Stortingspresidentens tale i forbindelse med Stortingets markering av 75-årsdagen for 9. april 1940

Presidenten: Det er en spesiell dag i dag, kjære medrepresentanter. I dag for 75 år siden holdt Stortinget sitt siste møte på lang tid. Det skulle gå over fem år før Stortinget møttes igjen og før et møte igjen kunne settes i denne salen.

De fem krigsårene fra 1940 til 1945 er den eneste perioden i norsk historie siden 1814 da vårt folkestyre ble fortrengt av en totalitær okkupasjonsmakt. Brått og overraskende falt denne demokratiets bygning i diktaturets hender. Etter en dramatisk flukt ut av hovedstaden gikk Stortinget fra hverandre, men før den tid hadde stortingsrepresentantene rukket å ta det ansvaret som til syvende og sist hviler på landets nasjonalforsamling i en krisesituasjon, nemlig i tråd med Grunnlovens demokratiske institusjoner gjennom Elverumsfullmakten å legitimere landets lovlige regjering gjennom krigsårene.

Vi skal huske at den historien som skrives i ettertid, ofte gir et rasjonelt overblikk over virkelighetens drama, som man sjelden kan kjenne seg igjen i. For dem som sto midt i hendelsene 9. april 1940, var situasjonen høyst uoversiktlig og kaotisk. Det vi vet i ettertid, var det ingen som visste da.

Det står derfor særlig stor respekt av det klarsyn og den evne til å holde de overordnede verdiene for øye som Stortinget under stortingspresident Carl Joachim Hambros ledelse viste i landets mest dramatiske stund. Hambro så de mulighetene og de pliktene som lå i konstitusjonen, og han var handlekraftig nok til at han fikk Stortinget med på de nødvendige beslutningene.

Norge var ikke – og kunne ikke være – rustet til å ta opp kampen mot verdens sterkeste krigsmakt alene. Derimot var landets politiske ledelse bærer av en politisk kultur og en tradisjon som førte til at trusselen fra diktaturet ble møtt med konstitusjonelle våpen. Grunnloven, det demokratiske systemet og dets spilleregler var dypt rotfestet, og de ble førende for hvordan landets ledere kom til å opptre. Det reddet ikke Norge fra krig og okkupasjon, men det la grunnlaget for Norges videre kamp sammen med våre allierte. Elverumsfullmakten, Stortingets overdragelse av makten til kongen og regjeringen så lenge krigen varte, står i ettertid som et av folkestyrets gylne øyeblikk. Denne beslutningen gjorde det mulig for konge og regjering å bli et samlingspunkt, et symbol og et håp.

Kjære medrepresentanter! Det ligger i det parlamentariske demokratiets natur at det ytterste ansvaret til syvende og sist hviler på Stortinget. I denne salen samles folkestyrets fremste representanter. Vi har folket i ryggen, men i selve handlingen er vi alene. Aldri har vel ansvaret hvilt tyngre på Norges folkevalgte enn i ukene etter den tyske invasjonen. Regjeringen hadde overtatt Stortingets myndighet, men var på flukt gjennom et land som i stadig større grad var hærtatt av en fiendtlig makt. Stortingsrepresentantene reiste hver til sitt, men mange skulle snart komme under et voldsomt press og bli nødt til å manøvrere i et ukjent og usikkert terreng.

Det resterende av Stortingets presidentskap – for stortingspresident Hambro fulgte som kjent regjeringen – gikk i forhandlinger med tyskerne om en ordning av okkupasjonsstyret. Samfunnet måtte fortsatt fungere, til tross for krigen. Presidentskapet ga til slutt etter for tyskernes krav om å trekke Elverumsfullmakten tilbake, avsette regjeringen og anmode kongen om å abdisere. Senere fikk de støtte til dette fra et flertall av stortingsrepresentantene.

Denne ettergivenheten har ikke uten grunn vært hardt dømt i ettertid. Den var, med granskingskommisjonens ord, politisk sett uforsvarlig. Men når vi feller dommer over våre forgjengere, må vi også huske at situasjonen i 1940 fremsto som mer truende, desperat og håpløs enn hva vi i dag kan forestille oss. Heldigvis, kan vi vel i dag si, ble forhandlingene med tyskerne brutt. Noe stortingsmøte ble aldri avholdt. Elverumsfullmakten ble ikke trukket tilbake av våre folkevalgte. Tvert imot ble fullmakten stående som fundamentet for Nygaardsvold-regjereringens arbeid under krigen, en garanti for at den, selv i utlendighet under okkupasjonens tid, styrte med landets folkevalgte – og dermed folket – i ryggen.

I dag, 75 år senere, kan begivenhetene i 1940 være en kilde til refleksjon og gi oss viktig historisk lærdom. Erfaringene fra våre folkevalgtes møte med diktaturet minner oss om at orden raskt kan bli til kaos. Stortinget åpner senere i dag en utstilling der vi ser hvordan diktaturet bokstavelig talt invaderte denne bygningen. Reichskommissar Josef Terboven hadde sitt kontor i Eidsvollsgalleriet, og Joseph Goebbels har stått akkurat her jeg står nå. Dette er bilder på netthinnen som fortsatt krenker, og minner oss om viktigheten av å være på vakt og hegne om de grunnleggende verdiene Grunnloven og vårt demokrati bygger på.

9. april er også en påminnelse om det ansvaret hver og en av oss sitter med, i ytterste konsekvens. I 1940 bar Stortinget det ansvaret, med forankring i en sterk politisk kultur. Det å søke til konstitusjonens demokratiske verdier og ideer var en refleks som sto over fristelsen til å velge den enklere utvei. Nettopp denne politiske kulturen er også i fremtiden vårt beste vern i møte med nye kriser.

Dermed, kjære medrepresentanter, skal vi gå over til vårt demokratiske virke, nemlig dagens møte.

Representanten Freddy de Ruiter, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Det foreligger to permisjonssøknader:

• fra representanten Gunnar Gundersen om permisjon i tiden fra og med 13. april til og med 17. april for å delta i møte i EFTA-parlamentarikerkomiteene i USA og Brasil

• fra representanten Sveinung Rotevatn om studiepermisjon i dagene 14. og 15. april

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

• Søknadene behandles straks og innvilges.

• Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

  For Hedmark fylke: Rangdi Krogstad 14.–15. april

  For Sogn og Fjordane fylke: Gunhild Berge Stang 14.–15. april

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad vil fremsette et representantforslag.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:09:23]: På vegne av stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad, Hans Fredrik Grøvan og meg selv vil jeg sette fram et representantforslag om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge vil fremsette et representantforslag.

Jenny Klinge (Sp) [10:09:51]: Eg har den gleda å setje fram eit representantforslag på vegner av stortingsrepresentantane Anne Tingelstad Wøien, Janne Sjelmo Nordås og meg sjølv om stadleg leiing av tingrettane.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev til Stortinget, datert 8. april 2015:

«Midlertidig bestyrelse av Kunnskapsdepartementet

Det vises til brev 13. februar 2015 om bestyrelsen av Kunnskapsdepartementet i den tid statsråd Torbjørn Røe Isaksen avvikler foreldrepermisjon.

Isaksen vil avvikle permisjon i følgende perioder:

6. april til 23. april 2015

22. juni til 10. juli 2015

3. august til 7. august 2015

14. september til 2. oktober 2015

18. januar til 29. januar 2016

1. august til 12. august 2016.»

Presidenten foreslår at det refererte brevet vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.