bildet, alle konsekvensene, av at mange mennesker ikke bare får redusert sine inntekter, men at noen også faktisk vil miste dem?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:16:47]: Nå stiller representanten spørsmål som ligger til andre departements budsjetter. Det er vanlig kutyme at man stiller spørsmål som knytter seg til statsrådens fagområde.

Når det gjelder bostøtten – eller det boligsosiale – vet vi at det er om lag 135 000 mennesker som sliter på boligmarkedet. Det er grunnen til at vi har forsterket de boligsosiale tiltakene, det er grunnen til at vi har lagt frem en boligsosial strategi, og det er grunnen til at vi øker bevilgningene slik at kommunene kan legge til rette for flere utleieboliger. Jeg mener det er viktige tiltak for å hjelpe menneskene som sliter aller mest.

Presidenten: Lise Christoffersen – til oppfølgingsspørsmål.

Lise Christoffersen (A) [11:17:24]: Arbeid er den beste veien ut – ja. Der er vi enige. Men den veien er stengt for veldig mange, og i en slags misforstått arbeidslinje svinger regjeringa altså nå pisken over dem som har minst.

Barnetillegg har vært et tema her, det samme har bilordningen for uføre, som heretter skal være forbeholdt dem som er i arbeid eller utdanning. Jeg skal spare spørsmålet «Hva med dem som ikke kan arbeide?» til sosialministeren er her. Nå vil jeg benytte anledningen til å spørre kommunal- og moderniseringsministeren: Har regjeringa nå et forventet tall for hvor mange uføre som vil føle pisken på kroppen og melde seg ledige hos Nav, og har kommunal- og moderniseringsministeren i så fall en plan for hvordan han vil sørge for at stat og kommune som arbeidsgivere faktisk kommer til å stille arbeidsplasser til disposisjon for disse menneskene og ansette sin rimelige andel av dem?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:18:17]: Dette er også et spørsmål som ligger på arbeids- og sosialministerens bord. Men vi er opptatt av å styrke arbeidslinjen. Vi mener at det viktigste tiltaket for å øke den enkeltes evne til å finansiere hverdagen er at man har en jobb å gå til. Derfor har vi også en strategi for å få det til.

Jeg er enig i den siste innfallsvinkelen, nemlig at også stat og kommune må være flinkere til å ansette mennesker som har noe større utfordringer. Det vet vi at mange gjør bl.a. når det gjelder mennesker med psykiske helseutfordringer. Der gjør Fontenehuset et fantastisk viktig arbeid, gjennom et samarbeid med Stortinget og private bedrifter, for å få ansatt flere. Jeg mener også at stat og kommune kan være flinkere til å legge til rette for personer som sliter på arbeidsmarkedet.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [11:19:44]: Det er ingen tvil om at arbeidslinja er viktig. Men det er heller ingen tvil om at det som no blir gjort i statsbudsjettet, er kutt i ein del statlege trygdeordningar som vil gå særleg hardt ut over bl.a. aleineforsørgjarar. Men det ligg ikkje på statsråd Sanner sitt bord.

Det eg lurer på, er om han ikkje er bekymra for at det ein no gjer i statsbudsjettet, kan føre til eit auka press på ein del av dei kommunale ordningane vi har, ikkje minst sosialhjelp, der vi allereie i dag veit at dei rettleiande statlege normene i praksis blir nytta som maksnormer, og der det er store forskjellar mellom kommunane.

Ein av grunnane til at mange av oss meinte det var viktig å byte regjering, var at det var – og er – 78 000 fattige barn i Noreg, og at det vart fleire av dei under den raud-grøne regjeringa. Eg vil spørje statsråden om det er grunn til å tru at det vil vere færre fattige barn i Noreg når vi står her neste år.

Presidenten: Presidenten vil understreke at det er viktig å holde seg til hovedspørsmålet og til det som er statsrådens konstitusjonelle ansvar. Nå har det vært flere spørsmål der dette har vært strukket ganske langt. Jeg overlater til Sanner hvorvidt han vil svare eller ikke.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:21:20]: Jeg slutter meg til det som presidenten sier. Samtidig er det et veldig godt spørsmål, og det er en felles ambisjon for regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre å bekjempe barnefattigdom. Derfor har vi også i vår samarbeidsavtale konkrete tiltak som skal bidra til å redusere barnefattigdommen. I dette budsjettet forsterker vi ordninger knyttet til byene, til fritidsaktiviteter. Vi forsterker tiltak knyttet til gratis kjernetid i barnehagene. Vi reduserer barnehageprisen for dem som har lavest inntekt, i tråd med den enigheten vi har hatt med Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi ønsker å fortsette en dialog med Kristelig Folkeparti og Venstre og også andre partier om tiltak som kan bidra til å redusere barnefattigdommen. Men i bunnen for å løfte mennesker ut av fattigdom må arbeidslinjen ligge, og der er jeg sikker på at Venstre og regjeringspartiene langt på vei er enige.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål – fra Helga Pedersen.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:22:35]: Da velger jeg å bli stående, president.

Helga Pedersen (A) [11:22:38]: President, det kan statsråden gjøre.

En diskusjon som Jan Tore Sanner og jeg har hatt mange ganger før i denne salen, er om det mantraet fra høyresiden som har handlet om at man ikke trenger å velge mellom skattekutt og velferd. Høyre har hevdet at skattekuttene på en magisk måte skulle gi flere inntekter til fellesskapet. Men det vi ser nå, er at når regjeringen har nettopp skattekutt som sin aller viktigste prioritering i statsbudsjettet for neste år, så får det konsekvenser, ikke minst innenfor skole og velferd. Og nå er det ikke regjeringsmedlemmene, men lokalpolitikerne rundt om i hele landet som må foreta de smertefulle prioriteringene i virkelighetens verden.

I kommuneopplegget til regjeringen for neste år er det ikke sammenheng mellom de ambisjonene man sier man har på skole og eldreomsorg, og de pengene man faktisk bevilger. Det er heller ikke tatt hensyn til at skatteinntektene for kommunene i år svikter med over 2 mrd. kr. Derfor starter kommunene med et stort minus før de kan begynne å lage budsjettene for neste år. I Bergen foreslår Høyre-Fremskrittsparti-byrådet å gjeninnføre eiendomsskatt i tillegg til at de kutter i tilbudet til utviklingshemmede, de kutter i tilskudd til private barnehager og de øker SFO-prisene. Gjøvik ser ut til å få en skattesvikt på 21 mill. kr. De må kutte kraftig neste år, og der sier ordføreren at «uansett hvilken form det får, vil det berøre tjenestetilbudet».

Og videre:

«Kuttene vil berøre viktige tjenesteområder som skole og helse som står for to tredeler av budsjettet, selv om vi vil prøve å skjerme dem mest mulig.»

Rådmannen i Bodø peker overfor sitt formannskap på følgende:

«Det er spesielt bekymringsfullt at skatt- og rammetilskudd svikter så mye. Hvis dette vedvarer vil det bli nødvendig å redusere kostnadssiden ytterligere.»

Når man i kommune etter kommune ser hva slags konsekvenser det har å prioritere skattekutt til landets rikeste framfor skole, helse og eldreomsorg, hvorfor velger kommunalministeren skattekutt?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:24:44]: Kommunalministeren velger velferdsøkning, og kommunalministeren velger å ruste Norge for fremtiden gjennom at vi investerer mer i infrastruktur, kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser. Der er Arbeiderpartiet og den borgerlige regjeringen uenige. Vi mener det er viktig å ruste Norge for fremtiden gjennom å satse på infrastruktur, kunnskap og innovasjon – vi mener det er helt avgjørende. Samtidig må jeg få lov til å si at jeg er veldig overrasket over beskrivelsen av kommuneopplegget fra Arbeiderpartiets side, for realiteten er at det opplegget vi har lagt frem for neste år, er på samme nivå som Arbeiderpartiet fremmet fra 2008 og frem til de mistet regjeringsmakten i 2013. De samlede inntektene for kommunene er 1,2 mrd. kr mer enn det vi varslet i mai. Handlingsrommet for kommunene er større, og derfor har jeg også registrert at både KS og mange ordførere – også fra Arbeiderpartiet – sier seg rimelig godt fornøyd med opplegget til neste år. Jeg vet også så mye om kommuneøkonomi og den kommunale hverdagen at jeg vet at kommunene fortsatt må prioritere for å få til det aller viktigste.

Så til skattesvikten i 2014. Der er realiteten at skattesvikten var på 1,2 mrd. kr frem til mai 2014. Men på den andre siden av vektskålen lå lavere demografikostnader og et mer moderat lønnsoppgjør, slik at kommunenes handlingsrom i 2014 var om lag det samme da vi kom til mai. Etter den tid har det vært en skattesvikt på 900 mill. kr, og den kostnaden, det tapet, må kommunene ta. Det er nemlig slik at kommunene får beholde pengene når skatteinntektene øker, og da er det ikke urimelig at det ene av de ti årene hvor det er skattesvikt, må man finansiere det selv. Det berører ikke 2015-opplegget – 2015-opplegget skaper god vekst for kommunenes inntekter.

Helga Pedersen (A) [11:26:56]: Det berører jo kommunene, for dette er penger som kommunene må kutte før de begynner å lage neste års budsjett. Det som er oppsiktsvekkende, er at regjeringen, med den rekordhøye oljepengebruken den legger opp til, likevel klarer å levere et såpass dårlig opplegg for kommunene.

Det er en virkelighetsbeskrivelse som mange av Høyres og Fremskrittspartiets partifeller rundt om i landet deler. Finansbyråden i Bergen skal gjeninnføre eiendomsskatt. Jeg tror ikke det skjer av lyst, men fordi man ser seg nødt til å gjøre det. Beate Bø Nilsen, Høyre-dame og fylkesråd for plan og økonomi i Nordland, sier: «Jeg føler at vi som er et langstrakt kystfylke har blitt dårlig hørt i regjeringens beregning av våre inntekter.» I Elverum må Høyre-ordføreren kutte 50 årsverk, mange innenfor skole, helse og velferd.

Jeg registrerer at Sanner fortsatt snakker om vekstfremmende skattekutt. De finner åpenbart ikke sted i Bergen, i Elverum eller i Nordland. Kan kommunalministeren fortelle meg i hvilke kommuner vi vil se de dynamiske skatteeffektene?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:28:04]: Gjennom at vi nå har det største løftet på samferdsel på veldig mange år, gjennom at vi satser mer på kunnskap og forskning, og gjennom vekstfremmende skattelettelser legger vi til rette for arbeidsplasser, for vekst, utvikling og velferd i Norge. Dette er noe av det aller viktigste vi som regjering kan gjøre: å ruste Norge for fremtiden.

Jeg merker meg ellers at representanten Helga Pedersen sier at det er et «dårlig opplegg for kommunene». Det er en ganske drepende karakteristikk av Arbeiderpartiets egne kommuneopplegg gjennom seks–syv år. Realiteten er at vårt opplegg til neste år er på samme nivå som det de rød-grønne la frem fra 2008 og til de mistet regjeringsmakten i 2013. Så hvis representanten mener at det er et dårlig opplegg, må det ha vært enda verre i en del av de rød-grønne årene. Faktisk la Sigbjørn Johnsen i 2012 frem et opplegg som hadde lavere vekst enn det jeg har lagt frem, og Sigbjørn Johnsen mente den gang at det var et bra opplegg. Det samme registrerer jeg at også Arbeiderpartiets ordfører i Fauske sier, at med hensyn til kommuneøkonomien høres dette bra ut. Det sier altså en arbeiderpartiordfører.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Stein Erik Lauvås.

Stein Erik Lauvås (A) [11:29:28]: Den rød-grønne regjeringen løp i hvert fall ikke fra de ubetalte regningene, som vi ser at denne regjeringen gjør. Nå ser og leser vi at en rekke kommuner forbereder å kutte i sine tjenestetilbud for 2015. En har ikke kunnet unngå å lese og se det.

Vi ser veldig lite til dem som sier at de vil styrke og utvide. Blant annet uttalte Tage Pettersen, Høyres ordfører i Moss og – fremdeles, tror jeg – sentralstyremedlem i Høyre, i valgkampen før stortingsvalget at ingen kommuner skulle få dårligere råd med Høyre i regjering. Men nå varsles det altså kutt i kommunene fra nord til sør i landet. Disse kuttene kommer til å gå ut over tilbudet innen omsorg og skole.

Mener kommunalministeren da at f.eks. Moss kommune, som nå må kutte i sine utgifter og tjenestetilbud, gjør det på grunn av at de har fått bedre økonomiske forutsetninger med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, eller er det det motsatte som skjer?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:30:21]: Jeg lurer litt på hvor representanten Lauvås har vært de siste åtte årene. Jeg har lest lokalaviser fra nord til sør, fra øst til vest, om arbeiderpartiordførere, SV-ordførere og senterpartiordførere som har vært nødt til å prioritere, og som har vært nødt til å kutte i sine budsjetter.

Det er ikke noe nytt at også lokalpolitikere må prioritere og sette noe foran noe annet. Men realiteten er at vårt kommuneopplegg til neste år er på samme nivå som det det var under de rød-grønne fra 2008 og frem til de rød-grønne mistet makten i 2013. Realiteten er at kommunenes samlede inntekter er 1,2 mrd. kr høyere enn det jeg varslet i mai. Realiteten er at kommunene har et større handlingsrom i 2015 enn det vi varslet i kommuneproposisjonen.

Derfor skriver også Kommunal Rapport:

«Det er sjelden kost at politikere underkommuniserer hvor store pengesekker som fordeles, men det gjør faktisk Jan Tore Sanner.»

Det er et godt kommuneopplegg for neste år som setter kommunene i stand til å skape bedre skole og bedre velferd i året som kommer.

Presidenten: Vi er da ferdige med den muntlige spørretimen, og vi går videre til den ordinære spørretimen.