Geir Pollestad (Sp) [12:05:53]: «Statsråden har det siste året snakket mye om forenklinger. Det er min erfaring at få av landets matprodusenter har merket noen særlig endring i tiden som brukes på administrasjon og annet papirarbeid.
Hvor mye tid anslår statsråden at norske matprodusenter sparer gjennom de vedtatte forenklingstiltakene?»
Statsråd Sylvi Listhaug [12:06:16]: Jeg har tidligere svart representanten Pollestad på et liknende spørsmål.
For det første vil forenklingstiltakene som ble vedtatt i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014, bli gjennomført fra budsjettåret 2015. Mange av disse tiltakene vil ikke få merkbar effekt før om noen år. For eksempel vil ikke en omfattende treårig utvikling og digitalisering av søknadsprosessen for produksjonstilskudd merkes av bøndene før systemet er satt i funksjon.
For det andre og viktigst: Forenkling er, som jeg tidligere har forklart representanten Pollestad, mye mer enn den tiden bonden bruker på å fylle ut et søknadsskjema.
I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014 ble det også nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av fylkesmann Lars Sponheim med mandat å arbeide videre med forenkling av jordbruksavtalens virkemidler. Gruppen skal avgi endelig rapport innen utgangen av 2015, men la den 15. mars 2015 fram en delrapport til årets jordbruksoppgjør. Jeg vil anbefale representanten Pollestad og andre som er interessert i hva som er forenkling av virkemidlene over jordbruksavtalen, å lese hele rapporten, og særlig kapittel 3.1. Der pekes det på tre hovedområder som kan forenkles:
«1. Redusere det totale omfanget av ordninger, slik at det blir færre ordninger å holde oversikt over
2. Forenkle regelverket for en enkelt ordning, slik at det blir lettere å forstå for brukerne og forvaltningen
3. Forenkle og effektivisere forvaltningen av ordningene (uavhengig av endret antall eller regelverk), for å spare tid både i forvaltningen og hos brukerne.»
Arbeidsgruppen peker også på at forenklingstiltakene har flere målgrupper.
Det er forenkling for næringsdrivende, bønder og industri. Det kan være redusert papirarbeid, mindre regelverk å sette seg inn i, enklere å følge regelverket i tråd med formålet for den enkelte ordningen.
Det er forenkling for forvaltningen. Det kan være redusert byråkrati, lavere kostnader med å gjennomføre politikken, mindre risiko for feil, utnytte IKT effektivt.
Det er forenkling for allmennhet og politikere av hensyn til demokrati og legitimitet.
Dette er godt i samsvar med de svar jeg tidligere har gitt til Stortinget om forenkling av landbrukspolitikken. Og jeg mener fortsatt at det ikke er noen tvil om at jordbruksoppgjøret i 2014 var et betydelig skritt i riktig retning. Dette var starten på en helt nødvendig forenkling av landbrukspolitikken. Det kan virke som representanten Pollestad er bekymret for at forenklingen ikke går raskt nok. Det er jo interessant med tanke på at forenklingsarbeidet sto stille i åtte år da Senterpartiet styrte. Jeg kan garantere at jeg skal bidra til at trykket på dette arbeidet holdes oppe.
Geir Pollestad (Sp) [12:08:55]: Jeg er godt klar over at dette spørsmålet er stilt tidligere. Jeg er også godt klar over at statsråden jevnt og trutt skryter av det store forenklingsarbeidet som er gjort. Nå har statsråden sittet i halvannet år, og da er det å forvente at en må kunne få noen tydeligere svar og virkning/effekt av de tiltakene som er satt i verk.
Denne rapporten har jeg lest, særlig kapittel 3.1. Mandatet til Sponheim-utvalget har jeg også lest. Der står det at det skal legges vekt på forenklinger for de næringsdrivende og en enklere forvaltning. En må kunne forvente at statsråden kan si om den enkelte bonde vil spare mer eller mindre enn en halv time i året på de forenklingstiltakene som er gjennomført så langt.
Statsråd Sylvi Listhaug [12:09:56]: Det er veldig vanskelig for statsråden å vite hvor mye tid den enkelte bonde bruker på å fylle ut sine søknadspapirer. Det vil sikkert være forskjellig fra bonde til bonde også.
Det vi vet, er at de endringene som er gjort, fører til at det er lettere å behandle søknadene. Det at melkebruk f.eks. blir behandlet på lik linje – en har ikke to regelverk lenger, men ett – gjør det enklere for forvaltningen når man skal behandle søknadene. I tillegg vet vi at det blir mindre kontrollbehov etter de endringene som er gjort, f.eks. når det gjelder arealtilskudd. Der har man flatet ut tilskuddene til arealet fordi det da vil være vanskeligere å være liten på papiret, men stor i virkeligheten for å ta ut de ekstra effektene av at de minste har fått en del mer tidligere. Så det med kontrollbehov er veldig viktig, fordi forvaltningen bruker mye tid og ressurser på det.
Geir Pollestad (Sp) [12:11:06]: Jeg er klar over at statsråden ikke vil kommentere det kommende jordbruksoppgjøret og statens tilbud der. Men det er all grunn til å tro at det der også vil ligge nye tiltak som en kan skryte av de neste årene. Sponheim-utvalget har levert en ganske kort meny over tiltak. Vil det bli gitt en vurdering av effekten av disse tiltakene hvis de blir lagt inn som en del av jordbruksoppgjøret?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:11:43]: Det er ikke riktig av meg å forskuttere det som måtte komme i jordbruksoppgjøret, men det jeg kan forsikre representanten Pollestad om, er at forenkling kommer til å være en veldig viktig faktor også i det tilbudet som staten skal utarbeide i år. Jeg mener at det også er i interessen til næringen selv.
Jeg er veldig glad for at Sponheim-utvalget har kommet med noen forslag allerede i år. De skal jobbe ut året med å levere sin endelige rapport, og jeg ser selvfølgelig veldig fram til å få den endelige rapporten, der jeg håper man kommer med mange, mange gode forslag.