Liv Signe Navarsete (Sp) [11:52:37]: «Stortinget har gjennom vedtak nr. 687 den 17. juni 2011 gitt føringar for rovdyrpolitikken og forvaltninga av gaupe, jerv, ulv og bjørn i Noreg. Forliket gir klåre føringar på at rovdyr skal takast ut i prioriterte beiteområde, noko m.a. Sogn og Fjordane er. Statens naturoppsyn i Sogn og Fjordane seier til Bergens Tidende si nettutgåve 24. september 2014 at Vestlandet må leve med rovdyr etter at både ulv og jerv har gjort stor skade på beitedyr i Sogn og Fjordane i år.
Kvifor syter ikkje statsråden for at desse rovdyra vert tekne ut?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:53:16]: Jeg har, som representanten Navarsete, stor oppmerksomhet på at rovvilt som gjør skade i prioriterte beiteområder, skal tas ut. Det er ikke mål om yngling av store rovdyr i Sogn og Fjordane. Av den grunn er alle ynglinger av jerv som er registrert i fylket, tatt ut de siste årene.
Sogn og Fjordane har imidlertid fra naturens side svært gode leveområder for rovvilt. Sogn og Fjordane grenser også direkte opp til prioriterte rovviltområder i andre fylker, bl.a. forvaltningsområdet for ynglende jerv i Oppland.
Rovvilt vil søke å etablere seg i Sogn og Fjordane. Det vil skje uavhengig av hvor mange enkeltdyr forvaltningen og kommunale fellingslag klarer å ta ut. Derfor kreves det en aktiv forvaltning for å hindre at rovvilt etablerer seg i disse områdene.
Dette tar jeg på alvor, og rovviltforvaltningen er i kontinuerlig beredskap. Statens naturoppsyn registrerer og tar ut rovvilt gjennom ekstraordinære uttak hver vinter og vår, så langt det er praktisk mulig.
Å lykkes med ekstraordinære uttak avhenger av flere faktorer. Blant annet må vær- og føreforhold ligge til rette for det. Rovviltindivid må også lokaliseres. Her er det viktig med nær kontakt mellom beitebrukere og fellingspersonellet. I tillegg er sikkerhet for fellingspersonell helt sentralt.
På landsbasis har Statens naturoppsyn nedlagt en betydelig innsats med ekstraordinære uttak av jerv. I år er det gjort 26 forsøk på hiuttak, hvorav 13 resulterte i uttak av jerv. Over 200 arbeidsdøgn er brukt kun i forbindelse med hiuttak på jerv i år.
I sommer har det også vært mer eller mindre sammenhengende skadefellingsforsøk på jerv i Sogn og Fjordane. Dette er svært krevende, og lokale fellingslag har ikke oppnådd resultater i form av felling denne beitesesongen.
Skader på husdyr i prioriterte beiteområder har også ofte sammenheng med at rovvilt beveger seg svært raskt over store områder. Rovvilt kan derfor på kort tid vandre inn i prioriterte beiteområder. Når dette skjer i beitesesongen, hjelper det lite at Statens naturoppsyn i forkant har tatt ut dyr som befant seg i området.
Jeg arbeider også for å få lisensfellingen av jerv mer effektiv, i første rekke gjennom økt kompetanse hos jegerne. Videre vil jeg vurdere å åpne noe mer for bruk av snøskuter til uttransportering av åte og jervebås samt å åpne for å innhente praktisk erfaring med bruk av kunstig lys på åte for jerv.
Sannsynligheten er stor for at det vil komme rovvilt inn i prioriterte beiteområder også neste år. Jeg vil sørge for at forvaltningen fortsatt har høy beredskap for å ta ut rovdyr som utgjør et skadepotensial.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:56:23]: Eg takkar for svaret – og for at statsråden i alle fall vurderer å gjere nokre forsøk med tiltak som kan ha større verknad enn det ein har sett hittil.
Bøndene i Naddvik beitelag, som har mist over 280 dyr på beite i sommar, har stilt sju krav til tiltak som statsråden sikkert er kjent med, for Sogn regionråd har òg teke tak i saka og sendt brev om det: å flytte grensa for ynglesona attende til Ottadalen, altså lenger aust, meir effektiv lisensjakt, meir bruk av snøskuter, som vart nemnt, og lys, bruk av MMS-kamera for å overvake jervbåsane, som gjer det mindre naudsynt å gå dit kvar dag, og å påleggje intensivert uttak av jerv på etterjulsvinteren er nokre av krava.
Men kvifor fylgjer ikkje statsråden opp rovdyrforliket med effektive tiltak no?
Statsråd Tine Sundtoft [11:57:21]: Jeg har faktisk jobbet nesten dag og natt for å redusere konfliktnivået i rovdyrpolitikken. Det er krevende å forvalte to motstridende interesser. Jeg mener at vi nå gjennom praktisk politikk viser at vi gjør mer enn hva den rød-grønne regjeringen gjorde på dette området.
Det å gjøre mer på lisensfellingen er nå viktig, i nært samarbeid med de lokale jegerne. Jeg mener at vi nå tar dette mer på alvor enn det har vært gjort før. Vi tar i bruk nye verktøy for å redusere skadepotensialet på jerv som ikke skal være i Sogn og Fjordane.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:58:11]: Eg takkar igjen for svaret.
Det skulle berre mangle at ein ikkje intensiverer dette arbeidet etter ein sommar der meir enn 500 dyr er tekne av jerv berre i mitt lokalområde. Etter at region 3 i sin forvaltningsplan flytte grensa for si ynglesone for jerv frå Ottadalen til fylkesgrensa mot Sogn og Fjordane, er jo jervproblemet forsterka betydeleg. Frå Sogn og Fjordanes side er det fleire gonger bedt om at statsråden grip inn og flytter grensa attende til Ottadalen. Det har ikkje vorte imøtekome, og ein har peika på rovviltnemndenes mandat til å styre innanfor sine område.
Då vert mitt spørsmål til statsråden: Korleis meiner statsråden at konfliktar mellom rovviltnemnder som har ulike synspunkt, skal løysast? Kven skal avgjere dei? Og kvifor vil ikkje statsråden rydde opp i dette problemet som har gitt stor vekst av jerv i eit område som skal vere rovdyrfritt, og dermed ta det ansvaret ho har som den øvste forvaltaren av rovdyrpolitikken i Noreg?
Statsråd Tine Sundtoft [11:59:14]: Vi jobber nå tett med rovviltnemndene for å begrense konfliktene i rovviltpolitikken. Å gjøre mer gjennom lisensfellingen er måten å gjøre dette på.
Men rovviltforliket sier også at en jo ikke utelukker at rovdyr skal få bevege seg gjennom prioriterte beiteområder. Det Stortinget har sagt, er at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial. Derfor gjør vi nå mer ved å ta ut dyr i forkant av sesongen, vi gjør mer gjennom lisensfellinger, og vi er i god dialog med rovviltnemndene, også om å se på framtidige grenser mellom rovviltområdene.