Knut Storberget (A) [12:46:23]: «Vi kaster for mye mat i Norge. Husholdningene, butikker og andre kaster over 25 pst. av maten. Eksempelvis er det anslått at vi i Norge kaster 190 000 brød daglig. I Frankrike er det nylig vedtatt lovgivning som bidrar til at de store dagligvarekjedene i stedet for å kaste mat, donerer mat som er spiselig.
Er dette et tiltak regjeringen mener vil kunne være aktuelt, og hva slags andre tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere omfanget av mat som vi kaster?»
Statsråd Sylvi Listhaug [12:46:58]: Jeg er enig med representanten Storberget i at vi kaster for mye mat i Norge. Regjeringen tar dette på alvor, og det er allerede i gang mange tiltak og prosjekter for å redusere svinnet av mat.
Jeg og fire andre ministre og bransjen undertegnet nå i mai en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Hele bransjen er med på samarbeidet, fra primærnæring til forbrukerleddet. Målet er at intensjonsavtalen skal munne ut i en forpliktende bransjeavtale.
Regjeringen støtter også bransjens eget prosjekt for forebygging og reduksjon av matsvinn, ForMat, som har vært i gang siden 2010. ForMat-rapportens gallupstudier blant forbrukere viser at forbrukerne kastet mindre mat i 2014 enn i 2009.
Det gjennomføres mange svinnreduserende tiltak i bransjen, som nye emballasjeløsninger, nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter basert på utsorterte råvarer. Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et viktig element i arbeidet mot matsvinn. Dette er nå den matsentralen i Norden som distribuerer mest overskuddsmat fra bransjen og til ideelle organisasjoner.
Siden 2009 har vi hatt forbud mot å kaste matavfall på fyllinga. Dette avfallet går nå oftest til forbrenning, fôrproduksjon eller kompostering, men det er voksende interesse for å øke andelen som utnyttes til biogass. Reelt sett er det bare kravet om avtale med ideelle organisasjoner som skiller den foreløpige lovteksten i Frankrike fra norsk regelverk.
Alt dette viser at vi er på rett vei med arbeidet mot matsvinn i Norge, uten et slikt forbud som er foreslått i Frankrike.
Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en ny lov som forbyr de store matvarekjedene å destruere usolgte matvarer. Loven er imidlertid ikke endelig vedtatt ennå. Den skal behandles og vedtas i senatet for at den skal være gyldig. Etter det jeg har fått opplyst, skal senatet diskutere loven i juni. Den foreløpige lovteksten pålegger supermarkedene å donere usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefôr, kompost eller energiformål. Alle de store matvarekjedene i Frankrike må heretter inngå kontrakter med ideelle organisasjoner, som skal formidle usolgte matvarer til dem som trenger det. Det er stilt spørsmål ved om de ideelle organisasjonene har kapasitet til å kunne ta imot så mye mat som det her er snakk om.
Den samme innvendingen kan også reises for Norges del. Jeg har fått opplyst at én av matvarekjedene i Norge har gitt overskuddsmat til ideelle organisasjoner i ti år, og de ønsker at alle deres butikker skal gjøre dette. Grunnet manglende kapasitet hos de ideelle organisasjonene er det bare en tredjedel av kjedens butikker som gjør dette i dag. Opprettelsen av Matsentralen i Oslo bidrar til å øke denne kapasiteten. De ideelle organisasjonene samarbeider også som aldri før om dette, og det er også interesse i flere andre byer for å opprette matsentraler.
Heller enn nye påbud og forbud vil vi fortsette samarbeidet med bransjen, med sikte på å finne velfungerende tiltak for å redusere matsvinnet i Norge.
Knut Storberget (A) [12:50:12]: Jeg vil takke for et veldig godt svar. Jeg mener at mye av det som statsråden peker på, er veldig gode tiltak, og jeg er også glad for at statsråden har den inngangen til dette. Altså: 190 000 brød skal kastes i Norge dag, og det er jo et paradoks at vi bruker som argument at de som kunne hatt nytte av de brødene, ikke har kapasitet til å motta det. Så mye mat kaster vi i Norge.
Jeg må si jeg syns at dette er en etisk utfordring, det er en miljø- og klimamessig utfordring, det er en fordelingsmessig utfordring, og det er absolutt en prismessig utfordring – fra forbrukere som klager på at maten er for dyr, og så kaster man 25 pst. av den.
Jeg er også veldig glad for at vi fra 2009 til 2014 kanskje ser at det går i riktig retning, som statsråden pekte på. Men jeg vil likevel utfordre statsråden på om ikke tiden nå er kommet – siden vi tross alt ikke er kommet så veldig langt, men det går i riktig retning – til å skru til litt overfor noen store aktører, om ikke lovforbud, så at man er tydeligere på at dette er en helt uakseptabel situasjon.
Statsråd Sylvi Listhaug [12:51:20]: Det som er viktig nå, er at vi får på plass en slik forpliktende bransjeavtale, og det vi trenger for å få til det, er mer kunnskap om det som skjer når maten kastes.
Det vi også kan si, er at vi som forbrukere er for lite flinke til å spise opp den maten vi kjøper. Jeg må si, i hvert fall for egen del, at jeg har skjerpet meg gjennom å planlegge innkjøpene litt bedre og dermed kaste mindre mat. Mange av oss er opplært til at det er stygt å kaste mat, og det synes jeg også de nye generasjonene bør opplæres i, at vi prøver å utnytte det vi kjøper inn.
Så er det en utfordring som jeg mener det er veldig bra at næringsmiddelindustrien har grepet fatt i: Vi vet at mange bor alene, og mange av de pakningene som er å få kjøpt i butikken, er designet for familier. Det er også en av utfordringene som gjør at det kastes mye mat, at man ikke har tilpasset det man kjøper inn, til at det faktisk er mange som bor alene i vårt land.
Knut Storberget (A) [12:52:27]: Jeg takker igjen. Jeg føler at dette er vi enige om. Og når denne intensjonsavtalen, og dette mer frivillige opplegget, blir finalisert, vil jeg utfordre statsråden til i egnet form å rapportere til Stortinget om det, for jeg mener det må være i politikkens interesse at vi bringer dette høyere opp på den politiske dagsordenen.
Jeg er ikke sikker på om den franske løsningen er svaret for Norge, og hvis man får til et godt avtaleverk med bransjen og andre, kan det hende at det er tilfredsstillende. Samtidig ser vi at det er mye aktivitet også ute i det kommersielle miljøet, f.eks. Keep-it, den norske virksomheten som fikk en pris nå i Stockholm under EAT-konferansen, som merker matvarer på en helt annen måte, hvor vi ikke ser «best før», eller «spises før», eller alle de andre definisjonene, men som faktisk har en veldig klar indikasjon på om kjøttet holder seg. Det er jo en sånn innovasjon som vi trenger mer av, og som vi også bør bidra til å styrke.
Statsråd Sylvi Listhaug [12:53:34]: Det er jeg helt enig i, og det handler jo også om at forbrukerne får mer kunnskap om dette. Det er jo ofte slik at mange kanskje slår ut melken hvis man ser på datoen at melken går ut på dato samme dag eller dagen etter, mens det som er et faktum, er at den kan drikkes og være av like god kvalitet selv om datoen er overskredet. Da handler det jo om det er «best før»-merket, eller om det er merket med «siste forbruksdag». Alle disse tingene må vi bli flinkere til å informere ut om, og det gjøres det også et arbeid på.
Jeg tar selvfølgelig oppfordringen om å rapportere om bransjeavtalen til Stortinget når vi har fått en slik på plass. Jeg vil også si at dette er en sak som jeg synes vi skal prøve å markedsføre sammen, alle politikere som er opptatt av å redusere matsvinnet, og bidra til å gi drahjelp til alle dem som nå gjør en formidabel jobb, både Matsentralen og næringslivet selv, som nå jobber intenst for å få ned matsvinnet. Så her kan vi gjøre en jobb sammen.