Jan Bøhler (A) [13:21:56]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«I Norge har vi et delt system for å beskytte trusselutsatte personer. Kripos har de antatt alvorligste sakene, hvor det kan opprettes fiktiv ID. Oslo og andre politidistrikt har ansvar for trusselutsatte personer i forbindelse med overgrep, familievold, tvangsekteskap, hatkrim, informanter m.m. De har færre virkemidler for å gi reell beskyttelse, og det fins ikke et eget program i norsk politi for dette.
Vil statsråden vurdere å opprette en arbeidsgruppe for å lage et system for bedre lokal beskyttelse av trusselutsatte personer?»
Statsråd Anders Anundsen [13:22:36]: La meg først få takke representanten for et spørsmål om et veldig viktig tema, og jeg er glad for at representanten tar opp denne diskusjonen.
Politiet – og politiets oppgaveutførelse – har vært prioritert av denne regjeringen. Det er representanten Bøhler godt kjent med. Det dreier seg om store ressursmessige styrkinger. Det er tilført mye ressurser og midler, og nye, omfattende strukturendringer skal støtte opp under en bedre og mer effektiv oppgaveutførelse. Politiets budsjett er økt med om lag 2,1 mrd. kr til ca. 15,9 mrd. kr per 30. september 2015, og det er foreslått en ytterligere vekst i 2016. Med de forslagene som nå ligger til behandling i Stortinget, vil politiets budsjetter ha økt med om lag 3 mrd. kr siden Fremskrittparti–Høyre-regjeringen tiltrådte. En slik betydelig ressursstyrking vil legge grunnlag for en god håndtering også av den sakstypen som er tatt opp av representanten Bøhler.
Nærpolitireformen innebærer strukturelle og andre endringer som vil ha betydning for politiets kapasitet og kompetanse med hensyn til å ivareta ulike oppgaver. Ved å slå sammen dagens 27 politidistrikt til 12 vil man legge grunnlaget for større fagmiljøer, samling av ressurser og bedre samhandling også om dette temaet. Det skal bidra til at politiet ivaretar sine oppgaver på en bedre måte. Sånn sett vil nærpolitireformen bidra til at politiet også får bedre evne til å beskytte trusselutsatte i de enkelte politidistriktene.
Politiets arbeid med å beskytte trusselutsatte er organisert gjennom nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse. Disse retningslinjene etablerer to ansvarsnivåer for beskyttelse: et lokalt nivå, hvor politidistriktene har ansvar for å ivareta vitners sikkerhet innenfor eget politidistrikt, og et nasjonalt nivå, som ivaretas av Politidirektoratet ved Kripos. I tillegg har Politidirektoratet ansvar for samhandling og koordinering av vitnebeskyttelse og koordinering av vitnebeskyttelse med andre land.
Lokalt politi disponerer en rekke virkemidler for å beskytte trusselutsatte. Virkemidlene varierer og vil alltid bli vurdert ut fra et utgangspunkt i den konkrete saken. Mobil voldsalarm, elektronisk kontroll, relokalisering, besøksforbud, patruljering, vakthold, adressesperre og skjerming av personopplysninger er noen av disse virkemidlene. Når dette ikke er tilstrekkelig, kan man søke opptak i det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet og få en fiktiv identitet.
Spørsmålet fra representanten Bøhler er hvorvidt jeg vil opprette en egen arbeidsgruppe for å se på hvordan beskyttelsen som ivaretas på det lokale nivå, kan gjøres bedre. En av årsakene til at jeg var veldig glad for dette spørsmålet, er at jeg føler vi har vært i forkant og egentlig allerede har levert på dette, fordi det er enkelte politidistrikt som har opparbeidet seg en særlig god kompetanse rundt beskyttelse av trusselutsatte. De deltar nå i en egen arbeidsgruppe, som bl.a. ser på hvordan de nye politidistriktene bør organisere beskyttelsen av trusselutsatte personer. Det skal også utarbeides egne funksjonsbeskrivelser for dette arbeidet.
Jan Bøhler (A) [13:25:38]: Jeg takker for svaret.
Det er viktig å presisere at det ikke bare er snakk om vitnebeskyttelse, for det vil være personer, f.eks. i saker hvor det heller ikke er tatt ut siktelse, som det kan være trusler mot – at man skal sendes til hjemlandet for å tvangsgiftes, at det kan være fare for gjentatte overgrep, vold i nære relasjoner, hvor det ikke er snakk om vitnebeskyttelse, men andre forhold som gir grunn til at man kan være utsatt for svært alvorlige trusler. Det kan være forhold når det gjelder æreskultur i barnevernssaker, forhold når det gjelder informanter osv. Så det kan være et vidt spekter av oppgaver som de lokale politidistrikt må håndtere.
Når jeg har snakket med dem som jobber med dette, og – som statsråden også sier – det er klart at det er avhengig av arbeidet lokalt, så sier de at det spriker, og at man trenger bedre samordning. Men vil den arbeidsgruppen statsråden har i gang, se på samordningen?
Statsråd Anders Anundsen [13:26:43]: Det er helt riktig at det er et mangfold av situasjoner, og det er en kjempestor utfordring på mange måter å sikre at en har en oppfølging og beskyttelse av trusselutsatte som er tilfredsstillende.
Vi har også tatt et annet initiativ som jeg synes det er grunn til å nevne, nemlig et eget initiativ til å ta en fullstendig gjennomgang av besøksforbudet som beskyttelsestiltak, i tillegg til disse andre oppfølgingene.
Formålet med arbeidsgruppens arbeid er å se på hvordan man kan løse dette på en mer samlende og lik måte lokalt, og det er det jeg oppfatter at representanten er opptatt av at vi skal få til: å samle det som man kan karakterisere som «best practice», for å sikre at en med ny politidistriktsstruktur får en likere håndtering og oppfølging av beskyttelsestiltak som er rettet mot trusselutsatte.
Jan Bøhler (A) [13:27:33]: Det er bra. Jeg tror det er begrenset kapasitet som er avsatt til det til nå, f.eks. har Oslo politidistrikt, som har det største omfanget av dette, to personer som jobber med det, og de har veldig mange saker og jobber døgnet rundt. Men det er klart at også politidistriktet må se på ressursbruken sin.
Det som de påpeker, er at de har begrensede virkemidler. Statsråden nevnte at hvis man har en person som er alvorlig trusselutsatt, og man ikke har nok virkemidler lokalt, så kan man søke om opptak i det nasjonale programmet. Men det er et veldig langt steg å gå for mange å slette hele ID-en sin, opprette ny ID og slette alle spor etter hvem man har vært i livet. Så de ettelyser en mellomting, hvor man kan få større sikkerhet enn i dag, men ikke ta skrittet helt ut.
Så jeg vil også oppfordre til at man ser på muligheter f.eks. når det gjelder å opprette midlertidig annen ID, andre mellomløsninger, for å gi større sikkerhet.
Statsråd Anders Anundsen [13:28:35]: Det er innspill som jeg synes er gode, for det er ingen tvil om at alle tiltak som blir iverksatt for å beskytte trusselutsatte, på en eller annen måte vil ha innvirkning på deres private sfære. Og det å bli tatt opp i det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet er selvfølgelig en enorm belastning, for da blir man på en måte utslettet i forhold til hva man har vært, den identiteten man har hatt et helt liv, og det er en kjempebelastning for dem som blir utsatt for det.
Jeg er åpen for å vurdere alle typer tiltak som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene for dem som er trusselutsatt. Dette er jo en situasjon som de ikke har satt seg i selv, det er jo andre som setter dem i den posisjonen. Og det er viktig da å sikre at vi har et mangfold av virkemidler. Nå har vi et mangfold av virkemidler allerede, men jeg er åpen for å vurdere ytterligere tiltak som kan ha effekt, forutsatt at det har en reell effekt, og at det er et virkemiddel som vil kunne bli brukt.