Peter Christian Frølich (H) [12:23:43]: (ordfører for saken): Komiteen har hatt Prop. 115 L til behandling. Den inneholder tre viktige justeringer av veitrafikkloven. Det ene handler om å gjøre det enklere å kontrollere ruspåvirket kjøring, det andre om å få redusert ventetiden for kjøretøykontroll ved Statens vegvesens stasjoner ved å innføre et gebyr. I tillegg endrer man regelverket for elsykler, noe som forhåpentligvis kan føre til et større elsykkelmarked i tiden framover. Dette er små, fine justeringer som vi i dag vedtar.

Så kan jeg gjøre presidenten og øvrige interesserte oppmerksom på at vi har en splittet proposisjon. Punktet om behandling av personsensitive opplysninger er tatt ut i en egen proposisjon i påvente av avklaringer knyttet til hvorvidt det får praktiske konsekvenser for politiet. Det var en diskusjon som dukket opp på tampen, med litt ulike signaler fra politiet og departementet. Men ingenting skal være uklart i den saken. Vår intensjon er ikke å lage praktiske endringer for politiet i deres arbeidshverdag. Det er vårt mål at man skal få på plass en lovhjemmel for behandling av personsensitive opplysninger. Det er for å få det juridiske fotarbeidet på plass, og det skal ikke føre til at politiet får en vanskeligere arbeidshverdag.

Jorodd Asphjell (A) [12:25:54]: Arbeiderpartiet slutter seg til det saksordføreren framførte når det gjelder de sakene vi slutter oss til her. Vi synes det er gode forslag som vil forenkle arbeidet.

Men til det som saksordføreren var inne på helt til slutt, knyttet til den saken vi ønsker å utsette, altså endringen av veitrafikkloven § 43 b, har jeg lyst til å bemerke noe. Det er en sak som har vært kjent i ganske lang tid. Dette var et veldig stort tema på landsmøtet til Politiforbundet i 2012 i Molde, og vi har fått en rekke høringsuttalelser både fra Kripos, fra politiet og fra veimyndighetene knyttet til den endringen som var foreslått. Politiet har sagt klart og tydelig fra om at dette vil være med og vanskeliggjøre arbeidet deres, ikke minst det som er knyttet til politiets mulighet til søkertilgang til førerkort- og motorvognregister. Det er viktig når vi skal ha slike endringer som dette, at det ikke vanskeliggjør politiets arbeid, de må kunne utføre sin virksomhet på en god måte. Derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av at politiet fortsatt skal ha den samme løpende søkertilgangen til førerkort- og motorvognregisteret som de har hatt tidligere. For å få til det må det gjøres en enkel justering av lovforslaget, og helt i tråd med det politiet har spilt inn, kan dette gjøres ved enkelt å tilføye i den nye § 43 b i veitrafikkloven: «til politimessige formål hvor det foreligger tjenestemessig behov for tilgangen, slik dette er definert i politiregisterloven § 2 nr. 13.»

Jeg synes det er beklagelig at vi i helt siste time, når samferdselsministeren i to oppslag i VG sår tvil om anvendelsen av den nye loven, ser at det er ulikt resultat, og at det er media som skal styre om saken skal fremmes på en lovmessig god måte. Derfor vil Arbeiderpartiet be om at denne nye proposisjonen kommer raskt tilbake, slik at vi får avklart dette på en god måte, og at vi får fattet vedtak i nær framtid.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:28:34]: Jeg vil også knytte noen kommentarer til dette. Jeg vil kanskje også si at det er uheldig at vi ender opp med å splitte, men jeg vil rose saksordføreren og resten av komiteen for at den faktisk gjør det når det oppstår usikkerhet, for vi kan vel heller ta litt selvkritikk, flere av oss, fordi vi ikke reagerte tydeligere, og jeg har ikke sett så mange oppslag fra andre heller, før det nevnte oppslaget kom i VG. Så jeg vil si at det komiteen har gjort, tror jeg er lurt, sånn at vi kan få en avklaring.

Man kan se for seg en sak der en farlig drapsmann er på rømmen midt på natta. Er det da hensiktsmessig at politiet kan sjekke om han disponerer en bil, eller hva slags bil han disponerer, sånn at man kan stoppe ham? Ja, selvfølgelig vil det være det, det mener vi jo alle. Derfor ville det ikke hengt helt godt sammen dersom politiet kan sjekke folkeregisteret for å se om man er gift, eller om man eventuelt har unger, om man nettopp har flyttet, osv., mens man ikke kan sjekke hva slags bil man har. Jeg ser høringsuttalelsene fra f.eks. Politidirektoratet og Kripos, som er tydelige på at det kan skade etterforskinga og identifisering av gjerningsperson i voldtektssaker og andre seksualforbrytelser der kjøretøy har vært involvert. Man mister muligheten for direkte oppslag mot førerkort- og motorvognregisteret i operativ etterforskning av straffesaker osv. Så jeg mener at det komiteen har gjort, er fornuftig. Vi får en avklaring fra statsråden, og så behandler vi saken på en god måte når vi kommer på nyåret.

Peter Christian Frølich (H) [12:30:13]: I fare for å gjenta meg selv: Hele intensjonen med forslaget som angikk personopplysninger, har nettopp vært å samle veldig mange løse tråder og et i dag veldig fragmentarisk regelverk og lage én klar lovhjemmel, sånn at politiets behandling av personopplysninger er på trygg lovmessig grunn. Det skal departementet ha ros for at de har sett, og at de har ønsket å gjøre noe med.

Hvordan ting er blitt framstilt i media, er det ikke veldig lett å felle en dom over her fra talerstolen. Men jeg synes det er verdt å merke seg at samferdselsministerens sentrale budskap hele tiden har vært at ingen endring i praksis er tilsiktet. Det er en veldig god presisering, som også er helt i tråd med de forventningene vi har hatt fra komiteens side, men vi kan heller ikke operere ut fra kommunikasjon via media. Derfor har vi for sikkerhets skyld bare bedt om dette i brevs form.

Jeg synes at dette skal landes på en forsvarlig og grei måte, og det er ingen, verken i departementet eller i komiteen, som ønsker å hindre politiet når de er på vill jakt etter lovbrytere og andre man ønsker å sette bak lås og slå.

Hadia Tajik (A) [12:31:46]: Eg vil rosa saksordføraren for ei smidig handtering av ei sak som reiser ein del spørsmål, og takka komiteen for at ein klarte å handtera ho sånn at den delen det vart reist spørsmål om, kunne verta utsett på dette viset.

Bakteppet for behandlinga er, som det har vorte nemnt, ei rekkje oppslag – særleg i avisa VG, men òg ein del andre plassar – der bl.a. samferdselsministeren gjennom sitata sine sår tvil om kva som var intensjonen bak forslaga, særleg knytt til behandlinga av personopplysningar. Eitt av sitata som samferdselsministeren stod for, var at det «kan ikke være slik at en politiansatt kan sitte på sitt kontor og snoke i registrene nærmest for moro skyld», og at det difor var behov for å leggja fram dette forslaget.

Det var eit sitat som Politiets Fellesforbund reagerte veldig sterkt på. Sigve Bolstad reagerte sterkt. Kjetil Rekdal ved Hordaland PF reagerte og kalla utsegna «drøy». Eg er einig med Politiets Fellesforbund i denne saka, og det eg er nysgjerrig på, og som eg kunne håpa at ein kunne bruka denne ordvekslinga til, er om justisministeren kunne ha fortalt om han er einig med Politiets Fellesforbund, eller om han er einig med samferdselsministeren. For her har me ikkje høyrt kva han meiner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.