Abid Q. Raja (V) [11:59:04]: «Venstre og regjeringen er enige om at vi trenger et grønt skifte, og det er enighet på Stortinget om en ambisiøs klimapolitikk. Vi har 15 år på oss for å nå dette målet i 2030. Alle sektorene må bidra for at vi skal nå målet, og noen må bidra mer enn andre.
Hvor stor andel av utslippsreduksjonen vil regjeringen legge opp til at transportsektoren skal ta, og hva vil være de mest effektive tiltakene?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:59:35]: Jeg er glad for den konstruktive og aktive tilnærmingen som Venstre tar i dette spørsmålet. Her har vi mye felles ved at vi ønsker å være løsningsorienterte og få gode resultater.
Regjeringen har nylig lagt fram en klimamelding som Stortinget har stilt seg bak. Som det framgår av meldingen, vil Norge gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene sammen med EU og et klimamål på minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. EU har fastsatt et mål på minst 40 pst. reduksjon i EUs egne utslipp av klimagasser sammenlignet med 1990. Utslippsmålet skal gjennomføres ved 43 pst. reduksjon i kvotepliktig sektor og 30 pst. reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005-nivå. Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU-land. Det endelige målet vil bli gjenstand for forhandlinger med EU, og det er derfor for tidlig å si om det blir et eget mål for transportsektoren.
Selv om det ikke foreligger et eget utslippsmål for transportsektoren, har en rekke virkemidler og tiltak allerede kommet på plass, bl.a. i statsbudsjettet for 2015, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti.
Regjeringen satser sterkt på jernbane. Sviktende infrastruktur er en av hovedutfordringene for jernbanen, og vi reduserer i 2015 vedlikeholdsetterslepet på jernbane for første gang på lang tid. Det er et etterslep som doblet seg under forrige regjering. Dette vil kunne bidra til økt driftsstabilitet og bidra til å flytte gods fra vei til jernbane. For første gang siden 2008 ser vi nå at containertransport på tog øker. Dette er gledelig, men vi må fortsette arbeidet for å gjøre godstransport med jernbane mer konkurransedyktig.
Denne satsingen kommer vi derfor til å fortsette med, og togtilbudet forbedres gjennom økt kapasitet på flere strekninger samt flere rushtidsavganger i intercitytrafikken. Dette vil bidra til at flere benytter tog, fordi det blir mer attraktivt enn å kjøre bil.
I byområdene er det gode muligheter for å få folk over fra personbil til kollektiv, sykkel og gange uten at det går ut over mobiliteten. For å legge til rette for kollektiv, sykkel og gange må areal- og transportpolitikken ses i sammenheng.
Bymiljøavtalene – og vi sendte i går ut pressemelding om at vi nå begynner forhandlinger med Oslo og Akershus – vil spille en viktig rolle med å legge til rette for attraktive alternativer til privatbilen, nettopp gjennom å sørge for tettere kobling mellom areal- og transportpolitikk. Staten kan i bymiljøavtalene forplikte seg til å bidra med 50 pst. investeringer i de største kollektivprosjektene i de største byene. I retur må byene bygge tettere rundt kollektivknutepunktene.
I tillegg har vi gjort flere endringer på avgifter på bil, som gjør at elbiler opprettholdes med fordeler og lade- og hybridbiler framstår som mer gunstige.
Vi har satt i gang arbeid med å få mer miljøvennlige løsninger på ferjeanbudene. I arbeidet mot Nasjonal transportplan som skal framlegges i 2016–2017, vil dette være gjennomgripende for måten vi jobber på.
Abid Q. Raja (V) [12:02:46]: Jeg vil takke statsråden for godt svar og ikke minst for godt samarbeid, og vi ser fram til at vi sammen skal bidra til at utslippene på transportsektoren skal fortsette å dale, slik våre budsjetter har lagt til rette for.
For å nå målet, imidlertid, om 40 pst. reduksjon i utslippene innen 2030 må investeringene starte nå. Jeg lurer på: Hvilke investeringer mener samferdselsministeren er de aller viktigste for å nå målet om 40 pst. reduksjon innen 2030?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:03:22]: Jeg synes det er veldig mange investeringer som en må gjøre på en gang. Det handler om å legge til rette for at en spesielt rundt de store befolkningssentrene finner det mer attraktivt å reise kollektivt. Det handler om å bygge ut jernbaneinfrastruktur. Det handler også om å gjøre det lettere for buss å komme fram, så en får redusert reisetid og økt komfort. Så må vi sørge for at det også investeres i materiell, så vi får økt frekvens. Frekvens og reisetid er nok noen av suksesskriteriene hvis en skal få folk til å ønske å velge vekk bilen og velge kollektivt i stedet. Det ser vi suksesstegn på mange steder.
I det ligger det også at en på lange distanser må sørge for at jernbanen er et godt alternativ. En må sørge for at når en velger bil eller fly, har det nullutslippsteknologi i seg. Spesielt på veisiden ser vi at Norge er et foregangsland. Så handler det om å sørge for at næringslivets transportbehov i større grad skjer gjennom – som sagt – kollektive løsninger, gjennom godstransport på sjø og på jernbane. Da må en investere i den typen infrastruktur.
Abid Q. Raja (V) [12:04:30]: Jeg er veldig glad for at samferdselsministeren tror på menneskeskapte klimaendringer. Men selv om han ikke skulle tro på det, er det vel forbi enhver rimelig tvil, så å si 100 pst. sikkert, at lokal forurensning er til plage for mennesker og kan skape store astmaproblemer og også kan føre med seg andre typer lidelser. For å få ned utslippene og redusere dette må det være et samspill mellom staten og de største byene, om både klimagassutslippene og de lokale utslippene. Da lurer jeg på: Hvilke tiltak mener samferdselsministeren det er aktuelt å samarbeide om? Og hvordan tenker statsråden å tilrettelegge best mulig for dette samspillet, slik at vi får redusert både klimagassutslippene og de lokale utslippene uavhengig av om man tror at klimaendringene er menneskeskapt eller ikke?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:05:26]: La meg først adressere debatten om klimaendringer: Ja, det skjer klimaendringer, det har alltid skjedd, og det vil alltid skje. Og så vil diskusjonen være hvor mye menneskets aktivitet er pådriver for det. Uavhengig av om det er 10 eller 90 pst., vet vi at det gjerne kan være det som gjør en forskjell. Derfor skal vi bidra til å redusere utslipp. Det mener Fremskrittspartiet, det mener regjeringen, og det mener stortingsflertallet.
Så er det utvilsomt at det er veldig mye å hente på å redusere lokale utslipp. Spesielt NOx og partikkelutslipp og den type ting mener jeg vil være egentlig det viktigste argumentet for å satse videre på elbiler. Så lenge elforsyningen i Europa kommer med stor grad av kull, vil det alltid være CO2-utslipp også basert på el, men man flytter utslippene vekk fra der folk bor, til områder der man lettere kan håndtere og rense utslippene.
Derfor ser jeg ingen motstrid mellom det å være miljøvennlig og klimavennlig og det å være energieffektivvennlig. Og så må vi i fellesskap sørge for at de transportmidlene som brukes, har lavutslipps- og nullutslippsteknologi uavhengig av om de går på skinner eller på gummihjul.