Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:15:04]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg kort presentere komiteens innstilling før jeg argumenterer for Kristelig Folkepartis syn på denne saken.

Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å be regjeringen sikre at kommende anbud i barnevernet får tilsvarende anbudslengde som den som er lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling, samt be regjeringen utnytte handlingsrommet fram til nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser innlemmes i norsk rett og ta i bruk maksimal anbudslengde i avtaler med ideelle aktører.

En kort oppsummering av komiteens innstilling: En samlet komité vil ha gode vilkår for de ideelle. Vi vil alle ha langsiktighet og forutsigbarhet. Men det er uenighet i komiteen. Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet mener statsrådens 14 måneders kontrakt for kjøp av faste barnevernsplasser er forsvarlig. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det ikke er i tråd med målet om langsiktighet og gode vilkår for de ideelle. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å skjelne mellom ideelle og kommersielle aktører og bruke politiske virkemidler for at ideelle aktører skal overleve. Høyre og Fremskrittspartiet mener ulike betingelser for enkeltaktører vil være konkurransevridende.

Det fremmes ett forslag i innstillingen fra mindretallet, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti:

«Stortinget ber regjeringen lyse ut ny konkurranse forbeholdt ideelle aktører om kjøp av faste barnevernsplasser etter 1. februar 2015, med kort tilbudsfrist og med kontraktsperiode fra 1. april 2016, med tilsvarende kontraktslengde som den som er lagt til grunn i Helse Vest for tverrsektoriell rusbehandling.»

Jeg tar herved opp det forslaget.

Dette representantforslaget handler om anbudslengden i avtale med ideelle aktører på barnevernsfeltet. Det handler om kontrakter og avtalelengde generelt sett. Det handler om hva vi skal gjøre før og etter innlemmelsen av EUs nye anskaffelsesdirektiv. Dette kommer Stortinget til å ha mange debatter om i tiden framover.

Men i forbindelse med behandlingen av denne saken har altså det konkrete kjøpet av faste barnevernsplasser, som hadde anbudsfrist 15. oktober, blitt det aller viktigste spørsmålet. Statsråden har valgt å gjennomføre kjøpet, slik hun gjorde rede for i sitt brev til komiteen. Nå er skaden allerede skjedd. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener Stortinget bør be regjeringen gjøre det den kan for å minimere skaden og sette i gang arbeidet med ny utlysing av de samme plassene, en ny runde forbeholdt ideelle aktører, og med langsiktighet og forutsigbarhet for de kontraktene som skal gjelde når den pågående runden med 14 måneders kontrakt er over. Vi vet at en anbudsrunde tar tid, og det er ikke mange måneder å gjøre dette på.

Kristelig Folkeparti kommer til å stemme subsidiært for forslaget fra Venstre. Vi vet at den viktigste enkeltutfordringen for de ideelle er de historiske pensjonskostnadene. Venstre har rett i at felles anbudsrunde ikke bør gjennomføres så lenge dette spørsmålet er uløst. Etter Kristelig Folkepartis syn er det viktig å anerkjenne at forskjellene mellom ideelle og kommersielle aktører handler om veldig mye mer enn bare pensjonsutfordringer. Kristelig Folkeparti mener det heller ikke er riktig med felles anbud når løsningen av pensjon er på plass. Derfor stemmer vi ikke primært for Venstres forslag, men vi vil gi ros til Venstre i dag for at de ser de ideelles situasjon og gjør det de mener er riktig for å forhindre en nedbygging av ideell sektor. Den nedbyggingen kan gå veldig raskt hvis vi ikke gjør noe nå.

Da har jeg varslet at Kristelig Folkeparti subsidiært vil stemme for Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte.

Arild Grande (A) [10:19:22]: Bakgrunnen for dette forslaget og denne debatten er tunge internasjonale trender som både i Norge, i Skandinavia og i Europa viser en kommersialisering av velferdsoppgaver. Vi har sett trenden lenge, vi vet at det er store internasjonale aktører som er ute etter å tjene penger i et marked som det tidligere har vært bred enighet i Norge om skal være en offentlig oppgave. Etter hvert har det utviklet seg en bred enighet også i norsk politikk om at i tillegg til det offentlige ansvaret og den store innsatsen som gjøres av ideelle aktører – av frivillige – er det nødvendig med et privat innslag for å bistå i det offentlige ansvaret. Men det går også tydelige ideologiske skiller mellom partier her i denne sal når det gjelder hvor tungt det kommersielle innslaget skal være, og hvilken rolle det skal ha. Det illustreres veldig godt i det som skrives av de respektive partiene i denne innstillingen.

Et annet bakteppe er utviklingen vi særlig har sett i Sverige, som på mange måter kan sammenlignes med Norge. Der har vi sett at utviklingen med kommersialisering har eskalert under Reinfeldts regjeringsperiode – samlet sett har de kommersielle der tatt ut utbytte i størrelsesorden 30 mrd. kr fra en sektor som i utgangspunktet er et felles ansvar og et ansvar for det offentlige med ideelle som et nødvendig supplement. Det gjør at vi er urolige for hvordan vi kan sikre viktige velferdsfunksjoner og fellesskapsløsninger, men samtidig for hvilken posisjon regjeringspartiene egentlig tar i dette spørsmålet.

Bakgrunnen for at vi mener det haster med et sånt forslag, er – som alle er klar over – at EUs anskaffelsesdirektiv skal tre i kraft i 2016 også i Norge. Det handlingsrommet vi har i dag, er ganske fritt. Derfor mener vi, med forslaget vi har fremmet, at regjeringen bør legge opp til å utnytte det til fulle, ha skjermede anbud for ideelle aktører, slik vi har gode erfaringer med på flere sektorer, og ha maksimal lengde på de anbudene, slik at man både kan rigge feltet for å møte den utfordringen som kommer med tilnærmet fri konkurranse etter at EU-direktivet trer i kraft, og – ikke minst – gi de ideelle nødvendig tid til omstilling for å møte den stadig tøffere konkurransen.

Vi registrerer at regjeringens svar på dette var å utlyse en egen skjermet anbudskonkurranse med særdeles kort varighet. Vi kan ikke forstå – hvis regjeringen egentlig, som de i sin retorikk sier, ønsker å skjerme de ideelle – at de legger opp til et så kort anbudsregime. Jeg har en mistanke om at man skyver EU-direktivet foran seg i en prosess som Høyre og Fremskrittspartiet egentlig har vært opptatt av lenge, nemlig kommersialisering av velferdsproduksjonen i Norge. Her er EU-direktivet en kjærkommen anledning til å dytte den prosessen foran seg.

En annen ting er at statsråden i sitt svarbrev kommer med det jeg vil kalle årets vakreste selvmål, for i sitt svar på hvorfor det ikke er mulig å gjøre endringer i det som er utlyst hittil, dokumenterer hun egentlig det vi har sagt, nemlig at det kan være eksisterende aktører blant de ideelle som har valgt å stå over en konkurranse, siden den har så kort varighet, at det kan finnes nye som kunne ønske å etablere en stiftelse dersom man hadde hatt mer langsiktige kontrakter, og at prisen blir høyere som følge av at man dekker den økte risikoen knyttet til korte anbud inn i prissettingen.

Vi har mange spørsmål i denne saken, og særlig vil vi ha svar fra regjeringspartiene på hvorfor de er så imot å ha egne skjermede anbudskonkurranser og utnytte handlingsrommet før EU-direktivet trer i kraft.

Svein Harberg (H) [10:24:49]: (komiteens leder): Denne debatten har vi hatt her i salen før. Det er ikke lenge siden, og jeg kjenner igjen argumentene både i innstillingen og i innledningen av debatten. Det slår meg som underlig at flere ulogiske argumenter gjentas år etter år, og at representanter som i utgangspunktet oppfattes å være svært opptatt av barnets beste, til tider synes å være mer opptatt av eierform, ansatte og enkelte organisasjoner – dem om det.

Høyre er glad for det mangfoldet vi i dag har i barnevernstilbudet. Mangfoldet skapes gjennom variasjon i tilbudet både hos de offentlige leverandørene, hos de ideelle leverandørene og hos de private leverandørene. Leveransen av barnevernstjenester er et av områdene der vi har sett et godt og variert tilbud, og vi er glade for alle som bidrar til å dekke behovet for plasser. Å ha nok plasser er helt avgjørende, og vi har ingen å miste.

For Høyre er det barnets beste som alltid skal være i sentrum for valg av løsninger. For oss er det ikke avgjørende hvem som eier eller driver tilbudet, men at det blir levert en kvalitativt god tjeneste med det innhold og til den pris som er avtalt. De ansatte på institusjonene har stort engasjement for barna og yter det de kan for å bedre hverdagen til alle dem som trenger ekstra oppfølging for å få en oppvekst som gir mulighet til aktiv deltagelse i arbeids- og samfunnsliv.

Jeg reagerer kraftig på at de ideelle som leverandørgruppe så tydelig omtales som bedre og mer dedikerte overfor arbeidet sitt enn de andre private. Det er det ikke grunnlag for å slå fast, og det er en grov urett overfor alle dem som daglig gjør en innsats i de andre institusjonene. Det er for oss dermed umulig å skjønne hvorfor én leverandørgruppe skal skjermes i anbudsprosessen. Gjennom å operere med flere adskilte anbud, og på forskjellige tider, vil det også være vanskelig å se tilbudet i en helhet. Gjennom felles anbud for ideelle og andre private leverandører vil det derimot bli bedre oversikt over hvilket tilbud som finnes, og dermed enklere å sikre et mangfoldig og godt tilbud. De ideelle leverandørene har over tid levert gode tilbud til gode priser, så det er ingenting som skulle tyde på at de skulle komme dårlig ut i et slikt anbud.

Det er imidlertid en ting som må avklares for at det skal være mulighet for et felles anbud, og det er at de historiske pensjonskostnadene som er påløpt hos noen av de ideelle institusjonene, på bakgrunn av kravet som fulgte leveranser til fylkeskommunene, ivaretas på en slik måte at alle kan konkurrere på vilkår som ikke forfordeler noen.

Vi vet at regjeringen arbeider aktivt for å få på plass en løsning på denne utfordringen, og at en avklaring kan komme på plass om ikke lenge. Det er derfor naturlig å vente til nytt anbud skal sendes ut i løpet av våren 2015 før en tar stilling til dette. Høyre vil ikke gå for forslaget fra Arbeiderpartiet. Det virker også noe desperat, og ikke så lite usikkert, å foreslå et anbudsregime som skal igangsettes like før nettopp denne typen skjerming ikke lenger blir akseptert i henhold til EØS-avtalen. Mye tyder på at et slikt forsøk kan bli gjenstand for behandling hos ESA, og dermed vil en kunne risikere at barnevernsbarna står uten tilbud mens en venter på en avklaring. For Høyre virker en slik gambling med barnas beste i et rent ideologisk spill helt uforsvarlig.

Høyre vil følge opp det løpet regjeringen har lagt for felles anbud for ideelle og andre private, og håper Stortinget vil avvente en løsning på pensjonsutfordringene. Med det som grunnlag vil vi kunne få på plass langsiktige og forutsigbare avtaler som kan gi trygghet for barna, de ansatte og de som skal satse på denne typen tilbud til det offentlige.

Venstre har fremmet et forslag som samsvarer med de tanker Høyre har. Det gir regjeringen mulighet til å få avklart muligheten for håndtering av de historiske pensjonskostnadene, og det skisserer alternative løsninger for god håndtering av framtidige anbud, fortrinnsvis som felles anbud for ideelle og de andre private. Høyre vil derfor støtte dette forslaget.

Heidi Greni (Sp) [10:29:47]: De ideelle virksomhetene er en viktig og integrert del av velferdstjenestene. Uten de ideelle kan ikke samfunnet sikre befolkningen et godt velferdstilbud. De ideelle representerer viktige verdier og har samfunnsnyttige formål. De er en viktig bro mellom myndighetene, frivillige og sivilsamfunnet.

Senterpartiet er enig med Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet i at vi må skille mellom kommersielle og ideelle tilbydere av velferdstjenester, også i barnevernet. Vi vil skjerme ideelle tilbydere fra anbudskonkurranse med kommersielle aktører. Derfor fremmet Senterpartiet tidligere i år et representantforslag om å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor og om egne anbudsrunder for ideelle organisasjoner innen barnevernet.

Vi er enig i at pensjon er en utfordring for de ideelle, men vi er ikke enig i at de ideelle bør likebehandles med de kommersielle så fort dette problemet er løst. Likebehandling tar ikke høyde for at ideelle ofte har en annen økonomisk styrke og organisasjon enn de kommersielle. Den forskjellen i forhandlingsstyrke og evne til å gå tungt inn i anbudsprosesser vil også være der selv om pensjonsproblemet løses.

Vi har en regjering som taler med to tunger: De gjør én ting i rusomsorgen, der de går inn for lengre avtaleperioder, mens barnevernet skal måtte forholde seg til 16-månederskontrakter.

Vi støtter forslagsstillerne i å ta i bruk maksimal anbudslengde i anbudsprosessene. Samtidig vil vi understreke at det er et stort demokratisk problem at Stortinget oppfordres til å vedta dette nærmest på midlertidig basis. Årsaken til dette er, som det står i forslaget, at «Norge har ikke lyktes med å få unntak for private, ideelle organisasjoners virksomhet» i EUs nye anskaffelsesdirektiv, som skal tre i kraft i januar 2016. En mer presis beskrivelse er at stortingsflertallet sørger for at Norge gjennom EØS-avtalen må rette seg etter EU-regler også om det ikke er flertall i Stortinget for et slikt regelverk.

Når det gjelder barnevernsinstitusjoner og velferdsfeltet generelt, er forutsigbarhet over tid avgjørende ikke bare for at de ideelle skal ha mulighet til å drive, men også for at velferdstjenestene som tilbys, skal være gode. Det som er i ferd med å skje, er at markedsmessig konkurranse får gå foran barn og ungdoms behov og de ansattes behov for å vite hvem de skal forholde seg til, og hvordan de skal forholde seg til hverdagen sin både på jobb og hjemme. Kortsiktige anbudskontrakter resulterer i verste fall i at barn og ungdom som bor på institusjon, som følge av konkurranse og kortsiktige avtaler helt unødig må forholde seg til altfor mange ulike organisasjoner og altfor mange ulike personer i løpet av barne- og ungdomstiden sin. Det ser ut som om regjeringen er mest opptatt av å få flere kommersielle aktører istedenfor å være opptatt av barns beste i denne saken.

Terje Breivik (V) [10:33:22]: Først vil eg takka dei partia som no seier dei støttar Venstres forslag anten primært eller subsidiært. Det er veldig hyggeleg å konstatera at ein får slike tilbakemeldingar.

Behandlar ein alle likt, behandlar ein i realiteten alle ulikt, fordi alle har ulike behov. Sjeldan er sanninga meir rett enn når det handlar om kvardagen, livet, til born og unge i usikre omsorgs-, familie- og busituasjonar – born og unge på sitt mest sårbare.

Skal me leggja til rette for å kunna ha same skreddarsaumen på tilbodssida som det dei individuelle behova deira krev, må alle gode krefter takast i bruk: ulike offentlege tilbod, ideelle organisasjonar, sosiale entreprenørar og kommersielle aktørar.

Utviklinga har dessverre gått i feil retning. Både dei ideelle og dei kommersielle aktørane har dei siste åra fått forverra rammevilkår – store som små. Ikkje minst har dette ramma mindre, private aktørar tungt – i realiteten ideelle aktørar gode som nokon – og resultatet for mange har vore anten sal til ein stor aktør, forringing eller nedlegging av tilbodet. Resultat: mindre mangfald, mindre skreddarsaum og større usikkerheit for dei det gjeld. Venstre er oppteke av å likestilla alle aktørane for å reversera denne utviklinga og sikra mangfaldet ungane våre fortener.

Eit godt barnevern har vore, er og vil vera avhengig av ideelle aktørar – sjølvsagt. Venstre er ikkje villige til å setja kompetansen, engasjementet og tilbodet ein representerer på spel, så ein føresetnad for oss – når me heile tida hevdar at målet må vera å likestilla alle aktørane – er at me finn ei løysing på pensjonsforpliktingane dei ideelle har arva.

Me meiner at forslaget som Venstre fremjar i salen i dag, varetek dette på ein veldig god måte. Dersom regjeringa no får på plass ei løysing som dei ideelle aktørane kan leva med når det gjeld meirkostnadene dette fører til – i løpet av 2015 eller før kontraktane må vera inngått i april 2016 – har ein oppnådd å likestilla feltet.

Viss ikkje dette kjem på plass i løpet av denne perioden, vert regjeringa gjennom dette vedtaket tvinga til på nytt å lysa ut eit skjerma anbod for dei ideelle med fire pluss to års kontraktar og slik sett få meir tid til å få på plass den same løysinga.

Forslag nr. 3 handlar om langsiktige, løpande kontraktar. Venstre meiner primært at løpande kontraktar eigentleg er svaret, med tanke på at det er det som utan tvil sikrar tryggleiken og dei langsiktige føreseielege rammene, som er alfa og omega for born og unge i denne situasjonen.

Me vel å halda det litt ope og få ei vurdering frå regjeringa før me konkluderer endeleg, men me lèt det ikkje vera tvil om at me primært meiner løpande kontraktar er løysinga. Noko me òg registrerer, er at alle aktørar – meir eller mindre, anten det er ideelle eller kommersielle sosiale entreprenørar – meiner det er den beste løysinga.

Eg tek hermed opp forslaga nr. 2 og 3, frå Venstre.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Morten Stordalen (FrP) [10:37:17]: Det kan i debatten her virke som om ideologien går foran hensynet til barna – dem det gjelder.

Fremskrittspartiet er for mangfold, vi er for forskjellighet – vi er alle forskjellige, vi lever forskjellige liv, akkurat som barna gjør: lever forskjellige liv. De har forskjellige behov, men de er alle unike. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi trenger også ulike tilbud og mangfold – nettopp for å ivareta forskjelligheten. Noe vi er opptatt av i samfunnet ellers, er at vi faktisk er forskjellige, at vi velger forskjellige ting, og da synes jeg, som voksenperson, at denne salen bør ta hensyn til at barn i en sårbar situasjon er forskjellige. Det viktigste på barnevernsområdet er nettopp mangfoldet, og når det gjelder konkurranse, er det faktisk ikke slik at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre, nettopp fordi barn er forskjellige.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er i sin plattform klar på at vi ønsker at man fritt skal kunne velge barnevernstiltak etter vurdering av kvalitet. Pris har også vært et tema de siste ukene, ja, slik kan det fort bli når man bestemmer seg for at det ene er det beste, og så står man kanskje uten plasser og må kjøpe de dyreste, fordi det ikke er konkurranse. Da er det heller ikke konkurranse på kvalitet.

Fremskrittspartiet er ikke i tvil om at de ideelle leverer gode tjenester, og at de er viktige, men jeg synes det er litt underlig at Arbeiderpartiet og andre tar til orde for at det er de offentlige og ideelle som er best. Det kan virke som om det er varmere hender der enn hos dem som jobber i private kommersielle.

Jeg tror også de menneskene som jobber hos private kommersielle, har omsorg og omtanke for de barna de jobber med. Jeg tror faktisk hele det norske folk har en stor omtanke for dem. Derfor er det viktig med flere aktører og økt mangfold. Det er i hvert fall viktig i andre sammenhenger her i livet.

Det å skulle ha et avbrudd og legge til grunn økt usikkerhet om plasser er det verste en kunne gjøre. Det er viktig med forutsigbarhet, ikke minst for barna. Vi vil ikke risikere at barna står uten plass, det er dem vi må tenke på. Det er reist mange spørsmål om konsekvensene når det inngås slike avtaler, og da må vi uansett ha med oss barna.

Til syvende og sist er det vårt ansvar – og Fremskrittspartiet vil, som Høyre, naturligvis støtte forslaget fra Venstre subsidiært, som ivaretar vår intensjon om å sikre forutsigbarhet for dem det gjelder, dem det angår: de mest sårbare.

Kirsti Bergstø (SV) [10:40:42]: SV vil berømme Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for et veldig godt forslag, som vi stiller oss 100 pst. bak. Det å skjerme ideell sektor handler om flere viktige ting. Det handler om muligheten til å kunne sette kvalitet foran pris, det handler om forutsigbarhet både for aktørene og ikke minst for de mange som trenger deres hjelp, og det handler om syn på hva som skal være butikk og ikke. Utsatte unger og ungdom er ikke hyllevare.

SV er enig med Venstre i at pensjon er en del av kjernen i spørsmålene her. Vi vet at ideelle aktører har lagt seg opp mot det offentlige når det gjelder pensjonsordning og nivå, og vi vet at mens ideelle bruker penger på skikkelig pensjon, maksimerer de kommersielle sitt overskudd, sin profitt. Men for meg er det noe uklart hva Venstres forslag faktisk innebærer. Det hadde vært viktig å få klarhet i det i Stortinget i dag. Handler det om faktisk å legge penger på bordet for å kompensere for den skjevheten som i dag er i pensjonsordninger og pensjonsutgifter, eller kan man i realiteten frykte en svekkelse av pensjonene når det gjelder de ideelle?

SV er enig med Fremskrittspartiet når de tror at de varme hendene og kompetansen er likt fordelt mellom kommersielle og ideelle. Vi vet at det er dyktige fagfolk veldig mange steder. Men vi vet også at det er stor forskjell i arbeidsforhold, pensjon, lønninger og arbeidstidsordninger, og vi vil ikke akseptere sparing på arbeidsfolks premisser. Derfor går vi imot enhver form for kommersialisering. I tillegg mener vi at det å bidra til overskudd til private selskaper, til barnevernsbaroner, er dårlig bruk av penger som skal gå til de aller mest utsatte i et samfunn.

Jeg stiller meg undrende til at regjeringen foreløpig har valgt ikke å legge opp til en skjermet anbudsrunde av seriøs karakter. Anskaffelsesdirektivet til EU er ikke satt ut i livet. Derfor er det heller ingen EU-rettslige grunner til at man skal la være å bruke det handlingsrommet, det mulighetsrommet, som i dag faktisk finnes. Det betyr at det hele blir et spørsmål om regjeringen faktisk ønsker å gi ideelle anledning til å delta i anbud ved å skjerme sektoren, og igjen et spørsmål om hva som skal være butikk, og hva som skal være gode kriterier for levering av tjenester som en virkelig sårbar og utsatt gruppe trenger.

Statsråd Solveig Horne [10:44:35]: Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, har jeg stor respekt for ideelle organisasjoners kompetanse og erfaring i det arbeidet de gjør med å hjelpe utsatte barn og unge. De ideelle organisasjonene har et høyt engasjement, og de bidrar til nye løsninger og gode tjenester. Det er viktig for å gi et best mulig barnevern.

Mitt hovedanliggende når det gjelder barnevernsområdet, er at det gis et tilbud som er best mulig tilpasset barns behov, og at tiltakene er av god kvalitet. For å få til dette trenger vi et mangfold av gode tiltak for det enkelte barn.

Jeg har lyst til å minne forsamlingen om at de siste årene har vel halvparten av institusjonsplassene i barnevernet som Bufetat kjøper, blitt kjøpt fra private aktører. Av disse er ca. 40 pst. fra ideelle og ca. 60 pst. fra andre private aktører. Per i dag har altså Bufdir avtale om 182 faste plasser. Disse kjøpes fra ideelle aktører, og resten kjøpes fra ideelle og private aktører gjennom rammeavtaler og enkeltkjøp. Det foreligger ingen indikasjoner på at det er kvalitetsforskjeller mellom offentlige og private tilbydere og mellom kommersielle og ideelle tilbydere.

I regjeringens plattform står det at kommunene skal få et større ansvar for barnevernstjenesten og gis rett til fritt å kunne velge barnevernstiltak etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best mulig hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem det er som leverer tiltaket. Kommunene har også signalisert at de ønsker et større ansvar og en større valgfrihet.

Regjeringen er godt i gang med å vurdere hvordan utsatte barn og unge kan få et best mulig tilbud, herunder hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn for kjøp av tjenester fra private aktører i framtiden. Jeg har i den forbindelse gitt direktoratet i oppdrag å utrede konsekvensene av å likestille alle private aktører som statlig barnevern kjøper tiltak fra. Utredningen vil jeg få på mitt bord før jul. I påvente av den utredningen og regjeringens egen vurdering har jeg, som tidligere opplyst, bedt direktoratet gjennomføre en skjermet konkurranse om kjøp av institusjonsplasser i barnevernet forbeholdt ideelle aktører. Det er på grunn av at nåværende kontrakter ikke kan forlenges utover 31. januar 2015. Kontraktsperioden blir nå fra 1. februar 2015 til 31. mars 2016. Kontrakten vil da få samme utløpsdato som kontraktene med de andre private aktørene.

Tilbudsfristen for denne anbudskonkurransen var 15. oktober i år, og lov om offentlige anskaffelser setter klare begrensninger for å endre forutsetninger som er lagt i konkurransen.

Det har blitt reist spørsmål om hva som er konsekvensene for barn og unge som trenger institusjonstilbud, når det inngås avtaler av kortere varighet. Opphold på institusjon er i nesten alle tilfeller av begrenset varighet. Når kontraktene går ut, forsøkes det alltid å etablere overgangsordninger, slik at barna slipper å flytte. Noen ganger etableres det avtaler om enkeltkjøp av plasser utover en kontraktsperiode for å beholde stabiliteten i oppholdet for det enkelte barn.

Å finne gode overgangsordninger for å sikre barn ved utløp av kontraktsperioder er en problemstilling som ikke er avhengig av kontraktslengden. Det er en utfordring som alltid vil oppstå når en kontrakt går mot avslutning.

Regjeringen ser fram til å få på plass de nye avtalene med de ideelle aktørene fra 1. februar neste år. I tillegg vil vi vurdere rammene for neste anbud i lys av nevnte utredning fra direktoratet. I framtidige anbudsprosesser vil jeg også vurdere handlingsrommet og den muligheten EØS-avtalen kan gi for å imøtekomme ønskene fra ideelle tilbydere. Jeg vil likevel understreke at mange av de ideelle tjenesteleverandørene innen helse- og sosialområdet har høy kompetanse, gode fagmiljøer og andre positive særtrekk som gjør at de ideelle er viktige samarbeidspartnere for regjeringen.

Regjeringen jobber nå med å finne gode tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Vi har akkurat i dag et innspillsmøte med partene i samarbeidsavtalen, og på det møtet vil det kunne komme forslag til mulige tiltak.

Det viktigste vi kan gjøre for barn og unge som trenger en institusjonsplass, er å sikre at vi har tjenester med god kvalitet, uavhengig av hvem det er som leverer plassene. Det finnes et mangfold av leverandører som har et tilbud som skal passe det enkelte barn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) [10:49:50]: Statsråden sier i sitt innlegg at hun vil legge til rette for full likebehandling av ideelle og kommersielle aktører. Da må jeg stille det helt enkle spørsmålet: Hvis man ser bort fra de historiske pensjonsforpliktelsene, ser statsråden at ideelle aktører har særtrekk som skiller dem fra kommersielle aktører?

Statsråd Solveig Horne [10:50:20]: Som jeg sa i mitt innlegg, er alle barn forskjellige, og vi trenger forskjellige tilbud til det enkelte barn.

De ideelle aktørene har sine spesialiteter og sine gode ting som er viktige for noen barn, og de private aktørene har sine spesielle områder. Vi må heller ikke glemme de statlige institusjonene, som også er med på å gi et godt tilbud til det enkelte barn.

Hovedanliggendet i denne debatten må være at hvert enkelt barn til enhver tid får et tilpasset tilbud, og da trenger vi både de ideelle organisasjonene, vi trenger de private, og vi trenger de statlige institusjonene. Det som er mitt mål, er å sikre at vi har nok gode, kompetente institusjonsplasser som er tilpasset det enkelte barn til enhver tid.

Arild Grande (A) [10:51:17]: Nå snakker statsråden om mangfoldet i tilbudet, og det er vi enig i alle sammen, at vi skal ha mangfold i tilbudet. Men ser statsråden at det er særtrekk ved måten de ideelle driver på, f.eks. når det gjelder ansettelser, arbeidstidsbestemmelser, pensjonsbestemmelser, som skiller dem fra kommersielle aktører? Jeg ber statsråden svare på det.

Statsråd Solveig Horne [10:51:39]: De ideelle aktørene har sine særtrekk, men det har også de kommersielle og de statlige.

Jeg har lyst til å minne representanten Arild Grande på at da de rød-grønne hadde regjeringsmakten, var det også denne skjermede anbudskonkurransen, men likevel har vi altså kjøpt omtrent halvparten av de plassene som er blitt brukt her, fra private aktører. Det er 40 pst. fra ideelle og 60 pst. fra de kommersielle. De kommersielle har sine særtrekk, det har de ideelle, og det har også de statlige, og det er viktig at vi anerkjenner alle disse særtrekkene, for vi trenger alle institusjonene for å hjelpe det enkelte barn til enhver tid.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:52:37]: I budsjettproposisjonen for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet slår regjeringen fast:

«Regjeringen ønsker også at handlingsrommet for å inngå langvarige og løpende avtaler ved offentlige anskaffelser skal utnyttes for å sikre brukere og pasienter gode og stabile tjenester. Økt bruk av langvarige og løpende avtaler vil også bidra til mer stabile rammevilkår for ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester.»

Likevel gjennomfører den samme regjeringen nå en anbudsrunde i barnevernet for 14 måneder. Jeg er klar over at det gjøres for å få felles utløpsdato med kommersielle barnevernsinstitusjoner, men ser ikke statsråden at dette korte anbudet er i direkte strid med målet om stabile vilkår for ideelle?

Statsråd Solveig Horne [10:53:32]: Vi er avhengig av at vi har en langsiktighet for det enkelte barn, og vi er helt enig i at det er viktig å få det på plass. Samtidig er jeg sikker på at de barna dette gjelder nå, vil få den stabiliteten, den tryggheten og den roen de trenger.

Det som er viktig, og som jeg informerte Stortinget om rett etter påske, da vi diskuterte denne saken først, er at vi hadde et anbud som gikk ut, og regjeringen har vært veldig klar på at den ønsker å se på muligheten for å likestille alle aktører innenfor barnevernstjenesten. Vi ønsker å kunne samkjøre de anbudsprosessene som vi skal i gang med i 2016. Det vil gi oss en mulighet til å kunne få på plass mer langsiktighet og større forutsigbarhet når vi får se alle tiltakene under ett, både de anbudene som dreier seg om institusjoner, og de andre anbudene som skal på plass fra 2016.

Heidi Greni (Sp) [10:54:52]: I brevet til komiteen sier statsråden bl.a.:

«Det er min vurdering at det ikke vil være formålstjenlig å avbryte den pågående konkurransen blant ideelle tilbydere nå.»

Videre:

«I stedet vil jeg vurdere rammene for neste anbud i lys av pågående utredninger fra Bufdir (...). I tillegg vil jeg i forhold til fremtidige konkurranser vurdere hvilket handlingsrom og muligheter EØS-avtalen gir for å imøtekomme ønsker fra ideelle tilbydere.»

Dette må jo bety at statsråden i utgangspunktet mener at forslagene er gode, men at det er den korte fristen og det at frist for innsendelse av anbudsdokumenter er gått ut, som er hovedargumentasjonen for at en ikke går inn for disse forslagene. Stemmer det?

Statsråd Solveig Horne [10:55:44]: Jeg har informert Stortinget før om at vi skulle gå i gang med en kortsiktig anbudsrunde for å få avklart det som vi nå skal ta opp med direktoratet om å likestille alle aktørene, samtidig som vi også skal vurdere handlingsrommet innenfor EU-direktivet.

Det anbudet gikk ut 15. oktober, og lov om offentlige anskaffelser setter klare begrensninger for å endre de forutsetningene som allerede var lagt inn i den konkurransen. Hvis jeg skulle ha trukket det anbudet som var satt i gang, hadde det altså– når vi kommer på nyåret – vært barn som hadde stått uten kontrakter, uten tilbud. Derfor er det viktig å få på plass dette korte anbudet vi nå skal ha. Så skal regjeringen vurdere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for det neste anbudet, som vi skal lyse ut når vi kommer på nyåret. Jeg er også veldig glad for det forslaget som er kommet fra Venstre, som det er viktig å ta med seg og se på når vi skal diskutere dette og få nye anbudskonkurranser på plass.

Terje Breivik (V) [10:56:58]: Representanten Bergstø uttrykte bekymring for måten Venstre ville løysa pensjonskostnadsproblematikken på. For Venstre er det sjølvsagt at staten må bidra tungt. Eg reknar med at statsråden no kan stadfesta at det er ei oppfatning som ho og regjeringa deler, og kan seia litt om korleis det vert jobba for å finna løysingar på pensjonsproblematikken.

Statsråd Solveig Horne [10:57:33]: Jeg har også registrert at SV var bekymret for dette. Nå er det slik at både SV og Arbeiderpartiet har sittet med makten i åtte år, og pensjonskostnadene har jo ikke kommet akkurat nå; det har vært en utfordring også for den forrige regjeringen.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal kunne klare å få på plass en ordning for dette, og jeg vet at det er en viktig ting for de ideelle – og akkurat nå vet jeg også at det er møter mellom samarbeidspartnerne om dette temaet. Jeg kan forsikre representanten fra Venstre om at dette er noe som regjeringen jobber aktivt med å prøve å komme fram til en løsning på, slik at vi kan få et mye bedre grunnlag for alle aktørene når en så skal gå inn i en anbudsprosess.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gerd Eli Berge (Sp) [10:58:45]: I denne saka drøftar Stortinget kva slags innkjøpsreglement ein skal ha for tenester innan barnevern. Før ein drøftar på kva måte ein skal kjøpa barnevernstenester, bør ein spørja seg: Kva er målet for ideell sektor på helse- og velferdsområdet generelt og barnevernsfeltet spesielt. Ønskjer me dei, eller er det nett det same kven som produserer tenestene? Hagen-utvalet meinte i si utgreiing Innovasjon i omsorg at det er ein stor verdi at frivillig/ideell sektor er tenesteleverandør på velferdsfeltet:

«Utvalget mener at sosial verdiskapning både i form av frivillige organisasjoner og tiltak og nye former for brukersamvirke bør gis betydelig større rom og armslag i drift og framtidig utvikling av omsorgstjenester og velferdsordninger. Innen 2020 bør på denne bakgrunn anslagsvis 25 % av den samlede omsorgssektoren være organisert og drevet som ideell virksomhet. I dag er denne andelen knapt 5 %.

Utvalget mener det vil være sunt for sektoren å få flere aktører som på ideelt grunnlag og som en del av samfunnets fellesskapsløsninger står friere til å finne nye veier og løsninger, drive nybrottsarbeid og styrke innovasjons- og utviklingsarbeidet på omsorgsfeltet.

På denne måten vil en også invitere til deltakelse og medvirkning og stimulere frivillig engasjement og medborgerskap.»

Utvalet peikte på det grunnleggjande: Me må bestemma oss for ei målsetting om frivillige og ideelle organisasjonar sin plass i helse- og velferdssektoren i Noreg. Er dette målet klart, vil dei gode innkjøpsordningane koma på plass. Har me ikkje ei slik felles forståing av kva målet er, blir diskusjonen om innkjøp lite fruktbar, men desto meir krevjande.

Senterpartiet meiner det hastar med tiltak for å sikra dei ideelle sitt innslag på barnevernsfeltet. I dag har me ein situasjon der det er stor skilnad i avtalelengde på kontraktar. På rusfeltet går regjeringa inn i lengre kontraktar med ideelle tilbydarar. Men på barnevernsfeltet er det utlyst kontraktar på litt over eitt års lengde. Det er uforståeleg at same regjering fører så ulik politikk mot ideell sektor. Spørsmålet er kva regjeringa har imot ideelle aktørar innan barnevern, sidan kontraktslengda heilt medvite er så kort.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:01:53]: Aller først: Jeg registrerer at både Høyre og Fremskrittspartiet prøver å angripe Kristelig Folkeparti for å ha et større fokus på egen ideologi enn på det som er barns beste. Jeg har bare lyst til å si at når det gjelder Kristelig Folkepartis ideologi, så innebærer det et veldig sterkt sivilsamfunn, et sivilsamfunn som slipper til ulike aktører som kan bidra til å løse viktige velferdsoppgaver. Å mistenkeliggjøre kampen for ideell sektor, for ideelle aktører i velferdssamfunnet, er i beste fall en grov misforståelse.

For Kristelig Folkeparti handler ikke disse sakene først og fremst om lov om offentlige anskaffelser og anbudsregler og konkurranse. For Kristelig Folkeparti handler det om at vi har, og har hatt i mange år, ideelle aktører som bidrar med sine gode tjenester i velferdssamfunnet vårt. Vi mener det er viktig at disse tjenestene også i framtiden skal finnes for oss, for barna våre, foreldrene våre, for barn som trenger hjelp, som trenger et sted å bo eller behandling, for eldre, for mennesker med rusproblemer, med psykiske problemer. Det viktige er ikke fri konkurranse, det viktige er å finne måter det offentlige kan tilby befolkningen disse tjenestene på, og betale de ideelle for dette arbeidet. Det trengs politisk tilrettelegging og politisk vilje for å få det til, og vi er veldig glade for alle de politiske partiene på Stortinget som ser dette, og som vil dette. I dag skal Venstre ha ros for at de bidrar til å sikre at noen ideelle kan holde ut litt lenger.

Et samlet storting er enig om at vi ønsker at ideelle aktører skal bidra med sine tjenester, og at de skal få gode vilkår. Stortinget og regjeringen – i hvert fall Helsedepartementet – er enige om at en viss anbudslengde gir begge avtaleparter forutsigbarhet og stabilitet. I innstillingen sier en samlet komité at det er viktig å sikre at ideelle kan fortsette sitt arbeid. Dersom de ulike aktørene skal operere på like betingelser, vil de kommersielle raskt utkonkurrere de ideelle. Dersom regjeringspartiene og stortingsflertallet fortsetter å insistere på at konkurranse skal være det styrende istedenfor politiske prioriteringer, frykter Kristelig Folkeparti at gode tilbud legges ned, at fagfolk med lang erfaring og viktig kompetanse sies opp.

Helt til slutt: Dersom ideelle aktører forsvinner, er jeg redd for at det norske samfunnet kommer til å bli ganske mye fattigere.

Rigmor Aasrud (A) [11:05:18]: Alle de frivillige og ideelle aktørene som gledet seg over Sundvolden-erklæringen, som talte hvor mange ganger frivillighet var nevnt i regjeringserklæringen, må føle seg ganske skuffet nå om dagen. For det var jo bare i Sundvolden-erklæringen regjeringspartiene var opptatt av de frivillige. Nå hører vi representanter for regjeringspartiene si at det er ikke avgjørende hvem som leverer, det blir sagt at det er umulig å prioritere én leverandørgruppe foran en annen. Det er noe helt annet enn det som ble sagt i Sundvolden-erklæringen. Og det var noe helt annet som ble sagt i valgkampen, da man hadde en rørende omsorg for de ideelle aktørene. Barns behov for langsiktighet er nå satt til side for et system der man må få de ideelle og private til å konkurrere samtidig. Derfor er det forsvarlig med et anbud på 14 måneder. Det blir ikke noen langsiktighet for de ungene da. Da synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende når det blir sagt at dette er en sak for å sørge for at barna får det beste tilbudet.

Det er merkelig at Høyres Harberg mer enn antyder at vi er desperate når vi nå foreslår det vi gjør, når hans kollega i Helsedepartementet har lagt ut langsiktige avtaler. Hvem er det som da har rett? Er det mulig, eller er det feil, det som Helsedepartementet gjør i forhold til EØS-avtalene? Statsråden burde ha kunnet merke seg at det faktisk er et flertall i Stortinget for de langsiktige avtalene, og sørge for at det ikke blir lagt ut et anbud med 14 måneder, som det nå er problematisk å kunne håndtere.

Så har jeg lyst til å si noe om forslaget fra Venstre. Der står det at det skal finnes en ordning for de historiske pensjonsforpliktelsene som det har kommet krav om tidligere. Hvor lang er den historien? Er det de som var mens fylkeskommunen drev barnevernet? Er det alle avtaler som er inngått fram til nå? Jeg regner med at statsråden bør kunne oppklare, i og med at man nå sitter i møter med de frivillige, hvor mange det er som har dokumentert de kravene. Jeg tror det er veldig få, for på det tidspunktet de avtalene ble inngått – tidligere, mens fylkeskommunen hadde ansvar – var det ingen som hadde fokus på pensjonskostnadene på samme måte. Så jeg tror det forslaget som Venstre her fremmer, vil omfatte svært, svært få ideelle, og antallet ideelle leverandører forsvinner like fort.

Terje Breivik (V) [11:08:37]: No vart eigentleg innlegget mitt litt annleis enn eg hadde tenkt, i og med at ein fekk ei så kraftfull avslutning frå den førre representanten. Eg må seia at eg synest det er litt beklageleg at ein vel å lesa forslag på den måten, med den typen briller, når det gjeld ei så viktig sak som dette trass i alt er.

Eg har stor respekt for den førre representanten med omsyn til at me på grunn av ulike ideologiske ståstader har forskjellige syn på private løysingar. Men dersom presidenten tillèt det, kan eg minna både representanten Rigmor Aasrud og for så vidt Kirsti Bergstø – som var inne på det same, og som tok eit lite oppgjer med det ho valde å kalla for «barnevernsbaroner» – om at ein hovudgrunn til at ein i dag t.d. har sett ein framvekst av dei store private aktørane, og at det er dei som vinn fram, er nettopp eit anbods- og ikkje minst eit kontraktsregime under den raud-grøne regjeringa som avspiste dei private aktørane med det som eg vel å kalla husmannskontraktar. Det var snakk om rammekontraktar, kor krava til talet på plassar t.d. kunne vera at ein heile tida skal ha 20 plassar til disposisjon, og så er det aldri belegg på meir enn seks–sju i beste fall, parallelt med krav til fagkompetanse som overgår dei krava som dei stilte til dei offentlege institusjonane. Og verst av alt, ungane fekk aldri kontraktar på meir enn maks seks månader. Det betyr at barn i ein slik institusjon, på det mest sårbare i livet, når dei spør dei som jobbar der om kor lenge dei skal vera, får til svar: Beklagar, det veit eg ikkje, men du skal iallfall vera her i fire månader til. Dette er det dei no ser resultatet av, og som dei no står her på denne talarstolen og kritiserer.

Arild Grande (A) [11:10:54]: Jeg må innrømme at jeg blir veldig urolig når jeg hører retorikken fra regjeringspartiene i denne saken. Representanten Harberg vektlegger at han synes det er ulogisk å skille mellom de ideelle og de kommersielle. Det viser at man ønsker en lik konkurranse mellom de ideelle og de kommersielle, og at man egentlig ønsker at det skal komme i gang fortest mulig. Det begrenser muligheten for de ideelle til å forberede seg på den nye konkurransen, all den tid vi vet at det ligger forslag her som man kan gå for, som vil gi nødvendig tid både til å få løst pensjonsforpliktelsene og til å drive et arbeid som forbereder de ideelle på en ganske tøff konkurranse.

Videre klarer ikke engang statsråden å svare på det enkle spørsmålet når hun blir utfordret to ganger i replikkordskiftet, om hun ser at det er særtrekk ved de ideelle som skiller seg fra de kommersielle. Det viser for meg i hvert fall veldig tydelig at det ikke er en forståelse i regjeringspartiene for at et sånt særtrekk finnes.

Jeg mener det er særlig to forhold som må utfordres i denne debatten. Det ene er det som går på pensjonsutfordringene hos de ideelle. Det må selvsagt finnes en løsning om det i det hele tatt skal være snakk om en reell konkurranse. Jeg mener at det er ingenting i veien for at regjeringen kan ha en prosess som klarer å løse disse utfordringene for de ideelle, om man så velger å gå for det forslaget som Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har lagt fram i denne saken. Det har aldri framkommet noen dokumentasjon på at det ville ha hindret regjeringen i å løse det arbeidet. Så det kan kun være ideologiske årsaker til at man velger å gå imot et sånt forslag, og at man ønsker den åpne konkurransen velkommen så tidlig som mulig.

Det andre er at jeg mener helt oppriktig at de ideelle har særtrekk som skiller seg fra de kommersielle, bl.a. når det gjelder lønnskostnader, da ideelle har stor grad av faste ansettelser, mens kommersielle aktører ikke har det. Skal det bli en reell konkurranse på like vilkår, må anbudene i framtiden også innenfor EUs anskaffelsesdirektiv ha en sånn innretning at det blir mulig for de ideelle å konkurrere opp mot de kommersielle. Dersom regjeringen ikke er opptatt av det, at det finnes et sånt særtrekk hos de ideelle, frykter jeg at det heller aldri vil bli lagt inn i anbudene. Det er det vi nå er opptatt av at vi får noen svar på fra regjeringspartiene.

Kirsti Bergstø (SV) [11:14:19]: Jeg ser ingen grunn til å betvile representanten Breiviks intensjon med forslaget når det gjelder pensjon, og jeg takker for tydeliggjøring av forslaget. Derimot opplevde jeg ikke at statsrådens svar på Breiviks utfordringer var like tydelige. Derfor vil jeg gjerne spørre om statsråden kan garantere at forslaget fra Venstre ikke vil innebære noen form for press på lønn eller arbeidsvilkår eller noen form for svekkelse av pensjonsordninger.

Svein Harberg (H) [11:15:09]: Deler av denne debatten er ganske enkel å forholde seg til. Den går på hva en ideelt ønsker seg. Når Arild Grande er tydelig på at han vil ha ned andelen private leverandører innenfor dette området, ja så vil han det, det står han for, og det kan vi respektere. Så sier vi at det ikke er noe viktig mål for oss, vi vil ha gode tjenester.

Det som blir underlig for meg, er alle som griper fatt i denne 14-månederskontrakten som om det liksom var verden i barnevernstilbudet framover. Samtlige har sett totalt bort fra at et flertall i Stortinget denne sesjonen har sagt nei til å fortsette med skjermede anbud for de ideelle. Det gir en konsekvens, og det er det at en måtte ha et kortere anbud for å få felles tidspunkt for å utlyse tilbudet på nytt. Alternativet hvis regjeringen skulle følge opp stortingsflertallet – og det skal den jo – var å ta de ideelle plassene som kontrakten nå gikk ut på, og lyse dem ut i det åpne markedet, altså en konkurranse mellom de ideelle og de andre private om de plassene som da skulle ut på nytt anbud. Jeg er helt sikker på at det ønsker ikke verken Kristelig Folkeparti eller de andre. Men hvis regjeringen skal følge opp stortingsvedtaket, er det det den må gjøre. Med å ha 14-månederskontrakt slik at det er felles utløp for hele gruppen, vil det fortsatt være åpen konkurranse mellom de ideelle og de private om alle de plassene. Det er en god løsning. Jeg synes det er underlig å få kritikk for at en følger opp stortingsvedtaket.

Så hadde Rigmor en liten visitt om tidspunktet, altså dette om å gå inn for langsiktighet, slik som helsekomiteen gjorde. Den gjorde det på et helt annet tidspunkt. Å gjøre det helt oppunder at nytt lovverk trer i kraft, vet vi fra andre saker er en helt annen situasjon enn å gjøre det flere år i forkant. Andre saker har endt opp med ESA-sak der en har blitt dømt for at det ikke er lov. Dette skaper en usikkerhet for plassene og for tilbudet.

Vi i Høyre har knalltro på de ideelle. Vi har ingen tro på at de blir taperne i et åpent anbud. Vi tror de kommer til å levere akkurat like godt og akkurat like variert og være akkurat like gode bidragsytere. Som før sagt: Vi har bruk for alle plassene – og dessverre antakelig bruk for enda flere i tiden som kommer.

Det er skisser på bordet når det gjelder hvordan en kan løse pensjonskostnadene, de historiske pensjonskostnadene. Det blir spennende å se om vi kan finne en god løsning for det, og det vet jeg at det arbeides aktivt med.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at omtale av medrepresentanter gjøres ved tittel og etternavn.

Rigmor Aasrud (A) [11:18:27]: Det var representanten Breivik som fikk meg til å ta ordet igjen. Etter at vi kom inn i regjeringskontorene i 2006, har det vært en betydelig nedgang i kjøp av tjenester fra private aktører i barnevernet, fra om lag 190 000 til 140 000 oppholdsdøgn. Det har vært en villet politikk fra vår side, som jeg mener er riktig. Det er ikke sånn at vi ikke synes at vi skal samhandle med verken private eller ideelle organisasjoner. Jeg synes representanten Breivik kunne ha kvittert spørsmålet mitt litt mer konstruktivt, for det forslaget som er lagt fram fra Venstre i dag, kunne vært interessant for oss å få lov til å vurdere. Men da må vi vite litt mer om hva man legger i det forslaget. Hva er en historisk pensjonskostnad? Gjelder det alle ideelle som per i dag har avtale? Vil det gjelde dem som har mistet avtalene sine? Er det noen tidsbegrensninger for hvor langt tilbake man skal gå? Vil det være krav om en utlysning fra det offentliges side før man kommer inn i den klassen som får vurdert kostnadene sine? Det er ganske vesentlige spørsmål når man skal vurdere å være med på en sånn sak. Hvis vi skulle være med på forslaget fra Venstre, og det skulle bli tilslutning for det i Stortinget, har vi vel fraskrevet oss muligheten til å kunne komme tilbake til saken, for da ville det ikke være mulig å ta den opp igjen i denne perioden.

Derfor synes jeg det hadde vært fint om representanten Breivik kunne ha forklart litt mer om hva man faktisk legger i dette, eventuelt representanter fra regjeringspartiene, som tydeligvis er informert om et arbeid som pågår i regjeringen, og som det også fra vår side hadde vært interessant å vite noe mer om for å kunne ta stilling til nettopp det spørsmålet.

Jeg er kjent med at dette er krevende spørsmål å finne løsninger på. Det var det for den rød-grønne regjeringen, og det er det nå. Det er ganske vesentlige punkter jeg tar opp akkurat nå, og jeg håper man kan være konstruktiv og dele litt av den informasjonen man sitter med, i forhandlingene når vi skal behandle en såpass viktig sak her i Stortinget.

Morten Stordalen (FrP) [11:21:01]: Når jeg tar ordet nå, er det fordi det kan virke som om Arbeiderpartiets representant Grande har en ideologi som er sterk, og den respekterer jeg fullt ut. Det er ikke noen tvil om at vi har forskjellige ideologier. Regjeringspartiene er opptatt av dem som mottar tilbudene, og ikke hvem som leverer dem. Vi er opptatt av brukeren. Det er barna vi er opptatt av, og ikke navnet på leverandøren.

Representanten Aasrud tok hardt i, og hun synes det er oppsiktsvekkende det regjeringspartiene sier. Det er mulig at vi har uttalt oss litt uklart i debatten. Representanten henviste også til regjeringsplattformen, at både frivillige og ideelle kanskje var skuffet.

Representanten Aasrud refererte til plattformen til regjeringspartiene, og jeg kan godt sitere derfra hvis man ikke har lest hele. Der står det at regjeringen vil:

«Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.»

Derfor kan det ikke være oppsiktsvekkende at vi fremfører det vi gjør.

Det ville være merkelig om det var slik i andre konkurranser, i idretten f.eks., at noen fikk et fortrinn – at vi velger den med rød shorts istedenfor den med blå shorts, eller at i et 60-meters løp starter noen 20 meter foran, og noen starter på null. Vi er opptatt av lik konkurranse, likt utgangspunkt, og de som har best kvalitet og pris, er dem vi skal bruke. Vi er opptatt av barna. Det kan ikke være uklart, men dersom det fortsatt er uklart, kan jeg sikkert gi en kort kommentar til det også.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Breivik (V) [11:23:07]: Det er brutalt lite når det gjeld taletid, men eg skal prøva å svara på det som representanten Aasrud spør om.

Det er akkurat difor ein må ha ein dialog, forhandlingar, med dei det gjeld, dei ideelle, og det er difor det er ei opning for at dersom dette ikkje kjem på plass, er regjeringa pålagd å lysa ut igjen eit skjerma anbod for dei ideelle. Der ligg sikringskosten til Stortinget oppi dette. Det ville vera heilt umogleg, og det veit sjølvsagt representanten Aasrud også, for Stortinget å gå ned på det detaljnivået når ein skal inn i forhandlingar med aktørar, og der staten seier ein er villig til å spytta inn ganske mykje midlar i kassen. Då må det nødvendigvis vera ein tovegs kommunikasjon. Dette har eg tillit til at vert vareteke av regjeringa, og dersom ikkje, ligg det verkeleg bremsemoglegheiter i det forslaget som Venstre no har lagt på bordet.

Så har eg lyst til å seia avslutningsvis: Utan private idealistar hadde me ikkje hatt velferdsstat i dag. Me er nøydde til å leggja til rette for det.

Presidenten: Da er tiden ute, så vi får komme tilbake til det ved en senere anledning.

Statsråd Solveig Horne [11:24:29]: Jeg har lyst til å starte innlegget med å si at jeg er helt enig med Kristelig Folkeparti i beskrivelsen av de ideelle. Vi er helt avhengige av de ideelle, og de ideelle organisasjonene og frivilligheten i Norge er noe av limet i samfunnet – som får det til å gå rundt. Staten kan ikke overta alle oppgaver, derfor er vi avhengige av å ha ideell virksomhet og frivillighet som kan være med og bidra til å løse gode samfunnsoppgaver. Denne regjeringen er opptatt av å ha gode rammevilkår for de frivillige og de ideelle fordi de er viktige aktører som vi trenger.

Når jeg hører denne debatten, høres det ut som det kun er ideelle aktører som kan drive gode barnevernsinstitusjoner i dag. Jeg har lyst til å minne om at vi har mange gode statlige barnevernsinstitusjoner, og vi har mange gode private kommersielle institusjoner – som har sine egne særtrekk, som representanten Arild Grande var inne på.

Hvis det er sånn at det bare er de ideelle som klarer å levere, og som har disse spesielle særtrekkene, lurer jeg på hvorfor ikke Arbeiderpartiet har kjøpt flere tjenester fra de ideelle.

Det er viktig at vi har ideelle aktører med sine særtrekk, og at vi har private aktører med sine særtrekk. De har forskjellige turnuser, forskjellige arbeidsforhold og forskjellige metoder. Det er dette mangfoldet man trenger for det enkelte barn. Jeg registrerer også at nestlederen i SV nå går ut og sier at fagbevegelsen virkelig må se på hvordan de private driver med hensyn til turnuser.

Ved å få på plass dette anbudet nå – vi legger opp til en samlet anbudsprosess – vil porteføljen av plasser fra 2016 settes sammen slik at tilbudet blir enda bedre tilpasset de ulike målgruppene av barn og ungdom. Dette innebærer også at man kan tilby det enkelte barn et tilbud av god kvalitet, som er tilstrekkelig differensiert og tilpasset ulike behov. Det er mitt hovedmål. Som barneminister skal jeg sikre at alle barn i Norge som trenger hjelp, til enhver tid får tilbud. Jeg har stor tro på at de ideelle organisasjonene kommer til å levere gode anbud i den videre prosessen, fordi de har gode tjenester og god kvalitet. Da er jeg helt sikker på at de kommer til å være med og levere tjenester på det nivået vi har i dag, og også på et høyere nivå – for vi kommer til å trenge hjelp til barn som trenger hjelp.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) [11:27:20]: Det er en viktig ideologisk debatt vi er midt inne i, og man lærer mye om partienes posisjoner gjennom det som blir sagt. Spesielt interessant er det å høre at Morten Stordalen mener den korte anbudsfristen er satt i verk av hensyn til barna. Det var nytt, og det var interessant.

Jeg forstår Venstres posisjon svært godt, og jeg setter pris på at Venstre søker å løse situasjonen og utfordringene for de ideelle aktørene. Vi vil likevel stemme imot, og det utfra to hensyn:

Jeg frykter for det første at dette er en filibustertaktikk fra regjeringspartienes side. Vi vet svært lite om hva regjeringspartienes posisjon er. Hele prosessen er helt uavklart, og vi kan miste verdifull tid som gjør at toget går fra oss før vi får tatt aktive grep som sikrer de ideelle i et nytt regime.

Det andre er at vi ønsker handlingsrom til å komme tilbake til saken. Ved å stemme for dette forslaget, mister vi som storting dette handlingsrommet. Da mister vi også muligheten til å påvirke hvordan både pensjonskostnadene og anbudsregimet skal håndteres innenfor EUs nye anskaffelsesdirektiv.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kirsti Bergstø (SV) [11:28:50]: Jeg vet ikke om jeg var utydelig i mitt forrige innlegg, men det er viktig for SV at alle sider ved saken er belyst. Derfor vil jeg gjerne be statsråden svare på mitt spørsmål om det er mulig å garantere at forslaget fra Venstre ikke vil innebære noen form for press på lønns- og arbeidsforhold eller svekkelse av pensjonsordninger. Dette handler om at svaret på et slikt spørsmål vil være avgjørende for hva SV tenker om saken.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Solveig Horne [11:29:47]: Jeg tror vi alle vet at avtaler som den enkelte har på sin arbeidsplass, er noe man har med sin arbeidsgiver. Jeg har ikke tenkt å stå her og garantere noen ting overfor SVs representant Bergstø, men det jeg kan garantere på Stortinget, er at det vedtaket som blir gjort her i dag, og det forslaget som Venstre har lagt fram, skal jeg gjøre det jeg kan for å følge opp som statsråd på det feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.