Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at taletiden blir fordelt slik: Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 30 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Venstre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og fem replikker med svar etter medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten ut over den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:04:50]: (komiteens leder): Helsebudsjettet for 2016 viser i likhet med tidligere Høyre–Fremskrittsparti-regjeringers helsebudsjetter at helse er et satsingsområde for disse to partiene. Vi lovet våre velgere større mangfold, høyere kvalitet og kortere ventetider. Det leverer vi på. Vi har gjort en rekke grep, endret lovverk, styrket rettigheter, tatt brukere og pårørende med i prosessene og bevilget økte midler for å nå våre mål. En gjennomgang av Fremskrittspartiets partiprogram under helse viser at vi stadig kan hake av punkter som levert. Helsebudsjettet er på i overkant av 179 mrd. kr. Det er hele 24 pst. høyere enn de rød-grønnes siste vedtatte budsjett. Dette gir rom for å kutte ventetider enda mer. Det gir rom for ytterligere styrkinger innen flere områder, i tillegg til nye satsinger.

Vi snakker ofte om de store tallene og de overordnede overskriftene når vi snakker om budsjettet, men for enkeltmennesker handler det ofte om de små tingene. Skal vi makte å skape pasientens helsetjenester, må også de små tingene på plass. Jeg vil derfor i mitt innlegg reflektere litt over de mindre, men allikevel så viktige sidene av budsjettet.

Regjeringen har utlyst en forsøksordning med statlig finansiering av helse- og omsorgstjenestene i kommunene, hvor det er behovet som skal styre, og ikke det enkelte kommunestyrets prioriteringer. Etter fristen ligger det nå inne 24 søknader til 20 plasser. Jeg ser det som svært positivt at mer enn 400 kommuner anser regjeringens kommuneoverføringer som så gode at de mener at de selv kan gi gode nok tjenester til sine innbyggere uten ekstra midler fra staten. Det lover bra for helse- og omsorgssektoren over det ganske land.

Jeg synes likevel at de som bor i en kommune som skal delta i prosjektet, er heldige, for de har lokalpolitikere med svært høye ambisjoner for sine innbyggere. Etter at opptellingen av Stoltenberg-regjeringens satsing på sykehjemsplasser viste 567 nye plasser, er det nå tverrpolitisk enighet om at man ikke lyktes, og at det er tvingende nødvendig å få opp byggetakten. Det er derfor oppløftende å lese følgende fra Husbankens nettsider:

«Regjeringen forsterket ordningen med økte tilskuddssatser fra og med 2014, slik at tilskuddet nå dekker 55 prosent av godkjente anleggskostnader for plasser i sykehjem og 45 prosent av godkjente anleggskostnader for plasser i omsorgsbolig.»

Etterspørselen etter investeringstilskuddet har etter dette økt betraktelig.

Også en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenester har vært en mangeårig diskusjon på dette hus. Etter en nedgang på ni årsverk innen helsestasjonstjenesten fra 2012–2013 har regjeringens tydelige satsing gjennom budsjettene vist et gledelig taktskifte. Derfor øker vi denne satsingen ytterligere i dette budsjettet. Også tilskuddsordningen vi innførte for å få opp tallet på kommunepsykologer, viser gode resultater. Vi ser at rekrutteringen har gitt etablering av flere lavterskeltilbud, bedre forebyggende helsetjenester og mer samarbeid med andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. For 2016 bevilges det 45 mill. kr i en tilskuddsordning for på den måten å hjelpe kommunene med å oppfylle den varslede lovfestingen av dette.

Regjeringen fremmet i høst en opptrappingsplan for rusfeltet. Selv om denne ikke skal behandles før neste år, vil vi ikke vente med å øke innsatsen. Selve den spesialiserte rusbehandlingen er allerede nå godt på plass. Det behandles stadig flere, fritt behandlingsvalg har gitt den rusavhengige mer innflytelse på veien ut, og ventetiden har gått betydelig ned. Det er det som skjer i kommunene, som nå skal styrkes. I dette budsjettet styrkes feltet med nær 0,5 mrd. kr. Jeg vil særlig nevne tilskudd til flere mottaks- og oppfølgingssentre, flere lavterskeltilbud, permanent etablering av og utvidelse av narkotikaprogram med domstolskontroll samt tilskudd til arbeidstrening, aktivisering og heldøgns omsorgstilbud.

Regjeringen har også fremmet en ny folkehelsemelding dette året, for den forrige manglet to viktige tema, nemlig psykisk helse og aktiv alderdom. Denne pekte på at ensomhet er en stor trussel mot god helse. Vi har derfor nå satt kampen mot ensomhet på den politiske agenda. Det bevilges 36,8 mill. kr til dette feltet. Sammen med frivillig sektor og kommunene skal vi fremme helse gjennom å stimulere til sosialt fellesskap, møteplasser og deltakelse. Det bevilges midler til bl.a. Den Norske Turistforening, Røde Kors, Seniordans, Aktivitet seniorer og eldre og til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen.

En annen viktig satsing er satsingen på kvinners helse. Endelig blir det et opphentingsprogram for HPV-vaksine. Anbefaling om et opphentingsprogram ble gitt allerede i 2009, men denne regjeringen har altså klart å finne rom for en nødvendig bevilgning på 72 mill. kr til dette. Denne vaksinen vet vi redder mange kvinner fra å utvikle kreft. I den forbindelse er det grunn til også å nevne pakkeforløpene for kreftbehandling. Hele 28 kreftdiagnoser har nå sitt eget pakkeforløp. Erfaringene er gode, med foreløpige tall som viser svært gode resultater og gode tilbakemeldinger fra pasienter, helsepersonell og Kreftforeningen. Regjeringen begynner også arbeidet med å få etablert protonbehandling i Norge. Det bevilges derfor nødvendige midler for at man skal kunne gå videre med konseptfaseplanlegging, slik at endelig konseptvalg og innfasing kan besluttes.

Det bevilges også 10 mill. kr til å styrke arbeidet med metodevurdering i det nasjonale systemet for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Målet er å sikre at pasienter får rask tilgang til nye og dokumentert effektive metoder som vi ønsker å ta i bruk. Da trenger vi et bedre nasjonalt system for å godkjenne bruk av nye behandlingstilbud. Dette har vært en kjepphest for meg gjennom flere år, da både jeg og pasientene har ment at det systemet vi har i dag, tar altfor lang tid.

Den gylne regel videreføres. Tidligere år ga nedgang i tilbudet innen rus og psykisk helse. Denne nedgangen har stoppet opp, og vi opplever nå en økning i tråd med kravet. Nedgang i ventetid viser at dette har vært riktig og nødvendig. Som opposisjonspolitiker fremmet jeg forslag om å pålegge RHF-ene å ha tilgang på psykiatriambulanse, men ble nedstemt. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen innførte dette kravet, og jeg er naturlig nok glad for at satsingen på dette videreføres, både som krav og med midler. Det er også gledelig at dette nå har tilslutning fra alle partier. For oss har det vært et overordnet mål å etablere prosjekter med en verdig og faglig god prehospital tjeneste. Det er forutsatt at helseforetakene samarbeider med politiet for å avklare omfanget av politioppdrag. RHF-ene har valgt litt ulike modeller, men alle oppfattes som i tråd med intensjonen. I tråd med Fremskrittspartiets politikk og regjeringsplattformen om å holde egenandelene nede økes ikke egenandelen for dem som har store sykdomsutgifter. De får faktisk en reell nedgang i utgift. De som i utgangspunktet har så små utgifter at de ikke når taket for frikort, vil merke noe økning i egenandel.

Fysisk aktivitet i skolen har vært diskutert fram og tilbake i mange år. I dette budsjettet ligger det en slik bevilgning. Målet med bevilgningen er å lære hvordan det er best å øke bruken av fysisk aktivitet gjennom skoledagen. Med dette gis det et større løft for aktivitet i skolen enn det de rød-grønne noen gang klarte å levere.

Vi behandler et budsjett på nær 180 mrd. kr. Alt i alt er det et godt budsjett, som har blitt godt mottatt. Men én post har fått mye oppmerksomhet, og det gjelder posten om medisinsk forbruksmateriell. Denne posten ligger nå på rundt 2 mrd. kr, noe som er et betydelig beløp. HELFO har derfor fått i oppdrag å gjennomgå de største produktområdene innen medisinsk forbruksmateriell, og kommet med forslag til endringer. Det vil fortsatt finnes mange produkter på produkt- og prislistene for inkontinens og stomi som ivaretar slik behandling, men jeg har ingen problemer med å forstå at de som bruker noen av disse produktene, nå er både sinte og redde. Å kutte i ting folk er vant med å få, skaper alltid reaksjoner. Jeg er imidlertid svært opptatt av å se hvordan dette går, da det er lite samsvar mellom den informasjonen jeg får fra dem som håndterer denne ordningen, og dem som bruker den. Jeg har også fra flere hold fått en erkjennelse av at det er overforbruk og feilbruk av disse produktene, og at man burde tatt tak i dette. Jeg tar med meg disse innspillene og avventer tilbakemeldinger når den nye ordningen har virket en tid.

Å legge fram et helsebudsjett som tilfredsstiller absolutt alle, innser jeg er umulig, men vi lyktes nesten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:15:18]: Regjeringspartiene sier seg ofte enig i at vi må styrke innsatsen overfor kronikerne, men et av de mest omtalte kuttene på neste års statsbudsjett, som representanten også nevnte i sitt innlegg, er reduksjonen på til sammen 65 mill. kr til medisinsk forbruksmateriell, et kutt som rammer nettopp kronikere, bl.a. stomiopererte og mennesker med inkontinens. Forklaringa til regjeringspartiene på dette er forvirrende, bl.a. sier man at pasientorganisasjonene sjøl har vært med og bestemt som fagråd for HELFO.

Mitt spørsmål til komiteens leder er som følger: Dersom pasientorganisasjonene har sluttet seg til dette kuttet, hvorfor er protestene fra de samme pasientene så massive, og hvorfor er de faglige rådene fra HELFO om dette spørsmålet unntatt offentlighet?

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:16:11]: Jeg mener at det har vært ganske stor åpenhet om hva som ligger i vedtaket. Delvis handler dette om pris, som ikke vil ramme pasientene. Delvis handler dette om bytte av produkter, slik at pasientene fortsatt skal kunne bruke produkter. Det siste punktet viser til at det faktisk ikke er innenfor regelverket for blåreseptordningen. Det er på grunn av at det har vært litt forvirring rundt hva som faktisk blir borte, hva som blir igjen, og hvordan utslagene blir, jeg har sagt at jeg ønsker å følge denne saken videre etter at endringen har trådt i kraft. Det er vanlig at man blir engstelig når ting blir endret. Det er pasientorganisasjoner med i disse rådene, men det er jo ikke alltid pasienter er enige med alle organisasjonene i det de kommer med av råd.

Kjersti Toppe (Sp) [10:17:26]: Eg vil følgja opp der den førre representanten slapp. Representanten Kari Kjønaas Kjos seier at det er vanleg å verta engsteleg når noko vert kutta, men det er vel òg vanleg å vita kva ein kuttar, før ein kuttar i eit statsbudsjett. Her er det veldig mange millionar som vert kutta i ei blåreseptordning der det har kome fram at vurderingane bak frå HELFO si side ikkje er offentlege. Er det da sånn at representanten Kjønaas Kjos er tilfreds med at det vert gjort kutt i statsbudsjettet utan at ein veit kvifor, og er det sånn at representanten Kjønaas Kjos ikkje trur på pasientorganisasjonane, som er veldig fortvilte, og som faktisk er brukarar av dette tilbodet?

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:18:20]: Igjen er det ikke samsvar med den informasjonen som ligger i saken. Jeg har fått ganske god informasjon, og jeg mener at det har vært åpenhet om det – det har vært sendt spørsmål til helseministeren, som nå har svart på hvordan dette er – og det som den enkelte pasient sier. Hvis vi skulle legge til grunn det pasientene sier, at dette vil gi en økning på 20 000 kr i året for dem, så er ikke det i samsvar med de tallene som ordningen viser. Det er derfor jeg ikke kan si annet enn at jeg tror vi må se hvordan dette virker, når det er satt ut i livet, for først da vet vi hvilke konsekvenser det får. Det ligger fortsatt mange produkter som er viktige for denne pasientgruppen, som de fortsatt kan hente ut på helt alminnelig måte, og deres helse skal være veldig godt ivaretatt når endringen nå gjøres.

Audun Lysbakken (SV) [10:19:27]: Jeg er også opptatt av kuttene som rammer stomiopererte. Representanten Kjønaas Kjos sier at hun er svært opptatt av å se hvordan dette går, men det normale er jo at vi vet hvordan det går før vi kutter millioner i ordningene til en pasientgruppe. SV har bedt departementet om å få en oversikt over beregnede tap for enkeltpersoner. Det svaret fikk vi ikke innenfor fristen på fredag, Stortinget vet altså altfor lite om hvor mye enkeltpasienter kan tape når en vedtar dette budsjettet. Da synes jeg det er uansvarlig å vedta det.

Vi var i kontakt med en ufør minstepensjonist, som sier at vedkommende får kostnader på 12 000 kr i året bare til å dekke posedeodorant. Mitt spørsmål til representanten er ganske enkelt: Er det ikke uansvarlig å gjennomføre et kutt når det er helt åpenbart at regjeringspartiene ikke har oversikt over konsekvensene av det kuttet?

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:20:30]: Jeg blir faktisk litt forvirret over det spørsmålet fra SV, som i sine merknader i budsjettet viser til at et kutt på 32 600 kr for en som ligger på dobbeltrom på sykehjem mot sin vilje, er småpenger. Da blir det litt underlig at beløp som er langt under 32 000 kr for andre pasientgrupper, er et stort problem. Men igjen: 12 000 kr er ikke i tråd med det beregningene viser når det gjelder uttelling av disse deodorantene, og det er derfor jeg sier: Jeg tror vi må se hvordan dette funker, for de som har beregnet dette, sier noe helt annet enn noen enkeltpasienter forteller oss. Det er litt vanskelig å gjøre vedtak i Stortinget ut fra enkeltpasienter, men jeg sier at jeg er åpen for å se på hvordan dette slår ut etter hvert. Og så vet jo SV, som fjernet skattefradrag for særlig store utgifter for dem som har store utgifter til sykdom, at alle endringer alltid rammer skjevt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Micaelsen (A) [10:22:00]: Til den siste runden vil andre fra Arbeiderpartiet legge fram vårt syn på det, men jeg tror vi bare må ta inn over oss at når man går til det skrittet å kutte ikke 5 mill. kr, ikke 10 mill. kr, men flere titalls millioner kroner i første omgang for deretter å forsterke et kutt senere under en intensiv budsjettforhandling her i Stortinget – som er veldig uvanlig, i hvert fall de siste åtte–ti årene – vil det få konsekvenser. Jeg er ikke i dag i stand til å si i hvor stor grad og hvilke konsekvenser det vil få, men det er uheldig at Stortinget ikke har den informasjonen på bordet før man gjør de vedtakene. Vi finansierer og reverserer langt på vei det kuttet i vårt alternative opplegg, men det vil andre fra Arbeiderpartiet redegjøre for senere i dag.

Jeg vil si først at det er veldig mye bra i helsebudsjettet Stortinget kommer til å vedta senere i kveld. Det er i Norge slik at vi heldigvis på tvers av partigrensene og regjeringskonstellasjonene er enige om veldig mye. Når vi samtidig er i den unike økonomiske situasjonen at vi både har økonomisk vekst, som bidrar i våre offentlige budsjetter, og har et oljefond der vi kan hente ut deler av avkastningen til nytte for gode formål i Norge, så vokser budsjettene og blir bedre fra år til år. Det gjør det også neste år.

Jeg synes vi bør ha større ambisjoner enn at det bare skal gå bedre fra år til år. Man må altså måle politikken en regjering fører på ulike felt, også på helsefeltet, mot følgende forutsetninger: Man skal måles på det man lovet før valget for to år siden. Man skal måles på hvor mye penger man tør bruke i økonomien, og denne regjeringen har satt norgesrekord i bruk av oljepenger. Da mener jeg at i lys av dette er ikke helsedelen i budsjettet sterk nok. Det er andre satsinger som har forrang når regjeringen skal lage budsjettopplegg. Derfor kommer Arbeiderpartiet i dag til å fremme en rekke forslag, og vi har lagt fram omfattende forslag til forbedringer av helsebudsjettet i vårt alternative budsjett. Det kommer nok ikke til å bli vedtatt. Jeg skal likevel redegjøre for noen av de satsingene.

For oss er det viktig at vi baserer helsepolitikken på at det som fremmer helse i Norge, først og fremst skjer utenfor sykehus og utenfor institusjoner, utenfor helsetjenesten. Det er hvordan samfunnet organiseres gjennom rettferdig fordeling, gjennom et inkluderende samfunn der alle blir sett, involvert, inkludert og har en meningsfull hverdag, at helse først og fremst skapes. I vårt alternative budsjett er det mange ting som bidrar til det, men på helsefeltet vil jeg trekke fram noen forebyggende elementer vi er stolte av, og mener skal forsterkes.

Vi har forsøkt i mange år å få til en forsterket innsats overfor skolehelsetjenesten. Det har vi hatt mange diskusjoner om i Stortinget, og det har bidratt til at vi har kommet til den erkjennelse at det må øremerkede midler til for å bidra til et reelt løft her. Derfor foreslår vi nettopp det.

Vi tror det er viktig at flere barn og ungdommer bevarer gleden ved å bevege seg og være i aktivitet lenger enn man klarer i dag. I dag er det nesten bom stopp for organisert idrett når man kommer opp i ungdomsskolen og ungdomsårene, og mange setter seg ned på rumpa. Derfor mener vi at flere barn, i denne sammenheng ungdommer, skal få tilbud om fysisk aktivitet hver dag i skolen. Derfor foreslår vi å gjeninnføre det.

Vi foreslår også at vi skal gjeninnføre skolefrukten. Det er mer og mer omfattende dokumentasjon og forskning på at barn og unge som lærer seg å spise sunt og variert tidlig, får bedre helse når de blir voksne. Her er vi foreldre selvfølgelig viktigst, men skolen kan også bidra. Derfor foreslår vi det.

I det hele tatt har vi en ganske omfattende satsing i vårt alternative budsjett på forebyggende arbeid, på lavterskeltilbud for barn og unges psykiske og fysiske helse, som er én av tre hovedsatsinger.

Den andre hovedsatsingen er ikke i så sterk grad synliggjort på Helsedepartementets budsjettområde. Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, med særlig vekt på eldreomsorgen, synliggjøres først og fremst på Kommunaldepartementets budsjettområde. Vi er opptatt av at når eldre i framtiden blir flere og lever lenger, har de behov for flere tjenester og et mer sammensatt tilbud enn i dag. Det samme blir ressursene de eldste besitter, og vi mener at framtidens helse- og omsorgstilbud må handle om hva som skal til, hvordan vi kan legge til rette for at den enkelte kan ta i bruk ressursene de har, på ulike stadier i alderdommen i større grad enn i dag.

Vi har hatt mange tankevirksomheter og mange prosjekter gående i Arbeiderpartiet etter at vi tapte valget i 2013. En av tingene vi har erkjent, er at tiltakene og virkemidlene vi hadde for å bygge ut eldreomsorgen i stor nok grad, ikke var tilstrekkelige. De var ikke dårlige, det var ikke helt svart og ingenting som skjedde. Snarere tvert imot: Mange flere – titusener – kompetente ansatte som bidrar i eldreomsorgen, ble ansatt under vår regjeringstid. Det ble også, selv om daværende opposisjon nektet å innse det, bygd veldig mange enerom, andre institusjonsplasser ble bygd om fra dobbeltrom, og noen ble pusset opp. Men det var ikke tilstrekkelig.

Vi har også erkjent følgende: Det å bare snakke om å bygge plasser er ikke veldig moderne og framtidsrettet. Det er viktig, det må til, men vi tror at trykket i enda større grad enn i dag må legges på mer tjenesteinnovasjon, samarbeid med de ansatte for å bidra til å utvikle tjenestene der folk bor størstedelen av livet sitt, nemlig hjemme. Det skal ikke være slik at det er de ansatte som skal løpe raskere og raskere, men at utviklingen gjennom å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere ting på kan bidra til at ansatte kan gjøre det de er best på, og at teknologi og hjelpemidler kan bidra til å ta over enkelte oppgaver og bidra til å hjelpe.

Derfor mener vi at vår kommuneøkonomi, som er langt mer offensiv enn det regjeringen har klart å foreslå, og ligger over 3,5 mrd. kr over, åpenbart vil bidra til følgende: at vi kan ansette flere med rett kompetanse og nok tid. Ansatte i seg selv vil ikke løse framtidens omsorgsbehov. Til det er utfordringene for store, vi må ha flere tiltak. Det er helt åpenbart at det ikke er tilstrekkelig å se for seg at man kan gå inn i framtiden med den endrede demografiske utviklingen vi har, uten å ansette flere.

Vi foreslår en ny tilskuddsordning for å få fart på utvikling og implementering av velferdsteknologi i mye større skala enn i dag. Det går over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Vi foreslår å bygge ut demensomsorgen. Det er det mange som er enig i, men vi foreslår at det skal etableres en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorgen, som bidrar til å realisere målene vi allerede har vedtatt her i Stortinget. Vi foreslår å satse på Den kulturelle spaserstokken og økt generasjonsperspektiv i frivillighetsarbeidet. Alt i alt en langt mer offensiv satsing enn det regjeringspartiene har, og sikkert får vedtatt, på pleie- og omsorgssiden i budsjettet.

Når du blir alvorlig syk, mener vi at den beste behandlingen ved norske sykehus skal stå klar for deg, og du skal få behandling raskt. Derfor er vi helt sikre på at sykehusbudsjettet må styrkes i årene framover, og derfor foreslår vi også det i vårt alternative budsjett. Vi foreslår at vi skal oppfylle målene flere partier satte seg før valget i 2013, og er i rute med våre forslag og forbedringer på budsjettet om å nå vårt mål om 12 mrd. kr mer til sykehusene i løpet av denne stortingsperioden.

Jeg skal kort beskrive hva vi ser for oss at de pengene kunne vært brukt til. Det handler dels om å få ned ventetider gjennom å etablere kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon. Det er vårt alternativ til fritt behandlingsvalg. Vi mener flere kompetente ansatte må tilsettes i sykehusene for å oppnå mer effektiv og forsvarlig drift. Det er for mange nyutdannede leger som går og venter på å ta i bruk kompetansen sin i sykehus, for så vidt også i kommunene. Derfor mener vi at flere turnusplasser skal opprettes. Vi foreslår økt forskning på persontilpasset medisin, økt bevilgning til arbeid med pasientsikkerhetsprogram og mange andre forslag som synliggjøringer av hvordan vårt sykehusbudsjett ville bidra til å realisere de målene vi tverrpolitisk står sammen om her i Stortinget.

Det innser jeg at ikke kommer til å få flertall. Det synes jeg er synd, og det er det som gjør at jeg kommer tilbake til det jeg innledet med: Sykehusdebatten, helsedebatten i Norge, bør måles på hva vi har lovet, og hva slags økonomiske forutsetninger vi har til å gjennomføre det. Ingen annen regjering har vært i nærheten av å ha et økonomisk handlingsrom slik denne regjeringen har. Da er det forstemmende at man ikke er i nærheten av å klare å oppfylle løftene man selv har gitt f.eks. innen sykehus, og å se at veldig mange andre sektorer i samfunnet har fått langt større vekst i budsjettene sine enn det helsebudsjettet har fått.

Med det tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet har fremmet, det vi har fremmet alene, og dem vi har fremmet sammen med andre.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Micaelsen tatt opp forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:32:16]: Til TV 2 den 14. juni i år sier Freddy de Ruiter, som også sitter i helsekomiteen for Arbeiderpartiet, bl.a.:

«Hanna var henvist fra Ullevål, og burde kunne stole på at medisinskfaglig ansvarlig sykehus garanterte for kostnad ved et svensk sykehus.

– Det skal ikke være lommeboka som er avgjørende, når hun og andre av nød og fortvilelse reiser til utlandet for å få hjelp.

– Men når pasienten er blitt frisk syns jeg jo at det blir underlig hvis den samme pasienten møtes med at det ikke refunderes, når samfunnet sparer millioner.»

Arbeiderpartiet stemte imot muligheten til å få refusjon om det ikke var godkjent på forhånd, men til media sier man altså noe annet. Er det slik at Arbeiderpartiet har ett syn når de voterer og et annet utad i media? Og er det slik at Arbeiderpartiet kutter i denne posten fordi de mener at det bare er de som blir friske, som bør få refusjon?

Torgeir Micaelsen (A) [10:33:26]: Den saken som Kjønaas Kjos her henviser til, handler vel om MS-behandling i utlandet og ville åpenbart ikke vært omfattet av den ordningen som representanten henviser til, igjen. For det handler jo om typen behandling man kan få ved norske sykehus, men av ulike årsaker ikke får, og dermed drar til utlandet og vil få det dekket i etterkant.

Denne typen MS-behandling som de Ruiter her beskriver, er jo ikke tilgjengelig i Norge, dvs. den er i gang akkurat nå, men i veldig liten skala. Jeg er i likhet med Freddy de Ruiter veldig utålmodig på vegne av enkelte pasientgrupper som opplever at et medisinsk-teknologisk gjennombrudd er rett foran nesa deres, og den følelsen – at jeg kan kanskje bli frisk, bare jeg får tilgang på en ny medisin eller en ny behandlingsform ganske raskt – synes jeg vi skal ha stor respekt for. Det betyr ikke at det skal være noe automatikk i noe rundt dette; dette må Stortinget og fagmyndighetene diskutere. Men dette er bl.a. en av grunnene til at vi har foreslått at det bør etableres et behandlingsbasert forskningsprosjekt i regi av Haukeland når det gjelder MS-pasientene i Norge.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:34:45]: Arbeiderpartiet bruker mye av sin energi på å kritisere regjeringen når det gjelder sykehusøkonomi, til tross for at vi i våre tre budsjetter har en historisk styrking av budsjettene og har lagt til rette for en betydelig høyere vekst i pasientbehandlingen enn Arbeiderpartiets helseministre klarte å få gjennomslag for på åtte år. Nå går ventetidene ned og aktivitetene opp i sykehusene.

Det er nok slik at regjeringer bør måles på hva de faktisk leverer av resultater, mer enn på hva de lover før valget, særlig etter å ha hatt hendene på rattet i åtte år. Nå opererer Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett med inndekninger på nesten 5 mrd. kr som de ikke har dekning for. Jeg synes det er grunn til å spørre tidligere finanspolitisk talsperson – nå helsepolitisk talsperson – Micaelsen fra Arbeiderpartiet om hva han tenker om en slik urealistisk budsjettering, og hvordan det påvirker troverdigheten i Arbeiderpartiets sykehusløfter.

Torgeir Micaelsen (A) [10:35:39]: Jeg hører stadig vekk regjeringspartienes representanter skryte av at man ikke skal måles på det man lovte før valget, men på hva man faktisk gjør. Det er jeg enig i, det er en bra inngang til saken. Men denne øvelsen hvor man budsjetteknisk har klart å komme fram til hvor mange pasienter som kan behandles, det får vi først fasiten på om en stund, for her er det en rekke forutsetninger til stede som vi ikke vet om sykehusene så langt vil innfri.

Når det gjelder Arbeiderpartiets budsjettopplegg, står jeg fullt og helt inne for det. Jeg synes det er veldig oppsiktsvekkende at partier ikke bare i opposisjon, men også i regjering har hatt inndekningsforslag som grenser til det spektakulære – det er nok å nevne poseavgift fra i fjor, og nå er diskusjonen i gang om flyseteavgift. Arbeiderpartiet har et meget solid, gjennomarbeidet budsjettopplegg som vi kunne styrt Norge på. Derfor har vi troverdighet når vi sier at vi er godt i gang og er i rute med å nå de målene vi før valget lovte velgerne når det gjelder sykehus.

Ketil Kjenseth (V) [10:36:51]: Milliardene kommer vi nok tilbake til senere i løpet av dagen. Men det jeg vil ta opp, er debatten som går nå om å innføre venteliste for pasienter i eldreomsorgen som åpenbart har et medisinsk behov for en sykehjemsplass. I dag er det slik i mange kommuner at plassen tildeles når det er ledig, og ikke når pasienten medisinsk har behov for det, og når fastlege og geriatrisk poliklinikk og andre har sagt at dette er nødvendig. Derfor vet verken lokalpolitikere eller vi her på Stortinget hvor mange som egentlig står på venteliste.

Spørsmålet til Arbeiderpartiet og Micaelsen er da: Hvorfor er det så veldig viktig med ventelister og en nitid telling av ventelistene i sykehus, mens vi ikke skal ha en slik ordning i den kommunale pleie- og omsorgsstjenesten?

Torgeir Micaelsen (A) [10:37:50]: Først vil jeg si at jeg har ikke uttalt meg bombastisk imot forslaget til regjeringen, fordi jeg ser at det er argumenter som taler for at man bør ha en større grad av oversikt og åpenhet rundt hva som er forholdene i den lokale pleie- og omsorgstjenesten. Men jeg ser jo også i dag at det kommer sterke faglige innvendinger mot dette, og det tror jeg handler om – for å ta denne sammenligningen med sykehus – at det ikke finnes ventelister for akutt syke pasienter ved sykehus i dag. Er du akutt syk, får du umiddelbar hjelp. Den samme regelen gjelder strengt tatt i lovverket i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Hvis du ikke kan bli møtt på det omsorgsbehovet du har, på noen annen måte enn gjennom en sykehusplass, er det ikke anledning til å si nei, eller til å si at man ikke kan stille opp med det i dag.

Så vet jo jeg at dette er ikke så svart-hvitt som det høres ut. Derfor er jeg åpen for å diskutere det. Men jeg synes vi som storting skal ta på alvor sterke faglige innvendinger som kommer, om at dette ikke vil føre til det vi ønsker å oppnå, nemlig økt åpenhet og bedre kvalitet, men i verste fall kanskje det motsatte.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:39:20]: Den amerikanske forfatteren McLaughlin skrev at en stolt mann kan lære å vise ydmykhet, men han vil fortsatt være stolt av det. Jeg skal selvfølgelig forsøke å være ydmyk i mitt innlegg, men jeg kommer til å fortelle mye godt om regjeringens arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Det er uten tvil resultater jeg er stolt av.

Vi har et viktig mål, og det er å skape pasientens helsetjeneste. Jeg hører stadig flere fagfolk og pasienter bruke akkurat det samme utrykket. Det forteller at vi er i ferd med å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste. Vi lykkes med å flytte makt fra systemet til pasienten. Det handler om gode møter med helse- og omsorgstjenestene, enten man er pasient, bruker eller pårørende. Vår målsetting er at pasienter skal være aktivt deltakende i beslutninger om egen helse og behandling.

Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har vi levert på mange av våre felles løfter til velgerne før valget. Mange av disse sakene har vi kjempet sammen for i opposisjon og mindretall her på Stortinget i en årrekke. Pakkeforløp for kreft, rettighetsfesting av BPA, rett til kontaktlege for alvorlig syke og innføring av fritt behandlingsvalg er konkrete saker og reformer vi har kjempet fram. Vi har kjempet dem fram fordi de svarte på virkelige utfordringer som virkelige mennesker opplever i sine møter med helsetjenesten. For eksempel er fritt behandlingsvalg langt fra noen prestisjereform, men tvert imot et svar på et system der alvorlig syke pasienter med rett på behandling ble gående og vente på hjelp selv om ledig kapasitet sto tilgjengelig. Retten til kontaktlege er ikke bare en rettighet på et papir, men resultatet av et uholdbart system der alvorlig syke ble kasteballer i systemet, følte seg i villrede om veien videre og møtte stadig nye eksempler på det som Per Fugelli kalte «engangslegene».

Etter litt over to år i regjering har vi lagt fram meldinger og planer med konkrete tiltak på nesten alle deler av helse- og omsorgssektoren. Det er ingen tvil om at vi er i ferd med å ta hele helsetjenesten opp til vurdering, og at det betyr at det skjer et markant helsepolitisk skifte i Norge med vår regjering.

Budsjettet for 2016 er regjeringens og samarbeidspartienes tredje budsjett og forsterker profilen som viser at helse- og omsorgsfeltet er blant disse partienes viktigste satsinger. Det er ikke bare en liste av tiltak og reformer som viser at vår politikk gir resultater – tallenes tale er også klar. Vi har gitt større frihet til sykehusene, og det gir kortere ventetid for pasientene.

Vi styrker i 2016 sykehusbudsjettene med i overkant av 2,7 mrd. kr.

Kombinasjonen av reformer, betydelig økte bevilgninger og nye løsninger har etter regjeringsskiftet gitt resultater. Ventetidene går nedover og ligger nå an til i år å være på samme nivå som året da den rød-grønne regjeringen overtok. Ventetidsøkningene de påførte pasientene, er reversert. Det betyr at færre mennesker må vente unødvendig lenge på helt nødvendig behandling. Årsaken er at sykehusene har fått frihet til å behandle flere pasienter fordi aktivitetstaket er fjernet, og fordi det nå kjøpes mer ledig kapasitet hos private og anbud brukes. Effektive pakkeforløp sikrer gode pasientforløp og rasjonell bruk av spesialisthelsetjenesten.

Vi er opptatt av valgfrihet for pasientene. Derfor vil vi ta alle gode krefter i bruk. Vi mener at mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon, kvalitet og effektivitet. På rusfeltet har det bidratt til at ventetiden nå har gått ned med 13 dager – nesten to uker. Det er viktige dager, som kan bety et være eller ikke være for en rusavhengig som er motivert for behandling. Ventetidene går ned fordi regjeringens første marsjordre i det første budsjettet til helseforetakene etter regjeringsskiftet var kjøp av flere behandlingsplasser hos ideelle og private og gjeninnføring av regelen om høyere vekst i psykisk helse og rus enn i somatikken.

Så har vi i år innført pasientreformen fritt behandlingsvalg, som endelig gir rusavhengige og psykisk syke med rett til behandling selv mulighet til å få bestemme hvor behandlingen skal skje. Rusavhengige og psykisk syke er blant de første pasientgruppene som får denne valgfriheten.

I min nabokommune Hurdal ligger Norges første private sykehus som kan tilby medisinfri behandling for psykisk syke. Lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad skrev en reportasje om det lenge etterlengtede, medisinfrie alternativet i Hurdal. Facebook-artikkelen er til nå anbefalt av 25 900, og antallet sidehenvisninger har ifølge journalisten passert 50 000.

År etter år har helseforetakene fått beskjed om å etablere medisinfrie behandlingstilbud. Lite har skjedd. Med fritt behandlingsvalg kan institusjoner som Hurdalssjøen Recoverysenter bidra til viktig innovasjon og nytenking, og viktigst av alt: Pasienter i psykisk helsevern som lengter etter en behandlingshverdag uten medisiner, kan få velge seg det. Mange opplever at medisiner sløver dem ned og fratar dem viktig livskvalitet. I Hurdal ønsker de at ernæring, aktivitet og terapeutisk behandling skal være den viktigste medisinen. Men det er altså denne valgfriheten for pasientene, denne innovasjonen og dette mangfoldet Arbeiderpartiet sier de går til valg på å fjerne ved neste stortingsvalg. Da er man ikke pasientens, men systemets politikere.

I 2016-budsjettet ser vi den første satsingen innenfor den framlagte opptrappingsplanen for rus, et forpliktende løft for rusomsorgen med 2,4 mrd. kr over fem år, som er historisk. Planen skal ruste kommunene til å styrke sin rusomsorg, for å sikre de livsfarlige overgangene etter behandling og tilbakeføringen til et normalt hverdagsliv.

Resultatene i omsorgspolitikken taler også for seg selv. Ikke bare styrker vi kapasiteten gjennom at kommunenes utbyggingstakt, målt gjennom søknader til Husbanken, er nær doblet under denne regjeringen. Vi har også satset på kompetanse i tjenestene, og vi prøver ut nye løsninger der staten tar et større ansvar.

Budsjettet for 2016 følger opp meldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, som i all hovedsak fikk full tilslutning i Stortinget denne høsten. Bedre kompetanse, satsing på ledelse, mer teamorganisert arbeid og god kvalitet er kjernen i primærhelsemeldingen og i budsjettet.

Vår satsing på forebyggende helsearbeid for barn og unge gir resultater. I budsjettet for 2016 er den totale styrkingen, med de tidligere års styrkinger, oppe i 750 mill. kr. Det har også gitt det resultatet at man nå, ifølge KOSTRA, har en utvikling på helsesøstersiden med 441 årsverk.

Et budsjett består av store tall og små tall, store saker og små saker. Noen ganger er det de sakene som ikke preger mediebildet, som også viktige for mange. Når regjeringen foreslår et opphentingsprogram i 2016 og 2017 på 72 mill. kr, slik at kvinner opptil 26 år kan gis tilbud om vaksine mot HPV, er det en viktig forebyggende helsesak for mange kvinner. Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos unge kvinner, og dette viser at vi prioriterer kvinners forebyggende helse.

Vi går inn i en julehøytid som for mange preges av lys, varme og gode opplevelser. Men ikke alle har noen rundt seg i hverdagen eller i høytidene. Regjeringen er opptatt av å mobilisere til innsats mot ensomhet og satser i budsjettet 36,8 mill. kr på dette området. Det gir mange frivillige mulighet til å være medmennesker for noen som virkelig trenger det.

Budsjettarbeid handler også om prioritering. Jeg tenker da spesielt på den posten i budsjettet som heter medisinsk forbruksmateriell. Det er skapt mye usikkerhet hos stomipasienter og pasienter med inkontinens rundt at noen av produktene, etter forslag fra HELFO, nå flyttes ut av blåreseptordningen. Vi har fått mange henvendelser fra pasienter som frykter at endringen vil gå ut over deres livskvalitet. Allikevel mener vi det er viktig med slike gjennomganger som HELFO nå gjør, for å sikre at vi prioriterer riktig. I HELFOs fagråd har både brukerne og fagmiljøet vært representert, og begrunnelsen for å fjerne produktene er at de ikke brukes i tråd med intensjonen.

I tråd med komitéleder Kari Kjønaas Kjos’ innlegg og svar på replikker vil Høyre og Fremskrittspartiet støtte forslag nr. 35, fra SV, som er fremmet i dag. Det er skapt mye usikkerhet rundt dette. Vi tror at pasienter som i dag bruker barrierekluter, som er den største posten, vil kunne få sine produkter knyttet til motvirkning av hudirritasjon og betennelse i huden, via ordningen gjennom andre produkter. Men vi ser at det kan være fornuftig å få en slik gjennomgang eller et slikt svar som SV foreslår i forslag nr. 35.

Avslutningsvis; budsjettet for 2016 viser med all tydelighet våre tre viktigste satsinger innen helse: Vi reduserer unødvendig venting på nødvendig behandling. Vi sikrer kvalitet, kapasitet og kompetanse i omsorgen. Vi prioriterer rus og psykisk helse.

Det kan være fristende å låne et nytt sitat, denne gangen fra den svenske Göran Persson som sa at jeg er stolt, men ikke fornøyd. Resultatene er bra, men mye gjenstår. Vi har bare så vidt startet med å skape pasientens helsetjeneste.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [10:49:40]: Jeg er helt enig i at vi har et veldig godt helsevesen, at mye er gjort og mye er ugjort. Vår oppgave som politikere er å prioritere, ikke minst fordi helse er det som utgjør den viktigste faktoren knyttet til sosial ulikhet.

Høyre er også opptatt av at vi skal ha større makt i denne sal. Da Prioriteringsutvalget la fram sitt forslag til prioritering, som vi enda ikke har fått til behandling, løftet de fram MS-pasienter. Det var den gruppen som egentlig fikk minst hjelp i forhold til livskvalitet, og der savnet de en større innsats. Nå viser det seg at vi har klart å få fram et nytt behandlingstilbud også i Norge. Arbeiderpartiet fremmet derfor et forslag om å øke forskningsinnsatsen, slik at flere enn fem–seks får det tilbudet. Det handler også om valgfrihet – at det finnes et tilbud spesielt til alle dem som er rammet av MS.

Så spørsmålet til Høyre er: Hvorfor vil ikke Høyre støtte en økt satsing nettopp på videre forskning knyttet til MS?

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:50:48]: Jeg deler Arbeiderpartiets oppfatning av at et godt behandlingstilbud for MS-pasienter er viktig, og jeg er veldig glad for at det er startet opp i Norge – på Haukeland. Jeg har registrert at Kunnskapssenteret har levert en rapport knyttet til denne typen behandling. Så jeg venter i grunnen på arbeidet med den rapporten, altså hvordan vi skal tolke signalene som er kommet fra Kunnskapssenteret på dette området. Jeg tror dette er en veldig viktig debatt, som vi også kommer til å få når prioriteringsmeldingen legges fram for Stortinget.

Kjersti Toppe (Sp) [10:51:41]: Det vart sagt mykje bra om sjukehusbudsjettet i innlegget til representanten. Men i Bergens Tidende den 10. desember seier administrerande direktør i Helse Bergen at dei for første gong på seks år opplever ein realnedgang i budsjetta sine, og vi ser at tillitsvalde over heile landet, særleg innan rus- og psykiatrifeltet, ropar eit varsko om at det no vert kutta i rus- og psykiatritilbodet for neste år. Ein helseleiar ved St. Olavs hospital spør i NRK om det er slik at ein kan oppfatta den gylne regel som oppfylt dersom ein kuttar mindre i rus og psykiatri enn i det somatiske tilbodet.

Eg vil spørja representanten Wilhelmsen Trøen om ho òg meiner at den gylne regel er å forstå slik at føretaka skal kutta mindre innan rus- og psykiatriområdet enn i det somatiske tilbodet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:52:45]: Jeg er veldig glad for at representanten Toppe er opptatt av den gylne regel, som vår regjering gjeninnførte etter valget. Det var jo en regel som representantens parti i regjering selv fjernet.

Det er ingen tvil om at vår regjering har satset betydelig mer innen dette området enn den forrige regjeringen gjorde, og vi ser det spesielt på rusbehandling, der ventetiden går ned. 13 dager mindre ventetid betyr utrolig mye for de pasientene det gjelder.

Men vi er også opptatt av at intensjonen i den gylne regel skal følges. Nettopp derfor har regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i en merknad i budsjettet bedt regjeringen se på om intensjonene knyttet til den gylne regel følges i helseforetakene.

Audun Lysbakken (SV) [10:53:51]: Helseforetakene pålegges nå å overta ansvaret for overgrepsmottak, og det er vi svært positive til. Men en av de tingene som har fått en del oppmerksomhet i budsjettet, og som heller ikke er rettet på i forliket, er at det ikke følger penger med oppgaven. Innenfor et stramt sykehusbudsjett, der det er lagt sterke krav til effektivisering og begrensede ekstra bevilgninger, er det mange som er bekymret for at det vil mangle økonomisk handlingsrom til å utføre denne nye oppgaven på en god nok måte. Derfor er mitt spørsmål hvordan Høyre vil forsikre seg om at overgrepsmottak ikke blir nedprioritert innenfor de stramme budsjettene som helseforetakene skal forholde seg til i tiden som kommer.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:54:47]: Dette er et viktig område, og jeg er spesielt glad for at vi har gitt mulighet for at de gode interkommunale, eller de store, robuste kommunale overgrepsmottakene, også kan fortsette fremover, så dette er et arbeid som fortsatt vil gjøres i de overgrepsmottakene som har god og lang erfaring med det, og også innenfor spesialisthelsetjenesten i helseforetakene.

Jeg har tillit til at helseforetakene vil prioritere dette. Det er et utrolig viktig arbeid som skal gjøres, og det er helt avgjørende at man er raskt på plass med nødvendige undersøkelser og behandling for dem som kommer i overgrepsmottak og trenger hjelp. Jeg har tillit til at dette er noe som prioriteres av helseforetakene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:55:54]: Når sykdom rammer, enten brått eller gradvis, opplever mange en velfungerende helsetjeneste som gir god behandling og trygge rammer når ting blir veldig uforutsigbart. Liv reddes hver eneste dag i norske sykehus. Ansatte jobber dag og natt for å sikre eldre og pleietrengende en god og helhetlig omsorg både på sykehus, i sykehjem og i hjemmet. Barn og unge får hjelp når hverdagen blir tung – noen ser og noen bryr seg. Det er viktig å være takknemlig. Som politikere må vi allikevel være opptatt av hvordan vi kan forbedre og utvikle helsetjenestene slik at de kan gi kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg med pasienten i sentrum, og at det preger helsetjenestene hver eneste dag.

Det er avgjørende at vi styrker innsatsen i arbeidet som kan bidra til å hindre sykdom og dårlig helse. Tidlig innsats kan være en helt avgjørende investering for at den enkelte får et langt og godt liv. Tidlig innsats rettet mot barn og unge kan redusere fysiske og psykiske plager og lidelser i senere år. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er tjenester som skal møte folk der de er, og der de lever sine liv. Derfor er det avgjørende at tjenestene har kapasitet og kompetanse til å fange opp utfordringer i familier og blant barn og unge i deres hverdag.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det rundt 1 000 stillinger for å nå Helsedirektoratets norm for akkurat denne tjenesten. Kristelig Folkeparti mener midlene til skolehelsetjenesten må øremerkes i en opptrappingsperiode for å få tjenesten opp på et forsvarlig nivå. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslo vi å øremerke 500 mill. kr til flere stillinger på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten over hele landet. Det er en viktig seier for Kristelig Folkeparti at det som en følge av forliket ble enighet om å øke potten til skolehelsetjenesten med 100 mill. kr og øremerke pengene. Vi skulle gjerne ha øremerket mer. For at skolehelsetjenesten skal kunne kalles et lavterskeltilbud, må tjenesten bli tilgjengelig for barn og unge over hele landet – hele tiden.

Antall anmeldelser av mishandling av barn og unge i familieforhold har økt med over 20 pst. de senere år. Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats er avgjørende for å bekjempe volden og for å forhindre mest mulig skade. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper. Det må på plass en helhetlig satsing, og det må satses i flere sektorer. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at vi fikk gjennomslag for vårt forslag om en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner.

Vi er også glad for at helse- og omsorgskomiteen stiller seg bak kravet om at de regionale helseforetakene skal sørge for at alle barneavdelinger ansetter leger med spesialisering innen vold mot barn, sosialpediatere. Det er ikke nok at kompetansen er tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten; den må benyttes aktivt om vi skal være i stand til å avdekke vold og overgrep. De regionale helseforetakene skal også, som følge av spesialisthelsetjenestens sørge-for-ansvar, sikre at alle voldsutsatte barn ved Statens barnehus får medisinsk undersøkelse. Man ser at bare ca. 20 pst. av voldsutsatte barn får medisinsk undersøkelse i dag. Her må vi se en endring. Slike undersøkelser kan være avgjørende for å kunne avdekke og stoppe vold og overgrep mot barn og unge.

Syke eldre og pleietrengende må få et trygt og helhetlig tilbud. Tjenestetilbudet til eldre og pleietrengende varierer fra kommune til kommune. Vi tror ikke svaret alene ligger i statlig styring og finansiering av eldreomsorgen, selv om vi støtter det forsøket som nå ligger ute. Kommunene må ha mulighet til å skreddersy omsorgstjenestene til sine innbyggere. Samtidig vil det være helt nødvendig at staten tilfører kommunene ressurser som gjør dem i stand til å kunne gi en trygg og god omsorg til eldre og pleietrengende. Styrking av bemanningen i omsorgsinstitusjonene gir bedre tid til den enkelte. De skrøpeligste eldre har rett på tilstrekkelig tilsyn og oppfølging fra lege.

Legedekningen på sykehjem er fortsatt lav i pleieinstitusjonene, til tross for at det er flere pasienter enn før, og at disse ofte er sykere enn før. Vi i Kristelig Folkeparti foreslo i vårt alternative budsjett å bevilge 500 mill. kr til kommunene for å øke legedekningen og bemanningen i norske sykehjem. I praksis ville det betydd 500 nye stillinger i kommunene. Mange steder ville det kunne bety flere hele stillinger. Det er særlig behov for å styrke bemanningen på korttidsavdelinger generelt og for å ivareta personer med demens på langtidsavdelinger. Mange får ikke nødvendig utredning og oppfølging. Vi har lagt Legeforeningens forslag til norm for legedekning til grunn for forslaget. Med bevilgningen på 500 mill. kr ville vi kunne tilrettelegge for å innfri Legeforeningens bemanningsnorm for legedekning ved en opptrapping på tre år.

Kristelig Folkeparti vil samtidig satse på å rekruttere flere faggrupper inn i sykehjemmene for å sikre en helhetlig ivaretakende behandling av pasientene. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for gode helse- og omsorgstjenester i kommunene, og med Kristelig Folkepartis budsjettforslag styrker vi denne ytterligere.

Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig syke og døende en verdig omsorg. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at det utarbeides en nasjonal offentlig utredning på dette området, at det nå vil komme på plass retningslinjer for barnepalliasjon, og at egne palliative team for barn og avansert hjemmesykehus for barn over hele landet nå skal vurderes. Tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende er i dag fragmentert, og omsorgstilbudet i kommunene må tilpasses disse pasientene, der mange tilbringer de siste dagene av livet sitt. Kristelig Folkeparti har derfor også foreslått at det fram mot 2020 bør etableres 600 sengeenheter i kommunene for nettopp alvorlig syke og døende, tilpasset deres særskilte behov.

Kristelig Folkeparti foreslo også i budsjettet for neste år å legge til rette for 150 kommunale hospiceplasser, som en første del av opptrappingsplanen fram mot 2020.

Det er behov for en kraftig satsing på forebygging om vi skal nå målene om å redusere skadelig alkoholforbruk med 10 pst. innen 2020. En offensiv og solidarisk alkoholpolitikk vil redusere antall personer som trenger hjelp i rusomsorgen.

Kristelig Folkeparti ønsker å reversere utvidelsen av taxfreekvoten, som ble endret i 2014, og vi foreslår å øke avgiftene på alkohol fordi vi vet at pris og tilgjengelighet er de viktigste virkemidlene vi har for å redusere forbruk og misbruk. Det er behov for en helhetlig alkoholstrategi, og som politikere må vi legge til rette for at det føres en bevisst og ansvarlig alkoholpolitikk i arbeidslivet, og arbeidet blant barn og unge må prioriteres sterkere. Derfor er vi glade for at det som følge av forliket bevilges ytterligere 13 mill. kr for å hjelpe frivillige organisasjoner med forebygging på rusfeltet.

Jeg var på besøk hos Avinor, og de er et godt eksempel på at det er mulig å jobbe for en bevisst alkoholpolitikk på arbeidsplassen og redusere alkoholforbruket.

Stortinget skal behandle en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, med særlig fokus på det kommunale tilbudet. Dette er en etterlengtet plan for Kristelig Folkeparti, men ikke minst er det en etterlengtet satsing for kommunene, for personer med ruslidelser og deres pårørende. Fokuset skal være på sømløs og tilpasset behandling og et sterkt ettervern. For å sikre et forpliktende løft foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge pengene direkte til kommunenes rusarbeid og øremerke dem til ideelle og frivillige organisasjoner på feltet. Ideelle kan bl.a. bidra til å bygge tilpassede boliger i kommuner hvor kommunen selv ikke har den muligheten, og de rusavhengige vil ha ansatte rundt seg hele døgnet.

Å satse på ideelle og frivillige organisasjoner handler om å satse på brukerne av tjenestene. Men disse organisasjonene passer ofte ikke inn i firkantene, tilpasset det kommunale tilbudet og spesialisthelsetjenesten. Det må være politisk vilje til å sikre ideelle organisasjoners framtid. Dette vil gagne brukerne av tjenestene.

Vi er ved en korsvei for det norske velferdssamfunnet, for det de ideelle aktørene som er aktive innenfor velferdstjenestene sier, er at de kan bli borte i løpet av noen få år hvis ikke rammevilkårene blir bedre. Da mister vi et viktig tillegg til den offentlige helsetjenesten, nemlig aktører som setter verdier som nestekjærlighet og kvalitet først.

Med dette vil Kristelig Folkeparti si fra om at vi vil støtte forslag nr. 35, fra SV, i tillegg til de forslagene vi er medforslagsstillere til. Jeg vil med dette også ta opp forslag nr. 17 på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Olaug Bollestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Line Kysnes Vennesland (A) [11:06:27]: Helsestasjonen er et av de beste forebyggende verktøyene som velferdsstaten har, og forskning viser at kommuner som satser på helsestasjonen, bl.a. har færre barnevernssaker. Det er fordi helsestasjonen driver med viktig rådgivning og veiledning til barn, unge og foreldre. Arbeiderpartiet har derfor i sitt alternative budsjett øremerket 200 mill. kr til helsestasjonene, og vi er glad for at Kristelig Folkeparti har bidratt til at også regjeringen har øremerket noe penger til formålet. Det må dog være lov å påpeke at representanten Bollestad hadde fått større gjennomslag med Arbeiderpartiet.

Men Arbeiderpartiet merker seg at øremerkingen fra regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti skal foregå som en tilskuddsordning, og mitt spørsmål til representanten Bollestad blir da: Hvordan har en tenkt at denne tilskuddsordningen skal fungere, og mener representanten at dette er godt nok for å sikre den ønskede satsingen på helsestasjonen?

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:07:32]: For det første er Kristelig Folkeparti hjertens enig med Arbeiderpartiet i at det må øremerking til for å nå et visst nivå, ikke for øremerkingens del, men for ungenes del, for de får ikke sin rettmessige del av den økonomiske kaken som kommunene får. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å øremerke.

Når det gjelder hvordan innretningen blir, er det viktig for Kristelig Folkeparti at det for det første skal komme ungene til gode, men også at det ikke skal svare seg for kommuner å la være å satse på skolehelsetjeneste inntil de får de midlene nærmest plassert fra staten. Det skal svare seg å være framoverlent og satse på ungene, og en skal ikke tape det å få inndekning for nye stillinger fordi en har vært forut for sin tid og satset på skolehelsetjeneste.

Kjersti Toppe (Sp) [11:08:36]: Senterpartiet er nok einig i veldig mange av Kristeleg Folkepartis prioriteringar på helsefeltet, så eg har eigentleg eit spørsmål om noko som eg ikkje heilt kan forstå. Det er kvifor Kristeleg Folkeparti ikkje har gjort noko i sitt alternative budsjett med det kuttet som er føreslått frå regjeringa si side, kutt i medisinsk forbruksmateriell til pasientar som har stomi eller inkontinens, og kva Kristeleg Folkeparti vil gjera framover når ein ser at mange der ute har reagert på dette.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:09:20]: Kristelig Folkeparti forstår veldig godt reaksjonene som kommer. Vi har fått veldig mange reaksjoner. Kristelig Folkeparti ønsker ikke at dette skal ramme dem mest som ofte er utenfor fra før. Derfor har Kristelig Folkeparti sagt at vi vil vurdere dette kuttet i forbindelse med revidert budsjett, fordi vi tenker at det påvirker noen som i utgangspunktet ofte er mer isolert enn andre. Derfor vil Kristelig Folkeparti jobbe inn mot revidert budsjett i denne saken.

Audun Lysbakken (SV) [11:10:11]: Det gjelder samme sak. Det er vel og bra at Kristelig Folkeparti vil jobbe med dette inn mot revidert, og jeg er også glad for at de vil støtte vårt forslag om å få en redegjørelse raskest mulig. Men det er jo likevel slik at Kristelig Folkeparti har gått inn for dette kuttet med åpne øyne, og åpenbart uten å ha full oversikt over hva konsekvensene blir for enkeltmennesker.

Til NRK Trøndelag fortalte stomiopererte Ingrid Anette for kort tid siden at hun kan få 20 000 kr i ekstrakostnader på grunn av det kuttet Kristelig Folkeparti støtter i dag. Jeg har redegjort for en annen som vi har hatt kontakt med, som sier at kostnadene blir 12 000 kr. Dette er gjerne mennesker som sliter med å få endene til å møtes, og der dette kan være betydelige kostnader.

Så mitt spørsmål er: Er det virkelig slik at Kristelig Folkeparti, i arbeidet med å få forhandlet fram budsjettavtalen, ikke sikret seg at det fantes en ordentlig oversikt over hva kostnadene kunne bli for den pasientgruppen det gjaldt?

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:11:17]: I utgangspunktet var dette en gjennomgang av HELFO. Kristelig Folkeparti ser, i etterkant, hvilken direkte innvirkning dette har hatt på enkeltpersoner, og derfor står Kristelig Folkeparti på at vi ønsker å jobbe med denne saken inn mot revidert. Vi ønsker ikke den innvirkningen på enkeltpersoner som representanten viser til, som får merutgifter på opptil 12 000–20 000 kr. Derfor vil Kristelig Folkeparti ta denne saken opp i forbindelse med revidert budsjett.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Kjersti Toppe (Sp) [11:12:05]: I dag er det måndag, og neste torsdag er det julaftan. I Noreg kan vi anta at det er så mange som 200 000 barn som kvir seg til jul på grunn av alkoholmisbruket til omsorgspersonar. Laurdag stod stortingsrepresentantar frå Venstre, Framstegspartiet og Høgre på tv og skålte i sterkøl og ønskte kvarandre god jul og godt øl. Bodskapen var at dei ville ha juleølet bort frå Vinmonopolet og inn i daglegvarehandelen for å auka tilgjengelegheita. Forslaget er det siste i ei rekkje usolidariske alkoholliberale forslag som Høgre, Framstegspartiet og Venstre løftar fram.

Senterpartiet vil vera tydeleg: Vi vil førebyggja rusmisbruk og lidingar ved å føra ein restriktiv alkoholpolitikk. Vi meiner at alkoholpolitikken har gått i svært feil retning med Høgre–Framstegsparti-regjeringa – alltid støtta av Venstre. Vi føreslår i vårt budsjett ein auke i alkohol- og tobakksavgiftene, og vi reduserer taxfreekvotane.

Vi vil ha ei skikkeleg folkehelsesatsing. Vi vil ta i bruk skulen som førebyggingsarena. Vi vil ha éin times fysisk aktivitet kvar dag, gjeninnføra gratis frukt og grønt og ha ei tilskotsordning for skulemat. Det er viktige folkehelsesatsingar i vårt budsjett.

Vi meiner at frivillige og ideelle organisasjonar må brukast meir i folkehelsearbeidet, og prioriterer dette. Vi vil løyva 25 mill. kr til ei tilskotsordning for auka fysisk aktivitet i regi av frivillige og ideelle organisasjonar i 2016, og vi legg òg inn midlar til arbeidet med å sikra kvaliteten på drikkevatnet.

Kommunehelsetenesta er grunnmuren i helsetenesta. Gjennom å styrkja kommuneøkonomien vil Senterpartiet leggja til rette for ei positiv utvikling av helse- og omsorgstilbodet i kommunane. Senterpartiet vil òg prioritera det psykiske helsearbeidet i kommunane, og vi føreslår 400 mill. kr i øyremerkte midlar til ein kommunal opptrappingsplan for psykisk helse. Vi prioriterer òg 50 mill. kr over budsjetta til dei regionale helseføretaka til auka satsing på førebygging og behandling av hepatitt C, ein sjukdom som er svært utbreidd blant noverande og tidlegare rusmisbrukarar.

Kommunal legevakt er det første leddet i den akuttmedisinske kjeda og er i dag underdimensjonert. Den kommunale legevakttenesta må styrkjast. Folk må sikrast nærleik til tenesta. I dag opplever mange at det i helsevesenet skjer ei samtidig sentralisering av både legevakttilbodet, ambulansetilbodet og akuttilbodet ved lokalsjukehusa. Det er ei utvikling der folk i distriktet får lengre reiseavstandar ved akutt sjukdom, og det er ei uhaldbar utvikling, som Senterpartiet vil arbeida imot.

Helseminister Høie har sendt på høyring eit forslag om lovfesta rett til å stå på venteliste for sjukeheimsplass. Forslaget får, ikkje uventa, motbør hos både Helsedirektoratet, Legeforeningen, Pasientombodet og KS. Senterpartiet meiner at statleg finansiering og lovfesta rett til å stå på venteliste ikkje er dei nødvendige verkemidla som må til for å styrkja eldreomsorga. Eldreomsorga skjer lokalt. Kommunane må få rom til å gjera jobben, og ein må sikra god leiing, styra etter kvalitet og ha nok bemanning og kompetanse.

Senterpartiet vil ha ei særskild styrking av tilbodet til personar med demens. 23 000 personar, heimebuande eldre med demens, ventar i dag på ein dagaktivitetsplass. År etter år har det vist seg at kommunane ikkje byggjer ut nok plassar, sjølv om det er løyvt meir pengar på statsbudsjettet. Vi meiner no at tilskotsordninga må forbetrast, og vi løyver 70 mill. kr for å auka tilskotssatsen for etablering av dagaktivitetsplassar frå 30 til 50 pst.

Senterpartiet meiner òg det er viktig å gi fleire eldre hjelp til å trena på å meistra oppgåver i kvardagen, og føreslår ei sterk satsing på heimerehabilitering. Slik kan fleire klara seg lenger i eigen heim og i eigen bustad. Senterpartiet meiner òg det må verta meir kvardagsaktivitet i sjukeheimstilbodet. Mange bebuarar på sjukeheimar er i for liten aktivitet. Betre funksjonsnivå gjennom meir aktivitet vil auka livskvaliteten til mange eldre og samtidig redusera kostnadene til sjukdomsbehandling. Senterpartiet meiner at alle eldre på sjukeheim bør få tilbod om éin times aktivitet kvar dag, tilpassa funksjonsnivået til den enkelte. Vi føreslår i vårt alternative budsjett ei tilskotsordning på 200 mill. kr til sjukeheimar som har laga slike aktivitetsordningar. Tilskotsordninga meiner vi kan bidra til fleire fysioterapeutar, ergoterapeutar, aktivitørar, musikkterapeutar og frivilligheitskoordinatorar i eldreomsorga. I tillegg styrkjer vi Den kulturelle spaserstokken.

Senterpartiet er bekymra for at altfor mange eldre vert utsette for feil medisinbruk. Senterpartiet vil difor styrkja farmasikompetansen i kommunane og føreslår 15 mill. kr til å gjennomføra fleire legemiddelgjennomgangar ved sjukeheimar og 5 mill. kr til å starta opp ordninga Medisinstart, altså oppstartsrettleiing.

Den familiebaserte omsorga i Noreg er ikkje ubetydeleg. Senterpartiet meiner at dei som gjer eit stort omsorgsarbeid i heimen, må få betre rettar og økonomiske ordningar. Vi prioriterer ei dobling til arbeidet for å auka pårørandestøtta i kommunane.

Sjukehustilbodet i Noreg er under press. Senterpartiet meiner at dei offentlege sjukehusa må styrkjast. Vi vil åtvara mot regjeringa sin politikk for sentralisering og privatisering av norsk spesialisthelseteneste. Senterpartiet var – og er – imot reforma Fritt behandlingsval og at helseføretaka skal påleggjast å laga ein strategi for auka kjøp av private. Vi vil i staden styrkja kvaliteten og kapasiteten i pasientbehandling og fødetilbod ved dei offentlege sjukehusa og sikra beredskapen i heile landet, og vi har levert forslag til Stortinget om å utvikla sjukehusa i ein nettverksmodell for utvikling av kvalitet, der lokalsjukehusa si rolle vert styrkt, ikkje svekt.

Vi ser eit stort behov for å styrkja dei offentlege sjukehusbudsjetta. Mange helseføretak må kutta i tenestetilbodet til neste år. «Et brutalt budsjett», uttalte hovudtillitsvald for Ambulanseforbundet i Helse Bergen til Bergens Tidende fredag 11. desember. På hans avdeling må dei kutta 10 mill. kr i ambulansetenesta til neste år. Nattambulansen i Granvin forsvinn. I Bergens Tidende den 10. desember roper arbeidsmiljøutvalet ved Haukeland varsku mot det dei meiner kjem til å verta eit skadeleg arbeidsmiljø som følgje av eit stramt budsjett for 2016. Administrerande direktør i Helse Bergen uttalte i avisa same dag at føretaket for første gong på seks år opplever realnedgang i overføringane frå Helse Vest til Helse Bergen. Auken er på 2,3 pst., altså lågare enn løns- og prisveksten på 2,7 pst. Direktøren legg ikkje skjul på at budsjettet er stramt:

«I perioder kan dette være utfordrende for våre ansatte på jobb.»

Den gylne regel er òg under press. St. Olavs Hospital planlegg kutt på 20 mill. kr innan psykisk helsevern neste år. Ved Oslo universitetssykehus har tilsette slått alarm om store kutt i det psykiske helsetilbodet i dette føretaket neste år, og ved Sykehuset Innlandet har det vore godt kjent at dei må ned på eit nivå når det gjeld psykisk helsevern som er tilbake igjen til før opptrappingsplanen. Det er vel ikkje dette regjeringspartia meiner er å satsa på rus og psykiatri?

Seinast i dag står det i Bergens Tidende at tilsette i Helse Bergen på rusfeltet fryktar at det føreslåtte kuttet innanfor rusbehandlinga neste år vil føra til at den gylne regel ikkje vert følgd opp. Det er altså gode grunnar til at Senterpartiet føreslår 1 mrd. kr utover regjeringa sitt forslag i tilleggsinnstillinga for å styrkja sjukehusbudsjettet, av dette 150 mill. kr i øyremerkte midlar til helsehjelp til flyktningar, 100 mill. kr til fleire turnuslegestillingar, 50 mill. kr til utdanningsstillingar ved lokalsjukehus, 50 mill. kr til stamcellebehandling mot MS og 30 mill. kr til desentralisert lysbehandling. I tillegg har vi prioritert 4 mill. kr til telemedisin ved Universitetet i Tromsø og 7 mill. kr til Tromsøundersøkelsen.

Det mest smålege kuttforslaget i statsbudsjettet er kutt i medisinsk forbruksmateriell for menneske med stomi og inkontinens. HELFOs rapport om utgiftene til medisinsk forbruksmateriell er unntatt offentlegheita. Kristeleg Folkeparti og Venstre har støtta det usolidariske forslaget frå regjeringspartia utan å vita kvifor. Desse hjelpeprodukta er nødvendige for at desse pasientane kan fungera i arbeidslivet og i sosiale samanhengar, og Senterpartiet kjem til å støtta dei lause forslaga frå SV i denne saka.

I Senterpartiets alternative budsjett omfordeler vi meir enn 1,5 mrd. kr i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, inkludert kutt i helseforvaltninga og isolerte kutt på område der Senterpartiet har andre løysingar. I tillegg tilfører vi Helse- og omsorgsdepartementets budsjett meir enn 1,1 mrd. kr.

Eg vil med dette ta opp Senterpartiets forslag i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [11:22:12]: Regjeringen overtok et helsevesen med voksende køer etter rødt-grønt styre, særlig innen psykisk helse og rus. Bruk av private forsikringer skjøt fart. Helse- og omsorgsminister Høie har satt i verk en rekke tiltak for å få ventetidene ned, bl.a. økt finansiering, bruk av ledig kapasitet hos private, fjerning av aktivitetstaket i sykehusene, bruk av innsatsstyrt finansiering og ikke minst innføring av den gylne regel og reformen Fritt behandlingsvalg.

Senterpartiet ønsker en rammefinansiering av sykehus og reduksjon av private, og ikke minst er de imot fritt behandlingsvalg. Hvordan skal Senterpartiet få køene ned, og, ikke minst, hvordan skal de prioritere opp psykisk helse og rus?

Kjersti Toppe (Sp) [11:23:07]: Det har skjedd ei sterk nedprioritering av det offentlege helsevesenet med den nye regjeringa. To lokalsjukehus er til og med lagde heilt ned. Kompetansemiljøet er fjerna. Vi ser mange tilbakemeldingar no på neste års budsjett – det offentlege helsevesenet slit fordi dei er òg pålagde å kjøpa meir av private.

Senterpartiet ønskjer å styrkja dei offentlege helsetilboda, dei offentlege sjukehusa, for vi ser at det er ledig kapasitet der. Der har vi gode kompetansemiljø. Det er òg dei som står for akutt hjelp. Det er der vi sikrar utdanning av helsepersonell. Det er klart at dersom det offentlege helsevesenet hadde fått lov, og ikkje var nøydt til å privatisera, kunne vi fått til eit godt helsevesen for alle pasientar.

Morten Wold (FrP) [11:24:18]: I valgkampen fartet Kjersti Toppe land og strand rundt og advarte mot regjeringens Nasjonal helse- og sykehusplan. Hun skapte nærmest et skremmebilde og ga uttrykk for at mange sykehus ville bli lagt ned.

Nå har vi fasiten: Regjeringen legger altså ikke ned et eneste sykehus som et resultat av planen – jeg gjentar: ikke et eneste sykehus.

Da Toppes eget parti satt i regjering, la de rød-grønne ned mange sykehus, deriblant Aker. Nå foreslår Senterpartiet, sammen med SV, at Aker sykehus skal gjenopprettes som fullverdig lokalsykehus.

Spørsmålet blir da: Hva skyldes representanten Toppes helomvending, og hvorfor støttet ikke hun og Senterpartiet Fremskrittspartiets forslag om det samme da dette ble fremmet i Dokument 8:70 S for 2009–2010?

Kjersti Toppe (Sp) [11:25:10]: Eg får berre lyst til å spørja tilbake om kvifor ikkje Framstegspartiet støttar vårt forslag no, når dei meinte dette i 2009, og bakgrunnen er vel kanskje litt av det same.

Elles vil eg ta avstand frå at eg gjekk rundt og spreidde usikkerheit i valkampen. Det eg har sagt om Nasjonal helse- og sykehusplan, er akkurat det same som helseministeren sa i sin sjukehustale den 7. januar, at ein ville diskutera ei utvikling der lokalsjukehus vert fråtatt akuttkirurgi, noko som òg no er kome som eit forslag. Eg meiner at slike sjukehus ikkje er robuste – eg skal bruka det ordet – som ikkje vil rekruttera, og som på sikt ikkje vil overleva som sjukehus. Den bekymringa er like sterk no som ho var i valkampen.

Ketil Kjenseth (V) [11:26:22]: Under den rød-grønne regjeringa, med Senterpartiet blant partiene, ble et av Europas største helseprosjekter satt i verk, og det var sammenslåingen av sykehusene i Oslo. Ettertida viser vel at det er ingen stor heiagjeng som sitter her og tenker at dette er noe vi må gjøre med flere andre sykehus.

Samhandlingsreformen var også en stor reform, det var mye riktig bak den, men det er ingen tvil om at den starter med de mest krevende pasientene, og Senterpartiet har et landsmøtevedtak som sier at de vil skrote hele reformen.

Jeg er mest opptatt av psykisk helse og rus, hvor vi står overfor en stor utfordring. De inntektsmodellene som sykehusforetakene i dag bruker, stammer fra den rød-grønne tida. Hva tenker Senterpartiet om de inntektsmodellene?

Kjersti Toppe (Sp) [11:27:28]: Det var mange påstandar her. Senterpartiet skal ikkje skrota heile samhandlingsreforma. Vi har stilt spørsmål om betalingsplikta for dei skrøpelege eldre, dei som er i livets sluttfase. Vi har levert forslag om at det kanskje ikkje er den rette måten å driva betalingsordninga på.

Når det gjeld rus og psykiatri, tenkjer kanskje representanten på det som skjer i Innlandet, på den fordelingsnøkkelen som er i Helse sør-øst. Eg har stilt spørsmål om dette til helse- og omsorgsministeren. Eg synest at det som skjer ved Sykehuset Innlandet, er altfor drastisk, det går ut over tilbodet til dei som treng hjelp for psykiske lidingar, og eg meiner at ein er nøydd til å sjå på desse ordningane. Skal ein styrkja det psykiske helsetilbodet, må ein sørgja for at det òg skjer ute i føretaka, og at det ikkje berre er noko ein snakkar om her inne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ketil Kjenseth (V) [11:28:49]: I dag diskuterer vi neste års bevilgninger og prioriteringen til helsesektoren – nesten 180 mrd. kr. Det er store tall, men så er vi da også Stortinget. Vi skal diskutere de store ting og de lange linjer.

Neste år er det første året i et forhåpentlig langt liv for mange barn. Det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vi kan gjøre, er å investere i en god oppvekst. Måten vi ser på barn og barns behov, har endret seg radikalt de siste 40 årene – omtrentlig min levetid.

Refselsesloven, som ga foreldre rett til å straffe barn, ble opphevet først i 1972, men det tok lang tid før de fleste aksepterte at vold mot barn er svært skadelig for barns psykiske helse, og ofte gir alvorlige psykiske helsetilstander i voksen alder. Krenkede barn blir ofte syke voksne. Det ser vi dessverre altfor mange eksempler på i barnevernet, i psykiatrien og i rusomsorgen.

Jeg er glad for at vi i budsjettforliket styrker arbeidet for å redusere og avdekke vold mot barn. Vi har også gjennom flere år arbeidet for en opptrapping både av helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Vi vet at de er i en unik posisjon til å nå fram til barn og unge og deres familier. Nå er vi midt i opptrappingen, og Venstre har som ambisjon at det i denne stortingsperioden skal etableres 1 000 nye stillinger begge steder. Vi er godt på vei med bevilgningene, og vi ser at statistikken går i riktig retning. Heldigvis er regjeringspartiene enige med oss om denne viktige satsingen.

Familievern og barnevern styrkes også. Det gjør også satsingen på barnehagene, som er det stedet utenfor familien som er viktigst for å fremme god helse hos barn. Derfor er jeg og Venstre glad for at vi som følge av budsjettforliket, utvider ordningen med gratis kjernetid i barnehagene til også å omfatte treåringer.

Flere har vært inne på det: Helse skapes først og fremst utenfor helsesektoren, slik at produksjonen av helse i hovedsak skjer over andre budsjetter. Helse skapes gjennom deltakelse i skole og arbeidsliv, gjennom frivilligheten og gjennom trygge og gode sosiale nettverk. Klarer vi å bygge gode lokalsamfunn, skaper vi god helse. Derfor kan ikke helse ses på isolert. Nettopp derfor vil Venstre og jeg som helsepolitiker satse på folkehelse og tidlig innsats, og vi foreslo å moderere veksten i helseforetakene for å styrke andre deler av budsjettet der innsatsen får større helseeffekt.

Vi må forebygge mer for å reparere mindre. Veksten i sykehus og reparering kan ikke foregå i det uendelige. Vi må tørre å ta et retningsvalg. Det gjør Venstre – for tidlig innsats og for små barns helse.

Tilbake til de store ting her i Stortinget, til milliardene. Nesten 130 mrd. kr går til behandling i sykehus. For Venstre er det også viktig å snakke om de litt færre milliardene, som den ene milliarden til å bekjempe barnefattigdom, som vi har fått til sammen med flertallspartiene gjennom flere budsjettforhandlinger. En skal heller ikke kimse av den milliarden vi har fått til i økt satsing på kollektiv, sykkel og gange, for ikke å snakke om 2,4 mrd. kr som de neste fire årene skal i omløp for økt kapasitet og kvalitet i rusomsorgen.

Aktivitet, tidlig innsats og forebygging – ja, folkehelse i stort – er Venstres helsepolitikk. For Venstre er det derfor viktig at vi ikke skal holde oss med 428 forskjellige måter å drive folkehelse på. I dag er det for liten kapasitet totalt sett i kommunene, for spredt kompetanse, for lite samhandling, og som et resultat av det, er det for lite systematikk lokalt. Det er vårt store ansvar å bidra til økt kapasitet og kvalitet i kommunene. Et av Venstres svar på det er noen færre kommuner og mer samling av helseressurser regionalt – flere Familiens hus, flere distriktsmedisinske sentre og flere distriktspsykiatriske sentre i regi av noen større kommuner. I høst var jeg på besøk i Orkanger i Orkdal kommune, og der var kommunen veldig klar til å overta DPS-ene. Dette er ikke av de største kommunene, men de har jobbet systematisk i mange år for å bli så gode på både kapasitet og kvalitet at de er i stand til å ta denne oppgaven lokalt.

Jeg er glad for at vi i 2016 skal få en diabetesplan. Det holder ikke at bare 10 pst. av diabetikerne er innmeldt i Diabetesregistret. Det sier noe om systematikken som mangler, både i forebygging og behandling. Kommunene og fastlegene må mer på banen. I mitt fylke, Oppland, er forskrivningen av diabetesmedisiner godt under landsgjennomsnittet. I nabofylket Hedmark, rett over Mjøsa, som i demografi og størrelse så å si er helt likt, er det langt over landsgjennomsnittet. Det kan være plausible forklaringer på forskjellen, men en utfordring er at vi ikke vet. Denne kunnskapen må vi skaffe oss. Utfordringen er at ingen har ansvaret for å skaffe den fram i dag. Min hypotese er at satsingen på grønn resept i Oppland er en av forklaringene på denne forskjellen.

Jeg er stor tilhenger av varierte tilbud både i offentlig, privat og ideell regi. Derfor er jeg glad for at budsjettforliket fikk økte ressurser til å etablere flere Fontenehus for psykisk syke voksne og flere Kompasset-sentre for barn av psykisk syke og rusavhengige. I tillegg styrkes tilskuddsordninger til kommuner og frivillige, slik at det kan etableres flere lavterskeltilbud.

Vi gir også økt støtte til Forandringsfabrikken og det viktige arbeidet som bl.a. PsykiskhelseProffene gjør for å snakke fram barns helsevesen. Grønn omsorg som Inn på tunet og andre som tilbyr slike tilbud og aktivitetstilbud, trenger vi flere av. Det gir positive helseeffekter på en rekke pasientgrupper med nærhet til bl.a. natur og dyr.

De strukturelle utfordringene har jeg vært inne på. Vi ser i dag at de 130 mrd. kr vi bruker på sykehussektoren gjennom fire helseforetak, har bidratt til kvalitetsøkning og standardisering. Det er en utfordring at kommunesektoren ikke har samme hastighet når det gjelder å strukturere, standardisere og organisere sine tjenester. Kommunereformen er derfor et av svarene, men ikke det ene svaret alene.

Legevakt har flere vært inne på, og det er behov for å se på organiseringen av den. Når vi i dag har 191 legevakter og 428 kommuner, sier det noe om at den aller viktigste tjenesten en kommune produserer, er helt i utakt med antall kommuner, og da er det en utfordring et sted. På håndballspråket, som vi selvfølgelig følger litt med på akkurat nå, kalles det tellefeil når forsvarsspillerne kommer i undertall. Jeg vil bruke det som en parallell.

Ambulansetjenesten har tilsvarende utfordringer. Vi har også et stort antall avtalespesialister som sliter med å finne seg til rette både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten – også disse er det behov for å se på tilhørigheten til og organiseringen av.

Helseinformasjon er et annet eksempel som vi snakker lite om. Venstre har foreslått å innføre en nasjonal helseservice på linje med den Skottland i Storbritannia har, NHS 24. Vi ser konturene av det med innføringen av det nye nummeret 116 117. Så langt er bruken begrenset, og folk forholder seg til de tradisjonelle nødnumrene 110, 112 og 113. Det tar tid å etablere sånne nye tjenester. I tillegg må vi over på flere digitale og internettbaserte tjenester.

«Innovasjon» er et av nøkkelordene her, å få det til lokalt. I dag har vi for få aktører regionalt som kan drive med innovasjon. Vi putter på mye til forskning og utvikling i sykehussektoren, men det er for lite og for dårlig organisert i kommunesektoren. Det henger også sammen med å ta i bruk ny informasjonsteknologi. Et av Venstres svar er mer offentlig-privat samarbeid i det som er avtalefestet. Jeg har ikke som Arbeiderpartiet foreslått å putte på mer penger til kommunene for å kjøpe inn, men foreslått å etablere en utlånsordning for velferdsteknologi. En av utfordringene i dag er at det er så mange standarder, så forskjellige plattformer at kommunene vegrer seg for å foreta store anskaffelser fordi det følger med så store utfordringer knyttet til å implementere ny teknologi.

Venstre vil støtte SVs forslag nr. 35, om å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett og redegjøre om medisinsk forbruksmateriell.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:39:26]: Venstre har gått i bresjen for å styrke innsatsen overfor mennesker med diabetes. Det vil Arbeiderpartiet gi representanten Kjenseth anerkjennelse for. Vi støtter, i likhet med Venstre, at det utarbeides en diabetesplan for å styrke innsatsen for denne pasientgruppa, som jo har en alvorlig kronisk sykdom.

Diabetesforbundet har spesielt pekt på én utfordring som de ber oss om å få en rask avklaring på, nemlig at det utarbeides et system i barnehager og skoler som sikrer klare ansvarsforhold, opplæring og god legemiddelhåndtering for barn med diabetes. Hvorfor kan ikke Venstre støtte det forslaget i innstillinga som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har fremmet om nettopp dette?

Ketil Kjenseth (V) [11:40:10]: Jeg takker for spørsmålet fra Arbeiderpartiet.

Det skal utarbeides en diabetesplan i 2016. Det kan være at forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner sin plass i den diabetesplanen. Et annet forslag – fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti – er at vi skal flytte fireårskontroller ut av helsestasjonene og over i barnehagene.

Jeg tror nok at vi i stort her tenker ganske likt. Vi må sette inn innsatsen tidligere. Vi må tette hullene i overgangen mellom barnehage og skole. Vi må få mer systematikk. Men det umiddelbare svaret er ikke å starte med forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi vil se helheten før vi støtter dette forslaget.

Kjersti Toppe (Sp) [11:41:06]: Venstre er opptatt av psykisk helse. Det synest eg er veldig bra.

Eg veit at representanten er opptatt av tilbodet ved Sykehuset Innlandet. Det har vore i avisene der at da ein behandla Opptrappingsplanen for psykisk helse, vart dei tilført ca. 184 mill. kr, mens dei no vert pålagde å kutta 257 mill. kr over åtte år – altså tilbake igjen til nivået før opptrappingsplanen, kan ein seia. Samtidig ser eg at Venstre i det alternative budsjettet sitt kuttar 530 mill. kr i barselløyvinga til Helse sør-øst. Spørsmålet mitt er om han trur at ei slik prioritering av sjukehusbudsjettet vil føra til fleire midlar til helsetilbodet ved Sykehuset Innlandet.

Ketil Kjenseth (V) [11:42:07]: Jeg takker for spørsmålet.

Det er primært inntektsmodellen i Helse sør-øst som gjør at Sykehuset Innlandet blir pålagt sånne kutt. Så er det også en prioritering mellom somatikk og psykiatri som en gjør ved Sykehuset Innlandet.

Denne inntektsmodellen er en krevende arv fra den forrige regjeringa med tanke på å sette opp mot hverandre såkalte storbyutfordringer og det at en har tyngre pasientkostnader og en del sikringsfanger, bl.a., med psykiatriske behov, som gjør at det blir krevende prioriteringer mellom det litt tekniske og hva som er politikken i det.

Vi ønsker å få en evaluering av denne inntektsmodellen. Den rammer ikke bare Sykehuset Innlandet, men også flere andre helseforetak. Vi ser at det er ulike modeller i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge. Det er behov for en gjennomgang av dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Audun Lysbakken (SV) [11:43:37]: Det budsjettforslaget som SV i år har fremmet på helsefeltet, har forebygging og folkehelse som sin aller, aller viktigste prioritet. Det betyr at vi har valgt å se skole- og utdanningsfeltet og helsefeltet under ett, og vi har lagt deler av de bevilgningene som trengs for å få i gang den heldagsskolereformen som SV kjemper for, inn på helse- og omsorgsbudsjettet. Det er fordi vi tror at en ordentlig satsing på folkehelse, på sunn oppvekst, sunn mat og fysisk aktivitet i skolene vil være den kanskje viktigste investeringen vi kan gjøre i framtidig folkehelse og reduserte utgifter til reparasjon.

Derfor foreslår SV at vi skal komme i gang i 2016 med en reform for innføring av gratis skolemat og frukt i grunnskolen. Vi ønsker å begynne med et gratis brødmåltid i ungdomsskolen, og vi ønsker å gjeninnføre frukt i ungdomsskolen og så i hele grunnskolen. Det er nå godt belyst at de kuttene som flertallet har gjennomført i fruktordningen, er uansvarlig i et folkehelseperspektiv. Det var en usedvanlig god ordning når det gjaldt å sørge for et sunnere kosthold hos ungdom i Norge.

I tillegg til dette vil SV foreslå en halv time fysisk aktivitet hver dag på 1.–7. trinn for at våre barn skal komme i gang med en livsstil der fysisk aktivitet er en selvfølge, og for at det ikke bare skal forbeholdes dem som får den muligheten hjemme.

I forbindelse med heldagsskolereformen ønsker SV også en opptrapping av ordningen med helsestasjoner for ungdom og skolehelsetjenesten. Det er et ønske det er tverrpolitisk og bred enighet om, men der vi skiller lag i oppfatningen av hvordan dette best kan finansieres. Det er bare å si det samme i år som i fjor: En kan ikke fortsette å kalle penger som i praksis går til asfalt eller gjeldsnedbetaling, for penger til helsesøstre. Det blir altfor få helsesøstre av den satsingen regjeringen har lagt inn nå i to budsjetter på rad. Det er nødvendig å øremerke disse midlene hvis vi skal få til den opptrappingen og satsingen som et samlet storting har gitt uttrykk for at vi ønsker oss.

En annen hovedsatsing i SVs alternative statsbudsjett handler om en ny måte å organisere eldreomsorgen på. Vi ønsker et oppgjør med den stoppeklokkeomsorgen som gjør at altfor mange av våre eldre rundt om i kommunene får et for dårlig tilbud. Det er først og fremst et kommunalt ansvar, men Stortinget kan legge til rette for oppgjør med stoppeklokkeomsorgen ved f.eks. å bevilge midler til prøveordninger med andre måter å organisere omsorg på. Vi ønsker oss tillitsreformer i norske kommuner etter mønster av det de har gjort i København. Det innebærer nye måter å organisere hverdagen f.eks. for hjelpepleiere og sykepleiere i hjemmesykepleien og øvrige hjemmetjenester på, slik at en ikke lenger har minuttvedtak, men i stedet en større grad av faglig frihet for den enkelte medarbeider til å organisere dagen etter de eldres behov. SV foreslår en statlig pott til utprøving av tillitsreform i norske kommuner.

På samme måte foreslår vi en bevilgning til innføring av tidskontoordninger i eldreomsorgen. Det vil si at mennesker med stort omsorgsbehov som fortsatt er hjemmeboende, skal få litt mer tid fra hjemmetjenestene som de selv kan disponere og styre – også det en idé hentet fra København. Det var det mulig å gjennomføre i Danmark fordi Folketinget bevilget en statlig pott, akkurat som vi foreslår nå.

Vi mener også at Stortinget burde ta de første steg mot en nasjonal bemanningsnorm for sykehjem. Det er et spørsmål vi har diskutert i mange runder i denne sal, og det er fortsatt litt uklare meldinger fra regjeringspartiene om det kommer til å komme en sak om en bemanningsnorm eller ikke. Uansett kunne Stortinget begynt med å trappe opp bevilgninger til f.eks. forsøk med økt grunnbemanning, som SV foreslår i sitt budsjett.

Det er veldig gledelig at mange av de tingene som SV har foreslått i Stortinget og fått nedstemt, nå vil bli utprøvd av det nye byrådet i Oslo. I eldreomsorgen i Oslo skal en nå prøve tillitsreform i stedet for stoppeklokke. I eldreomsorgen i Oslo skal tidskontoordning innføres. I eldreomsorgen i Oslo er man nå opptatt av å finne løsninger for å styrke fellesskapets omsorg i stedet for videre privatisering. Det er en stor glede å se at det arbeidet nå skal ledes av en byråd fra SV, og jeg håper at regjeringspartiene nasjonalt vil velge å la seg både utfordre og inspirere av det som skjer i Oslo framover.

Sykehusøkonomien kommer til å være stram med det budsjettet som nå legges fram. Det er mye tallmagi i budsjettet der det kan se ut til at budsjettøkningene er betydelig større enn de er på grunn av svært omfattende effektiviseringskrav. Vi foreslår derfor i vårt budsjett en økt bevilgning til sykehusøkonomien på 680 mill. kr, og vi mener i tillegg at det er avgjørende å øremerke bevilgningene til overgrepsmottak når en ikke har høyere bevilgninger enn det regjeringspartiene har lagt fram. Vi frykter, som jeg tok opp i en av mine replikker, at arbeidet med å gjennomføre den nye oppgaven med overgrepsmottak vil bli forsinket hvis den ikke følges opp av tydeligere føringer enn det regjeringen nå har gjort.

SV foreslår en styrket sykehusøkonomi innenfor et budsjettopplegg der vi bruker 7 mrd. oljekroner mindre enn regjeringen. Det viser at det er mulig å prioritere helse og omsorg høyere, samtidig som vi kan føre en mer ansvarlig økonomisk politikk hvis en ikke har de samme uhemmede utgiftsøkningene på unødvendige områder som f.eks. skattekutt, som det de blå prioriterer.

SV har også valgt å foreslå en øremerket bevilgning til kommunal rusomsorg. Det skyldes de mange debatter vi har hatt i denne sal om behovet for en økt satsing i kommunene for å kunne møte de ambisjonene vi har her, om at vi både skal få en raskere og bedre behandling av rusavhengige og muligheter for rehabilitering. Der vet vi at bolig er et nøkkelspørsmål som ikke følges godt nok opp av kommunene, og da mener vi det er nødvendig også der å øremerke midler.

Det er kontroversielt å gå inn for øremerking på ulike områder, men hvis Stortinget ønsker å lede, hvis Stortinget ønsker å sette nasjonale standarder, er øremerking den mest effektive måten vi kan gjøre det på.

La meg til slutt komme inn på den saken som har vært tema i mange replikkrunder og innlegg, nemlig situasjonen for dem som er avhengig av medisinsk forbruksmateriell, som det nå kuttes i. Vi sendte spørsmål til departementet i forrige uke med frist på fredag for å få vite hva slags oversikt regjeringen egentlig har over de økonomiske konsekvensene for disse pasientgruppene. Vi har fått svar i dag etter fristen om at dette er for komplisert til at departementet klarer å svare på det. Vi har fått en antydning om at vi vil få et svar på onsdag, men budsjettet behandles i dag, og det er umulig å tolke dette på annen måte enn at flertallspartiene ikke har oversikt over konsekvensene av sitt eget budsjettkutt. Når vi snakker om så store beløp som det er snakk om for enkelte mennesker – 12 000 kr har vært nevnt, 20 000 kr har vært nevnt – er det uansvarlig å banke dette gjennom uten mer kunnskap om hva kuttene faktisk innebærer.

Da er vårt primære ønske selvfølgelig at disse kuttene ikke vedtas i dag, men siden kuttene ikke ble reversert i forhandlingene med Kristelig Folkeparti og Venstre, men ble større en sen kveldstime eller i løpet av en søndag i disse forhandlingene, regner jeg med at det er urealistisk. Derfor har SV fremmet de fire forslagene som er omdelt i salen, og som alle handler om større åpenhet rundt fakta og en bedre prosess for å få vurdert dette i fortsettelsen. Jeg er veldig glad for at det nå kommer støtte, forhåpentligvis, også fra de borgerlige til det ene forslaget om en mulighet til å diskutere dette på nytt i Stortinget relativt fort når vi har bedre oversikt over konsekvensene.

Da vil jeg ta opp de forslagene som SV er alene om i innstillingen, i tillegg til de fire forslagene som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:54:08]: De rød-grønne brukte private barnehager og anbud for å oppnå full barnehagedekning. I Politisk kvarter i valgkampen ble stortingsrepresentant og SV-leder Audun Lysbakken utfordret med spørsmål om hvorfor han aksepterte konkurranseutsatt barnehagedrift. Han svarte: Jeg står inne for det, fordi det forandret hverdagen til mange.

I Høyre ønsker vi å forandre hverdagen til eldre som trenger pleie og omsorg. De fortjener et mangfold av tilbud, nytenkning og innovasjon, som sunn konkurranse kan skape. Men her fortsetter dessverre de rød-grønne å motarbeide den samme dynamikken som de omfavnet i barnehagesektoren.

Hvorfor mener representanten Lysbakken at det skal være et prinsipielt skille mellom bruk av private aktører til å ta vare på våre barn og til å ta vare på våre eldre? Ser ikke representanten at dette bidrar til å gjøre eldreomsorgen til en unødvendig ideologisk kamparena, som forsinker god kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten?

Audun Lysbakken (SV) [11:55:15]: SV har aldri gått inn for et sånt prinsipielt skille, og det var litt kreativ sitering, for det jeg også sa i det intervjuet, og som jeg sier i alle disse sammenhengene, var at barnehageforliket kom av én ting. Det var at Høyre, på den tiden i regjering, ikke gjorde nok for å bygge barnehager, og da fikk vi, mener jeg, et strålende eksempel på pragmatisme i Stortinget: SV og Fremskrittspartiet fant sammen og tvang regjeringen til å begynne å bygge barnehager. Vi hadde selvfølgelig ikke fått med oss Fremskrittspartiet på det hvis de kommersielle ikke hadde sluppet til. Det var lurt, for det var sånn vi fikk til barnehagereformen, men det betyr ikke at det ikke hadde vært mulig å bygge barnehager på en annen måte.

SV er for private aktører i eldreomsorgen, men vi er for de ideelle aktørene, for vi mener at utbygging av en kommersiell sektor vil føre til at for mye penger tas ut av eldreomsorgen og går til andre ting. Vi frykter at nettopp de private ideelle aktørene blir taperne på sikt innenfor f.eks. regjeringens modell med fritt behandlingsvalg, fordi de kommersielle kommer til å ta en stadig større andel av de oppgavene private ideelle aktører får.

Bård Hoksrud (FrP) [11:56:36]: Jeg og representanten Lysbakken er enige om at det å dele rom på sykehjem er uverdig. Den forrige regjeringen, som Lysbakken var en del av, klarte ikke å bygge nok sykehjemsplasser rundt omkring i kommunene, noe som har ført til at man f.eks. i Haugesund kommune nå har stuet sammen folk på dobbeltrom, fordi man ikke har sykehjemsplasser nok, fordi den forrige regjeringen ikke bevilget nok penger. Denne regjeringen både bevilger mer penger i tilskudd for å bygge flere sykehjemsplasser, og den har innført en rabattordning, slik at hvis man blir innlagt på et dobbeltrom, så skal man få en rabatt, og det må koste kommunen noe å gjøre dette. Lysbakken har uttalt at det er uverdig, og at det er dumt at man har en sånn ordning. Hvordan kan man synes at det er dumt å ha en slik ordning? Er det ikke rett at når man ikke får det tilbudet man har krav på, bør man få en rabatt for det, og så må det koste kommunen noe, slik at man bygger sykehjemsplasser, slik at man slipper å måtte bo på dobbeltrom, som man gjør i Haugesund? Jeg er spent hva han har lyst å si til pårørende i Haugesund, som er spent på å få høre hva Lysbakken mener om dette.

Audun Lysbakken (SV) [11:57:42]: La meg først si at det gleder meg å se representanten Hoksrud komme på talerstolen med SVs alternative budsjett i hånden.

Jeg synes nok at Haugesund kommune er et dårlig eksempel på rød-grønn handlingslammelse, for den har vært borgerlig styrt i uminnelige tider, tror jeg. Det føyer seg jo inn i en viktig del av den historien, nemlig ved at Fremskrittspartiet har sittet i posisjon mange steder og latt være å gjøre lokalt det som skal til for å bli kvitt dobbeltrom.

Problemet med dobbeltromsrabatten er at den blir en unnskyldning for ikke å fjerne dobbeltrom. Det er derfor ikke bare SV er imot den rabatten, men også Pensjonistforbundet er det. Jeg skjønner godt at Hoksrud – til tross for at han kan finne inspirasjon i det heftet han har med seg – ikke hører så mye på SV, men hør på pensjonistene. De sier at dette er en dårlig ordning fordi den kommer til å legitimere dobbeltrom og til og med, i verste fall, gjøre at regjeringer kan spare litt penger på å la være å avskaffe dobbeltrom.

Ketil Kjenseth (V) [11:58:52]: Først av alt vil jeg berømme SV for satsingen på tidlig innsats. Der er Venstre og SV ganske enige.

Så til hvordan vi skal organisere eldreomsorgen. SV viser til en tillitsreform, som har sin opprinnelse fra en privat gründer i Nederland. De nevner også en tidskonto.

I hjemmetjenesten i Oslo er det i dag fritt brukervalg, og 30 pst. av dem som er tildelt hjemmetjeneste, velger de private. Ser ikke representanten Lysbakken og SV at det er nyttig å ha aktører å sammenlikne seg med for å utvikle en god tjeneste, og ikke bare gi mer tid, dersom det kanskje ikke er godt nok det som en får av tid?

Audun Lysbakken (SV) [11:59:49]: Det er ikke riktig at tillitsreformen har sitt utspring i et firma i Nederland. Det har derimot den såkalte nabolagsorganiseringen, som for så vidt også er en interessant måte å organisere hjemmetjenester på. Vårt forslag om tillitsreform, som nå skal prøves ut i Oslo, har sin opprinnelse i København og ble gjennomført av hun som fortsatt er eldreomsorgsbyråd i København, Nina Thomsen fra SVs danske søsterparti.

Det å ha innflytelse er viktig, og hvis fritt brukervalg betyr det, er vi veldig for det. Det er nettopp det tillitsreformen og tidskontoen er tenkt å gi: større innflytelse over hva slags tilbud du får. Problemet med fritt brukervalg, sånn som høyresiden har gjennomført det i mange kommuner, er at det ikke gir den typen innflytelse. Det gir en rett til å velge hva slags firma som skal levere tjenester til deg, men det er den samme kontrakten, de samme minuttvedtakene og den samme rigide overstyringen som styrer hva slags tilbud du får. Da er det liten reell valgfrihet for de eldre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bent Høie [12:01:12]: Regjeringens hovedmål i helsepolitikken er å skape pasientens helsetjeneste.

Budsjettet som Stortinget skal vedta i dag, viderefører og forsterker skiftet i helse- og omsorgspolitikken. Budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene ivaretar viktige satsinger og styrker andre, samtidig som hovedprioriteringer ligger fast. For regjeringen er det viktig å løse konkrete utfordringer i dag og samtidig ruste Norge for framtiden.

Norge står både i og overfor en utfordrende situasjon. Heller ikke helsetjenesten er upåvirket av de økonomiske utfordringene eller den flyktningsituasjonen som nå preger vår del av verden.

Å sikre bærekraft vil kreve omstilling. Nye ideer og bedre løsninger er nødvendig.

Vi er godt i gang med omstillingen. Vi satser på arbeid og aktivitet, forskning og innovasjon, samferdsel og infrastruktur. Vi skaper arbeidsplasser i flere næringer og styrker konkurransekraften.

I tillegg er vi i gang med nødvendige reformer i offentlig sektor for å ruste Velferds-Norge for framtiden. Det jobbes med kommunereform, politireform og endringer i arbeidslivet og i Nav. Og vi er godt i gang med å skape pasientens helsetjeneste.

Regjeringen har levert en helhetlig nytenkning i store deler av sektoren. Vi har startet innføringen av fritt behandlingsvalg. Vi har lagt fram nasjonal helse- og sykehusplan, melding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplan for rusfeltet, ny folkehelsemelding og melding om legemiddelpolitikken.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs for samhandling og samarbeid mellom det offentlige og private og ideelle aktører.

Vi skal skape pasientens helsetjeneste. Gjennom økte bevilgninger, tydelige prioriteringer og nye løsninger viser vi at vi prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der både for seg og familien når man har behov for det.

Sentrale mål er å

• redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

• øke kapasiteten og styrke kvaliteten i omsorgssektoren

• prioritere bedre behandling og forebygging innen psykisk helse og rusfeltet

Selv om mye er bra i norsk helsetjeneste, har vi også utfordringer. Internasjonale sammenligninger trekker ofte fram at selv om vi har gode resultater av behandling, er det altfor mange som venter unødvendig lenge.

Regjeringen gjennomfører flere tiltak som til sammen skal bidra til å redusere ventetidene. Vi øker bevilgningene til pasientbehandling, sykehusene får adgang til å øke pasientbehandlingen ytterligere dersom de har kapasitet og økonomi til det, vi har innført pakkeforløp på kreftområdet, og vi har startet innføringen av fritt behandlingsvalg. Reformen skal bidra til å redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Det legges neste år til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 2,5 pst. Regjeringen har dermed lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre tre budsjetter sammenlignet med hva den rød-grønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte.

Det gir resultater. Ventetidene går ned. I 2. tertial i år var gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder 67 dager, som er en nedgang på to dager sammenlignet med samme periode i 2014. Ventetiden for pasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er redusert med hele 13 dager sammenlignet med samme periode i 2014. Andel fristbrudd er redusert med en tredjedel på ett år.

Det ligger an til et nivå på ventetidene som ikke har vært lavere siden 2005. Det betyr at vi snart har reversert hele ventetidsøkningen forrige regjering medførte for pasientene.

Tilstrømningen av asylsøkere vil kunne bety økt behov for spesialisthelsetjenester, utover det som ble anslått i budsjettforslaget. Asylsøkere har rett på helsehjelp. Selv om det kan utfordre arbeidet med å redusere ventetidene ytterligere, skal vi sørge for god helsehjelp til alle som trenger det.

Selv om det for hver enkelt pasient er viktigst hvor lenge man venter, er det allikevel gledelig at nesten 25 000 færre pasienter nå venter på behandling, som er en reduksjon på over 9 pst. siden i fjor. At det særlig er for ruspasienter ventetiden reduseres, understreker at dette er et felt som prioriteres.

Vårt mål er at alle skal være sikre på at gode omsorgstjenester er der for dem når de trenger det, eller deres nærmeste har behov for det. Da må vi ha godt utbygde tjenester, med dyktige og kompetente ansatte.

For å bedre kvalitet, kapasitet og valgfrihet i omsorgstjenestene har regjeringen foreslått en samlet netto styrking på 640 mill. kr i 2016. Det legges til rette for å innvilge tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser og 1 200 dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens.

Etter at regjeringen fikk vedtatt å øke tilskuddsandelen betydelig i 2014, ble hele tilsagnsrammen på 2 500 plasser utnyttet i 2014. Resultatene i 2015 er så langt også gode. Dette er positivt.

Det foreslås videre 156 mill. kr til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene og ytterligere 205 mill. kr til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse for personer under 67 år med store og langvarige behov – totalt 0,5 mrd. kr neste år.

Rettighetsfestingen av BPA var en stor seier, ikke primært for regjerings- og samarbeidspartiene, som har kjempet lenge for dette, men for alle de brukerne som nå opplever å få et tilbud der en får hjelp til å mestre og få mer makt over egen hverdag. Det blir også foreslått å bevilge i underkant av 1,2 mrd. kr til oppfølgingen av tiltaket i Kompetanseløft 2020 i 2016.

Altfor lenge har pasienter med rusproblemer og psykiske problemer opplevd ikke å få den hjelpen de har behov for. Tilbudet har ikke vært godt nok, verken i kommunene eller i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil forsterke innsatsen, så mennesker med rusproblemer eller psykiske problemer får bedre hjelp. Derfor har vi nylig lagt fram en opptrappingsplan for rusfeltet, som en del av regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, med en samlet ramme på 2,4 mrd. kr over de neste fem årene.

Kapasitet og kvalitet i behandlingstilbudet skal styrkes, og bolig, arbeid og aktivitet til rusavhengige skal prioriteres.

400 mill. kr av veksten i kommunenes frie inntekter neste år er begrunnet med økt satsing på rusfeltet. I tillegg foreslås det 80 mill. kr til konkrete satsinger på feltet.

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen og samarbeidspartiene. Derfor har vi foreslått en ytterligere styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten neste år med 200 mill. kr gjennom kommunenes frie inntekter, som viser at dette er en varig satsing.

I tillegg ble regjeringspartiene og samarbeidspartiene i budsjettforliket enige om å øremerke ytterligere 100 mill. kr for å øke bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

De øremerkede midlene innføres nå som en belønningsordning, og vil kunne tildeles kommuner som kan dokumentere at veksten begrunnet i formålet er brukt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ordningen vil gjøre det mulig for kommuner som vil satse enda sterkere enn midlene over kommunerammen gir rom for, å få realisert sine ambisjoner.

I budsjettet forenkler og styrker vi tilskuddet til rekrutteringer av psykologer i kommunene med 45 mill. kr. Dette vil legge til rette for 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016.

I dag vedtar vi et budsjett som bidrar til å både fornye og forbedre helsetjenesten. Det er et budsjett som setter pasientens behov i sentrum, som regjeringen gjør i alt vi gjør på helsefeltet.

I regjeringens politikk og i dette budsjettet gjør vi to viktige ting: Vi viser vilje til å fornye og prioritere tiltak som utvikler og ruster helsetjenesten til å møte framtidens behov, samtidig som vi gjør viktige endringer som løser pasientenes og brukernes behov i dag.

Sammen med samarbeidspartiene viser vi at helsefeltet styrkes, og at vi prioriterer kortere ventetider, kapasitet og kvalitet i omsorgen og ikke minst et løft for rus og psykisk helse.

Jeg er stolt av at vi i dag vil vedta et budsjett som legger til rette for å styrke disse hovedlinjene:

• at rusavhengige får raskere behandling og mer valgfrihet

• at unge som sliter med tunge tanker, lettere kan få hjelp i kommunen

• at flere sykehjemsplasser kan bygges, sånn at når du eller en av dine trenger det, er det bedre kapasitet i kommunen

• at ansatte som går på jobb i kommunen, føler at de gis den faglige utviklingen de trenger

• at sykehusene skal kunne behandle flere pasienter, så færre venter unødvendig lenge på nødvendig behandling.

Alt dette er med på nettopp å skape pasientens helsetjeneste, og det er vi godt i gang med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) [12:11:02]: Statsråden redegjør for et budsjett som er stort og på mange områder godt. Men når det gjelder sykehusene, innfrir ikke statsråden sine egne forventninger. Det er kontroll med økonomien i sykehusene nå – det var det ikke da vi inntok regjeringskontorene for ti år siden. Derfor økte man bevilgningene kraftig, og vi lovte også å øke bevilgningene ytterligere, 12 mrd. kr over denne perioden. Og det gjorde også statsråd Høie, da i en annen rolle.

Vi har levert i våre alternative budsjetter, og når vi etterlyser samme leveranse fra statsråden og regjeringspartiene, får vi ofte svaret til Svein Flåtten fra finansdebatten, som vår finanspolitiske talsperson har svart på mange ganger før. Hvorfor har ikke regjeringen og statsråden levd opp til sine lovnader til sykehusene?

Statsråd Bent Høie [12:12:04]: For det første til historieskrivningen: Det var ikke slik at sykehusene opplevde noen kraftig vekst etter at den rød-grønne regjeringen overtok i 2005. Tvert imot, en opplevde veldig stramme budsjetter, i realiteten en nullvekst. Sykehusene har derimot opplevd en ganske tydelig vekst i bevilgningene etter at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen overtok, der vi i våre – nå tre – budsjetter har lagt opp til en høyere vekst i pasientbehandlingen enn det den rød-grønne regjeringen klarte å få til gjennom åtte år. Jeg tror at det som er viktig, og det som vi først og fremst skal måles på – og der er jeg uenig med Arbeiderpartiets talsperson, som sier at vi bare skal måles på løfter og på hvor mange penger vi bevilger – er resultatene, resultatene for pasientene som har behov for hjelp i helsetjenesten. Og resultatene taler for seg, ventetiden går ned, antall pasienter som venter går ned, og veksten i pasientbehandlingen var dobbelt så stor i vårt første år som det var i Arbeiderpartiets siste år.

Ingvild Kjerkol (A) [12:13:11]: Det er lett å være enig med statsråden i at man skal måles på det man faktisk leverer, men nå er det statsrådens egne løfter jeg refererer til. Sånn sett kunne man kanskje forvente at man hadde en måte å relatere seg til dem på.

Jeg hørte statsråden i sitt innlegg snakke veldig mye om den situasjonen vi står i økonomisk, at det blir andre tider framover. Det er også lett å være enig med statsråden i det. Men er det sånn at kravet om omstilling til andre økonomiske rammer er det som er begrunnelsen for at man ikke følger den opptrappingen man selv har lovet, om 12 mrd. kr i fireårsperioden? Er det sånn at man fortsatt står ved at når man er ferdig med denne perioden, skal man ha styrket dette i det omfanget?

Statsråd Bent Høie [12:14:06]: Som jeg sa, har vi fulgt opp vårt løfte med en kraftig satsing og vekst i pasientbehandlingen. Det gir resultater for pasientene i form av reduserte ventetider, i form av at flere får hjelp, og at færre pasienter står i kø. Det er det viktigste. Samtidig styrker vi sykehusenes økonomi, og vi ser at det er rekordhøye investeringer i sykehusene når det gjelder både bygninger og IKT. Vi ønsker å sikre oss at pengene blir brukt mest mulig fornuftig. Derfor har vi også fjernet aktivitetstaket for sykehusene, sånn at de kan utnytte ledig kapasitet der de finner nye løsninger og bedre ideer. For å få behandlet flere pasienter skal de ikke bli stoppet av at en har en øvre begrensning for hvor mange pasienter en kan behandle, som en hadde da Arbeiderpartiet styrte.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:15:21]: Statsråden er prisverdig opptatt av å løfte områdene rus og psykisk helse, og det er fremmet en rusplan – 2,4 mrd. kr for de neste fem årene. Før helgen kom det et representantforslag fra Venstre om å flytte salg av alkohol – mellom 4,7 og 7,0 pst. – fra Vinmonopolet og ut i butikk. Vi vet at økt tilgjengelighet gir økt forbruk. Hva mener statsråden om et forslag om å flytte salget av sterkøl, og antakeligvis annen type alkohol, fra Vinmonopolet – som er en viktig del av norsk alkoholpolitikk – og ut i butikkene? Og hvilke konsekvenser tror statsråden det får for forbruket, og dermed også for helse?

Statsråd Bent Høie [12:16:14]: Jeg forholder meg til samarbeidsavtalen som regjeringspartiene har med Kristelig Folkeparti og Venstre. Der står det helt tydelig at hovedlinjene i alkoholpolitikken ligger fast. Det innebærer at vi skal ha et høyt avgiftsnivå, vi skal ha vinmonopol, vi skal ha reklameforbud, og vi skal ha regulerte salgs- og skjenketider. Jeg kommer selvfølgelig til å svare Stortinget hvis komiteen oversender forslaget til meg til uttalelse, men jeg er helt enig i det som representanten sier, dette forslaget vil kunne utfordre Vinmonopolet betydelig. Det vil ikke være mulig å skille mellom øl og annen type alkohol. Det betyr at det også vil øke muligheten for f.eks. å selge spritbaserte utblandet alkohol i butikk i et helt annet omfang enn i dag. Det vil si at jeg ikke vil anbefale et slikt forslag.

Kjersti Toppe (Sp) [12:17:21]: Eg har spørsmål om den gylne regelen – ikkje om ein skal ha han, men korleis han skal praktiserast. St. Olavs hospital planlegg eit kutt innan rus og psykiatri på 20 mill. kr. I samband med dette uttalte styreleiaren på St. Olavs hospital seg til NRK den 25. november. Han spurde retorisk om det å kutta mindre i psykiatrien enn i somatikken, eller det å sørgje for å auka aktiviteten utan høgare økonomisk vekst enn i somatikken, vil oppfylla den gylne regelen. Eg vil spørja statsråden om akkurat dei to tinga: Vil det som styreleiaren spør om, vera å oppfylla den gylne regelen? Eg trur kanskje det er mange andre i føretaka som lurer på det same.

Statsråd Bent Høie [12:18:11]: Jeg er veldig glad for representantens engasjement for den gylne regel. Jeg hadde håpet at engasjementet var tilsvarende da hennes egen regjering fjernet den. Men det er ingen tvil om at den gylne regel har virket for rusfeltet. Der mener jeg at regelen er fulgt opp. Når det gjelder psykisk helse, skulle jeg ønske at resultatene var bedre. Alle forslagene som representanten viser til, er forslag i den interne budsjettprosessen i de ulike helseforetakene, som ikke har vedtatt sine budsjetter. Jeg har nylig vært i kontakt med alle helseregioner og gitt klar beskjed om at de har en oppgave i å sørge for at helseforetakenes budsjetter blir vedtatt på en sånn måte at de i 2016 følger opp den gylne regel, det vil være et krav. Jeg vil også følge opp merknaden fra flertallspartiene om å videreutvikle oppfølgingen av den gylne regel i foretaket.

Kjersti Toppe (Sp) [12:19:09]: Takk for svaret – men eg fekk ikkje svar på spørsmålet mitt. Dette var to heilt konkrete ting som var lyfta fram i NRK av styreleiaren, altså om føretaket kan kutta mindre i psykiatrien enn i somatikken, og slik oppfylla den gylne regelen, eller om føretaket kan sørgja for å auka aktiviteten utan høgare økonomisk vekst enn i somatikken, og slik oppfylla den gylne regelen. Faktum er at veldig mange føretak planlegg kutt både i somatikk og i psykiatri. Den diskusjonen – kvifor dei gjer det – skal vi la liggja. Då er dette ei reell problemstilling: Er det å kutta mindre i psykiatrien og somatikken, å oppfylla den gylne regelen? Eller er det å sørgja for auka aktivitet utan at dette er auka økonomisk vekst, å følgja opp den gylne regelen? Eg kunne ønskja at statsråden svarte på denne konkrete problemstillinga.

Statsråd Bent Høie [12:20:08]: Kravet til den gylne regel er tydelig, det er en del av oppdraget og vil også bli en del av oppdraget i 2016. Jeg tror at representanten forstår at jeg som statsråd ikke kan gå inn og behandle det enkelte sykehusbudsjett, det er det sykehusenes styrer som har ansvaret for. Men det er helseregionene som har ansvaret for at summen av de budsjettene bidrar til at den gylne regel blir fulgt opp. For ytterligere å understreke det har jeg vært i kontakt med alle helseregionene og bedt dem være spesielt tydelige på dette i fasen vi er inne i nå, der de ulike helseforetakene behandler sine budsjetter. Det er den måten jeg styrer på. Vi vil også, på samme måten som vi har gjort til nå, følge dette tydelig opp i de kontaktene vi har med helseregionene i alle anledningene vi møtes og diskuterer budsjett. Den gylne regel er oppfylt når det gjelder rusområdet. Den er ikke tilstrekkelig oppfylt når det gjelder psykisk helse, og det vil få økt oppmerksomhet også i oppdragsdokumentet for 2016.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:21:34]: Jeg vil starte mitt innlegg – som også representanten Micaelsen gjorde – med å si at det er mye som er positivt med regjeringas helsepolitikk. I mangt og mye bygger regjeringa på Stoltenberg II-regjeringas politikk og på proposisjoner og stortingsmeldinger som den regjeringa la fram. Folkehelsemeldinga, IKT-meldinga og den banebrytende meldinga om morgendagens omsorg, som kom på rød-grønn vakt, blir ofte nevnt som grunnlag for regjeringas politikk, og det er bra. Da synes jeg også at både helseministeren og talspersoner for regjeringspartiene kanskje kan være litt rausere med å erkjenne at så er tilfellet. Jeg tror f.eks. det hadde stått veldig dårlig til med både oppdaterte og tilgjengelige helseregistre og funksjonelle elektroniske pasientjournaler dersom ikke den rød-grønne regjeringa i forrige periode hadde vært pådriver for nettopp dette arbeidet – tidvis med stor motstand fra nåværende regjeringspartier.

Jeg nevnte stortingsmeldinga om morgendagens omsorg, som ble behandlet i Stortinget våren 2013. Den meldinga var banebrytende, for den hadde det hele mennesket for øye i sine analyser og forslag til tiltak. Den tok utgangspunkt i at svært mange vil være friske og selvhjulpne lenge etter oppnådd pensjonsalder, men også at flere vil bli rammet av demens.

Arbeiderpartiet vil utvikle en politikk som tar i bruk det potensialet den eldre befolkninga har, samtidig som at vi må tenke nytt når det gjelder de omsorgstjenestene som fellesskapet skal yte når det gjelder organisering av tjenestene, hvordan finansieringa kan innrettes, og hvordan vi kan sørge for mer fleksible boliger, med f.eks. livsløpsstandard. Vi må ikke minst bruke de mulighetene vi har for å ta i bruk velferdsteknologi med tekniske hjelpemidler og løsninger som kan gi økt livskvalitet og større selvstendighet for mange mennesker.

Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått en ny tilskuddsordning på 156 mill. kr til velferdsteknologi. Det er bra at regjeringa har opprettet et nasjonalt program for samme formål, men vi var mange som noterte oss at bl.a. Næringslivets Hovedorganisasjon i høringa til helsebudsjettet var bekymret for at utrulling av velferdsteknologiske løsninger går for sakte, og at de økonomiske virkemidlene er for svake. NHO påpekte også at medfinansieringa for IKT-prosjekter som foreslås fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er for dårlig, og at ordninga også må bli gjort tilgjengelig for kommunene.

Det er helt nødvendig å utprøve nye ideer i eldreomsorgen, men jeg er særdeles skeptisk til de tiltakene regjeringa nå er i gang med, når det gjelder både ny finansieringsordning og det forslaget til rettsliggjøring av eldreomsorgen man har sendt ut på høring. Den typen stykkprisordning man legger opp til for eldreomsorgen, er ikke svaret på den enkeltes unike behov. Et stykkprisregime vil også kreve mer byråkrati, istedenfor at pengene kan gå direkte til omsorgstjenester. En stykkprismodell legger også til rette for mer bruk av kommersielle aktører, noe som verken gir bedre eller billigere tjenester. Det er ikke så underlig at flere ordførere har meldt at dette ønsker man ikke å være med på, og at regjeringa heller burde tenke på å styrke kommuneøkonomien.

Enda mer uforståelig er det forslaget som regjeringa har sendt ut på høring, og som tar til orde for ytterligere rettsliggjøring av omsorgstjenestene. Høringssvarene som nå er kommet, er krystallklare, og jeg vil si drepende. For det første slår de fast at pasienter – også eldre – allerede har rett til omsorg og pleie ut ifra den enkeltes behov og rett til sykehjemsplass. For det andre avviser Helsedirektoratet, Legeforeningen, KS, Advokatforeningen, Omsorgsjuss AS og pasient- og brukerombudene hele forslaget. Det påpekes til og med at dette kommer til å svekke rettighetene til de eldre snarere enn å styrke dem. Samtlige peker på at lovforslaget vil skape stor usikkerhet i befolkninga om hva rettigheten består i, og at en slik innretting vil kreve et stort byråkratisk merarbeid for kommunene. Det er med andre ord nok et forslag fra regjeringa som er særdeles lite gjennomtenkt og begrunnet.

På tampen: Det begynner å bli litt patetisk og pinlig å høre helseministeren møte kritikk ved å framstille seg selv som pasientenes eneste sanne ridder, som han gjorde f.eks. i Politisk kvarter i dag, mens alle andre bare er opptatt av systemet og seg selv. Dette er verken troverdig eller spesielt – skal vi si – statsmannsaktig, men det vil jeg gjerne komme tilbake til senere i debatten.

På tampen vil jeg melde at Arbeiderpartiet støtter de framlagte forslagene fra SV.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:26:55]: Høyre mener at spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad ivaretar pasientenes behov, verdier og preferanser. Hver pasient skal møtes med åpenhet og respekt og være mer delaktig i beslutningene.

Men viktigst er at pasientene skal slippe å vente på behandling. Unødig ventetid svekker tilliten til det offentlige helsevesen. Vi vil skape pasientens helsevesen. Å vente på undersøkelser og behandling er en påkjenning, og det koster samfunnet dyrt i form av sykmeldinger og tapt arbeid.

Regjeringen har tatt store grep for at ventetiden i spesialisthelsetjenesten skal gå ned. Gjennom styrking av driftsbevilgningene til sykehus legges det til rette for en høyere aktivitet. I tre budsjetter er det lagt fram en aktivitetsvekst på over 2 pst. Tall fra 2. tertial viser at ventetiden går ned, og den har gått ned to dager for alle områder siden samme tid i fjor. Antall fristbrudd er redusert. Spesielt har behandlingstiden i rusbehandlingen gått ned – den er faktisk redusert med nesten to uker. Regjeringen legger nå til rette for en økning i pasientbehandlingen – som jeg sa – til 2,5 pst., som tilsvarer i overkant av 2,7 mrd. kr i vekst.

Arbeiderpartiet, med sitt alternative budsjett, opererer med en inndekning på nesten 5 mrd. kr, som en vanskelig kan se at de har inndekning for. Det er inndekningsforslag som ikke har effekt i 2016, men senere. Rent konkret gjelder det forslaget om å innføre moms på finansielle tjenester fra 1. juli 2016. Det gir ikke effekt i hele 2016.

Politikk handler om mer enn å gi penger. Som svar på Kjersti Toppes utfordringer er det ikke 1 mrd. kr som skal redde spesialisthelsetjenesten. Politikk handler om mot, det handler om vilje, og det handler om kraft til å gjennomføre nødvendige reformer. Reformer og omstillinger forårsaker ofte støy, men ettertiden viser at de faktisk var riktige.

Denne regjeringens reformer gir resultater. Eksempel på reformer er gjeninnføring av den gylne regel, som omhandler videreføring av prinsippet om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn i somatikken. Regjeringen har en ny kurs i samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det bidrar til mangfold, innovasjon, effektivitet og, ikke minst, kreativitet.

Den 1. november trådte regelverket for ordningen Fritt behandlingsvalg i kraft. Reformen skal gi mer valgfrihet og reduserte ventetider og bidra til at sykehusene blir mer effektive. Reformen styrker først og fremst rettighetene til personer med rusproblemer og psykiske problemer. Under den rød-grønne regjeringen vokste dessverre køene for disse pasientgruppene. Det er derfor behov for nye løsninger, og det er trist at man ikke kan se dette. Egentlig er det viktigste med reformen at pasientenes rettigheter blir styrket. Det virker som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet underkjenner akkurat det.

Innsatsstyrt finansiering skal bidra til at helseforetakene blir mer effektive og kan utnytte kapasiteten bedre. Gjennom denne finansieringsordningen vil samme type behandling registreres og rapporteres på samme måte og gi den samme økonomiske uttellingen. Man får altså en større likhet i Norge når det gjelder finansering. Dette gjør at helseforetakene også skal bli mer effektive og utnytte ressursene sine bedre. Aktivitetstaket er også fjernet. Har sykehuset kapasitet, skal de kunne behandle flere pasienter. Det gleder meg at Kjersti Toppe nevnte at det var viktig å øke kapasiteten på sykehusene.

Dette virker. Sykehusene behandler i dag flere. Det står i motstrid til en rammefinansiering som iallfall Senterpartiet gjør seg til talsperson for, der en økonomisk modell synes å være viktigere enn pasientbehandling. Det er resultatene som teller, ikke ønsketenkningen. Det er pasienter som venter, som man skal ta hensyn til, ikke en finansieringsmodell som ikke virker. Jeg satt selv i styrer under den rød-grønne regjeringen i perioden. Det var ingen vekst, det var kutt.

Regjeringen sørger for at flere blir behandlet, men den sørger også for at flere pasienter får flere rettigheter. Det er gledelig at ved fristbrudd har sykehuset nå plikt til å varsle HELFO om det. Det er de som skal kontakte pasienten, med et tilbud om utredning eller behandling et annet sted. Det er ikke pasienten som skal ta initiativet og lete seg fram.

Mange pasienter forholder seg til et utall av leger og opplever lite kontinuitet i behandling og dialog med spesialisthelsetjenesten. Denne regjeringen har derfor innført rett til kontaktlege. Pasienter med langvarige alvorlige sykdommer skal nå ikke bare få tildelt en koordinator som skal samkjøre og koordinere tjenester, men også en kontaktlege. Dette er nå rettighetsfestet.

Tidligere var diagnosen «kreft» nærmest ensbetydende med død. I dag vet vi viktigheten av å komme raskt til sykehus, få stilt riktig diagnose og ikke minst komme raskt til behandling. I dag kan man bli frisk, takket være nye behandlingsmetoder og medisiner. Regjeringen har derfor innført pakkeforløp for kreftbehandling for å standardisere og gi den best mulig tilgjengelige behandling raskest mulig. Hele 28 diagnoser er satt i et pakkeforløp.

Rapportering av pakkeforløp til Norsk pasientregister er et nytt krav til helseforetakene. På landsbasis er nesten 78 pst. av de avsluttede pakkeforløpene i 1. tertial gjennomført innen normert tid. Dette er gledelig for pasienter med lunge-, bryst-, prostata-, tykktarms- eller endetarmskreft. Dette er resultater av styring fra regjeringen og omstilling i foretakene. Det viser at ledelse av helsevesenet må til, og ikke en rammefinansiering og en styring der alt skal prioriteres og ingen krav settes.

Det er også behov for å sette andre sykdommer på dagsordenen. Jeg vil spesielt nevne hjernesykdommer. Sykdommer i hjernen rammer én av tre nordmenn, og det er viktig med god diagnostikk, behandling, oppfølging og, ikke minst, forskning. I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ber derfor Stortinget regjeringen om å vurdere utarbeidelsen av en strategi for å møte helseutfordringene til denne gruppen. Det er også en utfordring at mange venter på transplantasjon. Det er også gledelig at regjeringen i 2017 skal komme tilbake til hvordan man kan øke kapasiteten på dette området. Disse to gruppene fortjener å bli løftet fram.

Det er ikke så mange andre i dag enn ministeren som har snakket om viktigheten av forskning og innovasjon for kvalitet og kvalitetsutvikling i helsevesenet. Spesialisthelsetjenesten er en kunnskapsintensiv sektor. Nye behandlingsmetoder er helt avhengig av at vi har forskning og innovasjon. Midler til klinisk forskning har vært særlig etterspurt av fagmiljøene. Det er derfor gledelig at regjeringen foreslår et nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning.

Moderne elektronisk samhandling er løsningen for en effektiv og sikker helsetjeneste og kan bidra til nye innovasjoner. Regjeringen arbeider godt med dette og har økt bevilgningen til tekniske løsninger for både e-resept og elektronisk kommunikasjon. Dette er helt nødvendig skal man få på plass en kjernejournal.

Brukermedvirkningen i forskningen må økes. Det er gledelig at det nå er stilt krav til Forskningsrådet om brukermedvirkning i forskning. Det er i tråd med pasientens helsevesen. Det er pasienten som skal være aktivt med i forskning og i den behandling som det da forskes på.

Arbeiderpartiet lovet at det skulle bli 1 million flere behandlinger i 2017 sammenlignet med i 2012. Det er en bra ambisjon. Tall fra Norsk pasientregister viser at det fram til nå har vært en økning i antall undersøkelser og behandlinger på 430 000 i løpet av to år. Det er 30 000 over anslaget på de 200 000 per år som man skal få til for å nå målet om 1 million.

Dette viser at det er Høyre som har løsningene for raskere og flere behandlinger – ved både å bruke kapasitet hos private og, ikke minst, gjøre de nødvendige omstillinger som kreves.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Bård Hoksrud (FrP) [12:37:03]: I dag skal vi diskutere hvordan vi skal bruke nesten 185 mrd. kr på utgiftssiden på helse- og omsorgsbudsjettet. Det skiller ca. 900 mill. kr–1,2 mrd. kr på de budsjettforslagene som ligger til behandling. Ja, 1,2 mrd. kr er selvfølgelig vanvittig mye penger, men med et totalbudsjett på 185 mrd. kr er det ikke de helt store pengene, men godt under 1 pst.

Budsjettet er svært offensivt, når vi tenker på at utgiftene i budsjettet har økt med over 10 mrd. kr fra i fjor til i år. Det viser at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er offensiv og satser på å styrke tilbudet innenfor helse- og omsorgssektoren og tar for seg det hele – forskning, utvikling, forebygging, behandling, ettervern og etterbehandling. Dette er viktige områder. Derfor bruker vi også mye penger på det.

Vi ser spesielt at antallet som får demens, er økende. Dessverre viser det seg også at demens rammer stadig yngre mennesker. Jeg er derfor svært glad for at Fremskrittspartiet, sammen med samarbeidspartiet Høyre, fortsetter opptrappingen i demensomsorgen, og at det i 2016 vil bli bevilget 71,3 mill. kr til 1 200 nye plasser. Dette viser at regjeringen satser, og at man følger opp Demensplan 2020. I tillegg ligger det i planen flere viktige nye tiltak, lovfesting av dagaktivitetstilbudet fra 2020, utvikling av modeller for systematisk oppfølging etter diagnose, å utvikle brukerskoler for personer med demens, å utvikle opplæringspakker for demens for ulike samfunnssektorer – i tillegg til mange flere tiltak som ligger i planen.

Som eldrepolitisk talsmann har jeg besøkt mange kommuner og institusjoner rundt omkring i Norge. I veldig mange kommuner får de som trenger omsorg, et svært godt tilbud. Det betyr ikke at det ikke er behov der ute. Behovene er store, og mange får ikke den behandlingen og det tilbudet de trenger. Jeg var derfor svært glad for at regjeringen har sendt på høring den enkeltes rett til sykehjemsplass når man har behov for det, og at dette nå presiseres enda tydeligere overfor kommunene, samtidig som den enkeltes lege skal få mer å si i forhold til brukernes behov. Jeg er derfor svært overrasket over at Arbeiderpartiet i en merknad i innstillingen skriver at de mener at individuell rettighetsfesting av sykehjemsplass vil undergrave den enkeltes ønske om å bo hjemme. Dette kan ikke være noe annet enn sludder og vås. Jeg tror det er på høy tid for Arbeiderpartiets representanter å ta seg en tur ut i den virkelige verden og se hvordan det står til der ute. For det er ikke slik at bare man ønsker det, får man sykehjemsplass. Nei, det er mange mennesker som står i kø, som ikke får plass, fordi det ikke finnes nok sykehjemsplasser. Med disse holdningene er det heller ikke vanskelig å skjønne at det langt fra ble bygd nok sykehjemsplasser de siste åtte årene Arbeiderpartiet styrte.

Eldre går faktisk til demonstrasjon for å få lov til å være på sykehjem, fordi man både er utrygg og har behov for en sykehjemsplass – som Asbjørn i Åsnes. Dette er helt uverdig, og heldigvis omgjorde Fylkesmannen kommunens vedtak om at han ikke skulle få plass. Flere andre saker viser det samme, at det er svært viktig å lovfeste retten – ikke slik Arbeiderpartiet vil, som på folkemunne oppfattes å være totalt på bærtur, når de ikke vil være med på å lovfeste retten til sykehjemsplass.

Jeg er kjempeglad for at vi nå er i ferd med å innføre en statlig forsøksordning for finansiering av eldreomsorgen. Det kommer til å bety at inntil 20 kommuner blir med i forsøket. De kommer til å være innovative og se mulighetene. De kommer til å få mer penger til eldreomsorg, og ikke mindre, som jeg opplever at en del lokalpolitikere fra enkelte partier har løpt rundt og pratet om i forbindelse med denne ordningen. Dette er en kjempeordning, som vil bety mange millioner kroner mer til innbyggerne, til eldreomsorgen i de kommunene som er med.

Til Lysbakken og spørsmålet jeg stilte her i stad: Problemet var ikke at det ikke var nok sykehjemsplasser i Haugesund. Problemet var at med det nye regimet som overtok i høst, var det ikke vilje til å bevilge penger slik at sykehjemsplassene blir opprettholdt. Utfordringen er at man ikke vil bruke penger. Derfor plasserer man folk på dobbeltrom. Det får konsekvenser for brukerne. Da synes vi det er greit at kommunene må betale, hvis de ikke vil gi innbyggerne et skikkelig tilbud. Jeg håper Lysbakken er enig med meg i at vi følger opp, slik at vi sørger for at man åpner de sykehjemsplassene man har. Det triste er at det nye politiske flertallet i Haugesund valgte ikke å være med på prøveordningen, som sannsynligvis ville gitt dem 25 mill. kr ekstra i 2016, 2017 og 2018.

Presidenten: Presidenten vil påpeke at all tale skal rettes til presidenten, og at det nok finnes mer parlamentariske uttrykk enn «sludder og vås».

Ingvild Kjerkol (A) [12:42:29]: Det var forfriskende å høre forrige taler komme seg over fra motorferdsel til bærtur, det fremmer i hvert fall god folkehelse.

Jeg har tenkt å snakke om psykiske helseplager, for det er viktig for denne sal og for det budsjettet vi vedtar i dag. Ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er dette utfordringer som koster samfunnet vårt betydelige summer, nesten like mye som rammen for det budsjettet vi senere i dag skal vedta. Det står i tillegg for nesten 40 pst. av utgiftene til uføretrygd og 40 pst. av utgiftene til langtidssykefravær. Dette er tall og mennesker bak tallene som vi må se for oss hver gang vi behandler helsebudsjett, og ikke bare da, men egentlig hele tiden. 260 unger har foresatte med så store utfordringer at det går ut over omsorgen, og nesten 70 000 unger har psykiske lidelser som krever behandling i den offentlige norske helsetjenesten.

Arbeiderpartiets mål er et helhetlig og koordinert hjelpetilbud til dem som sliter med psykiske helseproblemer. Det gjelder uavhengig av hvem som har ansvaret for behandlingen, og hvilken diagnose pasienten har. Vi må alltid huske at ingen mennesker, når de omtales som pasienter i vår helsetjeneste, er diagnoser. De er mennesker. Behandlingen som pasienter med psykiske helseplager får på våre sykehus og i våre kommuner, må ivareta menneskene, og ikke bare diagnosene.

Arbeiderpartiet mener at norske pasienter fortjener et medisinsk-faglig tilbud på linje med det aller beste i verden, og vi investerer i fellesskapets sykehus. Sterke offentlige sykehus er avgjørende for å sikre gode helsetjenester til alle i et langstrakt land, og vi har levd i den tro at denne målsettingen deler vi også med regjeringen, og da særlig med regjeringspartiet Høyre, og at de sto ved sine lovnader om å styrke sykehusbudsjettene i tråd med sine valgløfter. Sånn ser det dessverre ikke ut.

Regjeringen gjeninnførte også den såkalte gylne regel, lovnaden om at innsatsen innen rus og psykisk helse skal være større enn økningen innen somatikk, men tilbakemeldingene fra sykehus landet over viser en annen virkelighet enn den den gylne regel beskriver. I Dagsavisen forrige onsdag kunne vi lese at Oslo universitetssykehus må kutte i psykiatritilbudet. Ledelsen ved landets største sykehus vil kutte kraftig i behandlingstilbudet til utsatte grupper innen psykiatri, avhengighet og rus, og det til tross for at helseministeren ønsker å løfte dette feltet. Tilbakemeldingene om det samme kommer fra nesten hele landet. St. Olavs hospital i Trondheim er nevnt av andre i debatten. Hvorfor kutter man på psykiatrien når det er dette feltet helseministeren og også statsministeren faktisk har sagt at de ønsker å løfte mest? Svaret er nesten like enkelt som det er vanskelig: Jo, fordi den gylne regel bare kan oppfylles gjennom en skikkelig finansiering av sykehusene våre. Og somatikken, som i større grad enn psykiatrien finansieres innsatsstyrt, gjør det til en utfordring for helseforetakene å ta ned aktiviteten for å få budsjettene i balanse. Disse mekanismene forutsetter vi jo at regjeringen og statsråden kjenner og forstår. Målt opp mot rekordhøy oljepengebruk, behovene i sektoren og regjeringens egne lovnader har ikke regjeringen foreslått det sykehusbudsjettet vi kunne forvente. Det må være lov å påpeke at avstanden til deres egne lovnader på 12 mrd. kr til sykehusene med dette budsjettforslaget har blitt større. I motsetning til regjeringen har Arbeiderpartiet levert på våre lovnader til sykehusene. For 2016 foreslår Arbeiderpartiet på nytt å styrke sykehusbudsjettet utover det regjeringspartiene, med samarbeidspartnere, får til.

Arbeiderpartiet vil investere i fellesskapets sykehus. Og selv om sykehus ikke er alt innenfor helsepolitikken, er det der befolkningen opplever behovet for å få mest presis hjelp og best hjelp.

Ruth Grung (A) [12:47:35]: Norge har oppnådd gode behandlingsresultater på kreft, hjerteinfarkt og slag. Det er resultatet av mangeårig innsats på forskning, kompetanseheving og hvordan vi organiserer tjenestene våre. Selv om vi er et lite land og ikke kan bli best på alt og forske på alt, har Norge, i og med at vi har et så sterkt offentlig helsetjenestetilbud, mulighet til å prioritere områder som legemiddelindustrien ikke gjør, og også inngå samarbeid med andre land. Det gjelder ikke minst utviklingen av ny antibiotika, og også alvorlige sykdommer som MS. Pasienter med den mest alvorlige formen for MS har i gjennomsnitt et helsetap over et livsløp på mer enn 40 år, og det er veldig mange unge som rammes. MS gir alvorlige synsforstyrrelser, balanseproblemer, utmattelse og store smerter.

Stamcellebehandling har gitt lovende resultater. Over 50 pasienter har valgt å reise til utlandet for behandling. I Norge har Haukeland sykehus fått i oppdrag å se på muligheten for tilsvarende behandling her i landet. De samarbeider tett med de sterkeste fag- og forskningsmiljøene. I år har seks pasienter blitt behandlet der, og det er gode resultater. Det er helt rett, som representanten Wilhelmsen Trøen var inne på, at Kunnskapssenteret la fram sin rapport i høst og mente at det må gjennomføres en mer systematisk forskning før dette kan bli et fast tilbud i Norge. Det er helt riktig – vi trenger fortsatt forskning, men rapporten kommer først i 2021. Hvorfor kan ikke Norge fortsatt være med i forskningsprogrammet og øke kapasiteten utover seks personer? Dette har Arbeiderpartiet lagt til grunn når vi vil øke budsjettet til stamcelleforskning i Norge med 20 mill. kr for kommende år.

Det viser seg også at denne type behandling kan gi positive resultater også for andre alvorlige diagnoser som vi i dag ikke har et godt nok behandlingstilbud for. I tillegg øker Arbeiderpartiet rammen til forskning i sykehusene med 16,5 mill. kr, spesielt rettet inn mot persontilpasset medisin.

Vi har gode resultater på mange områder innenfor helse, men vi har også mye ugjort. Det synes jeg er et godt utsagn. Heltidskultur er ett av områdene som jeg tror det er helt avgjørende at vi som de fremste representanter tar opp hele tiden. Skal man endre kulturer ute, må man egentlig ha noen som terper på det hele tiden. Det er så lett å gå i de samme sporene som alltid har vært – de med lengst ansiennitet fortsetter med sine systemer. Nye, unge kommer inn og ønsker fulle jobber. Vi trenger det for å øke pasientsikkerheten, men ikke minst for å utnytte ressursene bedre.

Kommunikasjon er et annet område som går igjen på mange felt, f.eks. i politiet, i Nav osv., men også innenfor helse. Vi har gjort en del, vi har fått på plass elektroniske fødselsjournaler – det er utrolig at vi ikke har hatt det, at vi har tort å føde hele tiden uten at informasjon har kunnet gå til rett person og rett system. Men også der sløser vi med ressurser. Vi klarer ikke å gjennomføre at pasientene får større kontroll over egen helse uten at de også får bedre oversikt over hva som skjer videre, og ikke minst at de opplever et helhetlig helsesystem der primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten henger sammen.

Flere har vært inne på legevakttilbudet. Helt rett – det er et område med enorm betydning når det gjelder helsetilbudet vi har ute, med tidlig intervenering og å redusere skadene.

Avslutningsvis har jeg lyst til å ta opp to ting som har vært oppe i debatten. Det ene er, som representanten Kjersti Toppe var inne på, rustilbudet ved Helse Bergen, som ifølge dagens Bergens Tidende blir redusert. De svarer at dette skyldes bl.a. at de er blitt pålagt å kjøpe flere plasser fra private og dermed må nedbemanne i de gode tilbudene i det offentlige. Vi har fått tilbakemeldinger om at rustilbudet i veldig stor grad har vært overlatt til private i mange år, nesten hundre år. Det andre er at vi ennå ikke har fått på plass kvalitetsindikatorer, sånn at vi kan se hvordan kvaliteten på tilbudene er. Vi skal passe oss godt for hvordan vi skal ivareta kanskje noen av de aller svakeste pasientene. Jeg synes ennå ikke vi har fått svar på hvordan helseforetakene skal svare på om de klarer å trappe opp dette området. Er det på antall aktiviteter eller den økonomiske rammen på området?

Line Kysnes Vennesland (A) [12:52:51]: En samlet komité viser til at et av regjeringens satsingsområder i 2016 skal være at barnehusene skal gi et bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep, ved at dommeravhør, medisinske undersøkelser og behandlingstilbud tilbys samlet. Det er Arbeiderpartiet veldig glad for.

Barnehusene fungerer på en fantastisk måte. For oss som til daglig jobber med dem, vil jeg si at de er uunnværlige, både når det gjelder jobben de gjør i konkrete saker der det foreligger anmeldelse, og også når det gjelder den jobben de gjør med å veilede ansatte som er bekymret for vold eller overgrep mot barn.

Barnehusene gir verdifulle råd og god veiledning om hvordan man skal takle sånne bekymringer, og de øker kunnskapen om hva som generelt er lurt å gjøre i liknende situasjoner. Men også for barnehusene gjenstår noe arbeid. Når barn utsettes for vold eller overgrep, kan viktige bevis sikres ved at man får gjennomført en medisinsk undersøkelse. Det er svært vesentlig at denne undersøkelsen skjer i sammenheng med avhøret som skal gjennomføres, sånn at dette nettopp blir et samlet tilbud, som komiteen påpeker. I dag er det ofte sånn at merker på barnas kropp ikke blir oppdaget før barnevernet plasserer dem i beredskapshjem etter at avhøret er utført, og enda oftere blir de ikke oppdaget i det hele tatt fordi de er skjult av barnets klær.

Nasjonale tall viser at kun 20 pst. av barna som avhøres ved barnehusene, får medisinsk undersøkelse. Arbeiderpartiet mener at dette ikke er holdbart. Barneombudet er blant dem som er bekymret for mangelen på sosialpediatrisk kompetanse på sykehusene, og dette pekes på som en av grunnene til at vold og overgrep mot barn ikke fanges opp. Også viktigheten av at denne kompetansen er på sykehus, som ikke er tilknyttet et barnehus, påpekes. Derfor har Arbeiderpartiet lagt inn penger til å styrke både sykehusene og barnehusene for å få opp tallet på barn som gjennomfører medisinsk undersøkelse. Vi vil heller ikke gi oss før tallet er betraktelig høyere enn nå.

Satsingen på rus er et annet tema jeg ønsker å ta opp. Det høres så fint ut når regjeringspartiene skryter av sin satsing på kommunenes rusarbeid. Det er vel og bra, det, men midlene er ikke øremerket. De nevner ikke at kommuneøkonomien ellers ikke strekker til, slik at disse midlene ikke får stå i fred og ikke blir brukt til formålet. Når kommunene blir bedt om å velge mellom å kutte i eksisterende tilbud eller satse på nye tilbud, velger de selvsagt det første. Da er det likegyldig for kommunepolitikerne hvilken intensjon regjeringen og vi på Stortinget har med pengene. Representanten Bård Hoksrud inviterte Arbeiderpartiets representanter ut i den virkelige verden. Jeg vil gjerne returnere invitasjonen. Det er flott med satsing, men man kan ikke gi med den ene hånden samtidig som man tar med den andre. Da går det galt.

Det gjør det også når man sier man skal forebygge rusavhengighet, men tilrettelegger for det motsatte. Fremskrittspartiet har en alkoholpolitikk som på ingen måte tar inn over seg hvor mye statlige reguleringer har å si for folks alkoholforbruk. All forskning tilsier at det som har mest å si for folks alkoholforbruk, er nettopp tilgjengelighet og pris. Hva vil Fremskrittspartiet? Jo, de vil senke alkoholprisene, utvide skjenketidene og ha vin i butikkene.

Selv jeg skjønner at Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag for alt i regjering, all den tid de ikke har flertall alene i Stortinget. Men det er bekymringsfullt at de har klart å endre taxfree-ordningen. Etter at den ble endret, har salget på norske vinmonopol gått ned. Isolert sett kunne dette vært bra, men sett i sammenheng med taxfree-ordningen er det overhodet ikke det. Å gi folk mer alkohol for pengene er ikke å forebygge alkoholproblemer, det er tvert om å lage nye. Det er trist at Fremskrittspartiet ikke tar inn over seg utfordringene som alkohol gir mange mennesker i Norge, men gjemmer seg bak at det handler om friheten til enkeltmennesket.

Denne regjeringen har liberalisert alkoholpolitikken. Det er trist, for når flere drikker mer, vil det gå utover flere som går over i misbruk. Da blir flere berørt, enten det er familie, jobb eller omgangskrets.

Arbeiderpartiets holdning er at det er lettere å forebygge enn å reparere. Det er bare synd at de som styrer landet, ikke deler denne oppfatningen når det gjelder alkoholpolitikken.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingvild Kjerkol (A) [12:57:51]: Jeg skal snakke om én bevilgning i budsjettet, og det kan virke litt sært i et budsjett med så store beløp. Men HUNT-undersøkelsen i Nord-Trøndelag er verdt taletiden. For hvis vi skal jobbe med å få til ny rettferdig fordeling og få til nye framskritt innen helse og omsorg, forutsetter det at vi trenger inn i det som samfunnsmedisineren kaller for helsebetingelsene: arbeid, utdanning, bolig, ernæring, miljø, selvrespekt, makt og tilhørighet, at vi forsker mer med det formål å løse morgendagens utfordringer for helsetjenesten, og at vi også som nasjon bidrar til å løse globale helseutfordringer.

Derfor er det veldig gledelig at denne innstillingen samlet gir HUNT 4 første delbevilgning for en ny runde med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, en av de største populasjonsstudiene med helsedata samlet inn over fire tiår. HUNT-dataene gir unike muligheter til kunnskap om helse og til samfunnsplanlegging og input til helsepolitiske prioriteringer. Her er data samlet inn gjennom tre undersøkelser – HUNT 1, som var på midten av 1980-tallet, HUNT 2, som var på midten av 1990-tallet, HUNT 3, som var i 2006 – og i 2017 kommer altså HUNT 4.

Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelige for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver som det går an å forske på. Jeg er en av dem, og jeg er veldig stolt av det. Det gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale også i internasjonal sammenheng, og HUNT-materialet benyttes av veldig mange forskere innenfor veldig mange temaer og fagdisipliner.

HUNTs fortrinn er bl.a. det store spekteret av helseopplysninger som er samlet for hver deltaker, det store antall deltakere og at populasjonen er fulgt med gjentatte observasjoner over en periode på 20 år. Dette gjør forskningspotensialet veldig stort og veldig potent, og det gir muligheter for forskere innen mange ulike medisinske felt og også andre fagfelt til å frambringe ny kunnskap. Noen av de områdene som det forskes mest på, er arv og miljø, samfunn og helse, mental helse, alderssykdommer, ungdomshelse, overvekt, diabetes – ja, hele dette panoramaet som vi er nødt til å se inn i for å møte morgendagens helseutfordringer og helse i et globalt perspektiv.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:01:15]: Norge er inne i sin mest utfordrende situasjon på flere tiår. Budsjettet for 2016 legger derfor hovedvekten på arbeid, aktivitet og omstilling. I tillegg styrkes sosial sikkerhet, og det tas viktige grep innen helse og omsorg.

Folkehelsemeldingen «Mestring og muligheter», som vi behandlet på forsommeren, fokuserte spesielt på følgende tre felt:

• at psykisk helse skal bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet

• et aktivt og godt liv i alderdommen

• at sunne valg må gjøres enklere og mer naturlig for alle

Jeg er glad for at regjeringen i budsjettet følger opp folkehelsemeldingen og viderefører satsingen på psykisk helse både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og at regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å ta barn og unge på alvor ved å styrke det forebyggende arbeidet blant barn og unge innen psykisk helse og på rusfeltet.

Kommunene settes nå bedre i stand til å gi gode helsetilbud på disse områdene. Dette vises bl.a. gjennom å legge om rekrutteringstilskuddet til opprettelse av 150 nye psykologårsverk i kommunene.

Tilskuddet til psykisk helse i skolen og styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten fortsetter.

Satsingen på rask psykisk helsehjelp videreføres for utprøving og evaluering, og psykologer gis nå adgang til å henvise til psykisk helsevern og rusbehandling. Det vil også komme en lovfestet plikt til å ha psykologkompetanse i kommunene.

Grunnlaget for god og livslang helse legges allerede i barne- og ungdomsårene. At regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er derfor svært viktig for å forebygge psykiske lidelser i ung alder. Ser vi på budsjettene for 2014, 2015 og 2016 samlet, er kommunenes frie inntekter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten økt med totalt 677,7 mill. kr.

I budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre ble det lagt inn ytterligere 100 mill. kr i øremerkede midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, midler som kommunene nå kan søke på dersom de ønsker å satse ytterligere utover det de allerede har fått i frie midler.

Jeg ser også fram til at regjeringen, som lovet, kommer til Stortinget med en egen ungdomshelsestrategi som på en god måte vil følge opp det viktige arbeidet som allerede er igangsatt for å styrke forebyggende helsearbeid blant barn og unge.

Line Kysnes Vennesland (A) [13:04:14]: For to uker siden kom det en rapport om hvordan helseforetakene og kommunene jobber med barn som pårørende etter at lovendringen kom i 2010. Lovendringen skulle sikre barneansvarlige i spesialisthelsetjenesten og bedre informasjon til barn som har foreldre som får behandling innen somatikk, psykisk helse eller rus. Det er trist å se at rapporten slår fast det man var redd for – loven har ikke vært nok, loven følges ikke, og barna sikres ikke det tilbudet de har behov for. Barn som vokser opp med foreldre som er psykisk syke, eller som har et rusproblem, er mer utsatt enn andre barn for å få problemer selv som voksne. Disse barna opplever mange risikofaktorer knyttet til dette, og svært få har nok av de beskyttelsesfaktorer som trengs for å klare seg. Disse barna er ekstra avhengige av at lovverket fanger opp behovene deres, og akkurat nå sier lovverket og retningslinjene altfor mye «bør» og «kan», der det skulle stått «skal» og «må». Det er altfor mye opp til hver enkelt kommune og hvert enkelt helseforetak hvordan de vil prioritere dette arbeidet. Barneombudet uttaler til Aftenposten at det høres fint ut med 1 400 barneansvarlige, men da må de gis tid og kompetanse til å ivareta dette ansvaret. Det støtter Arbeiderpartiet Barneombudet i.

Det er noen mindre tiltak i dette budsjettet som støtter et arbeid rundt barn som pårørende, men her må det gjøres strukturelle grep for å få arbeidet inn på riktig spor. Rapporten påpeker ledelse og opplæring, bl.a. Barn som pårørende er også et altfor lite prioritert område for helsepersonell. Rapporten viser at 15 pst. av barna forteller at de hjelper sine syke foreldre med deres personlige omsorgsoppgaver, som å kle av og på seg selv. Da er det noe som svikter, og det er vi. Rapporten viser også at hele 71 pst. av helsepersonellet som deltok i undersøkelsen, ikke hadde snakket med barna til noen av sine pasienter i det hele tatt de siste to månedene. Sånn kan vi ikke ha det. Frid Hansen er ansatt som fagsjef ved Borgestadklinikken, og jeg vil betegne henne som en foregangskvinne på dette feltet. Hun påpeker viktigheten av å snakke med barna om foreldrenes rusmisbruk, ikke bare for å fjerne skam og skyld samt alminneliggjøre barnas følelser, men også for at barna skal få fram sitt perspektiv. Faktisk påstår hun – og jeg er enig med henne i det – at det er god forebygging at barna får dele sitt perspektiv. Og god forebygging – det tror jeg det er flere enn Arbeiderpartiet som er for.

Morten Wold (FrP) [13:07:30]: Dette landet har en handlekraftig regjering. Dette landet har en regjering som skaper pasientens helsetjeneste, ved å legge til rette for bedre tjenester, økt behandling og fritt behandlingsvalg. Dette landet har rett og slett en Høyre–Fremskrittsparti-regjering som leverer på helseområdet.

Helse er et utømmelig felt – det er stort, komplekst og vanskelig. Nettopp derfor er det så viktig å ha oversikt, kunnskap og gjennomføringsevne for å gjøre helsevesenet enda bedre, til det beste for brukerne.

Det vil alltid være store utfordringer på helsefeltet. Ønsker og krav om den aller beste behandling vil kontinuerlig fremmes, og gi forventninger om at departement og storting leverer politikk som materialiserer seg gjennom et stadig bedre helsetilbud. I regjeringens budsjett legges det til rette for en aktivitetsvekst på ca. 2,5 pst., noe som tilsvarer ca. 2,7 mrd. kr – en høy vekst sammenlignet med tidligere år. Dette viser at regjeringen både satser på og prioriterer sykehus og pasienter. Den generelle veksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Den omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Og selvsagt viderefører vi den gylne regel som sier at psykisk helse og rusomsorg skal ha minst like stor, eller større, vekst enn somatikken – noe de rød-grønne ikke oppfylte.

For Fremskrittspartiet er det viktig å bevare lokalsykehusene, selv om vi erkjenner at ikke alle sykehus kan drive med alt. Det er gledelig at den nye nasjonale helse- og sykehusplanen fører til at ikke et eneste sykehus blir nedlagt. Dessuten må vi styrke de prehospitale tjenestene. For eksempel er en velutbygget ambulansetjeneste med på å redde liv i et langstrakt land med store avstander og værmessig store forskjeller som gir ulike utfordringer på ulike steder. Heldigvis er dagens ambulanser nesten et sykehus på hjul, og tjener som langt mer enn bare transport av den syke eller skadede.

Med dagens regjering reduseres helsekøene. Ventetiden skal ned – valgfriheten opp. Det skjer gjennom å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor. I sum viser kombinasjonen av reformer og bevilgninger at regjeringen prioriterer økt behandling og reduserte ventetider i spesialisthelsetjenesten, og vi ser også at dette gir resultater for pasientene i tråd med målsettingene. Likevel er det fortsatt slik at noen venter lenge på behandling, selv om det er ledig kapasitet hos private aktører. Derfor peker regjerings- og samarbeidspartiene i innstillingen på at det må et enda bedre samarbeid til mellom offentlige og private for å møte også denne utfordringen. Fremskrittspartiets mål er å levere også på dette området.

Rigmor Aasrud (A) [13:10:45]: Før stortingsvalget hørte vi ofte ordspillet «mennesker, ikke milliarder» fra høyresiden. Så kom valget, og oppmerksomheten ble flyttet til mennesker med milliarder. Før valget hørte vi om mindre byråkrati og mer behandling – nå bruker regjeringen titalls millioner bare på byråkratiet til en begrenset ordning for fritt brukervalg. Før valget hørte vi om «mer individ og mindre system» – nå innføres normerte sykemeldinger. Det er en ordning som har systemtenkning som er langt unna å sette individet i sentrum. Det er en tabell som viser hvor lenge du kan være sykmeldt ut fra den diagnosen du har, et system som glemmer helt at du er et individ – at menneskekroppen ikke er en maskin som kan repareres med et bestemt serviceintervall. Normen kan være for kort for noen og for lang for andre. I tillegg må Nav-systemet bruke nesten 15 mill. kr til fornyet medisinsk vurdering etter seks måneder, for å sjekke om normen stemmer. Til normen svis det av 35 mill. kr i økt byråkrati for å få syke folk til å passe inn i en norm – en standard. Resultatet blir mer system og mindre individuell tilpasning.

I debatten i dag har vi hørt mye om den gylne regel, men i psykiatrien i Sykehuset Innlandet gjennomføres det årlige kutt med mange titalls millioner kroner. Så vi skjønner ikke helt hvordan regjeringen satser på psykiatri. Til og med i regjeringserklæringen står det at veksten i psykiatrien skal være større enn i somatikken. Her må Helse Sør-Øst ha fått unntak fra regelen. Nå hører vi at statsråden har snakket med RHF-ene, så da regner jeg med at Sykehuset Innlandet er i ferd med å revidere budsjettene sine, etter at de har hørt på statsråden. Hvis ikke må det jo være sånn at Sykehuset Innlandet er unntatt fra regelen.

I Sykehuset Innlandet har vi flere lokalmedisinske senter – nye bygg er tatt i bruk både på Fagernes og Otta, og pasienter kan få behandling i nærmiljøet. Det er bra for pasientene, det reduserer transportutgifter, det er klimavennlig, og presset blir mindre på sykehusene. Men vi finner ingen omtale av det i statsbudsjettet, og det er synd, for i Sykehuset Innlandet er det lange avstander. Det gjelder også for de prehospitale tjenestene, og luftambulansen er et bra tilbud. For oss er det uforståelig at ikke alle innlandsrepresentantene støtter forslaget fra de rød-grønne om å få en helhetlig utredning om dimensjonering og utvikling av luftambulansen. Sykehuset Innlandet har mange hull som vi burde få tettet med den utredningen.

Christian Tynning Bjørnø (A) [13:13:56]: I mitt hjemfylke, Telemark, viser Ung i Telemark-undersøkelsen at nær halvparten av jentene i løpet av den siste uken har bekymret seg mye og følt at alt er et slit. Ungdatas tall fra 2014 viser at en overraskende høy andel av elever i alderen 14–16 år har depressive symptomer. 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Videre vet vi at nær halvparten av oss i løpet av livet kommer til å oppleve en eller annen form for psykisk helseplage. Statistisk sett blir det enten meg eller deg.

I høst har jeg sett den sterke dokumentaren «Idas dagbok». Den tar for seg Ida Storms liv som psykisk syk. Ida vil at skolen skal ta et større ansvar for opplæring i psykisk helse. Jeg er veldig enig med Ida. Mens fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen i fag som mat og helse og kroppsøving i mange år, har den psykiske helsen blitt stemoderlig behandlet gjennom diffuse mål i læreplanen. Jeg er derfor stolt over at Arbeiderpartiet har fremmet forslag om i større grad å integrere kunnskap om psykisk helse i skolens fag, slik at elevene får en helhetlig opplæring om kroppens fysiske og psykiske helse, fordi vi vet at kunnskap og bevissthet om egen psykisk helse virker forebyggende.

Skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i å få elever som opplever hverdagen som litt vanskelig, inn på riktig spor. Flere helsesøstre i skolen er en god investering. For kort tid siden presenterte Norsk Sykepleierforbund en omfattende undersøkelse om helsesøstrenes tilstedeværelse i skolen. Den viser at bare 1,4 pst. av landets skoler har helsesøster til stede hver dag. Undersøkelsen bekrefter på nytt at det er stor avstand fra den anbefalte minimumsnormen til faktisk tilstedeværelse på skolene. Vi må ta dette på alvor. Jeg er glad for at flere partier i denne sal er enige om at skolehelsetjenesten må styrkes, men det hjelper lite at vi er enige, dersom det ikke skjer en endring i den enkelte kommune, på den enkelte skole, for den enkelte elev. Det er derfor i større grad enn nå viktig at vi øremerker overføringene til skolehelsetjenesten.

«Skolen kan ikke løse alle utfordringer i samfunnet», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da unges psykiske helse var på agendaen tidligere i høst. På generelt grunnlag er jeg enig, men noen ting er viktigere enn andre. Oppmerksomhet, kunnskap og bevissthet om psykisk helse er definitivt noen av dem.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:17:09]: Regjeringen har som mål at fysisk aktivitet skal bli en naturlig del av sentrale oppvekstarenaer i barnehage og skole. Fritidstilbud og nærmiljø skal gis muligheter både for organisert og spontan lek og for fysisk utfoldelse. For å finne gode modeller har regjeringen igangsatt et treårig forsøk med utvidet tid til kroppsøving ved 30 ungdomsskoler. Samtidig er det positivt at media med jevne mellomrom viser til at skoler og barnehager har gode prosjekter på gang når det gjelder både fysisk aktivitet og sunt kosthold.

Jeg har tidligere fra denne talerstolen fortalt om Spjelkavik barneskole, som har fysisk aktivitet som satsingsområde – skolen kan vise til gode resultater ved bruk av fysisk aktivitet i læring. Den 7. desember var overskriften i Sunnmørsposten: «Gøy med gangetabell i gymmen.» Femteklassingene ved Stordal skule viste hvordan de kombinerte matte og gym.

Dagen etter leste jeg i samme avis: «Rørt til tårer av pengegave». Prosjektet om matundervisning for barnehage- og skolebarn i regi av Klippfiskakademiet i Ålesund mottok en gavesjekk på 400 000 kr fra Gjensidigestiftelsen. Til Klippfiskakademiet inviteres barn og unge til å bli kjent med matkultur i eget fylke, de lærer om råvarer og deltar i å lage god og sunn mat. Jeg besøkte tidligere i år stedet sammen med fiskeriministeren, og vi fikk sammen oppleve en SFO-klasse lage fiskeburgere som de serverte oss, sammen med en nydelig grønnsaksalat.

Med prosjektene drar de også ut som «kokk på hjul» til barnehager, der barn får lære om maten på dens vei fra fjord eller jord og fram til bord. Slikt skaper identitet i tradisjonell matkultur, og det bidrar til bedre helse gjennom sunt kosthold.

Det er positivt at flere barnehager, skoler og kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering, og at stadig flere skoler har gode prosjekter på gang om fysisk aktivitet og læring. Dette er noe som regjeringen vil følge opp.

Samtidig som Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er gitt i oppdrag å samle og spre erfaringer med slike gode eksempler og utvikle modeller for hvordan barnehager og skoler kan arbeide videre for å sikre fysisk aktivitet og økt vektlegging på godt kosthold, jobber også regjeringen nå aktivt, sammen med matvarebransjen, for å finne gode løsninger for å redusere inntaket av salt, sukker og mettet fett.

Audun Otterstad (A) [13:20:19]: I en helsedebatt er naturlig nok eldreomsorg en stor del av debatten. Jeg kommer fra en by der det er litt forskjell på det Høyre som er i parlamentet, og det Høyre som er i byen. I bystyret kunne vi høre tidligere kommunalråd for Høyre Nina Wikan si at man kan ikke bare strø rundt seg med sykehjemsplasser, da Arbeiderpartiet i budsjettet foreslo å bygge flere sykehjemsplasser fordi man ikke var villig til å gå med på Høyre og Fremskrittspartiets skattekutt lokalt i kommunen. Høyre har jo foreslått en avgift på trygghetsalarm, men når det er valgår, omtales det ikke i budsjettene – sist omtalt ved Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Trondheim. Høyre omtaler eldreomsorgen i ord og med store visjoner uten konkret handling, og det er jo ikke sånn ute i kommunene – i den virkelige verden, som representantene har referert til – at man ikke satser på eldreomsorg. I Trondheim skal man få sykehjemsplass innen seks uker, hvis ikke er det et avvik. Hvis man går tilbake og ser på antall avvik, var det null. Det var like mange avvik som på et blankt ark, og det er fordi man satser på å bygge sykehjemsplasser, fordi man avviklet uønskede dobbeltrom i 2011, og fordi man satser på skole og eldreomsorg framfor skattekutt – dette kontra Oslo-byrådet, bestående av Fremskrittspartiet, som kuttet flere hundre sykehjemsplasser.

Hovedutfordringen i eldreomsorgen er å få nok mennesker på arbeid, at sykepleiere og hjelpepleiere kommer til riktig tid, om det er i den hjemmebaserte omsorgen, som bl.a. Oslo har bygd ut stort, om det er i klassiske sykehjemsplasser eller i heldøgns omsorgsplasser. Da handler det om å prioritere i kommunebudsjettene, at kommunene har råd til å ha nok folk på jobb, og at man ikke må velge mellom lærerhøyskolen og flere sykepleiere.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett, f.eks., ville Trondheim fått 100 mill. kr mer enn med dagens Høyre–Fremskrittsparti-regjering. Nå skal Kristelig Folkeparti og Venstre ha skryt for at de klarte å få til økninger i forhandlingene, men det er langt fra nok. Hvis man vil ha et kvalitetsløft, må man satse på pleiere til fast tid, pleiere som får gjøre jobben sin godt i hele stillinger, og nok pleiere på jobb, slik at man ikke jobber seg i hjel eller jobber seg syk. Vi har store utfordringer i kommunene med å tilby god nok hjelp, og det man trenger aller mest, er drahjelp og ikke skattekutt og usosiale kutt til kommunene.

Ketil Kjenseth (V) [13:23:35]: I dette innlegget vil jeg si litt om rehabiliteringssektoren, som har vært lite belyst i debatten. Det er slik at det skjer en strukturendring også der, og en del kommuner og helseforetak strides litt om hvem som skal tilby hvilke tilbud.

Som et eksempel vil jeg starte i Østfold. Et nytt sykehus i Østfold er nå i drift. Det har kostet 6,5 mrd. kr, men det er uten en rehabiliteringsavdeling. Befolkningen i Østfold – det er dokumentert – har større behov for rehabilitering enn innbyggerne i Norge for øvrig, mens de tilbys mindre enn befolkningen for øvrig.

Budsjettforliket har som ett resultat at det skal gjennomføres en pilot i nettopp Østfold. Helsehuset i Askim, som er eid av sju kommuner i Indre Østfold, har et ønske om å gjøre en pilot innenfor rehabilitering, særlig hverdagsrehabilitering, overfor utvalgte pasientgrupper. På Helsehuset i Askim har de allerede et godt tilbud om øyeblikkelig hjelp til pasienter, de har dialysetilbud der, og legevakten er også organisert der, så de har et godt utgangspunkt. Det er et interessant prosjekt, for i framtida er mange kommuner nødt til å samarbeide, nødt til å skrive avtaler, både mellom kommuner og med spesialiserte rehabiliteringssykehus, som f.eks. Sunnaas.

Dette må vi få mer av, og jeg var i mitt hovedinnlegg innom innovasjon. Ergoterapeuter skal fra 2020 bli en del av primærhelseteamet i kommunene. Hagen-utvalget pekte i 2011 på at vi er nødt til å ansette tre ganger så mange ergoterapeuter i kommunene for å få til den innovasjonen vi ønsker oss. Her er det åpenbare sammenhenger. Vi er nødt til å gjøre mer på dette området framover, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Så må jeg ta en tur innom representanten Rigmor Aasrud, som i sitt innlegg sendte en hilsen til undertegnede knyttet til utredning av luftambulanse i Innlandet. For det første har Venstre lagt inn et eget forslag, et Dokument 8-forslag, om et drømmeløft for akuttmedisin, psykiatri og regional helseinnovasjon. Arbeiderpartiet kan jo se til det. Vi skal diskutere nasjonal helse- og sykehusplan til vinteren.

For øvrig står Helse sør-øst og Sykehuset Innlandet fritt til å utrede prehospitale tjenester i dag. Den myndigheten behøver ikke Stortinget å vedta.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:26:54]: Regjeringa kjenner i likhet med oss i Arbeiderpartiet til hva som er den største utfordringa i helsesektoren i årene som kommer, nemlig at vi kommer til å ha knapphet på helsepersonell. Da er det merkelig at privatisering og kommersialisering i den aller spisseste enden av tiltakskjeden, nemlig spesialisthelsetjenesten, kan være løsninga – når vi vet at det er i kommunene vi kommer til å få det største behovet for tjenester.

Derfor må jeg nok en gang tilbake til fritt behandlingsvalg. For til tross for massiv negativ mottakelse ser det ut til at statsråden og regjeringa fremdeles tviholder på at denne ordninga skal rulles bredt ut. Og ja, det kan godt hende at det er en ordning som kommer til å endre maktforholdene i Helse-Norge, men ikke ved å flytte makt fra systemet til pasientene – jeg tror heller det blir fra offentlig helsetjeneste, som har sitt oppdrag fra folkevalgte politikere, til kommersielle aktører som har oppdraget fra sine private eiere.

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om forskrift til fritt behandlingsvalg, og nok en gang er tilbakemeldingene negative. Jeg har lyst til å sitere fra Norsk forening for allmennmedisin. Hør på dette:

«Det forelagte dokumentet er med sine 86 sider både ordrikt og samtidig beklagelig innholdsløst. Forslaget til forskrift viser en mangel på forståelse for hvordan utredning og behandling av sykdom i regelen foregår.»

Dette er et utsagn som trumfer det meste jeg har sett av negative tilbakemeldinger på høringsforslag.

I sum betegner fagfolk og tunge fagmiljøer i Helse-Norge, samt pasient- og brukerombudene, både godkjenningsordning, oppfølging og henvisningspraksis i fritt behandlingsvalg som ufullstendige og direkte dårlige. Noen sier rett ut at resultatet kan bli overdiagnostikk og overbehandling, og alle advarer mot at kvaliteten i behandlinga som gis, kan komme til å bli «sekunda vare» og en utfordring for pasientsikkerheten.

Da må helseministeren iallfall spørre seg selv: Er dette pasientens helsetjeneste? Lytt til kunnskapen.

Så har jeg på tampen lyst til å si noe om ventetider. Ja, det er helt riktig at ventetidene går ned, og det er veldig bra. Men de har gått ned siden 2010. Det er bare å gå inn og se på Norsk pasientregister, så ser man den helt like trenden i disse årene – de siste årene på rød-grønn vakt og nå.

2010 er ikke tilfeldig, for det var da vi kom i orden med økonomien etter å ha overtatt et konkursbo i 2005. Og taket for behandling var det den borgerlige regjeringa som innførte, fordi man ikke hadde styr på økonomien. En tverrspesialisert rusbehandling og psykiatri som har samme nedgang i ventetider fra 2011 til 2012 som det har vært det siste året, er veldig bra, og jeg synes vi skal stå sammen om å glede oss over at vi får ventetidene ned. Men det har ikke bare skjedd på vakta til denne regjeringa.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:30:08]: Representanten Grung var opptatt av kvalitetsindikatorer i behandlingen, og det er Kristelig Folkeparti også. Det må gjelde både offentlig helsevesen og private ideelle tilbydere. Mange ideelle organisasjoner gjør en formidabel jobb, spesielt for norske ruspasienter. De innehar god kompetanse, kvalitet og kapasitet, og de bruker ressursene bra. Mange frivillige bruker i tillegg fritiden sin for å gjøre behandlingen rundt pasientene bedre. Evangeliesenteret ble hedret i bladet Kapital nettopp fordi de brukte midlene mest til pasientbehandling og pasienter ønsker seg dit. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at det kom 8 mill. kr tilbake til Evangeliesenteret, for de ble faktisk tatt fra noe på 2000-tallet.

Det er også gledelig, synes Kristelig Folkeparti, at Gatehospitalet i Oslo endelig får lov til å åpne en ny avdeling. Gatehospitalet må i dag si nei til hver tredje bruker som ønsker seg dit. Gatehospitalet gir behandling, pleie og omsorg til de tyngste rusmisbrukerne med et sammensatt sykdomsbilde. Jeg er også glad for at dette skal komme til Bergen på sikt. Dette er personer som til vanlig kvier seg for å legges inn på ordinære sykehus. De opplever å bli tatt vare på med kompetanse, unik raushet og ikke minst kunnskap på Gatehospitalet.

Kristelig Folkeparti er glad for at det som en følge av budsjettforliket er enighet om å styrke en rekke frivillige og ideelle organisasjoner som leverer tjenester med høy kvalitet og god kompetanse, tjenester som vi må ta vare på og benytte oss av. Da må også vi som offentlig instans være tydelig på at vi ikke skal misbruke tilliten til de ideelle eller kneble dem med midler som gjør at de faktisk ikke kan drive med god kvalitet, som Borgestadklinikken nå opplever. Da gjør vi det sånn at vi til slutt raderer ut ideelle organisasjoner som har jobbet kvalitativt med rusomsorg i årevis og innehar stor kompetanse. De som til sjuende og sist blir rammet, er ikke vi på Stortinget, men de pasientene som mister den plassen som har vært nyttig for dem for å komme ut av rusmisbruket.

Kjersti Toppe (Sp) [13:33:09]: Representanten Kristin Ørmen Johnsen nemnde meg fleire gonger i innlegget sitt. Ho bagatelliserte på ein måte Senterpartiets prioritering av ein sjukehusmilliard med at han ikkje ville ha effekt fordi det er reformer sjukehusa no treng ‒ og ikkje pengar. Dette er litt provoserande å høyra for dei som jobbar ute i tenestene. Vi har fått mange meldingar om at det vert planlagt kutt. Som eg sa i mitt innlegg, sa administrerande direktør i Helse Bergen at det er første året på seks år at dei opplever ein realnedgang i sine budsjett. Når nattambulansen vert fjerna i Granvin kommune på grunn av at føretaket skal kutta 10 mill. kr, treng dei ikkje ei reform. Dei treng finansiering i 2016.

Eg er einig med representanten Ørmen Johnsen i at vi må ha fokus på hjernesjukdomar. Eg må nemna at Senterpartiet har løyvd 5 mill. kr til ein ny nevroplan. Vi treng ikkje vurdera det lenger.

Eg synest det er skuffande at statsråden nektar å svara på korleis den gylne regelen skal følgjast opp. Er det å kutta mindre å oppfylla den gylne regelen? Er det å auka aktiviteten utan større økonomisk vekst å oppfylla den gylne regelen? Statsråden burde sagt klart nei på begge desse to spørsmåla. Det gjer han ikkje. Det er eg bekymra for.

Når det gjeld rammefinansieringa som vart tatt opp, meiner vi at sjukehussektoren i all hovudsak skal rammefinansierast. I dag vert han 50 pst. innsatsstyrtfinansiert. Vi har mange tilbakemeldingar på at ei slik finansieringsform med høg del ISF kan føra til feilprioriteringar, ved at det er dei pasientane som løner seg, som vert prioriterte ‒ ikkje dei som har størst behov. Andre land har gjort ei omlegging med godt resultat, f.eks. Skottland. Det som er ekstra gale, er at dei regionale helseføretaka vidarefører denne finansieringsmåten ned på kvart enkelt sjukehus og kvar enkel avdeling. Da får ein den absurde situasjonen som ein har på fødeavdelingane, som vert premierte med 5 000 kr per 500 ml bløding ei kvinne har ved fødselen. Vi kan ikkje ha eit slikt finansieringssystem. Fødeavdelingane må i alle fall rammefinansierast.

Heilt til slutt: Flyktingsituasjonen har vore spesiell i haust. Han vil utfordra tenestene våre på mange område, men òg kommunehelsetenesta og sjukehusa. Eg er bekymra for om vi er godt nok rigga, at det vert god nok helseteneste på asylmottak for dei som ventar. Eg er bekymra for tilbakemeldingar om at folk og ungar vert sjuke og kanskje ikkje har fått god nok hjelp. Eg er òg veldig bekymra for at ein i den situasjonen bruker sjukehusa som salderingspost. Det skjedde i budsjettavtalen med Kristeleg Folkeparti og Venstre, da 130 mill. kr gjekk ut.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:36:30]: Til representanten Toppe: Nå er det slik at det er tallenes tale som teller, og sykehusene har fått en vekst i sine budsjetter de siste tre årene. Det kan ikke underslås. Derfor har også antallet behandlinger økt, og ventelistene går ned.

Når det gjelder referansen til Skottland og rammefinansiering, viser det seg der at sykehusene går med underskudd og staten må gå inn og finansiere. Dette kan vi sikkert komme tilbake til.

Det jeg egentlig tok ordet for, er faktisk legemidler. For budsjettet i 2016 viser tydelig at regjeringen tar legemiddelpolitikken på alvor. Vi ønsker å sikre at pasienter tilbys rett behandling i helsetjenesten, og at det offentlige betaler rett pris for legemidler som gis til pasienten. Overføring av finansiering av legemidler fra folketrygden til helseforetakene, som regjeringen foreslår, sikrer det. Det gjelder bl.a. immunstimulerende legemidler og nye legemidler til behandling av hepatitt C.

Regjeringen fortsetter også arbeidet med å justere finansieringsordningene for legemidler i sykehus. Det er bl.a. varslet en omlegging av ordningen for nukleærmedisin. Dagens refusjon etter regning skal erstattes med forutbestemte satser etter gjeldende sats for aktivitetsbasert tilskudd. Dette innebærer flytting av midler fra radiofarmakostnadene til de regionale helseforetakenes basisbevilgning. Egentlig er dette en forenkling av systemet, men vi vil følge med på at denne omleggingen ikke rammer finansieringen av legemidler som er anbefalt gjennom ordningen for metodevurdering.

Det legges også opp til nye satsinger i statsbudsjettet, som nettapotek, nytt system for bivirkningsovervåking og 5 mill. kr til å sikre raskere behandling av metodevurdering av nye legemidler til bruk i spesialisthelsetjenesten.

Utredningskapasiteten ved Legemiddelverket styrkes også, og i fjor var det gledelig at regjeringen økte bagatellgrensen med 25 mill. kr. Dette har vært en suksess. Legemidler kommer nå raskere på listen for blåreseptrefusjon. Vi har også lovet at legemidler skal tas raskere i bruk, og vi ser at det virker.

Det er dokumentert at mange bruker medisiner feil, og at bivirkninger er et problem. Særlig er det eldre som bruker mange medikamenter. Her gjøres det også mye feil på sykehus. Det er gledelig at regjeringen gjør noe med dette. Det foreslås bl.a. en bevilgningsordning for apotek på 5 mill.kr til veiledning i bruk av legemidler for astma og kols, og i legemiddelmeldingen foreslås det også forskriftsfestet krav til legemiddelgjennomgang på sykehjem.

Audun Lysbakken (SV) [13:39:53]: Det kunne være fristende å fortsette diskusjonen om Haugesund med representanten Hoksrud, men med fare for å komme i konflikt med Stortingets julelunsj skal jeg ikke dra det for langt ut. Men la meg si at kjernen i denne debatten er jo om rabatten fører til at det bygges flere dobbeltrom eller ikke. Jeg synes at regjeringspartiene bør ta på alvor de advarslene en får, bl.a. fra Pensjonistforbundet, som har veldig mange medlemmer som er direkte berørt av dette selv, og som påpeker noe åpenbart, nemlig at rabattordningen faktisk åpner for at en kommune kan spare penger på å la eldre bo på dobbeltrom istedenfor å bygge nytt. Det er svakheten med ordningen. Det var ikke en ytring, det er fakta, så det skulle ikke være noe behov for at representanten Hoksrud må følge videre opp.

Jeg har en liten tilleggsbemerkning til avstemningen. Jeg har tatt opp de forslag SV sto alene om, men vi ønsker, etter å ha vurdert nærmere forslagene fra andre partier, å slutte oss til ytterligere fire forslag som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet, og som vi mener er kloke. Det gjelder forslag nr. 16 fra Arbeiderpartiet og forslag nr. 26, nr. 28 og nr. 29 fra Senterpartiet. Jeg vil be om at SV får anledning til å stemme for de forslagene i voteringen.

Presidenten: Da har representanten Audun Lysbakken redegjort for de forslagene som Sosialistisk Venstreparti også vil stemme for.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [13:41:46]: Rus og psykisk helse har fått fortjenstfull stor plass i debatten i dag, og det er bra. Jeg har et behov for å kommentere representanten Venneslands innlegg når det gjelder midler til rus og hennes bekymring for at disse ikke brukes i kommunene.

Dette er nettopp bakgrunnen for at vår regjering straks gjeninnførte øremerkingen av halvparten av disse midlene i vårt første budsjett. I tillegg har komiteen nå til behandling en opptrappingsplan om rus, en plan som er befriende tydelig på tiltak og midler til kommunene, til stor forskjell fra Se meg!, den rød-grønne regjeringens rusmelding. Vi mener at det er ikke nok å bare «se» de rusavhengige. Vi må ha konkrete tiltak for å bedre ettervernet og hvordan man lever livet sitt i kommunene.

Så til dette med psykisk helse i skolen og viktigheten av å satse på forebyggende helsearbeid for barn og unge. Flere representanter fra Arbeiderpartiet har vært oppe og snakket om nettopp dette, og dessverre er det vel igjen grunn til å minne Arbeiderpartiet på at de i sitt siste budsjett før valget valgte å fjerne midler til programmet for psykisk helse i skolen, som vi gjeninnførte i det første budsjettet vårt.

Flere fra Arbeiderpartiet mener nå også at øremerking av midler til helsesøstre er eneste svar for å styrke tjenesten. Selv satset Arbeiderpartiet ikke på langt nær så mye som vår regjering på forebyggende helsetjenester. Det er jo ikke de siste to årene at det har vært en utfordring med behov for bedre tjenester og mer tilgjengelige skolehelsetjenester. Der Arbeiderpartiet i sitt siste budsjett før valget la inn 180 mill. kr, er vår regjering, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, oppe i en satsing på totalt 767,7 mill. kr – de siste hundre millionene etter forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre nå i budsjettet.

Det er jo sånn at kommunene prioriterer dette. Jeg har vært i flere kommuner som sier at de egentlig ikke ønsker øremerkede midler, fordi de erfarer at det betyr at de må starte med å søke, og de må rapportere. De føler at de nå har en regjering som år etter år styrker dette området, og de stoler på at det kommer til å fortsette. Jeg har vært i Oppegård. Der har de fysioterapeuter, der har de psykologer, der har de skolehelsesøstre, og de har gjort denne satsingen til tross for – for å si det sånn – at dette ikke er øremerkede midler.

Vi ser at de største ulikhetene i helse går mellom dem som har høy utdanning, og dem uten utdanning. Derfor er også denne regjeringens viktigste målsetting å satse på lærerne i skolen, for det er et viktig folkehelsetiltak og viktig for den psykiske helsen.

Presidenten: Da avbrytes møtet for Stortingets julelunsj, og møtet settes igjen kl. 16.00.

Møtet avbrutt kl. 13.45.

-----

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 16.

President: Marit Nybakk

Presidenten: Stortinget fortsetter i utgangspunktet behandlingen av sak nr. 1 på dagsorden nr. 32, men så vidt presidenten er kjent med, har de siste talerne trukket seg.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.