Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Børge Brende og statsrådene Elisabeth Aspaker og Tord Lien vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første spørsmål, som er fra representanten Anniken Huitfeldt.
Anniken Huitfeldt (A) [10:03:37]: Mitt spørsmål er rettet til utenriksministeren.
Krigen i Syria bidrar til den verste flyktningkatastrofen verden har sett siden annen verdenskrig. Nabolandene tar imot svært mange. Norge bidrar først og fremst gjennom hjelp i nærområdene. Vi tar også imot noen flyktninger.
Problemet er at internasjonale hjelpeorganisasjoner stadig må bruke ressurser på å be om mer penger. Etter mange år er det vanskelig å mobilisere vilje til finansiering fra giverland. Nabolandene spør også norske politikere om hvor mange vi egentlig tar imot. Jeg vet ikke om utenriksministeren også har fått dette spørsmålet selv.
Norge kan jo ikke løse denne flyktningkatastrofen, men tar vi imot noen flere, kan vi bidra til at folk i flyktningleirene kan øyne håp om at det finnes en vei ut via legale kanaler, og ikke gjennom å betale menneskesmuglere og legge ut på en farefull ferd over Middelhavet. Derfor ber FN-organisasjonen UNHCR mange land om å ta imot flere flyktninger.
Hvor mange flyktninger fra Syria har UNHCR bedt Norge om å ta imot?
Utenriksminister Børge Brende [10:05:24]: Først takk til representanten Huitfeldt for å ta opp hele problemstillingen rundt Syria og situasjonen i nabolandene. Vi står overfor den verste flyktningkatastrofen siden den annen verdenskrig, og det er en humanitær katastrofe både inne i Syria og i nabolandene.
Det er slik at FNs appeller om hjelp til Syria og til nabolandene er oppfylt med 16 pst. og 17 pst. Derfor har det vært helt avgjørende for regjeringen å øke den humanitære bistanden inn til Syria og til nabolandene for å hjelpe flyktningene der de nå er. Og det er behov for adskillig flere midler for å kunne hjelpe, for f.eks. å unngå en tapt generasjon av barn når det gjelder skolegang.
Regjeringen har jobbet langs den humanitære linjen, langs den langsiktige utviklingslinjen og for fred og forsoning. Syria var et mellominntektsland for fire år siden. I dag er landet en humanitær katastrofe. Arbeidet til Staffan de Mistura, spesialutsendingen til FN, for å skape fred og en samlingsregjering som er inkluderende i Syria, er helt avgjørende.
Når det gjelder spørsmålet om norsk flyktninge- og asylpolitikk, er representanten Huitfeldt fullstendig klar over det konstitusjonelle ansvaret knyttet til det spørsmålet. Det jeg kan si, er at når det gjelder å ta imot kvoteflyktninger fra Syria gjennom FNs høykommissær for flyktninger, er Norge et av de landene i Europa som tar imot flest. Og når vi tar folketallet i betraktning, er vi kanskje nummer en, to eller tre. Det viser at vi har stilt opp gjennom de 1 500 som Stortinget har vedtatt for inneværende år, og Guterres, Høykommissæren, har også verdsatt dette i samtaler som jeg har hatt med ham.
Anniken Huitfeldt (A) [10:07:27]: Dette var en meget god beskrivelse av den fryktelige situasjonen i Syria og i flyktningleirene, og jeg vil gi min støtte til utenriksministeren i hans arbeid på dette området.
Jeg er fullstendig klar over at når det gjelder flyktninger, ligger det konstitusjonelle ansvaret hos justisministeren, men jeg vet også at utenriksministeren deltar i veldig mange møter i FN og med andre aktører.
Mitt spørsmål er: Har Norge blitt bedt om å ta imot et konkret antall flyktninger fra Syria? Og i hvilke møter og i hvilke sammenhenger har dette spørsmålet vært tatt opp fra det internasjonale samfunn med utenriksministeren?
Utenriksminister Børge Brende [10:08:18]: Jeg synes at når representanten Huitfeldt slår fast at hun er fullstendig klar over de konstitusjonelle ansvarsområdene, og selv etter det velger å stille spørsmål som helt åpenbart faller inn under et annet departement, så er det litt merkelig.
Jeg har ansvaret for det humanitære, for det utviklingspolitiske, men dette henger jo også veldig sammen med flyktningstrømmen. Jeg har hatt flere samtaler med António Guterres, som er FNs høykommissær for flyktninger, og det jeg kan erindre fra de samtalene, er at vi har fått anerkjennelse for den jobben Norge har gjort, ikke minst ved å være en av de ledende humanitære giverne, og at vi er et av de landene i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger fra Syria gjennom FNs høykommissær for flyktninger.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Åsmund Aukrust.
Åsmund Aukrust (A) [10:09:25]: Jeg merker at utenriksministeren er unnvikende med å svare på om han har fått en forespørsel som utenriksminister om at Norge skal ta imot et konkret antall. Jeg håper at det legger grunnen klar for statsministeren i morgen.
Vi hører at både statsministeren og finansministeren argumenterer med at det er en motsetning mellom det å hjelpe ute i verden og det å ta imot flyktninger her hjemme. Vel, det er i så fall et argument mot det regjeringen gjorde i fjor, hvor de økte antallet syriske kvoteflyktninger med 500. Vi vet at det ikke er noen motsetning. Tvert imot, det er et viktig bidrag til nabolandene å ta imot flyktninger også her hjemme i Norge.
Når man skal ta imot flyktninger og være en avlastning for Libanon, Jordan og Tyrkia, disse landene som tar imot millioner, er spørsmålet ikke bare hvor mange, men også hvem det er vi skal ta imot. Derfor er det så feil det grepet som regjeringen har tatt når man legger yrkesbakgrunn og utdanning til grunn. Så mitt spørsmål til utenriksministeren er: Mener han at den beste måten å avlaste nabolandene på er å ta imot de flyktningene som vi vet er best stilt i nabolandene?
Utenriksminister Børge Brende [10:10:32]: Det er ikke slik at mine svar blir unnvikende på grunn av at Aukrust sier at de er unnvikende. Tvert imot har jeg gått inn og besvart på ansvarsområder som ikke ligger under meg for å imøtekomme ønskene fra Arbeiderpartiet i denne spørretimen. Hvis det er slik at to representanter nå bevisst velger å stille spørsmål som åpenbart er utenfor mitt ansvarsområde, tar jeg det til etterretning.
Det jeg sa, er at høykommissær Guterres, som meget erfaren tidligere statsminister i Portugal, har jeg hatt mange samtaler med, og jeg tror han også er bedre kjent med ansvarsforholdene i den norske regjering enn hva åpenbart andre her er, slik at når han har samtaler med meg, diskuterer vi de utviklingspolitiske komponentene, vi diskuterer også den humanitære satsingen og flyktningstrømmer, men hvis han har ønsker utover det Norge har bidratt med, retter han det til Justisdepartementet. Men det han har sagt i samtaler med meg, er at han er meget fornøyd med at Norge er et av de landene i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger. Det synes jeg vi også skal være stolte av.
Presidenten: Geir S. Toskedal – til oppfølgingsspørsmål.
Geir S. Toskedal (KrF) [10:11:52]: Flyktningkatastrofen opptar oss alle. Det er et samtaletema og et problem som vi strir med med hensyn til hvordan det skal løses. Det var derfor veldig gledelig å registrere at regjeringen har bestemt å sende en båt, der Norge med sin maritime kompetanse vil assistere ved situasjonen i Middelhavet. Det er viktig at Norge bidrar med å redusere menneskelig nød og lidelse, det er barn og familier som rømmer fra krig, religiøs forfølgelse, diktatur og sult, og mange har beskyttelsesbehov.
Spørsmålet mitt er: Når denne båten blir sendt, vil det sannsynligvis få stor internasjonal oppmerksomhet, der Norge skal bidra i lag med handelsflåten med å hjelpe i situasjonen. Vil denne båten patruljere langs EUs yttergrense, eller blir det en båt som deltar i humanitære redningsaksjoner inn mot land, der folk flyter på synkeferdige farkoster?
Utenriksminister Børge Brende [10:12:54]: Det er åpenbart at justisministeren burde vært i spontanspørretimen i dag. Det tredje spørsmålet er også innenfor justisministerens ansvarsområde.
Men til det spørsmålet som reises: Norge har nå lagt ut et anbud. Vi vil i løpet av kort tid få på plass et skip. Det skipet vil gå inn i Tritons operasjon. Tritons operasjon er hovedsakelig en grensebeskyttelsesoperasjon, men i samtaler med den italienske admiralen og den italienske utenriksministeren på tirsdag i forrige uke var de glade for at Triton nå har avstått skip fra Triton inn til deres operasjoner, som er operasjoner mer rettet inn mot viktige redningsoperasjoner. Det islandske skipet, som har vært en del av operasjonen, har bl.a. støttet opp om kystvaktens og marinens operasjoner. Jeg håper også at det norske skipet, når vi får det på plass som en del av Triton, kan støtte opp om de helt avgjørende redningsoperasjonene. Middelhavet kan ikke i fortsettelsen utvikle seg til en gravplass.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:14:11]: Eg skjønar at ein er på sida av det utanriksministeren meiner er hans ansvarsområde, men den katastrofen me alle er vitne til i desse dagar, kan heller ikkje ha gått utanriksministeren forbi, og eg vil tru at han snakkar med sine kollegaer i regjeringa, men óg at han snakkar med sine kollegaer i bl.a. EU.
EU hadde eit prosjekt, Mare Nostrum, som hadde som mål å redde flest mogleg av dei som ikkje kunne koma over Middelhavet ved eiga hjelp. Eg vil gjenta og gå litt djupare inn i spørsmålet frå Toskedal. Vil den norske båten ha som hovudoppgåve å redde båtflyktningane sine liv, eller skal han delta i ein grenseoperasjon for å hindre at flyktningane når Europa? Det er eit viktig spørsmål å få eit svar på, og det trur eg faktisk det norske folk ynskjer eit svar på, eg trur det norske folk ynskjer at vi skal delta i å redde flest mogleg.
Utenriksminister Børge Brende [10:15:17]: For ordens skyld: Det er ikke hva jeg mener er mitt ansvarsområde, det vil jeg gjerne understreke, og det vet representanten Navarsete. Norsk flyktning- og asylsøkerpolitikk og spørsmål rundt det skal i utgangspunktet rettes til justisministeren.
Når det gjelder Triton, er det også noe som faller inn under Justisdepartementet. Men på grunn av at dette er en så spesiell sak – Middelhavet opptar selvsagt meg også sterkt, det er et humanitært imperativ å hjelpe – så svarer jeg på disse spørsmålene, og det gjør jeg også fordi vi må stille opp.
Det skipet som vi skal levere inn til Triton, blir en del av Tritons operasjon. Triton har også selvsagt foretatt redningsoperasjoner når det er nødvendig, men det som det er enighet om mellom EU og Italia, er at skip fra Triton – når vi får flere skip inn i Triton, som er helt nødvendig – også vil kunne avstås til den italienske marine og kystvakt som har redningsoperasjoner, slik at det blir både beskyttelse og redning.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:16:38]: Sist Europa var i nærheten av å se noe som lignet på den katastrofen vi ser nå – nemlig det som skjedde på Balkan – gjorde utenriksminister Vollebæk og justisminister Dørum en innsats sammen. Jeg tror de er opptatt av å dele æren for jobben som ble gjort den gangen. Jeg håper at det også er utgangspunktet for utenriksministeren, at han vil gjøre en jobb som han gjerne vil dele æren med andre i regjeringa for.
Men jeg skal passe på at jeg beveger meg innenfor utenriksministerens ansvarsområde. Vi ser nå en bølge av flyktninger som kommer via Libya. Menneskesmuglere utnytter her svake folk til det aller ytterste, de legger grunnlag for annen type kriminalitet, og de utnytter flyktningkatastrofen som vi nå ser i verden. Det å la folk få mulighet til å få opphold på en god måte handler ikke om å støtte opp under denne typen trafikk. Hva gjør statsråden for at Norge kan bidra til å sikre forholdene i Libya?
Utenriksminister Børge Brende [10:17:48]: Takk for spørsmålet.
Først: Når det gjelder komplekset, vet Stortinget at statsministeren vil komme og redegjøre for det som skjer i Middelhavet, for de ulike operasjonene – både de humanitære og de utviklingspolitiske – og de andre spørsmålene som blir tatt opp i morgen. Det er viktig.
Så er det veldig viktig for meg å understreke at FN mangler 80 pst. av den finansieringen de har bedt om til Syria og nabolandene. Den flyktningkrisen vi ser nå, er selvsagt et resultat av at disse har det forferdelig – når de har vært i stand til å flykte i regionen. Så dette må vi fylle opp.
Når det gjelder å støtte opp om flyktninger som har havnet i Libya: Nå er det 250 000 som står på Libyas kyst klar til å ta seg over Middelhavet, utnyttet av kyniske menneskesmuglere. Da jeg var i Roma i Italia forrige uke, varslet jeg 50 mill. kr fra regjeringen til ekstraordinære humanitære tiltak som skal være målrettet mot Libya og Nord-Afrika, bl.a. for å hjelpe FN med å være i stand til å håndtere dette.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:19:00]: Det er trist å høre utenriksministeren gjemme seg bak formaliteter når vi diskuterer den største flyktningkatastrofen etter annen verdenskrig.
I 1993 tok Norge imot over 10 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok vi imot 6 000 fra Kosovo. Det gikk bra. Da var Høyre med på dette og så, som alle vi andre – bortsett fra Fremskrittspartiet – at det ikke handlet om å hjelpe der eller her, men begge deler. Det ser ut som om det humanitære Høyre har abdisert og har overlatt all politikk som handler om flyktninger, til Fremskrittspartiet, og det er ikke i gode hender.
Utenriksministeren beskriver en humanitær katastrofe i leirene, og det er vel også fare for politiske katastrofer. Mener utenriksministeren at det bare er å øke bistanden inn i disse områdene, eller er han uenig med UNHCR og organisasjonene, som sier at man også må avlaste med å ta flyktninger ut av disse nærområdene?
Utenriksminister Børge Brende [10:20:09]: Først dette med trist og å skjule seg bak formaliteter. Det er spørsmål om hvordan Stortinget ønsker at disse spørretimene skal være. Skal man stille spørsmål til dem som har ansvaret for dette, eller ikke?
Jeg har valgt å svare på de spørsmålene som har kommet, og hadde faktisk imøtesett å få en anerkjennelse i stedet.
Men til det humanitære og til den moralske patosen som representanten Karin Andersen anvender her nå: Vi tar imot flere flyktninger og flere kvoteflyktninger nå enn hva det er gjort på lenge. Kanskje man bør gå litt i seg selv og se på hva man gjorde da man selv hadde ansvar. Å si at det bare dreier seg om bistand – nei, Norge er en av de største humanitære operatørene og gir betydelige midler inn i Syria og nabolandene. Vi stiller opp med et skip, som et av de første landene. Vi er et av de landene som tar imot flest kvoteflyktninger fra området. Å komme til den konklusjon at vi ikke gjør noe, (presidenten klubber) mener jeg er høyst urimelig. Jeg lurer på (presidenten klubber igjen) hva som er drivkreftene bak et sånt resonnement.
Presidenten: Taletiden er ute.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:21:34]: Mars måned i år var den varmeste marsmåneden som er målt på jordkloden siden vi startet med målinger i 1880. Som ansvarlig statsråd på den sektoren som har størst utslipp i Norge, hva tenker olje- og energiministeren er årsaken til disse klimaendringene?
Statsråd Tord Lien [10:22:01]: Jeg tror jeg kjenner forhistorien til det spørsmålet representanten Ropstad nå stiller. La meg bare slå klart fast at det er ingen tvil i mitt sinn om at utslipp fra energiproduksjonen verden rundt av CO2og metan og andre gasser bidrar til klimaendringene vi ser rundt oss.
Når det er sagt, er jeg veldig glad for at representanten Ropstad stiller dette spørsmålet, for denne regjeringen, sammen med det nye flertallet, gjør mer for å bekjempe disse klimautfordringene enn noen regjering noensinne tidligere har gjort. Vi tildeler konsesjoner til nye kraftutbygginger i rekordhøyt tempo, og vi sørger for et finansielt rammeverk rundt utbyggingen av fornybar energi som gjør at fornybar-energi-prosjekter vil bli realisert. Vi så senest denne uken at et selskap jeg selv kjenner godt, TrønderEnergi, sier at de nå skal investere 120 mill. kr i økt fornybar kraftproduksjon, og at de kan gjøre det på grunn av de endringene Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har fått igjennom i Stortinget. Vi bygger framtidens kraftinfrastruktur i dag for å muliggjøre utviklingen av lavutslippssamfunnet i framtiden. Vi erstatter oljefyring. Borgerligstyrte Oslo, der de samme partiene har hatt flertall i mange år, er kommet lengst i Norge på dette området. Vi har styrket Enova med over 12 mrd. kr, vi satser rekordmye på jernbane, og vi erstatter fossil energi, diesel og bensin i biler og båter landet rundt.
Jeg setter veldig pris på at representanten Ropstad stilte meg dette spørsmålet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:23:50]: Jeg setter veldig pris på svaret, for jeg tror at tydeligheten på hva som er årsaken til klimaendringene, er viktig for å få den kraften man trenger for å bekjempe dem. Og jeg er helt enig: Sammen styrker vi klimaforliket. Vi skal gjøre mer enn det som er gjort før, for å nå togradersmålet.
Ett av de tiltakene vi er enige om, er å stenge forurensende gassturbiner på oljeplattformer og erstatte dem med kraft fra land. På fredag la statsråden fram for Stortinget en plan for utbygging og drift for gigantplattformen Johan Sverdrup. Den vil bidra til enorm verdiskaping i Norge, men den og plattformene rundt der den bygges, vil også bidra til store utslipp.
I fjor satte Stortinget et absolutt krav om at senest i 2022 skal hele Utsirahøydens kraftbehov være dekket av kraft fra land. Hvorfor setter ikke statsråden det absolutte kravet om 2022, når en hadde et så tydelig flertall bak seg i Stortinget for det? I stedet knytter statsråden det til neste utbyggingsfase.
Statsråd Tord Lien [10:24:57]: Som representanten Ropstad peker på: Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet er et gigantisk industriprosjekt. Det er det suverent største industrielle prosjektet i Norge siden 1984. Det vil sikre sysselsetting, verdiskaping og energi til Europa i flere tiår foran oss.
Det er også riktig, det som representanten Ropstad peker på: Det har hele tiden vært jobbet med utgangspunkt i at Johan Sverdrup-feltet skulle forsynes med kraft fra land fra produksjonsstart. Det er også sånn at Stortinget har vært opptatt av at ikke bare Johan Sverdrup, men også de tre mindre plattformene på Utsirahøyden, skal forsynes med kraft fra land fra det tidspunktet Johan Sverdrups andre fase kommer i produksjon. Det er også veldig klart rammet inn i det som vi har sendt til Stortinget nå, og det er fortsatt sånn at de som skal bygge ut feltet, nemlig Statoil og deres lisenspartnere, jobber med utgangspunkt i at oppstart skal skje i 2022.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Andersen Eide.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:26:10]: Jeg er glad for at statsråden er så tydelig i saken om klimaendringer, og som en viktig statsråd for dette feltet vil jeg tro at statsråden er opptatt av at hele regjeringskollegiet arbeider for å bekjempe klimaendringene. Etter finansminister Siv Jensens uttalelser i går, en statsråd som er ansvarlig for et departement som skal samordne regjeringsarbeidet med bærekraftig utvikling, blir det interessant å spørre om statsråden opplever at hele regjeringa er opptatt av klimaproblemet?
Statsråd Tord Lien [10:26:44]: Jeg er glad for at vi har en finansminister som har lagt til rette for at vi ikke bare har fått mer miljøvennlige bilavgifter, men også lavere bilavgifter, og som jobber videre langs de sporene – sammen med Kristelig Folkeparti og sammen med Venstre. Jeg er glad for at vi har en finansminister som ser at det er mulig å drive god og offensiv klimapolitikk med andre virkemidler enn det som var hovedregelen under det forrige flertallet, nemlig forbud og avgifter, men at vi oppnår mer ved å stimulere norsk industri til å drive mer klimaeffektivt og drive mer energieffektivt, som handler om å legge til rette for at folk kan gjøre gode, lønnsomme klimavalg, f.eks. gjennom lavere avgifter på hybridbiler. Og jeg er glad for at vi har en finansminister og en regjering som har lagt på bordet tidenes jernbanesatsing.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:27:52]: Det er jo ingen tvil om at finansministeren sådde tvil om Fremskrittspartiet mener at klimaendringene er menneskeskapt, men jeg er glad for at olje- og energiministeren i dag så klart bekrefter at han mener at klimaendringer er menneskeskapt, og derfor også at det trengs sterke tiltak.
Nå står vi foran en stor debatt framover om tiltak for å redusere klimagassutslippene, både internasjonalt og nasjonalt. De neste to årene blir en svært viktig prosess, og den prosessen kommer jo olje- og energiministeren til å være en viktig del av, men det kommer ikke minst til å være klima- og miljøministeren som må sitte i førersetet. Statsministeren sa for en tid tilbake at det er tøffere for en miljøvernminister å stå opp for klimaet i en regjering der noen ikke er så opptatt av det.
Så mitt spørsmål til olje- og energiministeren er egentlig: På hvilken måte vil han støtte klima- og miljøministeren i hennes arbeid for å få satt i verk kraftige tiltak internasjonalt, men også nasjonalt? Hva er hans viktigste bidrag for en omstilling i Norge?
Statsråd Tord Lien [10:28:58]: Som representanten Arnstad selv peker på, er vi nå ganske nært inne på et område som ikke ligger hovedsakelig innenfor mitt område. Men jeg har likevel lyst til å peke på de tingene som allerede er i ferd med å skje, eller har skjedd, på Olje- og energidepartementets område, nemlig at vi har styrket Enova betydelig, med over 12 mrd. kr, takket være det nye flertallet i Stortinget. Dette er milliarder som gjør det mulig for norsk industri å opprettholde konkurransekraften samtidig som de reduserer både klimagassutslipp og energibruk. Vi har en offensiv satsing for å legge til rette for at aktivitet utenfor kvotepliktig sektor, som jeg har forstått at Stortinget med stort flertall stilte seg bak at var der hovedinnsatsen skulle settes inn, altså transport, at man der kan erstatte bensin og diesel med gass – men også alle fossile energikilder – med fornybar energi. Og alt dette er det mitt ansvar å legge til rette for, og det gjør vi.
Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.
Åsmund Aukrust (A) [10:30:14]: Det er alvorlig når nummer to i regjeringen så åpenbart sår tvil om de menneskeskapte klimaendringene. Vi kaller dem ofte klimaskeptikere. Jeg mener det er en veldig lettvint måte å snakke om det på, for dette handler jo ikke om tro eller holdninger – det handler om kunnskap. Det å fornekte de menneskeskapte klimaendringene er ikke noe annet enn å være en kunnskapsnekter. Det er litt det samme som f.eks. å godta at man hadde en helseminister som sådde tvil om vaksiners virkning.
Det er ikke bare meg som mener at hva man mener, har noe å si. Det sier til og med statsministeren. Hun sier at det ikke er så lett å være klimaminister i en regjering hvor ikke alle er så opptatt av klima. Nå skjønner vi jo alle hvem hun snakket om.
Mitt enkle spørsmål til olje- og energiministeren, som er ansvarlig for en del av de områdene med størst utslipp, er om han tar avstand fra sin partileder, finansministeren, som i går så kontant svarte ja på spørsmål om hun sådde tvil om menneskeskapte … (presidenten klubber).
Presidenten: Statsråd Tord Lien har oppfattet spørsmålet, og tiden er ute.
Statsråd Tord Lien [10:31:21]: Jeg kan vel bekrefte at hele regjeringen – og i aller høyeste grad olje- og energiministeren – står bak regjeringens klimapolitikk. Jeg er glad for at vi i fellesskap – ikke bare internt i regjeringen, men også sammen med våre samarbeidspartnere her i Stortinget, det nye flertallet – har fått etablert en offensiv klimapolitikk. Dette er en offensiv klimapolitikk som bredt har høstet honnør fra fagbevegelsen, Norsk Industri, Energi Norge, NHO, Bellona og en lang rekke aktører, som jeg også har forstått har fått bred støtte her i Stortinget, bl.a. koblingen av norsk klimapolitikk til europeisk klimapolitikk. Dette er en politikk som hele regjeringen står klokkeklart bak.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:32:31]: Jeg skal ikke gå inn på hva finansministeren mener og ikke mener. Vitenskapen er veldig tydelig. Jeg registrerer også at det i revidert nasjonalbudsjett for 2014 står skrevet fra finansministeren at klimaendringene med svært stor sannsynlighet er menneskeskapt. Det står i boks 5.1 på side 96.
Men jeg skal gå over til det som er statsrådens ansvarsområde. Sammen har Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringen lagt til rette for at det bygges mye fornybar energi i Norge, og vi er på vei til å få et kraftoverskudd av fornybar energi. Spørsmålsstilleren fra Kristelig Folkeparti var også inne på at vi står sammen om at vi skal ha en elektrifisering av Utsirahøyden. Men vi har behov for å bruke den ekstra, fornybare energien, og skal vi få det til, må vi bruke mer på norsk sokkel. Da blir spørsmålet: Er statsråden villig til å gjøre enkeltvedtak for å få mer elektrifisering på norsk sokkel, eller er det bare CO2-avgiften som er avgjørende?
Presidenten: Da har vi fått med oss spørsmålet.
Statsråd Tord Lien [10:33:39]: Det er selvfølgelig riktig det som representanten Elvestuen peker på: Offensiv politikk for økt fornybar kraftproduksjon i Norge, Sverige og landene rundt oss gjør at vi ser at vi kan få et kraftoverskudd. I går kom nyheten om at svenske atomkraftaktører jobber målrettet med å stenge ned atomkraftanleggene tidligere enn man hadde planlagt i Sverige. Det vil korrigere dette bildet noe.
Det er helt rett at det allerede er en svært offensiv klimapolitikk på norsk sokkel – og det mener jeg vi alle sammen skal være stolt av, fordi den er formet i dette hus – som selvfølgelig har hele regjeringens fulle støtte. Den bidrar både til karbonfangst og -lagring på norsk sokkel – de to eneste karbonfangstanleggene i Vest-Europa – og til å legge til rette for elektrifisering.
Jeg trodde at flertallet i Stortinget var enig om nå å prioritere virkemidler inn mot ikke-kvotepliktig sektor, f.eks. transport.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:34:50]: Statsråden er en luring. Jeg hørte hva han svarte på spørsmålet fra Kjell Ingolf Ropstad. Han sa at CO2 bidrar til klimaendringene. Ja, en skal være ganske «blåst i hodet» for ikke å skjønne at CO2 bidrar til klimaendringene, men det sentrale spørsmålet, som jeg derfor vil stille til olje- og energiministeren, er følgende:
Er statsråden overbevist om at klimaendringene vi ser i dag, i all hovedsak er menneskeskapte?
Presidenten: Presidenten er usikker på om «luring» er et parlamentarisk uttrykk. Det kan jo representanten Heikki Eidsvoll Holmås grunne over, og mens han gjør det, kan statsråd Lien svare.
Statsråd Tord Lien [10:35:34]: Jeg tenkte egentlig jeg skulle innlede med å si takk, men det er mulig at det ikke blir rett av statsråden å takke for et uparlamentarisk uttrykk.
La meg si det sånn: Jeg føler jeg var tydelig også i sted. Menneskeskapt aktivitet forårsaker klimaendringer. Det er regjeringens standpunkt, og det føler jeg ikke det er et veldig stort behov for å redegjøre mer for.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:36:16]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.
På sjømatmessen i Brussel i forrige uke markedsførte Norge norsk sjømat med store bilder av små fiskebåter og levende fiskevær.
Selv om det både har vært og er utfordringer i fiskerinæringen og fiskeindustrien, har norsk fiskeripolitikk i all hovedsak vært en suksesshistorie. Vi har kontroll over egne fiskeriressurser, vi har en fiskeflåte som er eid av fiskerne, og vi har effektive markedsplasser for omsetning av fisk.
Viktige bærebjelker er deltakerlov og fiskesalgslagslov. Et utvalg ledet av professor Tveterås foreslår nå å snu opp ned på det meste i fiskeripolitikken. Statsråden har fra sidelinjen og med regjeringserklæringen i hånden varslet at alle steiner skal snus.
Statsrådens signal, eller mangel på sådant, skaper usikkerhet i fiskerinæringen og langs kysten. Nå har statsrådens eget fagdirektorat, Fiskeridirektoratet, slaktet Tveterås-utvalgets rapport:
«Den betydelige liberaliseringen av strukturpolitikken som utvalget anbefaler, må forventes å ha meget store konsekvenser på relativt kort sikt for næringsstrukturen både på sjø og land. Det er en vesentlig svakhet at slike konsekvenser i liten grad er utredet og vurdert».
Det er i tillegg en risiko for at store endringer i lovverket kan utfordre det å sikre at fiskeriressursen forblir på norske hender.
Med bakgrunn i de rådene som har kommet, og de politiske signalene som er gitt, kan statsråden bekrefte at deltakerloven vil bestå og at regjeringen ikke vil åpne for at fiskeriindustrien kan eie fiskekvoter?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:38:13]: Representanten Geir Pollestad tar opp en sak som er ute på høring. Tveterås-utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen, fikk sitt mandat av den forrige regjeringen, har gjort ferdig sitt arbeid og leverte sin innstilling til meg den 16. desember i fjor. Så det er helt riktig som representanten Pollestad sier, at utvalget har gått grundig til verks. De har bokstavelig talt snudd alle steiner. De har sett på alle deler av hele verdikjeden innenfor den norske fiskerinæringen, og de har kommet med mange, mange tilrådninger. I morgen går høringsfristen ut, og det er helt rett at det er kommet mange høringsuttalelser. En av dem har kommet fra Fiskeridirektoratet, som har gått grundig igjennom alle de forslagene som Tveterås-utvalget har kommet med.
Det er betryggende for meg som fagstatsråd at mitt fagdirektorat har gjort nettopp det. På to punkter har jeg vært veldig tydelig på at vi ikke vil gjøre endringer. Vi skal ikke gjøre endringer som rokker ved nasjonalitetskravet, at vi setter – jeg holdt på å si – kontrollen over fiskeressursene på spill. For det andre – regjeringen har ikke varslet revolusjon i fiskeripolitikken, men vi har klare formuleringer i regjeringserklæringen om at vi skal modernisere lovverket, og vi skal gå igjennom og sikre oss at vi får et lov- og regelverk for denne så viktige næringen, som gjør at næringen kan være konkurransedyktig i fremtiden.
Alle – hver enkelt av de små bedriftene vi har langs kysten – er faktisk i direkte konkurranse med utlandet, og vi kan ikke lenger slå oss til ro med at vi ikke greier å generere store nok overskudd til at man greier å omstille seg, til at man greier å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Jeg ønsker at denne industrien skal overleve i fremtiden, og derfor er det så viktig at vi nå gjør noen endringer, og jeg skal legge fram forslagene i en stortingsmelding før jul.
Geir Pollestad (Sp) [10:40:20]: Statsråden må være den eneste som jobber med fiskeripolitikk, som ikke har en mening om disse spørsmålene. Det er for så vidt ikke overraskende, for til E24 den 28. januar i år sa statsråden:
«Foreløpig mener jeg ingenting.»
Et av de store spørsmålene her er om det skal åpnes for at fiskeindustrien kan eie fiskekvoter. Det må jo være sånn at regjeringen har en tanke om det, all den tid en har bestilt en juridisk utredning for å svare på de EØS-rettslige sidene ved en slik endring. En kan risikere at en åpner for at utlendinger kan eie fiskefartøy i Norge. Den juridiske betenkningen konkluderte riktignok med at nasjonalitetskravet ikke settes i fare, men det er jo ingen garanti for at ESA og EU-domstolen vil vurdere saken på samme måten.
Mitt spørsmål er: Kan statsråden garantere for Stortinget, med 100 pst. sikkerhet, at en åpning for å la industrien få eie kvoter ikke vil åpne for at utlendinger kan eie fiskefartøy i Norge?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:41:23]: Det jeg kan garantere Stortinget og hr. Pollestad, er at i arbeidet med den stortingsmeldingen som vi skal legge fram før jul, skal vi gå gjennom grundig og også vurdere konsekvensene av de forslagene vi der kommer til å legge fram. Det er helt rett at det er gjort en god og innsiktsfull vurdering av hvordan lovverket står seg, og hvilket handlingsrom vi har i forhold til det regelverket som gjelder i dag, og hvordan eierskapet kan være innen fiskeflåten. Jeg har mange meninger om fiskeripolitikk, men det ville være helt galt av meg dersom jeg nå midt under høringen, før høringen er slutt, begynte å trekke konklusjoner. Jeg vet ikke om noen andre statsråder som gjør det, når man har store, viktige utredninger ute på høring.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Per Olaf Lundteigen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:42:20]: Jeg registrerer at fiskeriministeren ikke kan garantere at nasjonalt eierskap vil bestå om Tveterås-utvalgets flertallsforslag om innføring av fritt omsettelige kvoter i fiske uten binding til fiskefartøy vedtas. Jeg må si at det er ganske naivt å tro at et sånt nasjonalitetskrav kan bestå.
Jeg har lyst til å si at det grepet som Tveterås-utvalget her foreslår, er å privatisere fisket. Dette står i total motstrid til dagens rettslige orden. Om dagens rettslige orden, som er slått fast i Stortinget flere ganger, heter det bl.a. i havressursloven § 2: «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» Det er gjentatt i en rekke enstemmige komitéinnstillinger at det ligger til fellesskapet i Norge. Mitt spørsmål er da: Er statsråden enig i at dersom Tveterås-utvalgets flertallssyn om fritt omsettelige fiskekvoter skal innføres, må bl.a. havressursloven § 2 strykes?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:43:23]: Det er ingen tvil om at fiskeressursene eies av fellesskapet i Norge. Ingen i denne sal må tro noe annet enn at det mener regjeringen også i dag. Det er selvfølgelig også et grunnleggende prinsipp i det arbeidet som vi skal gå videre med.
Så skal vi vurdere alle innspill som måtte komme i høringsrunden, alle de spørsmålene som nå er reist i forhold til den utredningen som også er gjort. Men jeg mener vi har støttet oss på det som er det fremste juridiske miljøet i Norge for forståelsen av hvordan EØS-avtalen står seg, og hva slags handlingsrom vi har. Det er det vi har som utgangspunkt når vi går videre med arbeidet med stortingsmeldingen.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:44:17]: Det er et kraftfullt høringsinnspill Fiskeridirektoratet v/fiskeridirektøren har kommet med til Tveterås-utvalget.
Jeg er glad for den garantien som statsråden ga representanten Pollestad om at konsekvensene av de eventuelle endringer som regjeringen vil legge fram for Stortinget før jul, vil være grundig vurdert. Da blir også en helt naturlig slutning for meg å trekke at når fiskeridirektøren sier at det ikke er gjort gode nok vurderinger av konsekvensene av de forslagene som Tveterås-utvalget la på bordet, må også statsråden dele det, siden hun ga en garanti om å se bedre på konsekvensene.
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:45:10]: Fiskeridirektoratet har gitt et veldig grundig høringssvar til Tveterås-utvalget. Det setter jeg stor pris på, for det er viktig at mine fagetater er ærlige og åpne i sine tilbakemeldinger på den høringen som har vært.
Når det reises sånne innvendinger mot forslagene som har kommet fra Tveterås-utvalget, tar jeg naturligvis det på største alvor. Det er klart at det må vi gå enda mer inn i dybden av før vi vurderer hva slags forslag som det vil være aktuelt for oss å fremme.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:45:57]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
Statsråd Lien har nettopp vært oppe i nord og sett på oljeplattformen Goliat. Da utbyggingsplanen ble godkjent, i 2009, var forventningen at plattformutbyggingen ville koste 31,3 mrd. kr. I fjor høst ble prisen oppjustert til 46,7 mrd. kr – en overskridelse på nesten 50 pst. – og produksjonen er blitt to år forsinket.
Det har vært forholdsvis lite oppmerksomhet rundt dette. Det skyldes trolig at det er den norske stat som tar en stor del av ekstraregningen. Eni, Statoil og staten vil neppe tjene penger på utbyggingen.
Analyseselskapet Rystad Energy regnet ut at for at Goliat skulle gå i økonomisk balanse da prosjektet ble vedtatt i Stortinget i 2009, var det nødvendig med en oljepris på 67 dollar fatet. Senere kom det overskridelser. Nå mener Rystad Energy at det er behov for en oljepris på 95 dollar fatet for å gå i økonomisk balanse. Det er verdt å merke seg at i går var oljeprisen på 63 dollar fatet.
Vi vet at dagens skattesystem – gjennom den såkalte friinntekten – gjør enkelte bedriftsøkonomisk ulønnsomme felter lønnsomme. Resultatet blir stor risiko for staten og fellesskapet. Dette var kanskje et fornuftig skattesystem for en del år siden, men neppe for framtiden, da det er forventninger om at det vil være en lavere oljepris.
I lys av historien om Goliat, er statsråden komfortabel med hvordan dagens skatteregime gjør at fellesskapet tar en så stor risiko, og også tap, når vi ser hvilke prosjekter som ligger foran oss, spesielt i Barentshavet og Barentshavet sørøst?
Statsråd Tord Lien [10:47:49]: La meg først begynne med å si at når det gjelder utbyggingen av Goliat, har norske leverandører – selv om plattformen er sammenstilt i Asia – allerede gjort store leveranser til plattformen. Det har skapt arbeidsplasser og ikke minst teknologiutvikling langs hele norskekysten. Det at vår nordligste region i løpet av dette året ikke får ett, men to driftsmiljøer for aktivitet på sokkelen, har stor ringvirkningseffekt i Finnmark.
Goliat skal produsere i minst 15 år. Avhengig av ressursene rundt kan det bli enda lenger. Hvor lønnsom utbyggingen blir, avgjøres også av den framtidige oljeprisutviklingen.
Staten har ikke noe økonomisk engasjement i Goliat, siden SDØE ikke er representert i feltet.
Når det gjelder det fiskale rammeverket for norsk sokkel, er det finansministerens ansvarsområde. Men jeg har lyst til å si at dette er et system som – som jeg oppfattet at representanten Elvestuen var enig i – har fungert veldig godt. Det er et system som balanserer hensynet til samfunnsøkonomi med hensynet til bedriftsøkonomi, og som er tilrettelagt slik at det skal være samsvar mellom det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt – og at alle lønnsomme ressurser på norsk sokkel til syvende og sist blir utviklet.
Ola Elvestuen (V) [10:49:35]: Det er ikke overraskende at olje- og energiministeren er fornøyd med ringvirkninger og aktivitetene innenfor sitt eget departement, men det er også slik at vi er inne i en ny situasjon, men en må forvente en lav oljepris. Jeg tror også ministeren er enig i at et grunnleggende premiss for ny utbygging må være at det både er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Og nå har regjeringen – i tillegg til det som er gjort med Goliat – et ønske om å subsidiere Castberg-feltet. Det er både finanspolitisk og klimapolitisk et feilspor, og vi flytter enda mer risiko fra oljeselskapene og over på fellesskapet, som må ta regningen for å bygge ut oljefelt som ikke vil være lønnsomme i framtiden.
Selv om jeg nok tror at ESA ser at dette er i strid med all fornuft, vil jeg allikevel spørre statsråden om han ikke ser den samme risikoen som alle vi andre gjør, når han nå går inn på den samme galeien også for Johan Castberg-feltet?
Statsråd Tord Lien [10:50:37]: Jeg finner dette litt surrealistisk, men jeg finner grunn til å minne om at storsamfunnet i 2014 hentet inn 300 mrd. kr i inntekter fra olje- og gassaktivitetene.
Så er det rett som representanten Elvestuen sier, at oljeprisen har falt betydelig, og inntektene kan ikke i år forventes å bli særlig høyere enn 200 mrd. kr. Noen vil hevde at det er forholdsvis mye penger det også.
Når det gjelder utviklingen i oljeprisen i framtiden, verken tror eller håper jeg at vi med det første ser 130 dollar fatet på nytt. Men jeg er også overbevist om at det at verden ikke får tilgang på de energiressursene de trenger, heller ikke er basert på en oljepris på 65 dollar. Så at vi vil se en vekst i oljeprisen i årene som ligger foran oss, er jeg rimelig sikker på. Det vil gjøre at mange av ressursene i alle deler av norsk sokkel vil være lønnsomme, både for selskapene og ikke minst for staten, i mange tiår framover.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Pål Farstad.
Pål Farstad (V) [10:51:53]: Spørsmålet mitt går til fiskeriministeren, men jeg vil starte med å vise til statsråden Lien, som mener at lavere skatt på Castberg blir gjort for å skape vekst og arbeidsplasser i Finnmark. Det står jo i en viss kontrast til statsministerens ønske om grønn vekst, eller grønt skifte. Dette er jo direkte støtte til en fossil prioritering – ikke en start på grønn omstilling.
Venstre er også opptatt av vekst og arbeidsplasser, ikke minst i Finnmark, men vi vil fokusere på fornybare ressurser. Derfor stiller jeg fiskeriministeren spørsmålet: Har fiskeriministeren ingen innsigelser eller motforestillinger til regjeringens linje i spørsmål der den fornybare fiskerinæringen står opp mot andre ikke-fornybare næringer, som vi ser i spørsmålet om iskanten, i Førdefjorden, der bl.a. en samlet marin næring er sterkt uenig i regjeringens sjødeponibeslutning?
Statsråd Elisabeth Aspaker [10:52:59]: Fiskerinæringen og petroleumsnæringen er to svært viktige næringer for Norge. Begge næringene skaper store økonomiske verdier og mange arbeidsplasser, og det er et mål for myndighetene å sikre god sameksistens der ulike næringer kan utøve sin virksomhet. For meg som fiskeriminister er det maktpåliggende å sikre at det er god dialog, og at det settes utslippskrav som gjør at vi også i framtiden skal kunne kombinere fiskeri og annen type aktivitet, enten det er mineralnæring eller olje- og gassnæring. Representanten er opptatt av Finnmark. Det er jeg også i særdeleshet, og jeg tror det er viktig å se at det fylket, som andre fylker, trenger et mer variert næringsliv, og at det er jubel i Finnmark i disse dager for alle de viktige arbeidsplassene som kommer – i tillegg til en fiskerinæring, som er svært viktig i Finnmark.
Per Rune Henriksen (A) [10:54:06]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til olje- og energiministeren.
Det norske skattesystemet på sokkelen består i at det er en særskatt på 51 pst. på oljeproduksjonen, som kommer i tillegg til selskapsskatten. Friinntektene er ment for å skjerme normalavkastningen fra særskatten ved store investeringer.
Nå ser vi at det er et stort investeringsfall på norsk sokkel og utenlandske sokler. Vi ser at det skattesystemet som vi har hatt, gir store inntekter til staten, men den inntekten er også basert på at det er aktivitet på norsk sokkel, etter de gode linjene som har blitt trukket opp av den forrige regjeringen, og som har fått tilslutning i Stortinget.
Mitt spørsmål er: Hva gjør statsråden for å sikre at samfunnsmessig lønnsomme investeringer fortsatt blir gjort på norsk sokkel, og at dette ikke blir hindret av kortsiktige økonomiske kriterier?
Statsråd Tord Lien [10:55:13]: Jeg er for det første glad for at representanten Henriksen gjør et poeng av at Arbeiderpartiet står bak de rammene som er lagt for oljeaktivitet i våre havområder også i denne stortingsperioden.
Så har jeg lyst til å si at det som er regjeringen og myndighetenes ansvar, er å legge rammer for aktiveten. En del av de rammene er selvfølgelig de fiskale rammene, som ikke ligger under Olje- og energidepartementet. I mitt departement ligger ansvaret for å forvalte disse ressursene, først og fremst de ressursene som vi har i produksjonen. Det er de ressursene vi er nødt til å sette inn mest trykk på og forvalte på en god måte, for det er der de tidskritiske ressursene vil finnes.
Innenfor dette systemet er det myndighetene som legger rammene, men det er kommersielle aktører som tar beslutningen om utbygging og drift. Dette har vært knesatt som et sentralt prinsipp for norsk oljeforvaltning i mer enn 40 år.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:56:25]: Representanten Elvestuen tok opp et veldig viktig spørsmål: Hvordan kan vi forvalte fellesskapets ressurser på en best mulig måte? Petroleumsloven er tydelig på at en skal forvalte ut fra samfunnsøkonomisk hensyn, en skal ta miljøhensyn, osv. Når Stortinget beslutter, er det opp til Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet å følge opp.
I 2012 vedtok et enstemmig storting at Edvard Grieg-feltet skal elektrifiseres. Det skal forberedes for det og kobles på når kraft fra land til Utsirahøyden kommer. I forbindelse med PUD for Johan Sverdrup-feltet, som kom på en fredag, sier Oljedirektoratet at det vil koste flere milliarder å få det til. Hadde det blitt gjort tidligere, ville det vært små kostnader, mens en nå antyder at det kan koste flere milliarder å få gjort det som Stortinget har vedtatt skal skje.
Hvordan er det mulig at et vedtak som Stortinget har vært så tydelig på – både da og senere, bekreftet gjentatte ganger i ulike sammenhenger – ikke følges opp på en bedre måte? Det kan bli en stor ekstra regning på fellesskapet.
Statsråd Tord Lien [10:57:30]: Som representanten Ropstad selv peker på, ble plan for utbygging og drift godkjent forholdsvis lenge før jeg tok sete i Olje- og energidepartementet.
Det er allikevel slik at innretningen på Edvard Grieg-feltet er forberedt på å ta imot kraft fra land. Kraftbehovet på Edvard Grieg-feltet vil etter planen bli dekket av nettopp kraft fra land, som en del av den store løsningen for alle utvidelsene av Johan Sverdrup-feltet og de tre mindre feltene på Utsirahøyden, i tråd med det som Stortinget har vært opptatt av.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:58:24]: Det snakkes stadig om et grønt skifte fra regjeringen. Istedenfor å subsidiere oljenæringen – eller vurdere å gjøre det – kunne man jo støttet et grønt skifte.
I samarbeidsavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti står det:
«Det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.»
I statsbudsjettet for 2015 forlot man dette løftet og ba isteden Enova om å støtte husholdninger som ville gjennomføre energisparing ved energiomlegging, f.eks. installere solceller på taket. I statsbudsjettinnstillingen skrev Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet at med dette vil vi «stimulere til et grønt skifte i private hjem gjennom etableringen av en rettighetsbasert, ubyråkratisk tilskuddsordning».
Nå meldes det at per 30. mars er det seks mennesker som har søkt Enova om solstøtte – en, to, tre, fire, fem, seks mennesker. Mener statsråden at regjeringens satsing på et grønt skifte i norske hjem har vært en suksess?
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om dette er en del av hovedspørsmålet, men presidenten overlater til statsråden å svare.
Statsråd Tord Lien [10:59:28]: Som vi allerede har vært innom flere ganger i dag, har denne regjeringen og det nye flertallet i Stortinget styrket satsingen til Enova med mer enn 12 mrd. kr. Det er 12 mrd. kr som kan brukes til å gjøre industrien mer klimanøytral, som kan gjøre industrien mer energieffektiv, som kan legge til rette for å fase ut og redusere fossile utslipp fra transportsektoren.
Vi har sagt at hvis Finansdepartementet har jobbet videre med innføringen av den ordningen som opprinnelig var beskrevet i samarbeidsavtalen, så har vi innenfor mitt departement innført en ordning som er mindre byråkratisk, og som er rettighetsbasert. Så kan det godt hende at den må jobbes mer med og gjøres bedre kjent for andre enn de aller mest interesserte, som kanskje først og fremst har vært interessert i dette så langt.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:00:52]: Skal en få gjort noe med problemer som det er veldig vanskelig å løse, holder det ikke å si at en har tenkt å gjøre en innsats. En må ville gjøre en innsats. Sånn er det også når det gjelder å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Vi trenger folk som vil gjøre en innsats. Det er derfor jeg pukker på det spørsmålet som statsråden svarte høyst ullent på tidligere i spørretimen: Er statsråden overbevist om at klimaendringene vi ser i dag, i all hovedsak er menneskeskapt? – Ja eller nei?
Statsråd Tord Lien [11:01:31]: Da jeg hørte innledningen til det spørsmålet, kom jeg på ordtaket: Vil, vil, men får det ikke til. Det kjennetegnet vel i og for seg mye av klimainnsatsen til den rød-grønne regjeringen.
Svaret på spørsmålet til representanten Eidsvoll Holmås er ja. Derfor er jeg glad for at jeg er en del av en regjering som sammen med sine partnere på Stortinget har lagt til rette for tidenes satsing på fornybar energi, som har lagt til rette for tidenes satsing på tog, som hver eneste dag legger til rette for at folk kan kjøpe biler som slipper ut mindre CO2 per km, til en lavere pris enn tilfellet var under den rød-grønne regjeringen. Jeg jobber med å legge til rette for framtidens kraftsystem, som sikrer at disse bilene kan få tak i den energien de trenger for å kjøre. Vi jobber med utfasing av oljefyr i alle offentlige bygninger, først statens bygninger, og vil på sikt også utfase oljefyr for å sørge at vi har fornybar energi i tilstrekkelige mengder til å forsyne alle disse energibrukspunktene med fornybar og klimavennlig energi. Var det tydelig nok?
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:02:51]: Det var klart. Takk for det – takk for at statsråden endelig svarer på spørsmålet.
En som var klar i motsatt retning av statsråden, var statsrådens partileder, finansminister Siv Jensen. I dag – dvs. det var vel strengt tatt i går – kom hun ut av skapet som klimaskeptiker, og det er viktig å få høre om olje- og energiministeren tror at finansministerens manglende tro på menneskeskapte klimaendringer vil påvirke hennes vilje til å gi subsidier til oljenæringen, sånn at olje som ellers ville blitt liggende på havets bunn, istedenfor blir pumpet opp.
Statsråd Tord Lien [11:03:39]: Her er det så mange spørsmål om tro og tvil at det nesten er sånn at jeg får lyst å si at vi skulle innkalt statsråd Widvey for å komme og svare på noe av dette.
Men jeg har lyst til å si at jeg er glad for at vi har en finansminister som har mindre tro på avgiftsbelegging og forbudslinjen enn det som var tilfellet under den rød-grønne regjeringen. Jeg er glad for at jeg har en finansminister som – som en del av regjeringskollektivet – legger til rette for en offensiv satsing på klima og fornybar energi, og som legger til rette for å utfase bruken av fossile energikilder i Norge.
Hvis representanten Eidsvoll Holmås nå peker på Castberg-løsningen, som vi skal diskutere med ESA, handler det overhodet ikke om å få ressursene på Castberg-feltet produsert. De kommer til å bli produsert uansett. Det handler om å sørge for at de blir ilandført for å sikre best mulig verdiskaping og størst mulige ringvirkninger i Finnmark.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Siv Elin Hansen.
Siv Elin Hansen (SV) [11:04:58]: Regjeringen skriver på sine nettsider at globale klima- og miljøutfordringer krever «en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag», og at regjeringen lover et grønt skifte.
Ut ifra det ministeren har sagt tidligere i dag, forstår jeg ham dit hen at han også anerkjenner at fossile energikilder er et problem for miljø og klima. I lys av alvoret i klimameldingen og regjeringens egne mål vil det være naturlig – ut ifra SVs syn – at regjeringen prioriterer penger og innsats på nye og fornybare næringer. Kan olje- og energiministeren garantere at regjeringen ikke vil senke skattene i oljenæringen for å få bygd ut mer oljevirksomhet i Barentshavet?
Statsråd Tord Lien [11:05:46]: Jeg noterer meg nå at det er fullt sprik mellom de rød-grønne partiene, som for bare få år tilbake sammen la fram en petroleumsmelding som pekte på at forutsigbare og stabile rammevilkår – og jeg går ut ifra at det også gjaldt de fiskale rammevilkårene – var helt grunnleggende for utviklingen av denne næringen. Jeg har i løpet av åtte minutter fått høre fra Arbeiderpartiet at det nå forventes at vi reduserer skattene på sokkelen, mens jeg nå hører fra SV at de vil ha en garanti for at vi ikke senker skattene på sokkelen. Begge de spørsmålene burde vært stilt til finansministeren, men stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene fra myndighetenes side er helt sentralt for at denne næringen også i framtiden skal utgjøre en betydelig del av verdiskapingen og sysselsettingen i landet og av finansieringen av den norske velferdsstaten.
Presidenten: Terje Aasland – til oppfølgingsspørsmål.
Terje Aasland (A) [11:07:00]: Jeg synes det er litt trist at en må bruke en vesentlig del av spørretimen på å avklare hvorvidt en del av regjeringen mener at det er de menneskeskapte klimaendringene som er grunnlaget for det vi ser rundt oss nå. Det er både trist og en betydelig politisk sak, selvfølgelig, når et opplyst samfunn i utgangspunktet kan tillate seg å ta den typen diskusjoner.
Jeg skal stille olje- og energiministeren et konkret spørsmål, for det som er hans konstitusjonelle ansvar, er relatert til olje- og gassektoren. I tiden framover må også de redusere sine utslipp. Hvordan tenker statsråden seg at dette konkret skal finne sted, og hvilke tiltak overfor olje- og gassektoren mener olje- og energiministeren er relevante for å bringe utslippene fra sektoren ned?
Statsråd Tord Lien [11:07:59]: Jeg hadde inntrykk av at Arbeiderpartiet hadde gitt sin tilslutning til det arbeidet som ble gjort fra regjeringens side med å jobbe sammen med EU når det gjelder utviklingen av norsk og europeisk klimapolitikk. Europa er på mange måter en foregangsregion i spørsmålene om både klima og fornybar energi. Jeg er glad for at det i hvert fall har fått bred støtte på Stortinget. I det arbeidet er det sånn at det som skjer på sokkelen, er underlagt kvoteplikt i sin helhet. I tillegg til kvoteplikten har vi nå over flere tiår hatt det strammeste fiskale rammeverket for å redusere CO2-utslipp som noen industri noe sted i verden har. Det skal vi være stolte av. Det gjør at CO2-utslippene fra norsk sokkel går ned, det gjør at vi får på plass elektrifisering – kraft fra land-løsninger – det gjør at vi får karbonfangst og -lagring på norsk sokkel, og det gjør også at de aller mest CO2-intensive ressursene blir liggende på havbunnen.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [11:09:16]: Når det gjelder klimaendringer, mener jeg det er verre å vite og ikke handle enn å tvile og faktisk gjennomføre og handle, som vi nå faktisk gjør med et nytt flertall på Stortinget, og det er viktig at dette forsterkes.
Så til det som handler om olje- og gassektoren: Det er riktig som statsråden tidligere påpekte, at vi selvfølgelig har hatt en enorm inntekt fra petroleumssektoren gjennom mange år. Også nå, hvis en ser på sektoren helhetlig, er det enorme inntekter. Men spørsmålet blir hvordan en innretter skattesystemet når en skal ha inn nye felt. Jeg skal ikke gå inn i en detaljdiskusjon om frie inntekter og andre støtteordninger, men jeg vil spørre statsråden: Er statsråden enig i at det må være en forutsetning – og at vi må innrette skattesystemet sånn – at nye felt er lønnsomme både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk?
Statsråd Tord Lien [11:10:13]: La meg først nok en gang si takk til Ola Elvestuen for den store støtten jeg opplever at regjeringen har fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Hvis jeg hadde sagt «ikke minst Venstre», hadde jeg fått bråk, så det var bra jeg ikke gjorde det.
Jeg mener at vi har skrudd sammen også det fiskale rammeverket på norsk sokkel på en måte som gjør at det nettopp skal være en balanse mellom bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi i det systemet. Det betyr at det ikke skal tas beslutninger på sokkelen som bare er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme – og selvfølgelig heller ikke motsatt. Det systemet mener jeg at vi over mange tiår har utviklet på sokkelen. Finansministeren må svare på eventuelle spørsmål om hvordan det eventuelt skal utvikles i framtiden. Men at det fiskale rammeverket på norsk sokkel i all hovedsak fungerer godt – også med tanke på det Elvestuen er opptatt av – mener jeg.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Terje Aasland (A) [11:11:33]: La meg bare aller først avklare en ting som statsråden ga uttrykk for, at vi hadde tatt til orde for å senke skattene på norsk sokkel. Det har Arbeiderpartiet altså ikke gjort.
Men det er ikke det spørsmålet mitt går på. På fredag kom en stor sak gjennom statsråd til Stortinget, nemlig planen for utbygging og drift av Johan Sverdrup, et gigantisk industriprosjekt. Olje- og energiministeren har vel brukt ord som «et fantastisk prosjekt» en rekke ganger om dette industriprosjektet.
Prosjektet har knyttet til seg betydelige forventninger rent verdimessig for Norge. Det har vært stilt store spørsmål ved de samfunnsmessige virkningene og andelen norsk verdiskaping knyttet til utbygginger på norsk sokkel. Johan Sverdrup, som vi nå har til behandling i Stortinget, er jo ikke noe unntak. Det har jeg stor forståelse for. Nye tall viser at arbeidsledigheten har vokst med hele 56 pst. i Stavanger det siste året, og det skyldes i svært stor grad nedgang i petroleumsindustrien. Så langt har rundt 15 000 jobber forsvunnet i sektoren. Mange er permittert eller lever fortsatt på sluttpakker, og mange går en usikker framtid i møte.
Sist uke besøkte jeg Wasco i Mo i Rana. Jeg besøkte Kværner Stord. Begge bedriftene er helt avhengige av kontrakter tildelt gjennom utbyggingen av Johan Sverdrup for å sikre framtiden og basisen for ny kunnskap, ny utvikling og trygge framtidsutsikter for de menneskene som er tilknyttet der. Hvordan kontraktsstrategien forløper, og hvordan den foregår, er selvfølgelig av største betydning. Statoil som operatør og partnerne har en suveren inngang til å velge hvordan de vil – skal vi si – avslutte kontraktsforløpet, men det er også en politisk dimensjon i dette. Derfor er mitt spørsmål til olje- og energiministeren: Hvordan vil olje- og energiministeren følge opp den videre prosess knyttet til kontraktene ved Johan Sverdrup, nettopp for å sikre størst mulig andel av verdiskapingen i norske bedrifter?
Statsråd Tord Lien [11:13:47]: Jeg er glad for hver eneste mulighet jeg får til å snakke om Johan Sverdrup. Johan Sverdrup er det største utbyggingsprosjektet i norsk historie siden midten av 1980-tallet. Det vil i driftsfasen sysselsette flere tusen mennesker, og det vil skape titusenvis av årsverk i Norge og i utlandet i den tiden det er under utbygging.
Så er det selvfølgelig slik at jeg er klar over at deler av norsk leverandørindustri har utfordringer, og derfor er det jo svært gledelig å se at på denne utbyggingen – i motsetning til på fem av de fem siste store utbyggingene under den rød-grønne regjeringen, jeg bare minner om det – er det allerede vunnet store kontrakter til norsk industri. Det er slik at Aibel skal bygge dekket til boligplattformen, Kværner Verdal skal levere stålunderstellet, og Aker Solution skal gjøre en betydelig del av innkjøp og engineering i tiden framover. Dette er store kontrakter, som allerede er vunnet av norske leverandører. Jeg er trygg på at mange av de norske leverandørene er konkurransedyktige når det gjelder å vinne flere kontrakter på Johan Sverdrup, og det er ikke til å legge skjul på at verdiskapingen i Norge blir høyere jo lenger opp i kontraktsstrukturene de norske leverandørene er.
Samtidig er det slik at det som også var slått fast veldig tydelig og som et godt prinsipp, er at kommersielle beslutninger på norsk sokkel fattes faktisk ikke i Olje- og energidepartementet; de fattes av de kommersielle aktørene der ute. Og konkurransekraften til norsk leverandørindustri er faktisk heller ikke Olje- og energidepartementets ansvar, men ansvaret til eierne og lederne av den norske leverandørindustrien. Men som sagt: Vi har sett at leverandørindustrien igjen er konkurransedyktig og har vunnet store kontrakter på Sverdrup, og det vil den gjøre også i tiden framover.
Terje Aasland (A) [11:15:43]: Det er ingen tvil om at det er kommersielle beslutninger som skal danne grunnlaget for de kontraktene. Jeg har heller ikke antydet noe annet. Men av en samlet investering i første fase på 117 mrd. kr, er det klart at det er skapt store forventninger til ringvirkningene, ikke minst for norske bedrifter, norsk kunnskap og norske framtidsmuligheter. Og det er ingen tvil om at vi nå er inne i et tidskritisk vindu. Norsk oljeserviceindustri har gjort mye for å få ned kostnadene, oljeselskapene har også fokusert i retning av det.
Da er det på en måte bra å registrere at olje- og energiministeren er glad for å kunne snakke om Johan Sverdrup, men jeg er mer opptatt av å vite hva olje- og energiministeren tenker om mulighetene for norsk oljeserviceindustri i tilknytning til det vinduet som ligger i kontraktene opp mot Johan Sverdrup. Vil statsråden også der ha et betydelig engasjement for at nettopp norske oljeserviceindustrier skal kunne ta del i den store verdiskapingen så langt? Så har norske kontrakter og en andel på 117 mrd. kr … (presidenten avbryter).
Presidenten: Tiden er ute.
Statsråd Tord Lien [11:16:59]: Jeg tror det er viktig at vi nå ikke svartmaler. I 2013 hadde vi bak oss tolv år med sammenhengende til dels svært høy vekst i investeringstakten på norsk sokkel. Ser vi på aktivitetsnivået på norsk sokkel i år og til neste år, så er det forventet å være betydelig lavere enn i 2013, men allikevel langt høyere enn det var bare noen få år før 2013.
Så er det slik, som mange tidligere i denne spørretimen har vært inne på, at oljeprisen har gått ned. Det er mer krevende å få lønnsomhet i prosjektene, og derfor er det helt grunnleggende nødvendig at både operatørene og leverandørene på norsk sokkel får kontroll over kostnadsbasen i større grad enn man hadde i den sterke vekstperioden fram til 2013–2014.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Per Rune Henriksen.
Per Rune Henriksen (A) [11:18:10]: Helt siden 1971 har dette at vi skal ha en norsk leverandørindustri, vært en viktig del av norsk oljepolitikk og de prinsippene som driver oljepolitikken. Nå hørte vi at statsråden fraskriver seg ansvaret for leverandørindustrien – dette er ikke OEDs ansvar, dette er industriens eget ansvar.
Industrien skal være konkurransedyktig, men det vi har sett ved veldig mange anledninger, er at verft, særlig i Asia, får oppdragene på billige anbud, men resultatet er svært kostnadskrevende likevel, på grunn av forsinkelser og ekstrakostnader som kommer på toppen. Det er også noe som kommer fram i en rapport som OED selv bestilte fra Kaupang i samarbeid med bl.a. LO og Norsk Industri, som viser at verdiskapingen blir svært dårlig med asiatisk deltakelse. Mitt spørsmål er: Hva gjør statsråden konkret for at Sverdrup skal bli et norsk, ikke et asiatisk, industrieventyr?
Statsråd Tord Lien [11:19:19]: Nå kom det veldig mange påstander på kort tid. La meg begynne med å si at jeg tror ikke jeg på noe tidspunkt har underkommunisert, i hvert fall ikke med vitende og vilje, den store betydningen samhandlingen mellom leverandørindustrien og operatørene på norsk sokkel har hatt for den suksessen aktiviteten på norsk sokkel har utviklet seg til. Det tror jeg det er en stor bevissthet om blant både operatører og leverandører også. Det jeg sa, var at ansvaret for konkurransekraften til leverandørindustrien ligger hos leverandørindustrien.
Så har jeg bare lyst til å kommentere det representanten sier om Asia. Det er riktig, og det sa jeg også i mitt svar til representanten Aasland, at det blir høyere verdiskaping dersom de store kontraktene havner i Norge, enn om de havner i Asia. Det er ingenting å legge skjul på. Men det hørtes ut som om det var alt eller ingenting. Faktum er at det er i størrelsesorden, grovt forenklet, 60 pst. ved kontrakter i Norge versus 40 pst. ved norske kontrakter i Asia.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [11:20:35]: Selve tidshorisonten for Johan Sverdrup viser egentlig på mange måter i seg sjøl behovet for stabilitet og langsiktighet og også behovet for forutsigbarhet når det gjelder norsk oljepolitikk. Nå drev statsråden i et tidligere svar her og polemiserte om at det var ulike holdninger på rød-grønn side når det gjaldt olje- og energipolitikken. Men jeg må jo si at det virker å være en viss avstand mellom Venstre og Fremskrittspartiet også – og ikke bare når det gjelder skattleggingen og sokkelen, men også når det gjelder en del andre ting.
Statsministeren siterte i Høyres landsmøtetale en stabssjef i Det hvite hus på noe sånt som at kriser er en mulighet man ikke må gå glipp av. Jeg vet ikke om de som i disse dager mister jobben sin, føler det helt på den måten. Jeg tror nok at de ser med bekymring på det som skjer, og det er leverandørindustrien som vil være det kritiske punktet i åra framover. Mitt spørsmål blir: Hvilke verktøy har statsråden for å sikre norsk sysselsetting og konkurranseevne i norsk leverandørindustri i åra framover, bl.a. i forbindelse med Johan Sverdrup?
Statsråd Tord Lien [11:21:45]: Jeg er glad for at representanten Arnstad fra Nord-Trøndelag stiller dette spørsmålet. En av de aller viktigste industribedriftene i hennes fylke, Kværner Verdal, har allerede vunnet en svært viktig kontrakt på nettopp Johan Sverdrup.
Jeg har lyst til å minne om at for den langsiktige sysselsettingseffekten i norsk olje- og gassproduksjon er selvfølgelig lønnsomhet helt nødvendig. Derfor er selskapene – enten det er operatører eller leverandører – nødt til å få kontroll over kostnadene. Det nivået vi så var i ferd med å utvikle seg i 2013 og 2014, er ikke bærekraftig på lang sikt.
Så har jeg lyst til å si at denne regjeringen har styrket samhandlingen med industrien gjennom PETROMAKS- og DEMO-programmene i Forskningsrådet. Det er også med på å styrke konkurransekraften til norsk leverandørindustri. Vi vet at jo mer avanserte løsninger som velges, jo bedre er mulighetene for norsk industri.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [11:22:48]: Johan Sverdrup er et enormt prosjekt som skal vare i mange år, og her er det heller ingen tvil om lønnsomheten, selv med en forventet lav oljepris. Men en del av Johan Sverdrup er jo elektrifiseringen. En har vært litt inne på det også tidligere, fra Kristelig Folkeparti, når det gjelder Edvard Grieg og plattformen der. Spørsmålet er ikke om den kan elektrifiseres, men per i dag er ikke plattformen tilrettelagt for en elektrifisering, og det vil koste flere milliarder kroner i investeringer å få dette på plass. Da blir mitt spørsmål: Er statsråden fornøyd med hvordan operatøren har fulgt opp Stortingets klare vedtak om at vi skal ha en områdeelektrifisering?
Statsråd Tord Lien [11:23:44]: Som jeg sa til representanten Ropstad i stad, er planen for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet godkjent av den rød-grønne regjeringen. Jeg har ingen grunn til å mene at operatøren der ikke har fulgt opp det som har vært gitt av direktiver fra mitt departement i foregående periode. Men det er altså en beslutning som er tatt før min tid.
Så er det sånn at alle de tre mindre plattformene på Utsirahøyden vil motta kraft fra land når Johan Sverdrup fase 2 kommer i produksjon. Det er med utgangspunkt i 2022, som alle jobber etter, og som Stortinget har vært opptatt av.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.