Martin Henriksen (A) [11:34:39]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Nordområdepolitikken gir Norge verktøy på flere nivåer for å forebygge og dempe politiske konflikter. I dagens situasjon kan kunnskapspolitikken bidra til dialog og holde kanaler og møtesteder åpne. I statusrapporten «Nordkloden» er det generelt få nye tiltak. I kunnskapsdelen er dette særlig påfallende.
Vil statsråden, på tross av at statusrapporten ikke legger vekt på det, bruke kunnskapspolitikken til å utvikle og styrke initiativer som kan stimulere til forsknings- og kunnskapssamarbeid med Russland?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:35:18]: Svaret er ja, og jeg er uenig i problembeskrivelsen. Representanten Henriksen påpeker at kunnskapspolitikken bidrar til dialog og til å holde kanaler og møtesteder åpne. Det er jeg helt enig i. Bilateralt samarbeid om forskning og utdanning er et virkemiddel, ikke bare for faglige formål, men også for dialog.
Jeg kan berolige representanten med at utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland har høy prioritet. Russland er blant de prioriterte samarbeidspartnerne for norsk bilateralt forskningssamarbeid, særlig på områder der vi har felles interesser og felles ressurser å forvalte. Samarbeidet innenfor utdanning og forskning er godt og omfattende på en rekke områder og er foreløpig ikke omfattet av de restriktive tiltakene mot Russland som Norge har sluttet opp om.
Det legges ned mye ressurser fra norsk side for å stimulere til samarbeid mellom norske og russiske kunnskapsmiljøer. Representanten Henriksen påpeker at det er få nye tiltak. Det er verdt å merke seg at det allerede eksisterer en rekke tiltak som støtter norsk–russisk kunnskapssamarbeid. Flere av tiltakene følges opp med årlige utlysninger av midler.
Norge, ved UD, har relativt nylig etablert to samarbeidsprogrammer for å styrke utdanningssamarbeidet. Det ene er nordområdeprogrammet for 2013–2018, som skal bidra til økt kunnskap om nordområdene basert på høyere utdanningssamarbeid mellom norske aktører og aktører i Canada, Japan, Kina, Russland, Sør-Korea og USA. Fem prosjekter under dette programmet har russiske partnere. Det andre er et program for samarbeid om høyere utdanning med Russland for 2011–2016. Dette programmet gir støtte til samarbeid mellom universiteter og høyskoler i Russland og Norge. Målet er å bygge opp langsiktig institusjonelt samarbeid. Det er 14 flerårige prosjekter og 21 mindre prosjekter.
Norge og Russland samarbeider dessuten godt innenfor EU. Russland er faktisk Norges viktigste samarbeidsland blant tredjelandene i EUs rammeprogrammer for forskning. Norges deltakelse i EU-programmet Erasmus Pluss gir dessuten muligheter for å finansiere mobilitet for studenter og ansatte. Det gir også støtte til å utvikle fellesgrader og andre innovasjonsprosjekter med offentlige og private aktører.
Det finnes også en rekke stipendordninger for russiske studenter som vil studere i Norge, og totalt er det rundt 250 russiske studenter som får stipend under disse ordningene for å studere i Norge. Dette gjelder stipend under samarbeidsavtalen om høyere utdanning, og det gjelder stipend i tilknytning til Norges arktiske universitet. Det gjelder også nordområdestipendet, som støtter mobilitet mellom institusjoner i Nord-Norge og Canada, USA og Russland, og det gjelder kvoteordningen.
Forskningsrådet har samarbeidsavtaler med det russiske vitenskapsakademiet, Russian Academy of Sciences, det russiske grunnforskningsfondet, Russian Foundation for Basic Research, og det russiske fondet for humaniora, Russian Foundation for Humanities. Under avtalene har det vært flere fellesutlysninger innenfor miljø, ressurser – inkludert petroleum – og klima i Arktis, men også innenfor samfunnsvitenskap og humaniora.
Martin Henriksen (A) [11:38:12]: Jeg takker kunnskapsministeren for svaret. Det er veldig godt å høre at statsråden sier at samarbeidet innenfor høyere utdanning fortsetter. Det er kanskje fristende å si at det også er godt å konstatere at regjeringa mener den rød-grønne nordområdepolitikken var så god at en har valgt å fortsette den omtrent uendret. Det er veldig bra, men det er altså på ett område, innenfor kunnskapspolitikken, at det går feil vei. I 2013 var det rundt 1 600 russiske studenter ved norske institusjoner. I nord, eksempelvis ved Universitetet i Tromsø, er det særlig tydelig. De utgjør en betydelig del av studentmassen og er veldig viktige for det internasjonale samarbeidet. Når regjeringa nå kutter til institusjonene for å innføre skolepenger for utenlandske studenter, svekker det gratisprinsippet, det svekker internasjonalt samarbeid, og vi kan ende opp med å få de studentene til Norge som har rik pappa, ikke de som er mest begavet.
Vil statsråden gjøre noe for å dempe den negative effekten innføringa av skolepenger som dette kuttet medfører, kan få?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:39:18]: Jeg mener for det første at det er en stor styrke ved norsk utenrikspolitikk at den preges av kontinuitet. Nordområdesatsingen ble, så vidt jeg husker, lansert da Jan Petersen var utenriksminister. Den har blitt fortsatt under den rød-grønne regjeringen og blir nå fortsatt og styrket under den nye regjeringen. Det mener jeg er bra. Det er viktig for et lite land å ha en utenrikspolitisk kontinuitet.
Vi har ikke foreslått at man skal innføre studieavgift, men vi har sagt at vi åpner for at institusjonene kan gjøre det. Det er en vurdering basert på to ting. For det første er det en rimelighetsbetraktning: Norske studenter betaler i utlandet. Da er det rimelig at man også har en mulighet til å gjøre det i Norge. Den andre betraktningen er at det åpner for nettopp den typen mer målrettet internasjonalisering som representanten ber om. For å sette det litt på spissen: Vi burde få studenter hit fordi vi er gode, ikke bare fordi det er gratis eller skattefinansiert. Det er unntak for kvotestudenter, altså de som kommer som en følge av utviklingspolitikk, og vi har også laget unntak for der det er institusjonelt samarbeid.
Martin Henriksen (A) [11:40:28]: Når regjeringa kutter over 80 mill. kr i institusjonenes budsjett, har institusjonene to valg: enten kutte i sine budsjetter, eller innføre skolepenger for utenlandske studenter fra land utenfor EØS. Det vil bl.a. ramme russiske studenter. Man har noen ordninger som gjør at de kan få stipend, men for veldig mange vil det innebære at de enten ikke får komme til Norge, eller at de må være heldige å ha f.eks. foreldre som kan være med og betale. Det mener jeg er negativt.
Jeg mener også det er bra med videreføring, men min bekymring er at både budsjettet og nordområderapporten representerer en forspilt sjanse, både fordi det er få nye initiativer – det trenger vi i nordområdepolitikken for å beholde ledertrøya på – og fordi det er mangel på satsinger på noen områder. Det gjelder f.eks. manglende bevilgning til nybygg ved Framsenteret, og at Norge velger å stå utenfor Copernicus-samarbeidet. Det betyr at vi går glipp av nye muligheter.
Man griper heller ikke muligheten til å løfte samarbeidsdimensjonen med Russland videre, og det er derfor jeg spør statsråden igjen om han vil vurdere nye tiltak, f.eks. for å få økt det strategiske FoU-samarbeidet, eller bidra til å styrke institusjonenes samarbeid ytterligere i en vanskelig tid.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:41:40]: Nå er det selvfølgelig utenriksministeren som svarer for de utenrikspolitiske sidene ved nordområdesatsingen. Jeg kan svare for hva vi gjør i kunnskapspolitikken. La meg først si at vi må vurdere det, hvis det er grunn til å tro at det vil komme noe færre utenlandsstudenter hvis mange institusjoner velger å innføre en studieavgift. Da må vi i kommende budsjetter vurdere om vi på en eller annen måte skal kompensere for det. Men når det er sagt, er det riktig at det er en reduksjon som følge av at vi sier at institusjonene kan ta studieavgift, men det er også flere andre satsinger som i stor grad går til de samme institusjonene, som gjør at totaliteten i budsjettet for de høyere utdanningsinstitusjonene er en god realvekst som ligger fullt på høyde med de rød-grønne årene, i tillegg til en stor satsing på FoU-virkemidler. De siste tre årene under de rød-grønne var det en bitte liten realvekst. Etter de to årene med den nye regjeringen – eller de to budsjettene, for det har jo bare vært ny regjering i ett år – har det vært en realvekst på 5 pst.
Presidenten: Neste spørsmål er spørsmål 21.