Siv Elin Hansen (SV) [12:23:08]: «For å verne de viktigste laksebestandene har Stortinget vedtatt et særskilt beskyttelsesregime innenfor 52 laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Målet er at vilkårene for villaksen og laksebestandene som inngår i ordningen, skal styrkes og beskyttes mot inngrep og aktiviteter.
Hvordan arbeider statsråden for å beskytte laksefjordene, og hvordan vil statsråden styrke villaksbestandens vilkår i møte med industri og andre aktiviteter i de nærliggende kyst- og fjordområdene?»
Statsråd Tine Sundtoft [12:23:42]: Vi har et internasjonalt ansvar for den atlantiske laksen, og jeg vil fortsatt legge stor vekt på å redusere de viktigste negative påvirkningene på villaks. Jeg vil bl.a. regulere fisket strengt, bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og fortsette å kalke forsurede laksevassdrag.
Når det gjelder påvirkningene fra fiskeoppdrett, har jeg tett dialog med fiskeriministeren. Den 20. mars i år la regjeringen fram en melding til Stortinget om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. I meldingen framgår det at regjeringen vil benytte miljømessig bærekraft som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i oppdrettsnæringen.
Ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder er nedfelt i lakse- og innlandsfiskloven, § 7 a. Der framgår følgende:
«Når det treffes vedtak eller gjennomføres tiltak som kan påvirke laksens levevilkår, skal de særskilte hensyn som følger av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder legges til grunn. I disse områdene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep.»
Denne bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskloven danner et viktig grunnlag for mitt arbeid med å redusere negative påvirkninger på villaksen. Når det tas stilling til om det skal gis tillatelse etter forurensningsloven til industrivirksomhet, må det vurderes om virksomheten vil kunne være til skade for laksen. Bestemmelsen er også viktig for andre ansvarlige myndigheter, i første rekke fiskeriforvaltningen og vassdragsforvaltningen.
Siv Elin Hansen (SV) [12:25:41]: Takk for svaret fra statsråden.
Elisabeth Aspaker sier i et svar angående sjødeponi 5. mars i fjor at «føre-var-prinsippet er uhyre viktig» for regjeringen. Det vil være naturlig å se dette føre-var-prinsippet i sammenheng med målsettingene knyttet til EUs vanndirektiv, som Stortinget har besluttet å ta inn i lovgivningen. Vanndirektivets mål er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes, og andre tiltak skal settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak. Dette er viktige elementer også i den videre forvaltningen omkring våre nasjonale laksefjorder.
Deler klima- og miljøministeren fiskeriministerens synspunkt på føre-var-prinsippets plassering og rolle i politikken? Og på hvilken måte arbeider statsråden for å sikre at et slikt føre-var-prinsipp blir ivaretatt i arbeidet med å imøtekomme målsettingene i EUs vanndirektiv og i arbeidet med å forvalte villaksbestanden?
Statsråd Tine Sundtoft [12:26:44]: Det er viktig for regjeringen å hensynta både EUs vanndirektiv, og hva vi har forpliktet oss til gjennom Londonkonvensjonen. Hvis man tenker på den saken som vi har hatt mye diskusjon om i Stortinget i dag, Førdefjorden, er det nettopp derfor denne saken har tatt lang tid. Det har vært mange utredninger, og det er nettopp for å få svar på mange spørsmål, for å få mer kunnskap, for å sjekke ut om saken er i henhold til også EUs vanndirektiv. Og vi har også vært opptatt av å stille så strenge krav at vi kan ivareta sjømattryggheten.
Siv Elin Hansen (SV) [12:27:38]: Representantene Bård Vegar Solhjell og Ola Elvestuen har levert et representantforslag der de ber om at det etableres en praksis om at saker som omhandler store gruveutbygginger der vesentlige interesser står mot hverandre, skal legges fram for Stortinget til endelig avgjørelse. Samtidig er det et viktig spørsmål knyttet til fjorddeponi som går på om Norge fortsatt skal være et av få land i verden som tillater slik aktivitet, eller om vi skal følge den praksis som de fleste andre land som vi ellers liker å sammenligne oss med, har på dette feltet. Dette gjør at debatten i Stortinget om fjorddeponi og gruvevirksomhet er av stor viktighet for saken i Førdefjorden og Repparfjorden, men også framtidige saker av lignende art. Nå er jo saken i Førdefjorden avgjort allerede, men Repparfjordsaken ligger ennå til behandling. Kan statsråden garantere at utslippstillatelsen til Repparfjorden ikke vil bli avgjort før etter at representantforslaget fra Solhjell og Elvestuen har vært til debatt og blitt tatt stilling til av Stortinget?
Statsråd Tine Sundtoft [12:28:41]: Som svart på et tidligere spørsmål: En ting er å sammenligne Norge med andre land, men vi har en særegen topografi i Norge. Vi har høye fjell med mineraler liggende tett på dype fjorder. Det er da det er viktig at vi går grundig inn i hver enkelt sak. Forrige regjering la fram sin mineralstrategi, hvor en var helt tydelig på at det var mulig å bruke sjødeponi, men en skulle vurdere det i hver enkelt sak.
Så er lovverket slik at det er regjeringen som fatter beslutning i disse sakene etter lang og god saksbehandling, hvor en får svar på de nødvendige spørsmål som stilles underveis. Jeg bare tar til etterretning at det var ingen som foreslo i Stortinget da mineralloven ble vedtatt, at disse sakene skulle behandles på en annen måte.