Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Siv Jensen, Thorhild Widvey og Tord Lien vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Helga Pedersen.
Helga Pedersen (A) [10:01:03]: Mitt spørsmål går til finansministeren.
I disse dager vedtar kommunestyrer over hele landet sine budsjetter for neste år. For et par uker siden la KS fram en budsjettundersøkelse som bekrefter inntrykket man får når man leser lokalaviser, nemlig at mange kommuner vil måtte kutte i velferd og i skole i 2015. I de kommunene som KS har undersøkt, ligger det an til realnedgang i satsingen på skole til neste år. Undersøkelsen viser også at fire av ti kommuner planlegger å øke eiendomsskatten neste år, og at mange kommuner også ser seg nødt til å øke egenandelen for kommunale tjenester, det kan f.eks. være for hjemmehjelp og SFO. En viktig årsak til dette er at skatteinntektene til kommunene svikter med nærmere 3 mrd. kr i 2014.
Det er også noen utviklingstrekk som går i motsatt retning, men inntektstapet for kommunene er uansett i størrelsesorden 2 mrd. kr. Hvis dette ikke blir kompensert av Stortinget, betyr det at kommunene starter det nye året med et stort minus.
De to siste gangene det var skattesvikt i kommunene, var Fremskrittspartiet for å kompensere inntektstapet. Hvorfor mener ikke Fremskrittspartiet og finansministeren det samme når man nå sitter i regjering?
Statsråd Siv Jensen [10:02:34]: Det er nettopp fordi kommunene har ansvar for viktige velferdstjenester at regjeringen har lagt opp til en kraftig styrking av kommuneøkonomien neste år. Det er slik at det vedtatte budsjettet gir en vekst i kommunenes samlede inntekter for neste år på 7,8 mrd. kr. Det vil gjøre det mulig for kommunene å styrke velferdsproduksjonen.
Jeg mener at i en debatt om kommuneøkonomi bør vi også diskutere kommunenes reelle muligheter til å effektivisere. Vi har gjennom statsbudsjettet vedtatt en effektiviseringsreform for alle statlige virksomheter, noe som nettopp handler om å pålegge etater å bruke pengene smartere og bruke skattebetalernes penger smartere. Det mener jeg det også er et potensial for i kommunene, men det er avgjørende viktig for denne regjeringen å sikre kommunene en romslig økonomi nettopp for å ivareta de viktige primæroppgavene som kommunene har ansvar for. Derfor er jeg veldig godt fornøyd med veksten på 7,8 mrd. kr som er blitt tilført kommunene for neste år.
Helga Pedersen (A) [10:03:54]: Jeg vil råde finansministeren til å ta en prat med sine egne partifeller rundt om i norske kommuner, for de forteller om en helt annen virkelighet enn det finansministeren her beretter om. Før kommunene kan starte på det nye året, har de altså et stort minus som de må ta inn.
Jeg registrerer at finansministeren ikke svarte på det som var spørsmålet, for i 2004 var det et hovedkrav fra Siv Jensen og Fremskrittspartiet i budsjettforhandlingene med Bondevik II-regjeringen at skattesvikten i kommunene skulle kompenseres, sånn at kommunene kunne gå inn i 2005 med blanke ark. Siv Jensen var også veldig tydelig på at dette var et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet. Hun sa bl.a. til Bergens Tidende:
«I dag er det slik at staten bokstavelig talt kompenserer staten for tapte skatteinntekter. Det samme prinsipp må gjelde for kommunene, noe våre ordførere også har påpekt.»
Også i 2009 mente Fremskrittspartiet at skatteinntektene skulle kompenseres da de sviktet. Har Siv Jensen skiftet mening om dette prinsippet, eller har hun lidd nederlag i regjeringen?
Statsråd Siv Jensen [10:05:02]: Det Fremskrittspartiet alltid har vært opptatt av, er å sørge for at kommunene har romslige inntekter til å ivareta primæroppgavene sine. Det mener vi fortsatt.
Så er det slik at i 2004 var situasjonen ganske annerledes enn den er i dag. For det første var overføringene til kommunene betydelig lavere enn de er i dag, samtidig som skattesvikten var betydelig høyere enn den er i dag. Da var selvfølgelig situasjonen mye mer prekær – samlet sett – for kommunene enn den er i dag.
Jeg merker meg at Helga Pedersen bruker sitater, og det kunne være fristende å sende noen tilbake. Arbeiderpartiets Hill-Marta Solberg har ved gjentatte anledninger utfordret når man har fraveket det bærende prinsippet om at kommunene skal få beholde mer av inntektene sine i gode tider, og at de da må bære skattetapene i dårlige tider. Det har Arbeiderpartiet forsvart som prinsipp. Har Arbeiderpartiet nå gått bort fra det prinsippet?
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Truls Wickholm.
Truls Wickholm (A) [10:06:23]: Det er tydelig at tonen fra Fremskrittspartiet har endret seg dramatisk på det året de har sittet i regjering. Nå er det budsjettregler og byråkratiske formuleringer som er svaret på folk flests utfordringer:
«Nå tror jeg det er viktig at vi på Stortinget diskuterer den generelle og sentrale politikken, og så får vi diskutere kommunepolitikken ute blant dem som er folkevalgt på kommunalt nivå. Jeg tror det vil være veldig greit.»
Dette sa Siv Jensens stedlige representant her på huset, Harald Tom Nesvik, i finansdebatten da Helga Pedersen for noen uker siden konfronterte ham med den samme utfordringen for kommunene. Det har altså gått så langt at Fremskrittspartiet nå bruker forvaltningsnivåer som en unnskyldning for ikke å engasjere seg for folk flest.
Vil dette også være svaret fra Siv Jensen når vi til neste år får se kutt i skole og eldreomsorg ute i norske kommuner?
Statsråd Siv Jensen [10:07:22]: Dette er – med respekt å melde – feil. Det er nettopp fordi vi sitter i regjering, at vi har hatt muligheten til å styrke kommunenes økonomi neste år, og jeg er glad for at det har fått flertall i Stortinget. Det er altså ikke ubetydelige overføringer kommunene får neste år. De er styrket med 7,8 mrd. kr. De frie inntektene har økt med 4,7 mrd. kr. Det må det bli bedre velferdsproduksjon av.
Det er altså sånn at regjeringen har løpende og tett kontakt med KS, kommunenes interesseorganisasjon, som både har uttrykt tilfredshet med budsjettet for neste år og uttrykt behovet for at vi holder fast i finansieringsprinsippene for kommunene, fordi det gir en betydelig større grad av forutsigbarhet. Det har vært et prinsipp som Arbeiderpartiet har vært enig i, i alle år. Jeg konstaterer at de nå ikke er det, og man kan undre seg på hvorfor.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:08:30]: Hva skulle vi gjort uten sitater? Det hadde blitt kortere debatter, i hvert fall.
Det er helt riktig at dette med skattesvikten egentlig har vært et tema siden budsjettet ble fremlagt og man så tegn på det. Og det var et viktig tema da KS var i finanskomiteen og redegjorde for sitt synspunkt på neste års budsjett. De sa:
«Vi ønsker systemet som det er, nemlig at når vi går i pluss, så får vi beholde plussen, og når vi går i minus, så tar vi den også.»
Men så la de til:
«Det som er viktig, er at det tallmaterialet som regjeringen bygger på, og som gir den forutsigbarhet som er nødvendig for kommunene, er solid nok.»
Mitt spørsmål er: Mener finansministeren at man har et så godt system som overhodet mulig, slik at kommunene kan både prioritere og ha en forutsigbarhet i sitt budsjettsystem som vi alle er tjent med?
Statsråd Siv Jensen [10:09:36]: I utgangspunktet har vi det. Teknisk beregningsutvalg og en lang rekke undersøkelser gir oss et ganske fyldig grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunene fra det ene året til det andre. Det er ikke slik at budsjettet ikke baseres på grundige forutgående beregninger. Prognosene for dette legges jo frem i kommuneproposisjonen. I dette tilfellet ble det vedtatte budsjettet betydelig høyere enn anslagene for kommuneøkonomien i kommuneproposisjonen. Det handler om at regjeringen har tatt høyde for mange ulike endringer i kommunene i løpet av det siste året og også latt kommunene få beholde en større andel enn de strengt tatt skulle hatt hvis man hadde lagt tekniske beregninger til grunn. Det har vi ikke gjort – rett og slett fordi vi er opptatt av en styrket kommuneøkonomi.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:10:52]: Det er lett å bli opptatt av teknikaliteter og system. Faktum er at sjøl om kommuneøkonomien vokser, så svikter skatteinntektene stort, og det går ut over noe. Det går ut over eldreomsorgen, og det går ut over skolene. Den utfordringen må faktisk statsråden adressere. Det gjorde hun i 2004, men det er hun altså ikke villig til å gjøre nå.
40 pst. av kommunene øker eiendomsskatten, 60 pst. øker gebyrene. I Østre Toten, som er en kommune med ordfører fra Senterpartiet og varaordfører fra Fremskrittspartiet, sier de at valget står mellom å kutte 24–36 lærerstillinger og å øke eiendomsskatten.
Da er mitt spørsmål: Synes statsråden det er greit at skattene må økes for at man skal klare å unngå store kutt, eller bør staten ta ansvaret for feil anslag på skatten og bidra til å kompensere det?
Statsråd Siv Jensen [10:11:46]: Det er fristende å minne Marit Arnstad om at under den forrige regjeringen, i perioden 2005–2013, økte kommunenes inntekt fra eiendomsskatt fra 4,3 mrd. kr til 8,9 mrd. kr. Da skjedde det en reell skjerpelse av eiendomsskatt i veldig mange kommuner. At det nå har gått inflasjon i det i landets kommuner, er jeg ikke enig i. Jeg mener snarere tvert imot at opplegget for kommunene for neste år er bra. Det har fått stor honnør fra kommunenes interesseorganisasjon, og som også finanskomiteens leder sa, så har KS selv understreket betydningen av forutsigbarhet i kommunenes økonomi, og at vi derfor skal holde fast ved de systemene og de strukturene vi har.
Når det er sagt: Jeg og regjeringen er opptatt av at kommunene skal kunne løse sine viktige velferdsoppgaver. Derfor har vi styrket kommuneøkonomien for neste år.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:13:03]: Mange i denne salen har lokalpolitisk erfaring og vet selvfølgelig at både skatteinntekter og den statlige finansieringen er viktig. Men vel så viktig, og kanskje særlig når det er vanskelige tider, er at man som kommune har frihet til å disponere sine egne midler så mye som mulig selv. Det er en statlig detaljstyring med mange pålegg, det er også en finansiell detaljstyring som er vanskelig å håndtere for kommunene.
Da blir mitt spørsmål: Hva vil finansministeren gjøre for å gi økt lokal handlefrihet, både for å disponere midlene bedre i gode tider, men også for å kunne håndtere vanskeligere tider for den enkelte kommune?
Statsråd Siv Jensen [10:13:52]: Det er riktig at det er mange av oss som har lokalpolitisk erfaring, som har vært med på å utarbeide kommunale budsjett og også vært opptatt av hvordan en kommune husholderer med sine penger – hva den prioriterer. Det handler det også litt om i mange av landets kommunestyrer – det handler om å prioritere de viktigste oppgavene først og sørge for god velferdsproduksjon. Men jeg er veldig glad for spørsmålet fra Elvestuen – det handler om den viktige diskusjonen som Stortinget vil ta gjennom våren, basert på kommunalministerens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene. Der jobber regjeringen nå ganske systematisk og går gjennom sektor for sektor for å se på hvilke oppgaver det for fremtiden vil være naturlig å overføre til kommunene nettopp for å øke grunnlaget for større lokal handlefrihet. Det tror jeg kan være spennende og viktige diskusjoner som Stortinget skal ta neste år, og jeg ser frem til resultatene.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:15:05]: Det er ikke noen tvil om at milliardene sitter løsere når det skal deles ut store skattekutt til en liten elite, enn når det er snakk om uføre, arbeidsløse, klimatiltak eller kommuneøkonomi. De over 2 mrd. kr det er snakk om, er ekte penger som får reelle konsekvenser i kommunene. En av de viktigste oppgavene kommunene har, er eldreomsorgen. Fremskrittspartiet har lenge sagt at de vil gjøre den statlig, det har endt opp i en enighet om å utrede en forsøksordning, eller noe sånt. Enn så lenge er eldreomsorgen fortsatt kommunal.
Mener finansministeren at det blir en bedre eller en dårligere eldreomsorg i kommunene neste år av at de i praksis får 2 mrd. kr mindre å rutte med?
Statsråd Siv Jensen [10:15:51]: For det første er det ikke riktig at pengene sitter løsere når det gjelder skattelettelser. Vi har styrket kommuneøkonomien neste år med langt flere milliarder enn vi har brukt på viktige skattereduksjoner. Det synes jeg det er verdt å korrigere Serigstad Valen på.
Når det er sagt: Eldreomsorg er en av de viktigste oppgavene kommunene har ansvar for. Under denne regjeringens virketid har vi gjort mange grep for å styrke den reelle muligheten for kommunene til å bygge ut flere sykehjemsplasser. Eksempelvis har vi innført en ordning hvor staten tar halve regningen når kommunene bygger sykehjem, og det begynner nå å gi resultater. Flere søknader enn tidligere kommer inn, og det betyr at det vil bli satt flere spader i jorden i tiden fremover, slik at det kommer bedre og flere sykehjemsplasser rundt omkring i Kommune-Norge. Det er jeg glad for. Det er viktig at vi har en god, troverdig og trygg eldreomsorg, men den må også være variert. Det må være et godt tilbud som sikrer eldre mennesker reell valgfrihet, litt avhengig av hvilke behov de har.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:17:07]: Mitt spørsmål går til kulturminister Thorhild Widvey og gjelder søndagsåpne butikker.
Vestlige land har i de siste tiårene beveget seg fra å ha en markedsøkonomi til i større grad å være en markedsøkonomi. Fravær av etiske og verdimessige offentlige diskusjoner er markedets beste venn. Dess mindre vi drøfter markedets moralske grenser og overlater dette til hver enkelt, dess mer får markedet dominere alle livets sider.
Det gjelder også søndagshandel. Det høres tilforlatelig ut: La forbrukerne bestemme selv. Men mennesket er mye mer enn bare en forbruker, eller en konsument. Stortinget er satt til å forvalte en større helhet enn bare forbruker- eller markedshensyn. Vi blir fattige som samfunn hvis mennesket reduseres til en markedsaktør.
Derfor sier Kristelig Folkeparti ja til dagens regler for søndagshandel, vi sier ja til søndagen som en annerledes dag, ja til søndagsåpne hjem og familier, søndagsåpen natur, søndagsåpne kirker og søndagsåpne kulturarrangementer.
Jeg vil nødig skyve organisasjoner som Virke og LO og handelsnæringen, ei heller flertallet i befolkningen, foran meg når jeg argumenterer etisk og verdimessig for å klargjøre mitt og Kristelig Folkepartis syn i denne saken. Men det er et faktum at alle disse har kommet med klare advarsler mot regjeringens politiske og ideologiske mål om mer søndagshandel gjennom søndagsåpne butikker. Når det er et så stort flertall imot regjeringens forslag, hva er grunnen til at regjeringen lytter mer til seg selv enn til det store flertallet som er imot det regjeringen har tenkt å gjennomføre?
Statsråd Thorhild Widvey [10:19:01]: Regjeringen har i sin erklæring sagt at vi vil tillate butikker å holde åpent på søndager. Det sies videre at vi vil sammen med partene i arbeidslivet vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk når det gjelder arbeidstid og ikke minst også medbestemmelse.
Dette er en diskusjon som har gått over lang tid. I opposisjon var regjeringspartiene veldig opptatt av og ønsket, den gangen også, å bidra til gjennom lovverket å gjøre den forskjellsbehandlingen som egentlig er i dag, og den konkurransevridningen som er, mindre. Det er grunnlaget for at man ønsker at forbrukerne skal ha større anledning til å kunne få kjøpt de varene de ønsker, på søndager, og det er bakgrunnen for at vi har sagt i Sundvolden-erklæringen at vi ønsker å få det til. Vi ønsker likebehandling, og vil også tillate alle butikker som ønsker det, å holde åpent på søndager.
Sånn som det er i dag, påbyr helligdagsloven butikkene å holde stengt på søndager og andre helligdager. Regjeringen vil om kort tid sende ut på høring et forslag til endringer som kan bidra til at de får anledning til å holde oppe på søndager, men vi har ikke tatt endelig stilling til utformingen av det og jobber med det.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:20:37]: Det er interessant at det er fordi det står i regjeringserklæringen, at man skal gjennomføre dette, og ikke fordi det er et rop i befolkningen.
Søndagsåpent vil få betydelige negative konsekvenser for nærbutikkene i Distrikts-Norge, viser en studie fra Institutt for bransjeanalyser, gjennomført på oppdrag av Virke dagligvare og Merkur. Ifølge undersøkelsen ønsker ni av ti distriktsbutikker ikke endrede åpningstider. Dagligvarebutikker i distriktene opplever i dag små resultatmarginer. En iverksetting av søndagsåpent vil kunne føre til en forsterket butikkdød, med de konsekvenser det vil få for mange lokalsamfunn som ser på dagligvarebutikken som en viktig forutsetning for bosetting.
På bakgrunn av dette, vil regjeringen i det minste foreta en konsekvensutredning før de går til det skritt å åpne for søndagsåpne butikker, som også Virke ber regjeringen om?
Statsråd Thorhild Widvey [10:21:38]: Jeg har allerede mottatt noen konsekvensutredninger, som altså er blitt forelagt oss.
Vi i regjeringen mener vi har et godt grunnlag for å kunne vurdere dette. Vi er nå i en situasjon hvor vi vurderer omfanget av dette, og hvordan innretningen skal være. Dette vil vi komme tilbake til. Først og fremst skal saken sendes på høring. Så får vi anledning til å diskutere dette når saken kommer til Stortinget, med de eventuelle lovendringene.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Line Henriette Hjemdal.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:22:19]: Det er spennende det statsråden sier, at regjeringen har fått seg forelagt ulike konsekvensutredninger, og at man opplever at man har et godt nok grunnlag til å kunne ta de beslutningene som man skal ta. Jeg håper at disse konsekvensutredningene er åpne, slik at også vi andre som har et engasjement i disse sakene, kan få tilgang til dem.
Statsråden sier til representanten Bekkevold at regjeringen ønsker likebehandling – at alle butikker som ønsker det, skal få holde åpent. Det er en nokså spesiell tilnærming med tanke på markedet – en frivillig konkurranse. Det er jo slik at når urmakeren på senteret har åpent, må også urmakeren i gågata ha åpent. Det er slik markedet fungerer, ellers mister man markedsandelene. Ser statsråden at den tilnærmingen som regjeringen har i Sundvolden-erklæringen, er en nokså spesiell tanke med hensyn til markedet?
Statsråd Thorhild Widvey [10:23:22]: Det er i dag et faktum at det er konkurransevridning, at det ikke er et likt konkurransemarked – slik det fungerer ut fra lovverket – når man hindrer noen i f.eks. å ha åpent. Det er dette som er bakgrunnen for at vi ønsker likebehandling.
Vi vil derfor tillate at alle butikker som ønsker det, kan holde åpent på søndager – hvis de altså ønsker det selv. Det vil ikke bli pålegg om at man må ha åpent, det må være opp til markedet selv å regulere det. De som er ansvarlig for disse butikkene, vurderer selv om de finner det riktig å ha åpent, noe noen har anledning til i dag, men ikke alle.
Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Arild Grande (A) [10:24:16]: Det er åpenbart, også ut fra svarene vi får fra Thorhild Widvey i denne sal, at dette er en sak regjeringen akter å fremme, nær sagt uansett hvilken motstand man måtte møte – uansett om de som driver butikk, er skeptisk, uavhengig av om de som er ansatt, er skeptisk, helt uavhengig av at alle organisasjonene som har vært med på dette oppropet, er skeptisk, og helt uavhengig av at også det norske folk uttrykker stor skepsis gjennom målinger. Nå har Virke sammen med mange organisasjoner bedt om en konsekvensutredning. Vi ser at statsråden ignorerer det, og vil sende ut saken til tross for advarsler – og så skal man lytte. Vi ser all denne motstanden i befolkningen, og da ville det egentlig vært spennende å høre: Hvem er det regjeringen lytter til i denne saken? Er det mammon? Og er det i så fall å anse som et kall for denne regjeringen å fremme en sånn sak uansett hvor sterke motforestillinger som måtte komme?
Statsråd Thorhild Widvey [10:25:17]: Jeg tror at det som er viktig for regjeringen, er at vi ønsker likebehandling og derfor vil tillate at alle butikker som ønsker det, skal kunne holde åpent på søndag. Det er det som er viktig, at det er likebehandling når det gjelder dette. I tillegg vil jo det også bidra til at forbrukerne får anledning til å kunne velge blant et større varesortiment i flere butikker – der man egentlig ønsker det. Jeg var selv ute en liten tur på søndag og handlet – og det er jo et utrolig stort engasjement, det er mange folk som er ute på en av de søndagene som det i henhold til loven er anledning til å holde åpent på per i dag. Og det tror jeg er viktig, det er i hvert fall veldig mange folk ute på disse søndagene som det nå åpnes opp for. Jeg mener at likebehandling er viktig, og at vi ikke vi gjennom loven skal forfordele noen: alle må kunne ha åpent.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:26:13]: Handelsstanden vil ikke ha det. De ansatte vil ikke ha det. En rekke frivillige organisasjoner vil ikke ha det. Flertallet i befolkningen ønsker det ikke. Mange av oss syns at vi har et samfunn som forbruker nok. Mange synes at vi har et samfunn der vi er mer enn nok travle allerede. Og mange av oss synes også at familiene godt kunne ha litt mer tid til hverandre enn det de har i dag i hverdagen. Jeg skjønner at regjeringen er fast bestemt, og jeg hører at statsråden sier at vi skal få lov å handle mer og at det skal være likebehandling, men finnes det noen som helst fordeler utover det at man skal få lov til å kjøpe enda en vare? Er det noen fordeler utover det statsråden ser når det gjelder å holde søndagsåpent?
Statsråd Thorhild Widvey [10:27:11]: Jeg er veldig enig med representanten i at det er flott at folk bruker tid sammen. Men jeg synes det er feil at det skal reguleres i en lov en forskjellsbehandling som forteller deg at det er bra at noen får lov å ha en butikk åpen, mens andre ikke får anledning til å ha det. Og at vi gjennom lovverket skal regulere når folk skal bruke tid sammen, det synes jeg er prinsipielt feil. Vi vet at dagens lovverk har en rekke unntak som kan bidra til forskjellsbehandling og konkurransevridning. Det er det som er utgangspunktet for at vi egentlig ønsker å endre denne loven. Vi ønsker en likebehandling og vil derfor tillate at alle butikker som ønsker det, skal kunne holde åpent på søndager.
Så er situasjonen slik at vi nå har tenkt å sende dette på høring. Når regjeringen har saken klar, vil vi sende den på høring, og så får vi ta stilling til det endelige forslaget som vil bli fremmet overfor Stortinget. Jeg antar at flertallet i dette huset da vil gi signaler på hva som er mulig å få til.
Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:28:25]: SV er opptatt av rettferdig fordeling, også når det gjelder arbeid og fritid. Vi vil ha et arbeidsliv som folk kan stå i, som er forutsigbart for de ansatte, og som kan la seg kombinere med familie og et virkelig liv.
Søndagsåpne butikker er en frihet som innebærer andres ufrihet. 370 000 mennesker jobber i varehandelen i dag. Det er mange mammaer og pappaer, det. Det er veldig mange mammaer og pappaer som helst ønsker å gå ut på søndagstur, som vil spise middag med ungene sine, som har lyst til å ha én fridag sammen med ungene når barnehage og skole er stengt.
Mitt spørsmål er: Hvordan tenker statsråden at man skal kunne kombinere et familieliv og arbeid i varehandelen hvis det ikke finnes én dag uten arbeid i en hel uke?
Statsråd Thorhild Widvey [10:29:31]: Som jeg sa innledningsvis, så står det nedfelt i Sundvolden-erklæringen at regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, vil vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk, når det gjelder arbeidstid og også medbestemmelse.
Vi må ikke glemme at det er utrolig mange butikker i dag som faktisk har åpent, både i de sentrale strøkene og ikke minst – det er veldig mange unntak fra reglene, som åpner for søndagsåpne butikker – på de såkalte turiststedene. På Beitostølen, der jeg har anledning til å være en del, er det åpent både 1. juledag, skjærtorsdag, langfredag og 1. påskedag – og det er et ganske bredt sortiment av varer som er tilgjengelig – mens de litt lenger nedi bygda ikke har anledning til å ha det fordi de ikke blir definert som et turiststed. Det er ikke noe å legge skjul på at dette er med på å skape en urettferdighet. Det er ikke noen likebehandling av dem som i dag driver disse butikkene, og det er det som er grunnlaget for at regjeringen ønsker å endre det.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:30:53]: Mitt spørsmål går til partileder i Fremskrittspartiet og finansminister Siv Jensen.
Samferdsel er viktig for folk og næringsliv. Bedre veier, jernbane og kollektivtrafikk reduserer avstandsulemper og forebygger kø. Det er derfor bred forståelse for det i de fleste partier. Derfor la den rød-grønne regjeringen i sitt siste budsjettforslag opp til en vekst på 6,3 mrd. kr, og finansministeren fulgte opp i budsjettet for 2015 med en litt svakere vekst, som var på 5 mrd. kr.
Før valget i 2013, da Fremskrittspartiet var i opposisjon, var samferdsel og bompengemotstanden partiets glansnummer. Det ble brukt uparlamentariske uttrykk, som landeveisrøveri og flåing, om bompenger, og en lovte en satsing på samferdsel på 45 mrd. kr årlig utover det som lå i Nasjonal transportplan. Det ble lovt at det skulle stå «Gratis» på skilt over bompengestasjonene.
Virkeligheten ble en annen. I 2014 er det etter forslag fra regjeringen vedtatt 11,5 mrd. nye bompengekroner – 6,5 mrd. kr til å bygge vei og 5 mrd. kr til lånerente og innkrevingskostnader. Finansministeren lovte i finanstalen at bompengeinnkrevingen skulle bli smartere. Samferdselsministeren har konkretisert dette og lovte at fra 2015 skulle det komme en bompengereform der ett av elementene ville være at eksisterende og framtidige bompengeprosjekter skulle få en lånerente ned mot 0 pst. gjennom en rentekompensasjonsordning. Bare for de fem prosjektene som er vedtatt i 2014, kan dette utgjøre omtrent 3,8 mrd. kr.
Mitt spørsmål er: Kan finansministeren bekrefte at eksisterende og nye bompengeprosjekter for 2015 vil få en rente ned mot 0 pst.?
Statsråd Siv Jensen [10:32:39]: Spørsmål om detaljene i enkelte veiprosjekter vil jeg be om at blir stilt til samferdselsministeren som rette vedkommende, men generelt kan jeg si at jeg er veldig godt fornøyd med mange av de grepene regjeringen nå tar på samferdselsfeltet.
Neste års budsjett innebærer ikke bare en kraftig vekst i investeringene til både veier, kollektivsatsing og andre viktige formål innenfor samferdselssektoren. For første gang på mange år legger en regjering opp til at vi skal kunne begynne å redusere vedlikeholdsetterslepet som vokste kraftig under den rød-grønne regjeringen. Det er også viktig. Det handler ikke bare om å klippe snorer på nye prosjekter. Det handler også om å ta vare på de prosjektene vi har. Mange mennesker rundt omkring i dette landet er frustrert over vekslende kvalitet på eksisterende veier. Det er derfor vi har fokusert på både å gjøre det lettere for fylkeskommunene å ivareta sine oppgaver med veiene og at vi i statens regi også tar grep for å få mer igjen for pengene.
Det at regjeringen nå har etablert et infrastrukturfond som skal bygges opp til 100 mrd. kr, hvor vi er langt over forventet fremdrift, betyr at vi sikrer ekstra midler til samferdselssektoren hvert eneste år fremover, til viktige oppgaver innenfor både investeringer og drift. Det at samferdselsministeren jobber med å etablere et veiselskap, kommer til å bety at vi i fremtiden kan bygge veiene raskere, billigere og smartere enn i dag. Det vil komme bilistene til gode. At samferdselsministeren jobber med en bompengereform, vil bety at det skal komme bilistene til gode i fremtiden, og det er Fremskrittspartiet tilhenger av. Når samferdselsministeren også jobber med en rentekompensasjonsordning, handler det nettopp om å legge forholdene til rette, slik at bilistene betaler minst mulig og får best mulig veier.
Geir Pollestad (Sp) [10:34:41]: Jeg takker for svaret, og jeg har forståelse for at en ikke kan gå inn på enkeltprosjekter. Men mitt spørsmål går heller ikke på det. Mitt spørsmål går på at samferdselsministeren i denne sal har lovet en rente ned mot null, etter et forslag som vil binde opp et betydelig antall milliarder kroner, og da mener jeg at det må også finansministeren ha en mening om. Dette vil bety at staten dekker de løpende rentene for alle bompengeprosjekter i landet.
En alternativ måte å redusere bompengebelastningen på hadde vært å benytte disse pengene til å øke den statlige andelen i veiprosjekter. Det ville redusert rentekostnadene, gjort totalkostnadene for prosjektene lavere og gjort at mer av pengene gikk til å bygge vei og mindre til rente- og innkrevingskostnader. Dette burde være et kjent utsagn for partilederen og finansministeren. Så mitt oppfølgingsspørsmål er: Er ikke en økning i den statlige andelen en smartere måte å gjøre det på enn å innføre en rentekompensasjonsordning for bygging av statlig vei?
Statsråd Siv Jensen [10:35:46]: Detaljene rundt alle disse reformene vil Stortinget få rikelig anledning til å diskutere når regjeringen legger dem frem, og finansministeren har selvfølgelig en mening om dette. Det har også regjeringen, når vi tar stilling til alle de ulike og viktige reformene som nå gjennomføres på samferdselsområdet.
Jeg synes det er veldig gledelig hvis Senterpartiet nå har en noe annen oppfatning av bompengebelastningen rundt omkring i Norge enn de hadde da de satt i regjering. Sannheten er at denne regjeringen jobber helt systematisk for at bompengebelastningen skal bli minst mulig i prosjektene, og at bilistene skal oppleve at det bevilges mer penger enn noen gang, nettopp for å realisere mange viktige samferdselsformål over det ganske land. I tillegg er altså regjeringen opptatt av, som den forrige regjeringen ikke var, å få gjort noe med vedlikeholdsetterslepet, og det kommer vi til å fortsette med.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:36:49]: På E18 i Vestfold har regjeringen forlenget bompengeperioden fra 15 til 20 år. Det gjør at prosjektet blir rundt 1,4 mrd. kr dyrere, på grunn av høyere rentekostnader når innkrevingstiden forlenges. Dette blir forklart med at når man får en rentekompensasjonsordning, med rente ned mot null, merker ikke bilistene denne ekstra regningen. Spiller ikke økningen i totalkostnadene på 1,4 mrd. kr noen rolle for regjeringen og finansministeren så lenge det er skattebetalerne som skal betale, og ikke bilistene?
Statsråd Siv Jensen [10:37:28]: Igjen vil jeg bare få lov til å understreke at det er umulig for meg å gå inn i enkeltprosjekter – det er samferdselsministerens ansvarsområde. Men jeg er veldig godt fornøyd med mange av de grepene denne regjeringen har tatt på samferdselsområdet, som sikrer raskere progresjon på viktige veiprosjekter over det ganske land. Jeg er fornøyd med at vi klarer å tenke helhet, at vi ikke bare er opptatt av investeringer, men at vi også er opptatt av drift og vedlikehold, at vi er opptatt av å styrke kollektivsatsingen, at vi er opptatt av å investere mer i nye togstrekninger, at vi ser på sjøtransport og også på lufttransport. Det er vesentlig for et langstrakt land som Norge, og ingen kan hevde at ikke regjeringen har tatt samferdselspolitikken på alvor. Vi har altså økt bevilgningene kraftig til alle formål neste år, i tillegg til at vi jobber med mange forbedrende reformer, hvor hele formålet er at det skal komme bilistene i dette landet til gode. Det er jeg fornøyd med, og det kommer vi til å fortsette å arbeide for.
Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.
Sverre Myrli (A) [10:38:42]: På lørdag åpnet samferdselsministeren nye E6 langs Mjøsa. Men samferdselsministeren er en dyr mann å få på besøk. Da han kom på vegåpningen på lørdag, kostet det 57 kr i bompenger å kjøre mellom Gardermoen og Hamar. Da han reiste fra vegåpningen, kostet det 97 kr å kjøre den samme strekningen, altså en økning på 70 pst. – tidenes bompengeøkning.
Jeg vil gjerne høre med Siv Jensen, finansminister og partileder, som i mange år har jobbet for å ta Fremskrittspartiet i regjering: Da hun drømte om å havne i regjering, tenkte hun noen gang på at hvis Fremskrittspartiet skulle få finansministeren og samferdselsministeren, skulle de øke bompengetakstene på en av landets viktigste ferdselsårer med 70 pst.?
Statsråd Siv Jensen [10:39:37]: Jeg skjønner at Stortinget gjerne skulle hatt samferdselsministeren her i denne spontanspørretimen, og jeg håper at han kommer raskt på nyåret, slik at man får anledning til å stille ham spørsmål om alle de ulike enkeltstrekningene.
La meg på vegne av Fremskrittspartiet si: Vi har i alle år vært opptatt av å gjennomføre forbedringer i samferdselspolitikken, med sikte på at bilistene i Norge skal oppleve at veiene blir bedre. Det blir de nå. Det at vi gjennomfører mange av disse viktige reformene, kommer til å bety både at vi bygger flere veier, at vi får mer igjen for de pengene vi investerer på vegne av det norske folk, at vi får ned kostnadene i hvert enkelt prosjekt, og at vi i tillegg gjennomfører et helt nødvendig vedlikehold av det eksisterende veinettet. Jeg er veldig godt fornøyd med den starten vi har på dette, men vi er på ingen måte i mål, og vi kommer til å fortsette opptrappingen av midler til samferdselssektoren også i de kommende årene.
Presidenten: Hans Fredrik Grøvan – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:40:51]: Regjeringen har varslet at den vil foreslå etablering av et utbyggingsselskap for vei i løpet av 2015. Det ser vi fram til. Formålet er bl.a. mer sammenhengende veiutbygging, raskere utbygging og en forutsigbar finansiering. Et slikt utbyggingsselskap må sikres årlige inntekter for at det skal kunne håndtere større utbyggingsoppgaver.
Ser finansministeren det som naturlig å vurdere å la bompenger inngå som en del av utbyggingsselskapets årlige inntekter, for å gjøre det mest mulig robust og for å sikre at selskapet har en jevn kontantstrøm for å kunne bygge en helhetlig og sammenhengende vei?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at dette går veldig langt inn i samferdselsministerens område, så finansministeren får selv bestemme om hun vil svare på dette.
Statsråd Siv Jensen [10:41:35]: Finansministerens svar på det er at hun vet at samferdselsministeren snart er ferdig med dette, og vil legge saken frem for Stortinget så fort han har anledning.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Terje Breivik (V) [10:42:04]: Spørsmålet går til finansministeren.
«Norsk økonomi er følsom for utviklingen i oljeprisen.»
Påstanden er ikkje berre min eller Venstre sin, men er ordrett sitert frå Meld. St. 1 for 2014–2015, Nasjonalbudsjettet 2015. Statsbudsjettet 2015 er gjort opp med ein forventa oljepris på 650 kr fatet, og i går bikka nordsjøolja under 60 dollar fatet, tilsvarande ca. 440 kr per fat. Hadde det ikkje vore for ein styrkt dollar, hadde prisskilnaden frå budsjettforventningane til det me ser i dag, vore endå større.
Ein varig lågare oljepris enn det som er føresetnaden for statsbudsjettet, vil nødvendigvis få følgjer, kanskje ikkje med ein gong, men opplagt på sikt. I går la DNB Markets fram sine økonomiske utsikter, der banken spår at veksten i BNP for neste år vert halvert frå 2,5 pst. til 1,2 pst., nettopp basert på utsiktene til ein varig lågare oljepris og reduserte oljeinvesteringar. Det føyer seg inn i tilsvarande prognosar frå NHO og SSB.
«En oljepris som stabiliserer seg på et klart lavere nivå, vil stille store krav til omstillingsevnen til norske bedrifter og arbeidstakere.»
Dette er igjen eit sitat frå same stortingsmelding. Spørsmålet til finansministeren vert difor om ho meiner at budsjettet for 2015 inneheld nok tiltak for å bidra til denne nødvendige omstillinga, eller om finansministeren alt no vil varsla at det vil koma nødvendige tiltak for å omstilla næringslivet, før revidert nasjonalbudsjett. Venstre vil i så fall, som alltid, vera konstruktive, med fleire eigne forslag.
Statsråd Siv Jensen [10:43:49]: Takk for et viktig spørsmål.
La meg først si at det å spekulere om hvordan oljeprisen kommer til å utvikle seg i de neste månedene, skal jeg la være å gjøre. Men det vi vet, gjennom veldig mange år, er at det er knyttet betydelig usikkerhet til oljeprisen, og at den fluktuerer over tid.
Det vi derimot var opptatt av å understreke i budsjettet for 2015, var den lenge varslede omstillingen som ville komme, nemlig at vi vil se en reduksjon i investeringene allerede til neste år. Dette har vi visst i veldig mange år at ville komme, og nå er vi der.
Men jeg har lyst til å understreke at det er ikke noen krise for norsk økonomi. Norsk økonomi er bunnsolid. Vi har lav arbeidsledighet, vi har høy sysselsetting, vi har vekst i økonomien, vi går med store overskudd, og vi har de beste forutsetninger for å møte en omstilling som vi lenge har visst ville komme. Og da er det viktig å ta utgangspunkt i det statsbudsjettet Stortinget nettopp har vedtatt, som jeg mener er svært godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Jeg har også sagt på vegne av regjeringen at hvis det skulle oppstå et behov utover i 2015, så er selvfølgelig regjeringen innstilt på å komme til Stortinget med tiltak.
Det er også viktig å understreke at vi har helt vesentlige støtdempere som virker. Den første som virker, er kronekursen. Den andre, som Norges Bank tok i bruk i forrige uke, er renten. Den tredje er oljefondet. Den fjerde er det faktum at vi har en svært robust finansnæring, og det gir oss et veldig godt utgangspunkt. Men det som er viktig å diskutere, er forskjellen på en midlertidig krise og en omstilling. Så lenge vi er enige om at det vi møter nå, er omstilling, er det enklere å peke på hvilke tiltak vi må iverksette over tid.
Terje Breivik (V) [10:45:57]: Takk for svaret frå finansministeren. Ho gav stikkordet oljefondet, og olja har definitivt vore ei velsigning for Noreg så langt. Som fellesskap har me gjort mykje klokt i forvaltinga av dei inntektene, men å tru at me ikkje er oljeavhengige, er likevel å lura oss sjølve. Å verta mindre avhengig av olja er ikkje berre eit miljøspørsmål, det er òg eit spørsmål om å sikra norsk økonomi, norsk næringliv, inn i framtida. Til eit sånt perspektiv høyrer det faktum at oljefondet er så tungt eksponert i nettopp petroleumsselskap. Difor var det viktig at stortingsfleirtalet – regjeringspartia, Venstre og Kristeleg Folkeparti – i mars i år vart samde om følgjande:
«Flertallet mener (…) at en bør medvirke til forskning som kan avdekke den finansielle risikoen ved SPUs investeringer i olje- og kullselskaper, sett i sammenheng med oljens betydelige andel i Norges økonomi for øvrig. Det er naturlig at kunnskap om denne risikoen blir gjenstand for regjeringens vurderinger i de årlige stortingsmeldinger om fondets virksomhet.»
Kan finansministeren stadfesta at dette vert følgt opp i samband med meldinga som kjem til våren?
Statsråd Siv Jensen [10:47:05]: Regjeringen følger opp alle de anmodningsvedtak som Stortinget fatter, og jeg ser frem til å legge frem meldingen om Statens pensjonsfond utland til våren. Den kommer til å inneholde mange viktige analyser og mange vurderinger av hvordan man over tid skal videreutvikle forvaltningen av fondet.
Det sagt så tror jeg det er viktig – tilbake til innledningen til spørsmålet – å understreke at selv om vi nå ser en nedskalering av olje- og gassnæringen, kommer den fortsatt til å være en viktig næring for Norge i mange år fremover. Så vi må ikke skape et inntrykk av at nå er det over og ut for denne næringen, og at vi nå skal satse på alt mulig annet. Den kommer til å være viktig for Norge, men den kommer til å være noe mindre og gi færre impulser til norsk økonomi enn det vi har vent oss til gjennom de siste 20 årene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ola Elvestuen.
Ola Elvestuen (V) [10:48:14]: Nettopp fordi oljenæringen er så viktig, og vil være det i lang tid, går mitt oppfølgingsspørsmål til olje- og energiministeren.
Vi har en lavere oljepris, og selv om det er vanskelig å spå hvordan den vil være i tiden framover, er det likevel mye som tyder på at vi står overfor et varig skifte, i og med at det er mye skiferolje på markedet i USA og vi har en situasjon hvor OPEC ikke har noen interesse av å begrense produksjonen for at andre skal tjene på det.
Jeg kom fra Lima i forrige uke. Vi skal få en ny klimaavtale, forhåpentligvis, neste år i Paris. For å nå togradersmålet vet vi at vi også må begrense etterspørselen internasjonalt etter olje fram mot 2030. I modne økonomier skjer dette allerede i dag.
Da blir mitt spørsmål: Hvordan forbereder statsråden norsk olje- og gassnæring på en lavere oljepris, og hvilke tiltak gjøres? Eller baserer man politikken fortsatt på en forventning om at dette er en midlertidig endring og bare en svingning i prisen?
Statsråd Tord Lien [10:49:30]: Jeg synes representanten Elvestuen startet veldig bra da han sa at det ikke var lurt å spekulere om oljeprisen framover. Det er et standpunkt jeg deler. Så noterer jeg meg at representanten likevel valgte å gjøre det på slutten.
Jeg skal prøve å unngå det – annet enn å si at med de prisene vi ser i dag, vil produksjonen i landene rundt oss reduseres ganske raskt. Vi ser også at oljeforbruket øker betydelig i verdensøkonomien, med nesten 1 million fat per dag.
Så har jeg lyst til å si til klimasporet, som også representanten Elvestuen var inne på, at jeg synes vi skal være stolt av at flertallet i denne sal i over snart 50 år har utviklet et svært strengt helse-, miljø- og sikkerhetsregime på norsk sokkel, som gjør at produksjonen på norsk sokkel er blant de aller mest bærekraftige i hele verden, også sett i et klimaperspektiv.
Presidenten: Lisbeth Berg-Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Lisbeth Berg-Hansen (A) [10:50:44]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til finansministeren.
Norsk økonomi er i endring. Spørsmålet er hvor store endringene blir, og hvor behovet for omstilling blir størst. At kysten fra Sørlandet oppover til Vestlandet, Midt-Norge, ja til og med Nord-Norge, vil ha større behov enn Oslo og Akershus, er ikke helt utenkelig. For Arbeiderpartiet er det avgjørende med vekst i hele landet.
Finansministeren og regjeringens løsning på omstillingsbehovet er kutt i formuesskatten. At landets fremste økonomer, OECD og til og med finansministerens eget departement sier at dette ikke er vekstfremmende, ja, det er som å skvette vann på gåsa. At tre nabolag i Asker og Bærum får like mye i skattelette som innbyggerne i 141 av landets kommuner, ifølge Aftenposten, svekker heller ikke regjeringens tro på effekten av dette.
Kan finansministeren redegjøre for hvorfor hun mener at kutt i formuesskatten til tre nabolag i Asker og Bærum skal bidra til omstilling langs kysten av Norge?
Statsråd Siv Jensen [10:51:56]: La meg først få lov til å si at lettelsen i formuesskatten neste år vil tilkomme nesten 600 000 mennesker i Norge. Jeg skjønner at deler av opposisjonen har behov for å skape et inntrykk av at dette går til noen ytterst få mennesker, men det er altså ikke tilfellet. Dette går til nesten 600 000 mennesker i Norge neste år, og det viser jo med all mulig tydelighet hvor mange mennesker som faktisk betaler denne skatten.
Hovedformålet for regjeringen med å redusere formuesskatten handler om å ta på alvor alle de tusener på tusener av bedriftsledere rundt omkring i hele landet som i årevis har sagt at dette er en utfordrende skatt. Representanten selv har jo deltatt i diskusjoner om dette og gitt uttrykk for at skatten har mange uheldige sider ved seg – det er jeg enig i – og det er nettopp derfor det er viktig å ta i bruk flere virkemidler i skattereduksjonene for å legge til rette for mer konkurransekraft i norsk næringsliv.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:53:10]: Det er bra at finansministeren vil komme til Stortinget hvis det er et behov som melder seg til våren, før revidert.
Finansministeren sa i svaret til Breivik at vi har noen støtdempere: kronekurs, rente og oljefond. Da er mitt spørsmål til statsråden hvordan statsråden tenker seg å bruke oljefondet i den omstillingen som vi nå skal gjennom.
Statsråd Siv Jensen [10:53:44]: Det gir meg en anledning til å utdype litt hva oljefondet som støtdemper faktisk handler om. Det handler om at vi ikke er like sårbare for brå skift i oljepris eller i valuta i vårt eget statsbudsjett, som følge av at denne frikoblingen er der, som det har vært bred enighet om.
Den andre diskusjonen, som jeg antar at representanten nå tar opp, er eventuell bruk av oljepenger over statsbudsjettet i tiden som kommer. Det får regjeringen komme tilbake til i kommende budsjetter, men vi har for neste års budsjett brukt et riktig antall oljemilliarder, som vil være godt tilpasset den situasjonen norsk økonomi nå er i. Det er et budsjett som gir de nødvendige stimuli i en omstillingsperiode.
Men det som er viktig, er at vi klarer å gjøre flere ting: Vi må føre en skattepolitikk som skaper vilje til vekst og nyskaping, vi må øke investeringene, vi må satse på utdanningssystemet og forskning, og – ikke minst – vi må gjennomføre helt nødvendige reformer av offentlig sektor.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:55:04]: Mitt spørsmål går også til olje- og energiministeren.
En skal være forsiktig med å spå om oljeprisen framover, men den har falt 40 pst. på et halvt år, og det betyr nok at vi kanskje har en tøff runde foran oss.
Leverandørindustrien i Norge sysselsetter 136 000 mennesker, og vi ser at det allerede nå er flere tusen færre sysselsatt. Det kommer antakelig også til å forsterke seg neste år, og ledigheten i enkelte kystfylker vil øke sterkere enn gjennomsnittet i Norge.
Nå har jo regjeringen strammet inn permitteringsreglene. Det slår negativt ut for leverandørindustrien og gjør den mindre i stand til å takle den type bølgedaler som vi nå kan komme til å være inne i.
Tidligere har det vært et nært samarbeid mellom myndigheter, industri og fagbevegelse om en aktiv politikk for å ta vare på den kompetansen som er bygd opp i leverandørindustrien, særlig den spesialiserte kompetansen knyttet til hjørnesteinsbedrifter. Hvilke tiltak er aktuelle for å ivareta verdifull kompetanse i leverandørindustrien i en periode med fallende priser og investeringer?
Statsråd Tord Lien [10:56:14]: La meg minne om at vi har bak oss ti år med betydelig vekst i olje- og gassaktiviteten og i verdiskapingen fra norsk sokkel. Det er ingen tvil om at denne aktivitetsveksten også har bidratt til at vi har fått et høyt kostnadsnivå, som vi var nødt til å adressere også med oljepriser på 115 dollar per fat. Det er vi definitivt nødt til å adressere med stor tyngde, i hvert fall med de oljeprisene vi ser nå og – i en kort horisont – i tiden foran oss. Ansvaret for å redusere kostnadene ligger først og fremst hos leverandørene og operatørene på norsk sokkel. Men i den anledning er jeg glad for å kunne si at denne regjeringen har – det er første gang på ti år – i begge sine budsjetter styrket satsingen på forskning og utvikling i denne sektoren. Det er et viktig bidrag fra vår side for å styrke konkurransekraften til norsk petroleumsindustri.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til oppfølgingsspørsmål.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:57:19]: Mitt spørsmål er til finansministeren.
Representanten Elvestuen sa at oljen har vært en velsignelse for Norge. Det er jeg helt enig i, og det er i veldig stor grad fordi vi i Norge har en felles forvaltning av naturressurser som vi ikke ville hatt hvis Fremskrittspartiet hadde bestemt da vi fant oljen. Men olje er dessverre ikke en velsignelse for verden, og det internasjonale klimaproblemet er prekært.
I den omstillingen vi står foran nå, ligger det en kjempemulighet til å benytte veldig mye av den kompetansen, teknologien og kunnskapen vi har i olje- og gassnæringen, til å utvikle nye teknologier og nye ting vi kan skape og leve av i framtiden. Det forutsetter imidlertid at man erkjenner at vi har et problem i at vi er for avhengig av olje.
Jeg har to spørsmål til finansministeren. Det ene er: Er finansministeren enig i at Norge er for avhengig av olje? Og hvilke tiltak vil finansministeren benytte seg av for å sørge for at teknologi og kunnskap overføres til nye industrier, sånn at vi kan leve av produksjon i Norge også i framtiden?
Statsråd Siv Jensen [10:58:42]: La meg først si at den situasjonen vi nå ser, med fallende oljepris, også kan komme til å være et positivt bidrag til verdensøkonomien. Jeg tror ikke vi skal underslå at dette kan bety en vekst i verdensøkonomien neste år, som er sårt etterlengtet i veldig mange land.
Når det er sagt: Noe av det første denne regjeringen tok opp da den tiltrådte, var utfordringene med todelingen av norsk økonomi. Det får vi rikelig anledning til å diskutere fremover, all den tid den lenge varslede omstillingen nå kommer. Det betyr at vi skal se en litt annen olje- og gassnæring i årene som kommer, og forhåpentligvis se vekst og verdiskaping i både det næringslivet vi har, og et næringsliv som ennå ikke er født. Da er det viktig med gode rammebetingelser, og det er ikke minst viktig med forskning og utvikling, også for å kunne utvikle nye teknologier. Det er jeg helt enig med representanten i.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:00:00]: Mitt spørsmål går til kulturministeren.
Lat meg òg nytte høvet til å ønskje ho god jul på veg bort til talarstolen. Sidan statsråden har ansvaret for kyrkje og kultur, har ho vel eit spesielt ansvar for jula, kan ein kanskje seie – saman med landbruksministeren, moglegvis.
Kulturløftet var den førre regjeringa si store kulturpolitiske satsing. Fridomsreforma er lansert som denne regjeringa si store satsing. Mitt inntrykk, då ho vart lansert, var nok meir at det var ein fridomsbløff enn ei fridomsreform. Det var av to grunnar: for det første fordi ho kviler på ein feilslått føresetnad, nemleg at auka økonomisk støtte til kulturlivet står i vegen for fridom. Det er tvert imot: Så lenge ein har det grunnleggjande kunstnariske sjølvstendet, eller det grunnleggjande journalistiske sjølvstendet, for den sakas skuld, som vi har i Noreg, er økonomiske ressursar ein føresetnad for fridom. Det kan bidra til auka kvalitet, og viljen til å satse og vere nyskapande aukar med ein økonomisk basis.
For det andre er det fordi reforma ikkje inneber – så vidt eg kan sjå – ei verkeleg reform for dei som er brukarar av kultur, og alle dei som jobbar i kunst- og kulturfeltet, som kan merkast ute. Det må jo vere det viktigaste, sånn at reforma faktisk bidreg til kvalitet og mangfald og til utvikling av kunst, kultur og media der ute.
No har det gått 14 månader, og ingen kan forvente at det er ferdig, men ein kan kanskje forvente å sjå retninga og kva som har skjedd, så lat meg då spørje: Viss ein er ein brukar av kulturtilbod eller media i Noreg, viss ein er ein filmskapar, dramatikar eller skodespelar, viss ein er ein journalist, viss ein er ein musikar som er litt utøvar og i tillegg jobbar nokre timar i kulturskule – korleis har ein merka meir fridom med fridomsreforma til regjeringa på dei 14 månadene som er gått?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «bløff» ikke akkurat er et parlamentarisk uttrykk.
Statsråd Thorhild Widvey [11:02:04]: Siden vi nå gir hverandre god jul-lykkønskninger, vil jeg benytte muligheten til å ønske representanten Solhjell god jul tilbake.
Da vi kom i regjering, var noe av det viktigste vi så – og som vi gikk til valg på – at vi måtte få til et større mangfold og mer maktspredning. Det er det som ligger til grunn for denne frihetsreformen, som vi også tidligere har hatt muligheten til å diskutere. Frihetsreformen kan materialisere seg på tre forskjellige områder, som vi mener vil bidra til mer maktspredning.
Det ene er at man kan satse mer på privat kapital. Det vil bidra til et større mangfold av ulike kulturtilbud. Det betyr at man ikke bare må henvende seg til den offentlige tilskuddskassen, men at man også har mulighet for å få midler fra andre. Det har vi gjort ved hjelp av to konkrete eksempler som jeg har lyst å nevne.
Det ene er gaveforsterkningsordningen, som vi styrker ytterligere til neste år. Med den satsingen vi har nå, vil det løfte fram 150 mill. kr i privat kapital, som kan være med på å styrke ulike tiltak innenfor kunsten og kulturlivet.
Det andre vi også har sagt at vi vil være med på å bidra til, er satsing på økt kvalitet gjennom bl.a. det talentutviklingsprogrammet som det også er et flertall for i denne salen, og som jeg mener vil ha stor betydning i årene framover.
Vi har også sagt at vi ønsker å få til en sterkere regionalisering. Det vil også være med på å spre makt.
Ja, vi har vært i regjering i 14 måneder, som også representanten må innrømme, og vi har ambisjoner. Vi vil satse på enda sterkere regionalisering i årene som kommer, og være med på å bidra til at også det gjør at flere får et større mangfold av tilbud, og vi vil bidra til maktspredning.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:04:09]: Takk for svaret.
Eg forventar på ingen måte at ting skal vere ferdige etter 14 månader, men at ein kanskje kan sjå retninga. Og bortsett frå på eitt punkt kan eg ikkje sjå at svaret på nokon måte har hatt betyding dei første 14 månadene for alminnelege brukarar av kultur, kunstnarar eller utøvarar. Unntaket er gåveforsterkingsordninga. Men då må vi jo spørje oss sjølve: Er det verkeleg sånn at det å få meir privat kapital i staden for meir statleg kapital gjev større fridom, når vi veit av erfaring at det snarare følgjer større føringar med privat kapital enn med overføringar frå staten?
Den største delen av kulturlivet står på utsida av den ordninga, som f.eks. film, dramatikk, media og musikk, som eg nemnde. Derimot har ein kunna merke eit kutt i kulturskuletimen, som gjer at mange barn ikkje får han, og at mange utøvarar ikkje kan delta der. Ein kan merke kutt for film, som gjer at ein har eit dårlegare grunnlag der. Og det er føreslått eit kutt i pressestøtta.
Så lat meg gjenta eit spørsmål som òg står i Dagsavisen i dag: Korleis vert det meir fridom av mindre ressursar til dei som skal utvikle den kvaliteten?
Statsråd Thorhild Widvey [11:05:19]: For det første er det viktig å understreke at det aldri før har blitt bevilget mer penger til kultur enn i årets budsjett. Det kan godt være at de rød-grønne hadde ambisjoner om å bruke enda mer, men det er et faktum at vi bruker utrolig mye midler til kunst, kultur, idrett, kirke og tros- og livssynssamfunn. Med 12,6 mrd. kr mener jeg det er et stort rom for også å kunne øke aktiviteten innenfor det som er, når man også kan omdisponere. Det har denne regjeringen faktisk gjort. Vi har vært uenig i en del av de prioriteringene som de rød-grønne hadde, og har prøvd å bruke pengene på en annen måte.
Jeg mener absolutt at det er mulig å utvide gaveforsterkningsordningen. Det er noe som vi nå vurderer. Til nå har det vært mulig å bruke gaveforsterkning til f.eks. kunstinnkjøp og rehabilitering for museer. Det er noe av det vi nå vurderer om vi skal endre, ved at det også skal kunne være mulig å bruke den til andre formål.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [11:06:30]: En av de ordningene som virkelig har utviklet talenter og fått mange til å få mange gode opplevelser, er kulturskolene. Derfor hadde den rød-grønne regjeringen en satsing på det og hadde kulturskoletimen – som denne regjeringen kuttet som noe av det første de gjorde. Det er køer for å komme inn på kulturskolene, og det er dyrt, noe som gjør at det kan utvikle seg sosiale forskjeller når det gjelder hvem som får muligheten til å utvikle sine talenter. Det må jo være en bekymring for kulturministeren at dette får lov til å utvikle seg.
Det å kunne få oppdage at man har et talent og ha glede av kulturuttrykk, som man får gjennom å delta på kulturskolene, er SV opptatt av.
Da er spørsmålet: Hvorfor har ikke kulturministeren sørget for en satsing på dette, men heller bidratt til kutt?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at hovedspørsmålet dreide seg om frihetsreformen, men han er helt sikker på at kulturministeren kjenner svaret på dette spørsmålet også.
Statsråd Thorhild Widvey [11:07:45]: Når det gjelder kulturskolene, har det, som finansministeren har sagt tidligere i dag, vært en utrolig stor økning av de kommunale midlene som er bevilget på neste års budsjett, og det gir en mulighet for også å styrke tilbudene av bl.a. kultur.
Jeg har sett et stort behov for, og det er grunnlag for, å satse mer systematisk på talentutvikling innenfor hele kunst- og kultursektoren i Norge. Ja, det er helt riktig at kulturskolene har gitt et veldig viktig bidrag, og vi ønsker å løfte fram dette til å omfatte også andre sektorer. Derfor har vi i 2015-budsjettet satset på talentutvikling, etter modell fra Olympiatoppen, fordi vi mener det er grunnlag for en mer målrettet satsing over flere år. Sånn får en mulighet til å være med på å øke kvaliteten og gi et bedre tilbud til flere talenter i årene som kommer. Det gjør vi i samarbeid med bl.a. noen stiftelser, og dette selskapet vil bli etablert på nyåret.
Presidenten: Hege Haukeland Liadal – til oppfølgingsspørsmål.
Hege Haukeland Liadal (A) [11:08:59]: Det har ikke manglet på frihetslovnader fra regjeringen. Pressen skal frigjøres, frivilligheten skal settes fri, og kulturen skal slippes fri – det virker som om regjeringen vil frigjøre seg fra seg selv. Så langt har dette betydd mindre ambisjoner, kutt samt et stort spørsmål om hva dette betyr.
Jeg vil sitere Sharifi i Carte Blanche, som til Dagsavisen oktober 2014 sier tydelig:
«Det de sier om å frigjøre kunstverdenen, forstår jeg ikke. Jeg har alltid følt meg fri, jeg. Hva mener de med ordet fri? Er det å starte samarbeid med private i et land der vi ikke har noen kultur for det? Skal vi ha forestillinger som åpner med kommersielle elementer?»
Hvem inspirerte statsråden til en frihetsreform som ingen egentlig vet hva er?
Statsråd Thorhild Widvey [11:09:57]: Som jeg har sagt tidligere, både i dag fra denne talerstolen og i tidligere debatter og interpellasjoner, er det et stort mangfold av aktiviteter i det ganske land, og regjeringens frihetsreform går på tre områder. Det ene er å satse på en økt regionalisering. Det vil være med på å bidra til at vi får sterke, kraftfulle regioner, som også er med på å gi tilbud innenfor ulike kunstarter, musikk, film og hva det måtte være. Det andre er at vi har sagt at det vil være en fordel med tanke på større frihet å være med på å bidra til at man får flere finansieringskilder å søke på. Det har vært grunnlaget for at vi har startet med å legge forholdene til rette med økte incentiver på privat kapital. Vi har fått det til med gaveforsterkningen. Det vil vi satse på, og finansministeren og jeg holder også på å utrede muligheten for å satse på andre typer gaveforsterkninger, eventuelt også med skatteincentiver, som jeg mener også er et vesentlig bidrag som kan være med på å utløse mer privat kapital. Det tredje området er selvfølgelig at vi ønsker mye mer mangfold i styrer og råd, og systematisk vil bidra til at en får det.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:11:21]: Jeg vil i lys av frihetsreformen henlede oppmerksomheten på en viktig merknad i kulturkomiteens budsjettinnstilling, en merknad som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står bak, som handler om at regjeringen har gitt Norsk kulturråd fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene, som er kulturformål. Vi skriver:
«Flertallet mener en slik fullmakt, slik det legges opp til, i realiteten vil kunne bety en sammenslåing av kapitlene. Dette vil være et brudd med hovedfordelingsprinsippet og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og kan skape uheldig konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Flertallet mener det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige politiske prioriteringer mellom formålene. Flertallet forutsetter at regjeringen i sin gjennomgang av kulturrådets virksomhet sikrer at disse prinsippene legges til grunn.»
Vil kulturministeren sikre at disse prinsippene legges til grunn? Dette handler egentlig om ikke å gi fra seg muligheten til også politisk å påvirke kulturpolitikken.
Presidenten: Presidenten regner med at det er frihetsperspektivet som ligger bak dette spørsmålet.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:12:35]: Det er mye frihet i det spørsmålet.
Presidenten: Nettopp. – Statsråd Thorhild Widvey.
Statsråd Thorhild Widvey [11:12:37]: Selvfølgelig vil jeg følge opp den merknaden fra flertallet i Stortinget. Det er utrolig viktig. Ved gjennomgangen av Norsk kulturråd er det foreslått en del endringer i organiseringen av Kulturrådet, og det har også vært foreslått noen endringer med hensyn til budsjettkapitler som vi allerede har behandlet her i Stortinget. Det er ulike måter vi kommer til å følge det opp på. Noen må endres som vi har hatt det i budsjettet nå, gjennom bl.a. en effektivisering ved å ta vekk noen poster og overføre til andre. På andre områder må vi gå gjennom loven om Kulturrådet, og det vil vi få rikelig og god anledning til å ha en debatt om senere i Stortinget.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:13:32]: «Frihet» og «frihetsreformer» er krevende begreper som sikkert har ulikt innhold alt etter hvem en snakker med, men for Senterpartiets del er det i hvert fall slik at det skal gi økt trygghet for folk. Bruk av sang, billedkunst, film og poesi i omsorgen for eldre gir smil, indre glede, hygge, og det gir frihet fra tungsinn. Det er en måte å si det på.
Statsråden sa i debatten den 10. desember:
«Nå er det sånn at regjeringen foreslo å avvikle statstilskuddet, ikke nødvendigvis ordningen.»
Det gjelder Den kulturelle spaserstokken. Og mitt enkle spørsmål er: Er regjeringa prinsipielt for Den kulturelle spaserstokken betalt over statsbudsjettet som et tiltak for eldre mennesker, slik at de skal få en frihet fra det tungsinn som mange opplever på institusjoner?
Statsråd Thorhild Widvey [11:14:36]: Som jeg også har uttalt tidligere, hadde vi en omprioritering av de midlene: Blant annet valgte Helse- og omsorgsdepartementet en annen innretning av disse spaserstokkmidlene enn det som var foreslått av den rød-grønne regjeringen. Og når det gjelder Kulturdepartementets budsjett, foreslo vi å satse på Krafttak for sang, som er en annen måte å gjøre det på. Og så er det slik at i tillegg til at disse midlene blir stående slik de er, har vi også, gjennom de forhandlingene som var i Stortinget, fått tilbake de 30 mill. kr, som nå er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og inngår i rammene til fylkeskommunen.
Vi synes det er utrolig flott at man har tiltak også for eldre, men det er jo primært kommunenes ansvar å sørge for at det finnes gode kulturelle tilbud som kommer også de eldre til gode. Det er ikke noen prinsipielle motforestillinger, men vårt initiativ var en måte å få en bedre innretning på de midlene som var disponible.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:15:58]: Statsrådene som sitter her nå, om det er finansminister, helseminister eller olje- og energiminister, har egentlig som formål å bruke pengene ekstremt effektivt og godt og få mye ut av pengene som blir brukt. Pengene på kultursiden handler om ytringsfrihet, om mulighet til å uttrykke seg. De handler ikke om effektivitet på samme måte. Fordi det er snakk om en ytringsfrihetspolitikk, hvis man definerer ytringer som hele det kunstneriske spekteret, er det andre ting som må ligge til grunn. Det å ha ulike finansieringskilder, sjøl om det kanskje ikke er det mest effektive, er viktig for å sørge for at ytringene blir så frie som overhodet mulig. Men som flere har påpekt her, tar det tid å etablere dette med private, for man må snu en holdning hos folk.
Hvordan kan man organisere offentlige midler på en slik måte at man også sprer makt ved bruk av disse?
Statsråd Thorhild Widvey [11:17:04]: Jeg er veldig enig i beskrivelsen av hvordan man kan satse på mer aktivitet – at det er viktig, og at det ikke minst er viktig for ytring at man har et mangfold av tilbud på kultursiden. Det er utrolig viktig.
Jeg mener at man for å få mer mangfold og maktspredning ut av de offentlige midlene bl.a. må sørge for en styrking av de regionale tiltakene. Når vi nå går gjennom de ulike postene på budsjettet, prøver vi å tenke på hvordan vi kan styrke regionene, som igjen får en større mulighet, for det er flere vurderinger som legges til grunn når de ulike tiltakene skal iverksettes. Jeg mener det er svært viktig at man har en mulighet, at flere hoder vurderer det, og at det faktisk er flere tiltak som får tilbud. Vi er veldig opptatt av det, ikke minst med tanke på når vi oppnevner folk til styrer og råd. Da er det også viktig at vi har folk med ulik bakgrunn som kan få anledning til å være med og sette sitt stempel på de ulike kulturinstitusjonene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Rigmor Aasrud (A) [11:18:21]: Kulturministeren kan stå.
Politikk er å prioritere, og regjeringens hovedprioritering er en skattelette på 8 mrd. kr. Det gjør at mange fagstatsråder har blitt budsjettapere. Veldig tydelig kommer dette fram under kulturformål i kulturministerens budsjett. Der er det en vekst på 1,1 pst. Med en lønnsvekst på rundt 3,2 pst. er det opplagt at statsråden har måttet kutte for å få på plass sine prioriteringer.
Vi har hørt at statsråden har gått godt gjennom sitt budsjett og prioritert ned det hun ikke ville ta med seg videre. Den kulturelle spaserstokken, som ble startet under regjeringen Stoltenberg, var nettopp – som representanten Lundteigen sa – for at man skulle gi eldre mennesker og dem som bor på institusjon, tilgang på kultur. Nå foreslår statsråden å avvikle tiltaket. Det er det som står i budsjettet, andre bortforklaringer nytter det ikke å gi.
Når kulturministeren må finne plass til sine politisk prioriterte saker, er det altså Den kulturelle spaserstokken som avvikles. Pengene brukes i stedet til gaveforsterkningsordningen, en ordning der det offentlige blir forpliktet til automatisk å øke sine bevilgninger når private gir gaver til innkjøp av kunst og rehabilitering av museumsbygg.
Da blir spørsmålet til statsråden: Hvorfor prioriterer kulturministeren at det er de eldre og de som bor på institusjon, som skal miste tilbudet sitt for å finansiere det som er statsrådens spede satsinger i budsjettet?
Statsråd Thorhild Widvey [11:20:13]: Som jeg sa tidligere, ble midlene til Den kulturelle spaserstokken på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett videreført. I tillegg har vi foreslått bl.a. en styrking av Krafttak for sang, som vi også mener bør komme de eldre, både i institusjoner og ellers, til gode. Krafttak for sang er et samarbeid mellom en rekke nasjonale organisasjoner, institusjoner og noen kommuner. 21 nasjonale organisasjoner og fire nasjonale institusjoner deltar. Det er etablert samarbeid bl.a. med åtte pilotkommuner, herunder Namsos, Steinkjer og Levanger.
Erfaringene og ny forskning viser at det er stadig sterkere historier om sangens effekt og potensial. Det å velge å målrette midlene på en annen måte kan man ikke kritisere og si er et kutt. Dessuten minner jeg om at på grunn av forhandlingene som har vært i Stortinget, har vi fått flertall for at Den kulturelle spaserstokken er videreført med midlene gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.
Politikk er å prioritere. Blant annet Den kulturelle nistepakken synes vi ikke det er noe godt grunnlag for at vi skal bruke penger fra skattebetalerne til, eller å prioritere at bedrifter skal kunne ha midler å søke på for å gi en kulturell opplevelse i lunsjpausen. Jeg synes det er kjempeflott at bedrifter gjør det, men min erfaring er at det har bedriftene anledning til å kunne bruke egne midler til – ikke at det er skattebetalernes midler som skal gå til det.
Derfor har vi f.eks. brukt disse midlene til noe annet. Politikk er å prioritere, og det må vi sørge for at vi hele tiden gjør. Vi gjør det som vi mener er riktig, og er glad for at vi har fått så stor støtte for dette også i Stortinget.
Rigmor Aasrud (A) [11:22:16]: Jeg registrerer at statsråden nå sier at det var riktig å prioritere bort 15 mill. kr i sitt budsjett til Den kulturelle spaserstokken. Det var riktig å omprioritere 15 mill. kr i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, vekk fra Den kulturelle spaserstokken og erstatte det med 5 mill. kr til Krafttak for sang.
Da må jeg spørre kulturministeren, som er opptatt av en frihetsreform, om kulturen skal komme alle til gode: Nedvurderer hun ikke dem som bor på institusjon, og eldre mennesker, når hun vil erstatte allmenne kulturuttrykk, varierte kulturuttrykk, med kun sang til de eldre menneskene? Og nedvurderer hun ikke de kulturarbeiderne som vanligvis bidrar til å få Den kulturelle spaserstokken ut til eldre og til dem som bor på institusjon? Er det ikke en nedvurdering av den faglige kunnskapen til helsearbeiderne når statsråden foreslår at de kan ta over sangtilbudet på en institusjon?
Statsråd Thorhild Widvey [11:23:17]: Det er faktisk slik at det er kommunenes ansvar å gi et kulturtilbud også til de ulike institusjonene. Det er ikke sånn at det bare er de midlene som har vært formidlet gjennom Den kulturelle spaserstokken, som har kommet eldre til gode rundt omkring i de ulike institusjoner og andre steder hvor eldre har hatt anledning til å kunne nyte kulturtilbud. Med den satsingen som ligger i neste års budsjett, mener vi det er et godt grunnlag for å styrke kulturtilbudet til de eldre. Så er det også sånn at det har vært en omprioritering på det. Vi er en mindretallsregjering, og det har blitt et styrket tilbud til de eldre i de forhandlingene som har vært i Stortinget med Kristelig Folkeparti og Venstre, og jeg er veldig glad for det.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Tove Karoline Knutsen.
Tove Karoline Knutsen (A) [11:24:14]: «Tidenes eldreran» er kuttet i Den kulturelle spaserstokken blitt kalt. Regjeringa har altså i fullt alvor påstått at det kan erstattes av at sykepleiere læres opp til å underholde de eldre. Jeg mener det tyder på at man verken har respekt for det profesjonelle kulturtilbudet eller for den viktige jobben som gjøres med å utvikle metoder for å bruke kultur som kommunikasjonsredskap, f.eks. i møte med demente. Dette er jo et arbeid som utviklingssentrene over hele landet driver med i dag, finansiert av Helsedirektoratet. Men denne massive kritikken har ført til at man liksom har slusa pengene tilbake igjen til Den kulturelle spaserstokken, temmelig vaklevorent, spør du meg, det er kommet inn på en temmelig presset fylkesramme.
Mine spørsmål er som følger: Hvordan skal kulturministeren sikre at disse pengene brukes til forestillinger og konserter for eldre? Og hva vil statsråden gjøre hvis det viser seg at pengene nå i stedet går til veg, vann og kloakk?
Statsråd Thorhild Widvey [11:25:17]: Nå er disse midlene overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, og jeg føler meg rimelig trygg på at de vil komme nettopp denne målgruppen til gode. Jeg har ingen mistillit til kommuner og fylker, at de ikke vil følge opp de signalene som kommer fra Stortinget. Så er det nå engang sånn at vi er en mindretallsregjering, og vi er avhengig av å få igjennom de sakene som vi ønsker, og noen saker ser vi at vi får gjennomslag for, og noen saker får vi ikke gjennomslag for. Blant annet har denne omprioriteringen på budsjettet faktisk bidratt til at det er blitt et løft for denne målgruppen i neste års budsjett fordi Kristelig Folkeparti og Venstre i forhandlingene med våre partier her på Stortinget har bidratt til at det har kommet 30 mill. kr ekstra. Så man burde egentlig være positiv og glad for at man har klart å få til denne situasjonen som egentlig er, og ikke framstille det som at dette er et kutt – det er det motsatte som faktisk er tilfellet.
Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Olaug V. Bollestad (KrF) [11:26:34]: Kristelig Folkeparti er, og var, opptatt av Den kulturelle spaserstokken. Hadde vi fått valgt fra øverste hylle, hadde vi ønsket at de 30 mill. kr hadde vært på helsebudsjettet. For vi henger sammen som mennesker – åndelig, kulturelt, fysisk og psykisk. Kristelig Folkeparti stoler likevel på, etter forhandlingene, at fylkeskommunene rundt omkring i landet sikrer at pengene går til Den kulturelle spaserstokken, og ikke minst til de eldre. For de fortjener virkelig det.
Kristelig Folkeparti ser ikke denne saken som en omkamp neste år. Hvordan vil statsråden få synliggjort Den kulturelle spaserstokken som et viktig og berikende tilbud inn i norsk eldreomsorg?
Statsråd Thorhild Widvey [11:27:25]: Jeg er veldig enig med representanten. Jeg tror det er utrolig viktig med tiltak for eldre på institusjoner, og at dette formålet absolutt er godt ment. Jeg tror også det er riktig at det overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Jeg har i hvert fall ikke noen mistillit til at kommuner og fylker egentlig vil bruke disse midlene på en god og effektiv måte.
I den forbindelse vil jeg også si at sånn som det har vært til nå, har fylkeskommunen fått tildelt midler via Kulturdepartementet. Men vi kjenner jo til at Helse- og omsorgsdepartementet sender sine midler over til Kulturdepartementet, og vi formidler dem videre til fylkeskommunen, etter søknad. Det er altså over 300 kommuner som har brukt tid og ressurser på å skrive søknad og rapporter for til dels svært små tilskudd. Med denne budsjettavtalen blir disse midlene nå overført til fylkeskommunene, sånn at de selv kan fordele midlene med minst mulig byråkrati. Det tror jeg egentlig er en styrke for denne saken, og jeg føler meg rimelig trygg på at det kommer til å bli gjort.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:28:36]: Eg trur grunnen til at denne saka har fått veldig stor merksemd i forhold til kor stort beløp det dreier seg om, er at ho går til kjernen av eit slags ideologisk eller politisk spørsmål om korleis ein ser på ting, nemleg: Er dette – eller for den saka si skuld, Den kulturelle nistepakka – ein type aktivitet som nokon andre skal ha ansvaret for – viss nokon andre vil finansiere det, skal dei gjere det – eller er kultur ein så sentral del av livet, som helse, som arbeid, som skule, at det er kjernen av det som det offentlege skal bidra til at eldre kan få tilgang til? Er kultur så viktig for eldre, for folk i arbeid, at det er ein viktig del av det grunnleggjande ein skal gjere? Eg kan tenkje meg å spørje kulturministeren om dette.
Synest ho at ikkje berre song, men alle typar kulturuttrykk er ein så grunnleggjande og viktig del av livet at det er viktig at folk både på jobben sin og på institusjon når dei vert eldre, kan få tilgang til det, og at det er ei offentleg oppgåve å bidra til det?
Presidenten: Taletiden er ute. Statsråd Widvey, vær så god.
Statsråd Thorhild Widvey [11:29:42]: Jeg mener kultur er svært viktig for oss alle, uavhengig av hvor gamle vi er – om vi er barn, ungdom, eller, ikke minst, voksne og eldre. Det er utrolig viktig at myndighetene sørger for at vi har et allsidig kulturtilbud, slik at det kan komme flest mulig til gode.
Jeg sier at politikk er å prioritere. Jeg registrerer at de rød-grønne satt i åtte år og mente det var utrolig viktig at skattebetalerne betalte underholdningen under lunsjen i noen bedrifter, mens vi mener det ikke var noen særlig god løsning. Det er flott at folk får anledning til å bli underholdt i lunsjpausen sin – det synes jeg er utrolig bra – men jeg kjenner også til at bedriftene har anledning til å kunne betale for dette selv. Da vil jeg heller bruke disse pengene til noe annet.
Når det gjelder eldre på institusjon, er det dokumentert – og det var nettopp dette som var Helse- og omsorgsdepartementets anliggende da de foreslo en annen innretning – at åtte av ti eldre på sykehjem har demenslidelser. Og det er godt dokumentert at integrert bruk av sang og musikk ved stell og daglige aktiviteter demper uro, demper depresjon og er med på å dempe utagering og behovet for medikamentbruk. Så jeg mener en annen måte å bruke disse pengene på må være noe å ha en diskusjon om.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.