Rasmus Hansson (MDG) [11:46:20]: Takk for at man ventet. Jeg satt i Syria-forhandlinger, og det er også viktig.
Spørsmålet til kulturministeren lyder: «Staten har bidratt med 40 pst. av finansieringen av frivilligsentralene. Nå advarer 400 frivilligsentraler regjeringen mot at ansvaret for finansieringen overføres til kommunene. I Meld. St. 14 (2014–2015) står det at «Frivilligsentralene spiller en viktig rolle i berøringsflaten mellom sivil og offentlig virke». Dårlig kommuneøkonomi kan føre til at frivilligsentralene salderes.
Hvordan vil regjeringen sikre at frivilligsentralenes sentrale rolle ikke svekkes i kommuner med dårlig økonomi?»
Statsråd Bent Høie [11:47:08]: På vegne av kulturministeren vil jeg svare at regjeringen ønsker å flytte makt og myndighet nærmere innbyggerne. Vi ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester.
Frivillighetssentralene er lokale møteplasser som knytter mennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivillig miljø, gode aktivitetstilbud og samarbeid med det offentlige i lokalmiljøet. Frivillighetssentralene skal være lokalt forankret og drives ut fra lokale forutsetninger og behov. Kommunene kjenner lokalmiljøet, mulighetene og utfordringene best, og derfor er det også naturlig å flytte ansvaret for å yte tilskudd til frivillighetssentralene fra staten til kommunene.
Ordningen med statlig tilskudd til frivillighetssentraler startet som en forsøksordning med 90 sentraler i 1991. Bevilgningen til frivillighetssentralene er i 2015 på 125,4 mill. kr. Departementet fordeler driftstilskudd til rundt 400 frivilligsentraler fordelt på 330 kommuner. Det er en forutsetning for statlig tilskudd at kommunene har gitt en uttalelse om etableringen av sentralen, og at det foreligger lokal finansiering til driften av sentralen. Når det statlige tilskuddet til frivillighetssentralene overføres til kommunene, flyttes makt og myndighet nærmere innbyggerne. Frivillighetssentralene vil med dette kunne videreutvikles som del av en helhetlig lokal frivillighetspolitikk. Dette vil kunne bidra til at frivillighetssentralene får økt betydning og relevans i arbeidet for å fremme frivilligheten innenfor områder som kultur og fritid, integrering, folkehelse, omsorgstjenester og andre områder, i tråd med de lokale tradisjoner og behovet for tilbud.
Rasmus Hansson (MDG) [11:48:48]: Jeg takker for svaret.
Miljøpartiet De Grønne er selvfølgelig helt enig i at lokaldemokratiet er viktig å prioritere, men vi er altså bekymret for at man fjerner virkemidler som gir en forutsigbar tilrettelegging for lokalt engasjement. Frivillighetssentralene er jo en hjørnestein i det som regjeringen selv framhever som visjoner for lokaldemokratiet. De tar seg av samfunnsoppgaver som ikke gir direkte utgifter til kommunene på kort sikt, og som holder utgifter nede på lang sikt.
Det er jo åpenbart – og det må det være også for regjeringen – en stor fare for at frivillighet blir en salderingspost i et Kommune-Norge som nå har en voksende gjeldsbyrde og reduserte inntekter, og spørsmålet er: Er det ikke et poeng å sikre grunnfinansiering for lokalt engasjement, nettopp ut fra den vekten regjeringen legger på lokaldemokratiet?
Statsråd Bent Høie [11:49:51]: Derfor styrker også regjeringen kommunenes økonomi – sist i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Det er slik at kommunene er de som er nærmest på sine lokalsamfunn. Det å bruke øremerkede statlige tilskuddsordninger er ikke noe som vi har prinsipielle motforestillinger mot, men det er ofte lurt å gjøre det i en oppbyggingsfase der en ønsker å bygge ut et tilbud. Men når tilbudet er etablert, slik det er her, med over 400 frivillighetssentraler, er det lurt å overføre ansvaret til kommunene –for å gi kommunene større handlingsfrihet til å tilpasse tilbudet ut fra lokale behov, men også som et viktig virkemiddel for å redusere byråkratiet. Det er ikke nødvendig at vi har byråkrater i Kulturdepartementet som behandler søknader fra 400 kommuner innenfor et tilbud som er vel etablert, som det er bred politisk enighet om skal være der videre. Og kommunene får penger.
Rasmus Hansson (MDG) [11:50:53]: Takk for det oppfølgingssvaret.
Nå er det jo slik at regjeringen har lovet bedre rammebetingelser for frivilligheten, og i Sundvolden-erklæringen nevnes frivillighet ikke mindre enn 39 ganger. Og i regjeringens frivillighetserklæring loves det jo at «samspillet med frivillig sektor skal preges av forutsigbarhet, åpenhet, tillit og tilgjengelighet».
Så har altså 400 frivillighetssentraler advart mot dette tiltaket. Samtidig vet vi at verken Frivillighet Norge eller eierne av frivillighetssentralene er blitt spurt av regjeringen om konsekvensene de mener vil komme av den reformen som regjeringen mener vil ha så god effekt for frivilligheten.
Spørsmålet blir da om statsråden mener at den kompetansen og erfaringen som frivilligheten selv besitter, ikke er relevant i denne diskusjonen? Og spørsmålet er også: Har regjeringen faktisk sjekket hva som er de sannsynlige konsekvensene av dette tiltaket?
Statsråd Bent Høie [11:51:59]: Oppgavemeldingen ligger nå til behandling i Stortinget, så det er Stortinget som avgjør dette spørsmålet.
Veldig mange av de ulike sektorområder i samfunnet som er kommunale ansvar, tar til orde for øremerkede statlige midler. Hvis vi som nasjonale politikere hver gang skulle ha lyttet til det rådet, kunne vi i realiteten ha avviklet det kommunale selvstyret. Jeg tror det er ganske åpenbart for de fleste at er det noe som er egnet for kommunene til å håndtere lokalt, så er det nettopp hvordan de innretter organiseringen av sine frivillighetssentraler, som alle sammen nå er vel etablert 400 steder i landet.
Jeg tror vettet er likt fordelt i landet. Vi er ikke klokere vi som sitter i Stortinget, enn dem som sitter i kommunestyrene, og jeg kan aldri tenke meg at noen vil nedprioritere dette viktige arbeidet.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 6.