Ketil Kjenseth (V) [10:01:46]: Et flertall i Stortinget mener at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene. Kommunene skal stå fritt til å organisere ansvaret enten i egen regi, i samarbeid med private/ideelle eller i samarbeid med andre kommuner. I merknadene tilføyde flertallet at regjeringa må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttjenesten.

Den norske tannhelsemodellen er en betinget suksesshistorie. Dagens organisering, med en sterk offentlig tannhelsetjeneste og en velfungerende privat sektor, kombinert med en målrettet og voksende stønadsordning i folketrygden, har bidratt til å utjevne de sosiale ulikhetene i tannhelse. Norge har god tannlegedekning sammenliknet med andre land. I internasjonal sammenheng er andelen i befolkningen som regelmessig oppsøker tannhelsetjenesten, meget høy. Når det er sagt, er det stor prisvariasjon i det private tannlegetilbudet, og det er krevende å forsyne et langstrakt land med et godt tilbud. Anslagsvis 45 kommuner mangler i dag helt eller delvis et tannlegetilbud, og 18-åringene i Finnmark er de 18-åringene i landet som har dårligst tenner. Geografiske avstander, lav befolkningstetthet og sosiokulturelle forskjeller vil ikke forsvinne med nye og større kommuner.

Sammenliknet med fastlegeordningen, som har et populasjonsansvar for befolkningens helse, mangler vi et tilsvarende ansvar i tannhelsetjenesten. Så vi kan alltids bli bedre. Spørsmålet er hvordan. Gevinsten ved en overføring til nye og større kommuner kan være en tannhelsetjeneste som er bedre integrert med øvrig helsevesen. Det er mye god folkehelse i god tannhelse, og særlig siden vi setter inn store ressurser med gratis tannbehandling til barn og unge opptil 20 år, er samhandlingen mellom skolehelsetjeneste, helsestasjon og tannhelse viktig.

En bedre integrering med øvrig primærhelsetjeneste vil også kunne ha stor betydning for pasienter med sammensatte sykdommer, funksjonshemninger og psykiatri- og rusutfordringer. Det er nok å nevne at vi på ganske få år har gått fra 0 til 10 000 pasienter som er i LAR-behandling i Norge, dvs. legemiddelassistert rehabilitering. Medisiner og medikamenter i seg selv skaper for noen ekstra utfordringer med tannhelsen. For eldre og pleietrengende kan også en overføring av ansvaret til kommunene skape bedre samhandling og gjøre at flere får nødvendig tannpleie i større grad levert som en del av det kommunale pleie- og omsorgstilbudet.

En omorganisering kan også føre med seg utfordringer. Vi har både økonomiske, kapasitetsmessige og fordelingsmessige utfordringer. Og vi politikere er en del av utfordringen. Flere av oss ønsker at folketrygden skal dekke mer av regningen, og at tannhelse skal finansieres mer på linje med annen helse, særlig den spesialiserte tannbehandlingen. Den offentlige tannhelsetjenestens utgifter er i dag fordelt med om lag 3 mrd. kr i rammeoverføringer til fylkeskommunene og om lag 2 mrd. kr over folketrygden til refusjoner for behandling. Vi lever stadig lenger, vi skal bli mange flere eldre over 80 år med tilhørende behov for mer tannbehandling, og tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere med store behov også innen tannbehandling er voksende.

Målet må være at vi skal sørge for enda bedre tannhelse i Norge for de kommende generasjoner. Vi må derfor sikre tidlig innsats og forebygging, organisere oss godt og sørge for god rekruttering til tannhelsetjenesten. Omorganiseringer alene fører sjelden automatisk til et bedre tilbud. Vi bør derfor vite hva vi gjør. Tannhelsetjenesten er ikke i akutt behov av en omorganisering, og jeg antar derfor at videre utredninger er på trappene knyttet til både organisering, finansiering, samhandling og rekruttering. Verken i folkehelsemeldingen, som vi behandlet i Stortinget i vår, eller i primæromsorgsmeldingen, som vi skal avgi fra komiteen senere i dag, er tannhelse et særlig omtalt tema.

For øvrig registrerer jeg at det så langt i år står 1–1 i sammenslåing av kommuner og fylker. I går kom meldingen om at Sør- og Nord-Trøndelag ønsker å bli «Stor-Trøndelag» fra 2018. Fra før har tre kommuner i Vestfold bestemt seg for å bli til én kommune. Hvis det nå viser seg at fylkene er mer ivrige enn kommunene etter å bli større, er det kanskje ikke sikkert at det er denne oppgaven det haster aller mest med å starte overføring av. Men vi skal la den snøballen ligge. For øvrig er det interessant å merke seg at i Nord-Trøndelag bruker man 602 kr per innbygger på tannhelse, mens i Sør-Trøndelag er tilsvarende sum 371 kr.

For meg og Venstre er det uansett viktig at vi skaper en bedre tjeneste for dem som trenger det aller mest. Det er mange sårbare grupper som har behov for et godt og spesialisert tannhelsetilbud, og noen sykdommer vil kreve helt spesiell kompetanse.

Samhandling er et nøkkelord og nødvendig for en bedre og mer sømløs tjeneste. De som jobber med pasienter med alvorlig funksjonshemning og kroniske sykdommer, melder om behov for mer samhandling, for flere spesialister i den offentlige tannhelsetjenesten og for bedre finansieringsordninger. Det er ikke gitt at dette blir godt nok ivaretatt, uansett organisering, så vi må adressere disse bekymringene.

I den videre prosessen må vi derfor få et best mulig grunnlag og ta de rette veivalgene. Vi har lite handlingsrom for å trå feil. Vi må føle oss sikre på at tjenesten utvikler seg positivt – først og fremst for pasientene, men også for dem som jobber i sektoren. Og som før nevnt: Jeg er spesielt opptatt av å sikre en fortsatt god kompetanse og et enda bedre tilbud for dem som trenger det aller mest.

Ved en overføring til kommunene er det viktig at fagmiljøene blir store nok til å sikre god kvalitet. Samtidig må det etableres en struktur som sikrer at tannhelsetjenesten blir sett på som en likeverdig samarbeidspartner med øvrig helsevesen, det være seg fastlege, omsorgstjenester eller spesialisthelsetjenester. Jeg mener at tannhelsetjenesten bør organiseres mest mulig i tråd med hvordan resten av helsetjenesten er organisert: i en primærtjeneste og i en spesialisttjeneste. Primærtannhelsetjenesten bør således knyttes tett opp til kommunelegen i kommunene, men ikke nødvendigvis være underlagt kommunelegen. Stortinget har lagt til grunn at kommunene skal stå fritt til å samarbeide med private tannleger, men for dem med sammensatte behov er det viktigere å bygge opp miljø med riktig kompetanse framfor å spre pasientene til en rekke ulike behandlere og klinikker. Kompetente miljø som kan opparbeide erfaring med de sammensatte og kompliserte tilfellene, er essensielt, og bør være styrt av det offentlige.

Det er i dag for få spesialister ansatt i den ordinære offentlige tannhelsetjenesten, og det mangler særlig kompetanse om barn med sammensatte problemer og mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er behov for flere tannleger med spesialistutdannelse om barn og funksjonshemmede i distriktene, og vi må samtidig ivareta de regionale odontologiske kompetansesentrene som er under oppbygging. Disse er etablert i fem regioner, i nord, midt, vest, øst og sør. Sentrenes oppdrag overlapper til en viss grad de odontologiske lærestedenes oppdrag, og dette har ført til noe uro rundt noen av sentrene, kanskje spesielt i region øst. Universitetsmiljøene mener kompetansen spres i for stor grad, spesielt når det gjelder oppdrag rundt forskning og utdanning.

Sentrene skal også drive spesialistbehandling, og det har vært hevdet at man ikke har behov for slike sentre i områder som allerede har mange private spesialister. Med tanke på de pasientene som i dag ikke får et godt nok tilbud, mener jeg at de regionale odontologiske kompetansesentrene bør opprettholdes og videreutvikles. De bør gis et klart mandat til å ta seg av de pasientene som i dag strever med å nyttiggjøre seg andre tilbud, både på grunn av manglende kompetanse og på grunn av økonomi. Mange av disse er pasienter som den offentlige tannhelsetjenesten i utgangspunktet har ansvar for. Det dreier seg om pasienter som i dag gjerne faller igjennom systemet, som psykisk utviklingshemmede med store behandlingsbehov, herunder også behov for regulering, som i dag nesten utelukkende gis i privat regi. Det gjelder også andre kronisk syke og særlig barn med sammensatte behov.

For å sikre god tilgang til spesialisttjenester til alle med behov bør trygderefusjonene gjennomgås, særlig med tanke på diagnoser eller skader som utløser HELFO-refusjon, uavhengig av om man har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Dette blir viktig å avklare med tanke på en omorganisering til kommunene.

Så vil jeg til slutt snakke litt om innovasjon. En sektor som omsetter for om lag 5 milliarder offentlige kroner, og med tilhørende milliardomsetning utenom det offentlige, har i seg et potensial for mer forskning og ikke minst mer innovasjon, og kanskje til og med næringsutvikling. Svært få andre i helsesektoren spør som de private tannlegene: «Når passer det for deg å komme neste gang?» De yter god og tilpasset service, har oppdatert utstyr, og jeg synes de er rimelig online, faktisk blant de beste i helsesektoren.

Hvordan skal vi bringe disse mulighetene i bedre posisjon, både for pasientene og for fagpersonene, og også for lokalt og regionalt næringsliv og helsesektor? Her tror jeg det også ligger en mulighet i økt samarbeid i den kommunale primærhelsetjenesten.

Statsråd Bent Høie [10:12:09]: Som representanten anfører, er et sentralt mål med reformen å oppnå bedre tjenester nærmere der folk bor. Ved å integrere tannhelsetjenester med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester vil det samlede tjenestebehovet for enkeltpersoner kunne ivaretas på en bedre måte. Spesielt gjelder dette mennesker med særskilte og store hjelpebehov, f.eks. de som har rett til individuell plan.

Regjeringen har lagt til grunn at det er dagens ansvar og oppgaver etter tannhelsetjenesteloven som skal overføres fra fylkeskommunene til kommunene. Det innebærer at kommunene vil få ansvar for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for hele befolkningen, også spesialisttannhelsetjenester. Det gjelder offentlige så vel som private tjenester. Kommunene vil også få ansvar for det helsefremmende og forebyggende arbeidet på tannhelsefeltet. Når tannhelse og annen helse integreres, gir det muligheter for å samordne forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommunen må sikre nødvendig tannhelsehjelp og sørge for regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til personer som har rettigheter etter dagens lov. Dette må gjøres i samarbeid med de andre kommunale tjenestene.

Når tannhelsetjenesten overføres fra fylke til kommune, vil kommunens ansvar for å sørge for nødvendig tannhelsehjelp fortsatt være avgrenset til personer som har rettigheter etter loven, dvs. barn og unge opptil 20 år, psykisk utviklingshemmede, personer på sykehjem eller andre helseinstitusjoner og personer som mottar hjemmesykepleie, og som har store tannbehandlingsbehov på grunn av sykdom eller skade. Her blir det ingen endring. Tannhelsehjelpen skal være minst like kompetent som i dag. Siden overføringen av ansvaret for tannhelsetjenesten forutsettes å foregå som en virksomhetsoverdragelse, vil det være det samme tannhelsepersonellet som yter hjelpen. Og pasientene vil opprettholde retten til vederlagsfri tannbehandling, slik praksis er i dag. Dette vil også gjelde personer i den kommunale rusomsorgen, som også i dag tilbys gratis tannhelsehjelp fra fylkeskommunen.

Det vil være opp til den enkelte kommune hvorvidt kommunen vil kjøpe tannhelsetjenester fra private, slik praksis er for andre helse- og omsorgstjenester. Dette ble presisert i flertallsmerknadene i innstillingen til stortingsmeldingen om kommunereformen.

De fleste som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, og som har behov for tannbehandling, får behandlingsbehovet dekket av allmenntannlegen. Tannlegespesialisten konsulteres etter behov. Rett til vederlagsfri tannhelsehjelp gjelder også for spesialistbehandling, og kostnadene dekkes av fylkeskommunen. Dette gjelder uavhengig av om behandlingen utføres av en tannlegespesialist som er ansatt i fylkeskommunen, eller av en privat tannlegespesialist. Unntaket er tannregulering for barn og unge, der folketrygden dekker store deler av utgiftene. I mer sjeldne tilfeller henvises pasienten til sykehus.

Fra 1. juli i år er regelverket endret, slik at tannleger kan henvise direkte til spesialisthelsetjenesten, på lik linje med fastlegene. Ved alvorlige skader i kjeve og ansikt vil pasienten antakelig bli innlagt direkte for akuttbehandling på sykehus.

Gjennom flere år har Stortinget bevilget tilskuddsmidler til etablering og oppbygging av fem regionale odontologiske kompetansesentre. Kompetansesentrene driftes av fylkeskommunene. Sentrene tilbyr spesialistbehandling etter henvisning, gir råd og veiledning til allmenntannhelsetjenesten og bidrar i etter- og videreutdanning av tannhelsepersonell. Ved full drift skal kompetansesentrene være bemannet med alle typer tannlegespesialister, slik regjeringen har lagt til grunn i tilskuddsforvaltningen.

Offentlig ansatte allmenntannleger kan konsultere, få råd og veiledning ved kompetansesentrene, og de kan henvise ti1 spesialist. Enkelte fylkeskommuner har framhevet overfor departementet at kompetansesenteret har ført til markert bedre kvalitet i tjenestetilbudet i de fylkeskommunale tannhelsetjenestene.

I innstillingen til stortingsmeldingen om kommunereformen har komiteens flertall, dvs. medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, en merknad som omhandler dette temaet:

«Regjeringen må vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten.»

Min ambisjon er at de regionale kompetansesentrene skal være fullt utbygd den dagen ansvaret for tannhelsetjenesten overføres til kommunene. Enkelte fylkeskommuner har også opprettet spesialistmiljøer ved noen allmenntannklinikker. Stortingsflertallet sluttet seg til at ansvaret for spesialisttannhelsetjenester, inkludert kompetansesentrene, også skulle overføres til kommunene. Jeg mener at de tiltakene som er i gang, og de som er planlagt, vil gi personer som i dag har rett til nødvendig tannhelsehjelp – og som har store behandlingsbehov som skyldes sykdom eller skade – like kompetent tannhelsehjelp som de får i dag. Det skal skje i et samarbeid mellom allmenntannhelsetjenesten og tannlegespesialister, og med samme økonomiske dekning som i dag.

De statlige tilskuddsmidlene til de regionale odontologiske kompetansesentrene brukes også til å bygge opp forskningsaktivitet ved sentrene. Sentralt her er epidemiologisk og praksisnær forskning, ofte i samarbeid med annen helsefaglig forskning.

Kompetansesentrene samarbeider også med forskningsmiljøer innen samfunnsmedisin, allmennmedisin, omsorgstjenester, psykisk helse, rus, vold og traume og sykehusmiljøer. De fylkeskommunale allmenntannklinikkene trekkes inn i denne forskningen.

Fylkeskommunene framhever at kompetansesentrene vil være en bærebjelke i kompetanse- og fagutviklingen for tannhelsetjenesten. Ved å involvere tannklinikkene i praksisnær klinisk forskning vil allmenntannlegene få økt kompetanse og kunnskap. I forberedelsen til overføring av tannhelsetjenesten til kommunene skal det legges til rette for å videreføre slikt forskningssamarbeid. Dette er i tråd med flertallsmerknadene i innstillingen til stortingsmeldingen om kommunereformen.

Personer over 20 år som har rett til stønad til tannbehandling fra folketrygden, vil få de samme rettighetene som i dag. Dette er ofte personer med stort behov for behandling, som utføres av allmenntannlege alene eller i samarbeid med tannlegespesialist. De fleste behandles i privat praksis, men mange får også behandling i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og ved kompetansesentrene. Dette vil selvfølgelig fortsette som før. Eventuelle endringer i stønadsordningen til tannbehandling fra folketrygden skal vurderes helt uavhengig av kommunereformen og oppgaveoverføringen av tannhelsetjenesten til kommunene. Dersom endringer er aktuelt, vil dette være endringer som må gjøres i forbindelse med de årlige budsjettene.

Ketil Kjenseth (V) [10:19:43]: Jeg takker statsråden for svaret. Som han var inne på, ligger det foran oss flest muligheter, men, som også jeg var inne på, noen utfordringer.

I mitt første innlegg var jeg innom folkehelse, men ikke i så stor grad. Tannpleierne er også en viktig yrkesgruppe som vi må huske på, særlig fordi vi setter inn innsats tidlig, og skal fortsette å gjøre det, og da er det en yrkesgruppe vi av og til glemmer. De blir også viktige jo flere eldre det blir, og de er også, for å si det sånn, en mobil yrkesgruppe, som reiser ut på skoler og til barnehager, men som også er vant til hjemmebesøk. Når stadig flere eldre skal bo hjemme, er vi avhengige av å se på mobiliteten i den kommunale pleie- og omsorgssektoren, og her tror jeg at tannpleierne kan styrke den tjenesten.

Så til rekruttering: Etter at det ble etablert tannlegeutdanning i Tromsø, ser vi det interessante fenomenet at 90 pst. av dem som er ferdige med studiet, etablerer seg i Nord-Norge. Det viser at hva vi vedtar i Stortinget og sentralt, er av stor betydning for hvordan vi fordeler ressursene. Det var en stor strid om det skulle etableres en tannlegeutdanning i tillegg til i Bergen og Oslo, men ettertida viser at det var helt riktig.

En annen utfordring knyttet til rekruttering – og særlig for den offentlige delen av tilbudet – er om det utvikler seg et for stort lønnsgap mellom de privatpraktiserende og dem som skal jobbe i den offentlige tjenesten. Derfor må også vi herfra sentralt sørge for at vi fordeler disse ressursene best mulig, at vi utvikler kompetansemiljøene, sånn at det blir attraktivt å jobbe i de fagmiljøene og det ikke bare er lønn som skal være drivkraften.

Så til de regionale kompetansesentrene, for de er den viktige ressursen for å fordele kompetanse over hele landet: Det er klart at her ligger det en utfordring i at de vil få mange flere eiere å forholde seg til, uansett hvor få eller mange kommuner det blir, og i at det eierskapet får en god styring. Også ledelse i tannhelsesektoren er viktig, i og med at den store delen av tjenesten utgjøres av det private. Jeg var inne på dette med populasjonsansvaret, men også ledelsen av det fagfeltet. Det er nødt til å være både regionalt og kommunalt forankret.

Statsråd Bent Høie [10:23:01]: Jeg er veldig enig i de momentene som interpellanten her tar opp, og jeg tror at denne reformen vil legge til rette for mange nye muligheter for pasientgrupper som vi ikke er flinke nok til å nå i dag. Som interpellanten var inne på i sitt innlegg, er den generelle situasjonen at vi i Norge har en veldig god tannhelse. Det skyldes ikke minst at befolkningen er veldig bevisst på å ta vare på sin egen tannhelse. Tannlegene er kanskje også den helsepersonellgruppen som er flinkest til å snakke med pasientene sine om hva de skal gjøre for å forebygge sykdommer og behovet for behandling.

Det er også den delen av helsetjenesten som flest i befolkningen oppsøker jevnlig, og den får veldig mange positive tilbakemeldinger.

Tannlegene er også en helsepersonellgruppe som ikke bare er flinke til å snakke med pasientene sine – de er også flinke til å se pasientene sine. For eksempel i forbindelse med overgrepssaker, er de blant dem som er flinkest til å melde ifra videre til andre tjenester, som f.eks. barnevernet.

Så jeg tror en i andre deler av helsetjenesten har mye å lære av tannhelsetjenesten.

Det som imidlertid er en utfordring og en bekymring, er at en del av de pasientene som i dag har rettigheter, ikke nødvendigvis får den tannhelsehjelpen som de har behov for. Som interpellanten er inne på, kan det i mange tilfeller handle om skrøpelige eldre som bor hjemme, og som i dag får mange av sine helsetjenester hjemme i forbindelse med hjemmesykepleie og på annen måte, men som da gjerne har større problemer med å oppsøke tannhelsetjenesten. Det at tannhelsetjenesten og de hjemmebaserte helsetjenestene kommer inn i samme organisasjon, tror jeg kan bety at en f.eks. kan se på hvordan tannpleiere i større grad kan bidra i hjemmetjenesten for å sikre tannhelsen til hjemmeboende eldre.

Det samme gjelder dem som er innlagt over lang tid på sykehjem, som vi også vet har dårligere tannhelse. Det skyldes det enkle faktum at da folk kom på sykehjem før, hadde de gebiss, mens nå har de sine egne tenner, som krever tannpleie.

Det er viktig at vi tar vare på de positive tingene som har skjedd på tannhelsefeltet i denne overføringen. De regionale kompetansesentrene er virkelig et av de store framskrittene vi har hatt på dette området. Derfor har vi invitert Tannlegeforeningen til et godt og nært samarbeid i utformingen av denne reformen.

Ruth Grung (A) [10:26:24]: Som interpellanten var inne på, er den norske tannhelsemodellen en suksesshistorie. Dagens organisering, med en sterk offentlig tannhelse og en velfungerende privat sektor kombinert med målrettede stønadsordninger i folketrygden, har bidratt til å utjevne de sosiale ulikhetene i tannhelse. Som både interpellanten og ministeren var inne på, har vi god tannlegedekning sammenlignet med andre land. I internasjonal sammenheng er andelen i befolkningen som regelmessig oppsøker tannlegen, meget høy. Dagens modell gir oss en systematisk oppfølging av alle barn, beboere i helseinstitusjoner og personer med spesielle utfordringer.

Personlig har jeg oppsøkt både lokale offentlige tannhelsetilbud, kommuner og forskningsmiljøet på Odontologen i Bergen. Ingen har tatt til orde for å overføre tannhelse til kommunene. Under høringen til primærhelsemeldingen var samtlige organisasjoner enige om – unisont – at det ikke var noen faglige argumenter eller andre argumenter for å overføre det offentlige tannhelsetilbudet til kommunene. Tvert imot mente de at det ville svekke det offentlige tannhelsetilbudet.

Jeg har også bakgrunn som fylkespolitiker fra Hordaland og har vært tett på arbeidet med å sikre kvalitet og tilgjengelighet i det offentlige tannhelsetilbudet. Det er en utfordring å sikre likeverdige tilbud, spesielt kanskje i et fylke som Hordaland med store geografiske avstander. Men vi har lyktes, også med å finne kreative løsninger der private tannleger kan kombinere stillingen sin med offentlig tannhelse og gjennom det også å få ta del i større fagmiljøer. Det samme gjelder spesialisert behandling, med spesialister som har faste dager, sånn som i Kvinnherad, hvor de kommer fra Stord og en dag i uken tar de pasientene som trenger det.

Når det gjelder de regionale kompetansesentrene, har vi også bidratt til økt kvalitet. Det var en del uro i begynnelsen, men nå har de funnet en praktisk og god arbeidsfordeling mellom forskningsmiljøet og hvilket oppdrag de skal ha, spesielt på overføring av ny kompetanse – det er mye ny forskning spesielt knyttet opp mot å oppdage overgrep og omsorgssvikt, og vi er veldig glade for at de får mulighet til å henvise direkte, som de ikke hadde tidligere – men også på å lage gode samarbeidsmodeller mellom sykehjem og hjemmebaserte tjenester, sånn at vi når ut til de gruppene som var adressert også i interpellasjonen.

Det er mange utfordringer fortsatt knyttet til å nå ut til de rette. Men det som har vært suksessen i Hordaland, sånn som jeg ser det, er at de har hatt veldig sterk faglig ledelse med gode fylkestannleger. Jeg er veldig usikker på om vi klarer å få det samme systemet når dette blir fragmentert og spredt ut til ulike kommuner. Det har vært helt avgjørende å løfte det opp, sånn at vi klarer å lage et likeverdig tilbud overalt.

Arbeiderpartiet ser ikke hvorfor vi skal være med på å endre på noe som gir så gode resultater, og som har fungert så godt over så lang tid. Vi ser ingen argumenter heller i det som er brakt fram nå. Det er god samhandling mellom det offentlige tjenestetilbudet organisert gjennom fylkeskommunen og primærkommunen. Dersom man er opptatt av tannhelse til befolkningen, fraråder vi at det eksperimenteres med det som allerede fungerer. Vi tror at en overføring til kommunene vil svekke det offentlige tannhelsetilbudet både når det gjelder kvaliteten og hvem det når ut til. Spesielt frykter vi at det vil forringe tilbudet i distriktene, og at de vil komme særlig dårlig ut.

Jeg beklager å si det, men Arbeiderpartiet opplever at dette dessverre er et resultat av desperat leting etter områder som skal overføres til kommunene. Arbeiderpartiet er positive til å se på nye oppgaver i kommunene, men da kanskje innenfor kjerneområder og innenfor områder som vi har dokumentasjon på bør forbedres.

Sveinung Stensland (H) [10:31:03]: I stortingsmeldingen om kommunereformen foreslår regjeringen, som vi nå snakker om, at ansvaret for tannhelsetjenester skal overføres til kommunene. Offentlig tannhelsetjeneste tilbys i hovedsak til barn, unge, psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre. Disse går på skole, mottar helsetjenester fra kommunene, og kommunene kjenner sine innbyggeres behov godt.

Noe forslitt sies det ofte at tennene er en del av kroppen. Vi ser i denne saken sammenhengen mellom primær tannhelsetjeneste og primærhelsetjenesten for øvrig. Da er det bedre for innbyggerne at kommunen, som ivaretar andre grunnleggende helsetjenester, også får ansvaret for tannhelsetjenesten.

Representanten Grung var inne på en frykt i Arbeiderpartiet for at en ikke ville klare å holde en faglig god tjeneste hvis dette blir kommunalt. Men det kan være grunn til å minne om at fastlegene og allmennlegetjenesten i dag er forvaltet gjennom kommunene, fastlegene har avtale med kommunene, og det er kommunelegen som har det overordnede ansvaret. Jeg lurer derfor på om Arbeiderpartiet har den samme bekymring for tilstanden innen den norske allmennlegetjenesten.

Det er flere eksempler jeg kan bruke for å peke på hvorfor det kan være fornuftig å gå i retning av en kommunal tannhelsetjeneste. Et eksempel er personer som har behov for to eller flere helse- og omsorgstjenester over tid. De har krav på individuell plan som koordinerer og tilpasser tilbudet. Det er lettere å gi et tilpasset og koordinert tilbud til disse innbyggerne hvis kommunen også har ansvaret for tannhelsetjenesten. Et annet eksempel: Tannleger er viktige bidragsytere når det gjelder å avdekke omsorgssvikt. Dette følges normalt opp av det kommunale barnevernet. Et tredje eksempel: Senest i dag kan vi lese i Dagens Medisin om en undersøkelse som viser at tannleger i varierende grad henviser videre pasienter med antatte spiseforstyrrelser, noe som i første instans gjerne følges opp av helsesøster eller fastlege. Et fjerde eksempel: Rusmisbrukere får det meste av sine tjenester av kommunene. Tannhelse er ofte en stor utfordring for disse pasientene. Et femte eksempel, som representanten Kjenseth var inne på: Vi ser i dag en stor tilstrømning av asylsøkere og andre flyktninggrupper. Det er kommunene som har hovedansvaret for å følge opp deres behov for helsetjenester. Alt dette og mer til taler for at tannhelsetjenesten bør bli tettere vevd sammen med øvrig kommunal helsetjeneste.

Fylkeskommunen skal i dag sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelig for hele befolkningen og sørge for nødvendig tannhelsehjelp til personer med rettigheter etter loven. Om lag 1,4 millioner innbyggere i Norge har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, i hovedsak barn og unge, psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.

Det er viktig å påpeke at det ikke blir noen endringer når det gjelder hvem som har rettigheter. Kommunen må etter overføringen sikre nødvendig tannhelsehjelp og sørge for regelmessig oppsøkende tannhelsetilbud til personer som har rettigheter etter dagens lov.

Tannhelsetjenesten skal være like kompetent som den er i dag. I mitt hjemfylke har Tannhelse Rogaland gjort en viktig jobb for å samle klinikkene i større enheter med sterkere fagmiljø. I de største byene, som Stavanger og Haugesund, er det etablert store og moderne klinikker som gir innbyggerne et bredere og bedre tilbud. Sånne klinikker er en del av fremtiden sammen med større og mer robuste kommuner.

Fylkeskommunene har i samarbeid etablert seks regionale odontologiske kompetansesentre. Disse begynner for alvor å vise sin berettigelse. Tannlegene i de fylkeskommunale klinikkene har med dette mye bedre tilgang på oppdatert kompetanse, de kan hospitere på kompetansesentre, og tannklinikkene involveres i forskning. Overføring av disse kompetansesentrene til større kommuner vil innebære at kommuner tilføres forskningsmiljø, hvor det skal foregå tverrfaglig forskning i samarbeid med relevante fagmiljø i kommunene.

Helseministeren uttalte i sitt innlegg at ambisjonen er at kompetansesentrene skal være fullt utbygd den dagen ansvaret for tannhelsetjenesten overføres til kommunene.

God tannhelse henger sammen med resten av folkehelsen, og det må derfor legges til rette for god kontakt mellom tannhelsetjenesten og resten av helsetjenesten. Tannhelsetjenesten spiller en viktig, helsefremmende og forebyggende rolle, og det er helt nødvendig at denne tjenesten integreres med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Intensjonen med kommunereformen er å etablere faglige enheter med stabil bemanning, høy kompetanse og bred erfaring. Det er en reform for å sikre gode velferdstjenester der folk bor, både nå og i fremtiden. Med kommunereformen vil kommunene kunne være bedre rustet til å levere tjenester av høy kvalitet og til å rekruttere fagfolk med høy kompetanse. Vi vil at kommunene skal bli enda mer attraktive arbeidsgivere. Å gi kommunene ansvar for mer spesialiserte tjenester enn i dag vil medvirke til det.

Til slutt er det betimelig å påpeke at vi ser for oss færre og større kommuner nettopp fordi de skal være i stand til å møte sine innbyggeres behov for tjenester på en god måte. Lykkes vi ikke med dette, vil helsetjenesten i fremtiden få mye større utfordringer enn det det er å flytte tannhelsetjenesten fra ett forvaltningsnivå til et annet.

Morten Wold (FrP) [10:36:13]: La meg først takke representanten Kjenseth for å reise en sak om en viktig problemstilling. Kommunene har allerede i dag et sørge-for-ansvar gjennom samhandlingsreformen. Ved å samle allmenn- og spesialisttannhelsetjenester i større og mer robuste kommuner legges et godt grunnlag for god og nødvendig samhandling, og enda en ting kommer på plass knyttet til ønsket om å skape pasientens helsetjeneste. Tjenesten totalt blir faglig styrket, noe som helt klart vil gi innbyggerne bedre tilbud. Mennesker med omfattende og sammensatte tjenestebehov vil også være best tjent med at det samlede tannhelsetilbudet er samlet på ett sted og på ett og samme forvaltningsnivå. Et sentralt mål med kommunereformen er å oppnå bedre tjenester nærmere der folk bor. Overføringen av tannhelsetjenesten fra fylke til kommune er et ledd i dette arbeidet.

Cirka 1,4 millioner av landets innbyggere har rettigheter etter tannhelseloven, slik representanten Stensland også påpekte i sitt innlegg. Dette kan være eldre på sykehjem, mennesker med fysiske og psykiske funksjonshemninger og langtidssyke med hjemmetjenester, for å nevne noen. Det vil alltid være en diskusjon omkring hvem som bør omfattes av retten til fri tannhelsehjelp. De som er omfattet av denne, har rett til oppsøkende og regelmessige tilbud, enten ved at tjenesten kommer til dem, eller omvendt. Den rettigheten forandres ikke ved ny tjenestestruktur. Tannlegene og tannpleieren vil fortsatt komme til sykehjemmet. Når tannhelsetjenesten blir kommunenes ansvar, vil det være avgrenset til personer som har rettigheter etter loven.

Det regjeringen nå foreslår gjennom kommunereformen, ble ikke vurdert som aktuelt eller hensiktsmessig av den rød-grønne regjeringen. Jeg vil håpe at de gleder seg over at dagens regjering allerede har styrket tannhelsetilbudet til utsatte grupper, som f.eks. rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser.

I primærhelsetjenestemeldingen skisseres oppbyggingen av primærhelseteam og oppfølgingsteam. Oppfølgingsteam er for brukere med sammensatte behov. Disse må knytte til seg og samarbeide med den kompetansen som er nødvendig for den enkelte bruker. Tannleger og tannpleiere vil kunne inngå i slike oppfølgingsteam der det er nødvendig, og tannhelsehjelpen skal være minst like kompetent som i dag.

Så vil enkelte hevde at det finnes småkommuner som av spesielle årsaker ikke får ansatt spesialister. Da er vårt svar at de vil kunne samarbeide med andre kommuner eller kjøpe tjenester fra private tilbydere. I henhold til lov om tannhelsetjenesten er det mange grupper som har rett til nødvendig tannhelsehjelp, men de fleste voksne over 20 år har ikke rettigheter etter denne loven og må selv betale utgiftene til tannbehandling. Jeg tar derfor utgangspunkt i at interpellanten sikter til mennesker med omfattende omsorgsbehov og mennesker som i hovedsak bor på institusjon, f.eks. eldre eller funksjonshemmede, hjemmeboende som ikke klarer å forflytte seg for egen hjelp, eller andre som av forskjellige årsaker ikke har evne til å kontakte tannhelsetjenesten for egen maskin.

Tannlegeforeningen har naturlig nok engasjert seg i denne saken og tatt opp relevante faglige problemstillinger. Det er betryggende å kunne forsikre dem om at regjeringen vil finne gode løsninger når det gjelder samspillet mellom allmenntannklinikkene og de regionale odontologiske kompetansesentrene. De seks kompetansesentrene begynner for alvor å vise sin berettigelse og er viktige for fremtidig forskning og utvikling.

Kjersti Toppe (Sp) [10:40:30]: Senterpartiet meiner at det må vera eit formål med omorganiseringa av offentleg sektor å skapa betre og meir effektive offentlege helsetilbod. Det er eit slikt formål. Den offentlege tannhelsetenesta er, som interpellanten seier, ei suksesshistorie. Den norske tannhelsemodellen har gitt svært gode resultat, ein rekrutterer bra og gjev eit bra tilbod, og det er ingen akutte behov for å endra på denne organiseringa.

Det er òg derfor Senterpartiet har vore imot det som Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har gått inn for, nemlig å flytta den offentlege tannhelsetenesta frå fylkeskommunen til kommunen. At Venstre no er kritisk til det dei sjølve har sørgt for fleirtal for, vitnar i beste fall om politisk mot, men eg synest det er beklageleg at dei ikkje adresserte den uroa som kjem fram i dag, om kvaliteten i tilbodet i framtida, da Stortinget behandla Meld. St. 14 for 2014–2015, Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Senterpartiet meiner altså at fylkeskommunen skal ha ansvaret for tannhelsetenesta, fordi ho fungerer. Og dersom ein skulle ha flytta ho over, hadde det vore ansvarleg at ein hadde greidd ut dette grundigare før ein vedtok det, og ikkje slik som no – å greia ut etterpå.

Den norske tannlegeforening har i innspel til komiteen vore tydeleg på at ein er bekymra for at tannhelsetilbodet til dei pasientane som har størst behov, vert skadelidande ved ei slik overflytting, og dei har bedt om ei utgreiing av konsekvensane før ein endeleg vedtar ei så omfattande endring. Dei viser til at konsekvensane kan vera at ein risikerer å byggja ned dagens velfungerande tannhelsefaglege miljø, at likeverdet i tilbod og tenester ikkje vert varetatt, og at det kan verta store variasjonar i finansiering og kvalitet i tenestene.

Eg ser at regjeringa sjølv skriv i Meld. St. 14 om kommunereforma at ei ansvarsoverføring av tannhelsetenesta vil medføra at mange kommunar må samarbeida med andre kommunar om tilgjengelegheita av tenestetilbodet. Det er innlysande, men det er litt pussig, synest eg, for denne same regjeringa argumenterer sterkt imot interkommunalt samarbeid på andre område. Det er faktisk eit grunnlag for at dei fremja heile proposisjonen.

Eg er òg einig i det som interpellanten og statsråden tok opp, om at tilbodet til dei eldste, skrøpelege eldre, både på sjukeheimar og heimebuande, kan verta betre. Dette er ei pasientgruppe som ifølgje tannhelselova har rettar i dag, og som ikkje får det, og det må vi endra på, men eg ser ikkje at ei overflytting til kommunen automatisk skal vera ein garanti for at alle pasientgrupper får sine rettar. Og ser vi på tilbodet til dei eldre i dag – på sjukeheimar og i heimetenesta: Fastlegane er eit kommunalt ansvar, men legedekninga på sjukeheimar er veldig låg, og det er ikkje ofte ein går på heimebesøk. Det viser at her er det snakk om leiing og ikkje nødvendigvis at vi òg må overføra tannlegane til kommunen.

Vi treng auka samarbeid, men alle dei eksempla som er brukte, at tannlegar kan avdekkja ulike overgrep, spiseforstyrringar etc. – det er kjempeviktig, og eg har stor tru på at tannlegane må få til eit betre samarbeid, men da må vi ikkje starta med å øydeleggja det tannhelsefaglege miljøet som er opparbeidd over år.

Heilt til slutt – om overføring av ikkje berre allmenn tannhelseteneste, men òg overføring av spesialisttannhelsetenesta, og korleis kommunen skal vareta dette er særs tynt beskrive i meldinga. Kommunar som ikkje har tilsett eigne spesialistar, eller som ikkje har regionale odontologiske kompetansesentre, må igjen samarbeida med andre kommunar om slike tenester, og dette skal altså utgreiast vidare. Eg vil seia at her er det veldig mykje som må utgreiast berre for å klara å oppretthalda dagens kvalitet, og det er ei veldig låg målsetjing.

Ketil Kjenseth (V) [10:45:45]: Til representantene Kjersti Toppe og Arbeiderpartiets Ruth Grung: Det er ingen omkamp om kommunereformen vi inviterer til. Det er en diskusjon hovedsakelig om den spesialiserte delen av tjenesten. I Venstre er vi alltid på let etter muligheter og forbedringer. Jeg har ikke registrert at Senterpartiet har diskutert å bruke erfaringer fra tannhelsetjenesten for å gjøre endringer i de kommunale pleie- og omsorgstilbudene generelt og at det er noe å lære av at vi har organisert tannhelsetjenesten på fylkesnivå.

Jeg syns det er konstruktivt å gå inn i en sånn søken og også ta med en sånn sektor som har lyktes på mange områder, inn i hvordan vi kan forbedre primærhelsetjenesten. Så vi fortsetter å se mulighetsbildet her. Nye kommuner vil gi nye muligheter.

Så har vi gjennom mange år i Stortinget, og sentralt, kanskje ikke brydd oss altfor mye om syn, hørsel og tenner – basale sanser og viktige funksjoner for å få i seg næring. Men de har å finne sin funksjon i samspillet mellom den enkelte innbygger og fagmiljøene, der pengene ikke har vært noen begrensning, i hovedsak. Sånn vil det også være innenfor tannhelsetjenesten. Her vil den store delen foregå i privat sektor.

Vi skal også ha nye regioner, og det ønsker Venstre å snakke mye om. Også der ser vi nye muligheter, og det kan være at deler av dette skal finne sin funksjon der. Eksempelet fra Trøndelag var jo for å vise at det nå skjer en dynamikk på mellomnivået i offentlig sektor.

Vi skal også inn i en diskusjon om ny organisering av spesialisthelsetjenesten, der vi enten skal avvikle de regionale helseforetakene eller flytte dem over til de nye regionene – bortsett fra universitetssykehusene. Dette spennet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet på den ene siden, som ikke ser noe behov for å gjøre noen endringer, og Høyre og Fremskrittspartiet, som primært ønsker seg større kommuner og ikke en fylkeskommune, er en diskusjon vi veldig gjerne vil stå i. Vi ser her mulighetene.

Så til de regionale kompetansesentrene. Jeg er veldig glad for at statsråden understreker så tydelig at de skal være på plass. Det høres ut som en ytterligere satsing og oppbygging, og det er særlig her vi er nødt til å få den dynamikken til å fungere – å rekruttere fagpersoner, men også forske mer, og også tilnærme oss nye innbyggere på en ny måte. Det kommer mange med svært alvorlige traumer, som har vært utsatt for overgrep, og som kommer fra andre kulturer – også det samspillet er nødt til å fungere.

Statsråd Bent Høie [10:49:08]: Jeg takker for diskusjonen. Jeg mener at det er viktig å ha en åpen og god diskusjon om på hvilken måte vi skal overføre tannhelsetjenesten til kommunene. Her er det helt riktig, og det er flere spørsmål som må utredes, ut fra prinsippvedtaket som vi har fått tilslutning til i Stortinget gjennom stortingsbehandling av kommunereformen. Så vil vi komme tilbake med selve overføringen i forbindelse med reformen.

Jeg blir litt forundret når Arbeiderpartiet sier at de er for å overføre oppgaver fra fylke og stat til kommunene, men at det bør være i kommunenes kjerneområder. Jeg har problem med å finne noe som er mer i kommunenes kjerneområde enn tannhelsetjenesten. Det kan i hvert fall umulig være et kjerneområde for fylkeskommunen, som i dag stort sett har ansvar for kollektivtransport og de videregående skolene, og ikke har noe ansvar for andre helsetjenester i samfunnet vårt.

Så vil jeg minne om hvem det er som i dag har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Det er barn og unge opp til 20 år, det er psykisk utviklingshemmede, det er personer på sykehjem eller i andre helseinstitusjoner, det er personer som mottar hjemmesykepleie og som har store tannbehandlingsbehov på grunn av sykdom eller skade. Hva er det alle disse har til felles? Jo, det er at de får omfattende tjenester fra kommunen. Jeg tror det er veldig lurt – og det er også hele tenkningen i den primærhelsemeldingen som Stortinget har til behandling nå – at vi tenker at de som har behov for store og omfattende helsetjenester fra kommunen, får dette best mulig gjennom integrerte team som kan samarbeide, som f.eks. har tilgang til den samme type informasjon, eller som tilhører samme beslutningsnivå.

Med utgangspunkt i hva som skaper pasientens helsetjeneste, tror jeg tannlegene har mer til felles med hjemmesykepleierne og fastlegen enn de har med bussjåføren. Det tror jeg det er mange som er enig med oss i.

Hvis det var slik at suksesshistorien den norske tannhelsetjenesten skyldtes at det var fylkeskommunen som hadde ansvaret, burde en ta en tur til Danmark og til Finland. Så kunne en sammenligne resultatene der og se at de har en tannhelsetjeneste som er veldig lik den norske når det gjelder resultater, men der det er kommunene som har ansvaret for tjenesten. Det forteller meg at det er kanskje mer at den modellen som vi har brukt i kjerneløsningen her – med en sterk offentlig tannhelsetjeneste som prioriterer viktige grupper, men der den enkelte av oss som bare har behov for å ta vare på tennene sine, stort sett gjør det hos den private delen – er en modell som fungerer utmerket godt i de nordiske landene, uavhengig av hvem som har ansvaret på forvaltningsnivå.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 1 omme.