Referat

• 1.(130)

  Transport- og kommunikasjonskomiteen melder å ha valgt Nikolai Astrup til leder, Eirik Sivertsen til første nestleder og Abid Q. Raja til andre nestleder

  Enst.: Vedlegges protokollen.

• 2.(131)

  Representantforslag fra stortingsrepresentanten Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Martin Henriksen, Torgeir Micaelsen og Ingvild Kjerkol om en styrket innsats mot mobbing i skolen (Dokument 8:38 S (2015–2016))

  Enst.: Sendes kirke-, utdannings- og forskningskomiteen som forelegger sitt utkast til innstilling for familie- og kulturkomiteen til uttalelse før innstilling avgis.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Audun Lysbakken har bedt om ordet før møtet heves, i henhold til forretningsordenens § 54 andre ledd. Presidenten samtykker i at representanten får ordet, og gir dermed ordet til Lysbakken som har en taletid på inntil 5 minutter, også det i henhold til § 54.

Ad utsending av asylsøkere til Russland

Audun Lysbakken (SV) [18:14:08]: Jeg vil takke for muligheten til å stille spørsmål til statsråd Sylvi Listhaug i forbindelse med rapportene om at utsendelser av asylsøkere nå er i gang fra Finnmark til Russland.

Det er stor uro rundt hva slags kriterier som nå legges til grunn for retur til Russland, og FNs høykommissær for flyktninger har for få dager siden kommet med krass kritikk av Norge. I denne situasjonen er det nødvendig for Stortinget å få innsyn i hva slags grupper av asylsøkere som nå returneres til Russland, og få et grunnlag for å ta stilling til om vi mener Norge handler innenfor eller utenfor folkeretten.

Norsk organisasjon for asylsøkere har sammen med Helsingforskomiteen og Amnesty alarmert Høykommissæren om den nye norske praksisen med i praksis å avvise asylsøkere som kommer inn i Norge over den norsk-russiske grensen – en praksis som de mener er i strid med retten til å søke asyl. Europasjefen til FNs høykommissær for flyktninger uttalte til NTB fredag 15. januar at Russland ikke er et trygt land for retur. Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS, sier til NRK 17. januar at han «frykter at konsekvensen er at vi sender folk til døden».

Tidligere denne måneden har det også kommet fram kraftig kritikk fra interne debatter i UDI. Vi har fått bekymringer i dag fra en rekke advokater. Alt kretser rundt spørsmålene om det er sånn at også mennesker med korte opphold, mennesker som kan ha reelt beskyttelsesbehov, som har brukt Russland som en fluktrute, avskjæres fra muligheten til både å søke om asyl og å ha en reell klagemulighet i Norge, og om vi risikerer å sette oss i en situasjon der syriske asylsøkere sendes tilbake til Russland. Vi må stole på at regimet i Russland – som jo som kjent er svært positivt innstilt til regimet i Syria – ikke sender flyktninger tilbake til Syria.

Russland er nylig dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å ha nektet syriske flyktninger tilgang til asylprosedyre og for i stedet å ha forsøkt å sende dem til Syria.

De opplysningene som nå kommer fra advokater og organisasjoner, tyder på at Norge i praksis har innført en regel som gjør at ingen som passerer grensen over Storskog, får en reell behandling av sine asylsøknader. Det vil si at f.eks. syriske flyktninger som kun har vært i Russland i noen dager på gjennomreise, kan returneres dit.

Det er ingen som er imot at asylsøkere som har hatt langvarig eller har lovlig opphold i Russland, eller asylsøkere som kommer fra land der det åpenbart ikke er behov for beskyttelse, raskt sendes tilbake over grensen. Men hvis mennesker med reelt beskyttelsesbehov havner i en situasjon der de aldri får sin søknad behandlet, eller blir returnert videre til et land der de kan bli utsatt for forfølgelse eller overgrep, bryter Norge med våre internasjonale forpliktelser.

Jeg vil også legge til at SVs gruppe i dag har vært i kontakt med flere advokater som er dypt bekymret for hvordan asylsaker nå behandles. Det gjelder særlig den ikke-eksisterende klageadgangen, som de mener er i konflikt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 13 om effektive rettsmidler og retten til å få prøvd sin sak.

Det er en svært alvorlig kritikk og veldig viktige spørsmål som rettes til regjeringen. Jeg forventer derfor klare og ærlige svar fra statsråden, og jeg ønsker å stille følgende spørsmål:

Kan statsråden forsikre Stortinget om at norske myndigheter nå ikke sender tilbake flyktninger som risikerer å bli videresendt til et land hvor de blir utsatt for forfølgelse, tortur, umenneskelig behandling eller død – som våre internasjonale konvensjoner og forpliktelser krever av oss?

Kan statsråden opplyse Stortinget om hvorvidt det planlegges utsendelse av syriske asylsøkere uten varig oppholdstillatelse i Russland, f.eks. personer som har kortvarige tillatelser som turistvisum eller flerinnreisevisum, som omtalt i regjeringens instruks?

Vil den kraftige kritikken Norge har fått fra FN, føre til noen form for ny gjennomgang av det aktuelle lovverket og den aktuelle instruksen for å sikre at norsk politikk samsvarer med det som er våre internasjonale forpliktelser?

Statsråd Sylvi Listhaug [18:19:24]: I en tid da vi opplever stort press på vårt asyl- og mottakssystem, er det viktig at personer som ikke har rett til opphold i Norge, f.eks. fordi de har hatt opphold i et trygt tredjeland, får en rask avgjørelse av saken sin, med påfølgende rask retur.

Som Stortinget er kjent med, var det en dramatisk økning i antall asylsøkere som kom til Norge over Storskog i fjor høst. Tilstrømningen skapte et enormt press på registrerings- og mottakskapasiteten og truet hele asylsystemet. Det var helt nødvendig for norske myndigheter å snu utviklingen på Storskog. Lovendringene og instruksene fra i fjor høst var sentrale tiltak og bidro til at norske myndigheter fikk kontroll over situasjonen. Jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget sto bak lovendringene, som har bidratt til at det ikke er kommet asylsøkere over Storskog siden 30. november i fjor.

Det er viktig å understreke at det sentrale vilkåret for å returnere en person til et tredjeland er at personen ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3 eller å bli sendt videre til et land hvor vedkommende risikerer slik behandling. Folkeretten oppstiller ikke noe krav om at man i tillegg må få behandlet sin asylsøknad i landet man returneres til. Derfor endret vi utlendingsloven i fjor høst, slik at dette vilkåret ble tatt ut av loven.

Regjeringen mener at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, der det normalt ikke foreligger fare for at man blir utsatt for umenneskelig behandling eller blir videresendt til et land med en slik risiko. Utgangspunktet er derfor at en asylsøknad skal nektes realitetsbehandlet dersom utlendingen har hatt opphold i Russland. Utlendingsmyndighetene må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak. Dette er utgangspunktet for Justis- og beredskapsdepartementets instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om behandlingen av asylsøknader fra personer som har hatt opphold i Russland.

Når personer uten rett til opphold i Norge returneres til andre land, vil det i de fleste tilfeller innebære at de returneres til vanskeligere forhold enn det de har levd under i Norge, simpelthen fordi Norge er et av de beste landene i verden å bo i. Dette betyr likevel ikke at vi ikke kan eller bør gjennomføre slike returer. For søkere som har visum til Russland av kortere varighet og kommer fra et område hvor situasjonen vurderes som noe mer utrygg, kan det være nødvendig med en ytterligere vurdering av den konkrete faren ved retur. Jeg har fått opplyst fra Politiets utlendingsenhet at alle som skal uttransporteres på det nåværende tidspunkt, er personer som enten har multivisum til eller oppholdstillatelse i Russland.

Jeg har mottatt et brev fra UNHCR, hvor de uttrykker sine synspunkter på lovendringene Stortinget vedtok i fjor høst, og de etterfølgende instruksene. UNHCR er en viktig samarbeidspartner for norske myndigheter, og jeg vil derfor gå igjennom brevet grundig. Norske myndigheter vil imidlertid ikke alltid være enig i UNHCRs vurderinger. Vi skal ha et møte med UNHCR senere i januar. Dette vil være en arena for oss til å diskutere temaet. Meg bekjent er det sendt en anmodning, en såkalt «rule 39»-anmodning, til Den europeiske menneskerettsdomstolen om å stanse returer fra Norge til Russland. Jeg er ikke kjent med at domstolen har uttalt seg om saken ennå. Dette må jeg derfor komme tilbake til ved en senere anledning.

Jeg vil også bemerke at Oslo byfogdembete i desember i fjor behandlet en begjæring om midlertidig forføyning i en Storskog-sak. Saken dreide seg om en syrisk familie som hadde ankommet fra Russland og fått nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge. Familien hadde oppholdt seg i Russland i fire dager, og retten fant at dette kvalifiserte til opphold i lovens forstand. Retten kom til at vedtakene ikke var ugyldige, da det ble lagt til grunn at det ikke var reell fare for at familien ville bli sendt videre til Syria dersom de ble returnert til Russland. Landinfo opplyste dessuten i retten at de nylig har vært i kontakt med UNHCR – dette var da i desember. UNHCR opplyste at de ikke har kjennskap til utsendelse av noen flyktninger til Syria fra Russland siden juli 2014. Det er fattet vedtak om utvisning av syriske borgere, men disse vedtakene er omgjort av overordnede domstoler.

Presidenten: Presidenten vil nå åpne for at de andre partigruppene får ordet én gang hver i inntil 3 minutter. Deretter vil spørrer og statsråd få ordet én gang til i inntil 3 minutter.

Stein Erik Lauvås (A) [18:24:53]: Da Stortinget 16. november behandlet forslaget om å fjerne vilkåret om at asylsøkere må få sin søknad om beskyttelse behandlet ved retur til tredjeland, påpekte Arbeiderpartiet at forslaget ikke har vært gjenstand for høring, og at det var særdeles lite drøftet i proposisjonen. Vi valgte likevel å støtte lovendringen, men på tydelige vilkår, og jeg siterer fra representanten Helga Pedersens innlegg i den debatten:

«Fra Arbeiderpartiets side er det en forutsetning for vår støtte til forslaget at det ligger innenfor våre internasjonale forpliktelser knyttet til Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, slik også proposisjonen gir uttrykk for. I det ligger at det grunnleggende vilkåret for å avvise å behandle en asylsøknad og returnere søkeren til en stat der han tidligere har oppholdt seg, er at det må være trygt å returnere asylsøkeren til det aktuelle tredjelandet. Videre er det et vilkår at «non refoulement»-prinsippet i flyktningkonvensjonen skal overholdes, dvs. vern mot å bli sendt videre til et land eller et område der man er forfulgt. Med den presiseringen støtter Arbeiderpartiet forslaget.»

På bakgrunn av oppslag i media der ansatte i UDI er bekymret med tanke på instruksen som Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet i etterkant av lovendringen, stilte stortingsrepresentant Helga Pedersen 11. januar i år spørsmål til statsråd Listhaug om hva regjeringen har gjort for å forsikre om at instruksen om rask saksbehandling for asylsøkere som har hatt opphold i Russland, er i tråd med folkeretten. I svaret fra Listhaug heter det:

«Det er mitt og Regjeringens syn at den aktuelle instruksen er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser. I instruksen legges det til grunn at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, og at utgangspunktet er at en asylsøknad skal nektes realitetsbehandlet dersom utlendingen har hatt opphold i Russland. Utlendingsmyndighetene må likevel foreta en konkret vurdering i den enkelte sak; dersom det er konkrete holdepunkter for at en retur til Russland vil være i strid med våre menneskerettslige forpliktelser, skal asylsøknaden likevel realitetsbehandles i Norge.»

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at asylsøkere ikke returneres i strid med våre internasjonale forpliktelser. Vi må legge til grunn at statsrådens opplysninger om at dette ikke skjer, er riktige, og vi vil påpeke at det er regjeringens ansvar at Norge på korrekt måte følger opp de internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss til.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:28:01]: Først av alt vil jeg gi honnør til statsråden. Statsråden har i disse sakene vist seg å være handlekraftig i det å oppfylle stortingsflertallets forslag og de innspillene som kom i forbindelse med de forlikene som har vært her i høst. 161 av 169 representanter i denne sal har stilt seg bak de innstramningsforslagene som har kommet på dette feltet – innstramninger som har vært helt vesentlige for å få kontroll på den situasjonen som Norge sto oppe i i høst. I den forbindelse har statsråden her nå i dag vist til at de personene som nå sendes ut, er personer som har enten multivisum eller oppholdstillatelse i Russland. Da er det helt naturlig at disse personene skal returneres. Hvis denne sal setter spørsmålstegn ved om det er riktig, vil det ha en «pull-effekt», dvs. at det i seg selv vil være med og bidra til at flyktningstrømmene igjen vil kunne begynne å komme over Storskog. Nå er det viktig at Stortinget støtter opp om de vedtak som Stortinget faktisk har fattet. Når det gjelder det folkerettslige, har statsråden fra denne talerstol nettopp påpekt at det er personer, som jeg nettopp har vært inne på, som har multivisum eller oppholdstillatelse.

Fremskrittspartiet har full tillit til at statsråden i denne saken gjør det riktige. Det er viktig at vi sender de signalene som vi gjør. Det er viktig at vi iverksetter tiltak som viser at vi har kontroll over situasjonen, og at vi også skal ha det i framtiden. Det svaret som statsråden her har gitt, er for Fremskrittspartiet fyllestgjørende, og det er riktig at man fortsetter denne praksisen.

Ingjerd Schou (H) [18:30:26]: Tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 slo alle rekorder. Totalt kom det i overkant av 30 000 asylsøkere til Norge i fjor. Det er mer enn tre ganger så mange som det var antatt skulle komme, og den store majoriteten kom i årets siste halvdel. Det åpnet seg en ny fluktrute over Storskog, og på et tidspunkt kom det 120 flyktninger per dag over denne grensen. En slik situasjon innebar at hele mottakssystemet vårt kom i en krise. Derfor var det også helt avgjørende at et bredt flertall på Stortinget i november så raskt ble enige om innstramninger i utlendingsloven for å håndtere situasjonen over Storskog. Grepene som regjeringen tok, har virket. Resultatet har vært både at situasjonen har blitt håndterbar, og at de som trenger beskyttelse, får det.

For å gi beskyttelse til dem som trenger det, er det viktig at de som ikke har behov for beskyttelse i Norge, returneres. Norge vil benytte de mulighetene for retur som følger av Dublin-samarbeidet og bilaterale avtaler, inkludert tilbaketakelsesavtalen med Russland.

Det sentrale vilkåret for om en person skal kunne returneres, er om vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse, tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette vilkåret må også være oppfylt etter lovendringene. Det er også fortsatt slik at dersom det er konkrete holdepunkter for at retur til Russland vil være i strid med våre menneskerettslige forpliktelser i forbindelse med retur, så skal asylsøknaden likevel realitetsbehandles i Norge.

Til sist vil jeg si at selv om vi ser klare effekter av innstramningstiltakene, så skal lovendringene evalueres. Endringene er midlertidige i to år, før vi i Stortinget på nytt skal ta stilling til om de har virket i tråd med formålet. Det er viktig at de som trenger beskyttelse, får det. Samtidig må vi finne balansegangen som gjør at det ikke kommer unødvendig mange.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [18:32:56]: I spontanspørretimen på onsdag tok Kristelig Folkeparti opp med statsminister Erna Solberg dette med denne instruksen til UDI om utsendelse av asylsøkere som har ankommet Norge fra Russland. Bakgrunnen var både reaksjoner fra jurister og medieoppslag om at dette kunne være i strid med Flyktningkonvensjonen. Det har skapt uro internt i UDI, i Amnesty, i Den norske Helsingforskomité og i Norsk organisasjon for asylsøkere, som hevdet at endringene i regelverket kunne være i strid med retten til å søke asyl, og dermed i strid med Norges internasjonale forpliktelser.

Dette bekymrer Kristelig Folkeparti. Hvis det stemmer, vil det stride mot premissene for at Kristelig Folkeparti stemte for innstrammingene i utlendingsforskriften i høst. Det har vært en grunnleggende og klar forutsetning hele veien at innstramminger og praktisering av instruksen ikke skal være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Det er en bunnplanke.

Kristelig Folkeparti var imidlertid enig i behovet for å sette inn tiltak for å få kontroll med tilstrømmingen, og vi bidro til det. Vi var også enig i tilbakesendelse til Russland av personer som ikke trenger beskyttelse fordi de har lengre oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Russland, eller eventuelt en tillatelse som kan forlenges. La det ikke være tvil om det. Men nå ser vi på praktiseringen av den nye instruksen, og vi er bekymret hvis den fører til at asylsøkere sendes ut av landet uten individuell vurdering dersom de har brukt Russland som gjennomreiseland. Det har de jo gjort istedenfor å risikere livet for seg, sin familie og barn i Middelhavet. Det gjelder både de som har transittvisum, og flere av dem som har såkalt flerinnreisevisum.

Norge kan ikke sende ut personer som risikerer å bli sendt videre til områder der de risikerer forfølgelse. Det er asylinstituttets grunntanke, og det er et folkerettslig ansvar for Norge å sikre at det ikke skjer. Russland ble så sent som i oktober i fjor dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol for å ha brutt asylretten, og det har de gjort en mengde ganger. UNHCR, altså flyktningkommissæren, har også rapportert om flere returer fra Russland til Syria, noe også UDIs Landinfo rapporterer om angående asylbehandling i Russland. Det er derfor god grunn til å stille disse spørsmålene.

De kritiske advarslene som Norge nå får fra juridisk hold, fra FN-systemet og fra annet menneskerettighetshold, gjør at Kristelig Folkeparti mener at det er påkrevd at regjeringen ser til at praktiseringen av instruksen er slik som vi alle hadde tenkt, nemlig helt i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og at all tvil om det blir fjernet.

Liv Signe Navarsete (Sp) [18:36:08]: Senterpartiet sluttar seg, som mange andre parti, til innstrammingane som vart lagde fram i Prop. 16 L for 2015–2016, og som er følgde opp gjennom Justisdepartementet sine endringar i utlendingsforskrifta. Endringane er gjorde for å kunne møte den ekstraordinære situasjonen med ei massiv tilstrøyming av asylsøkjarar over Storskog, der det viste seg at svært mange hadde opphaldsløyve i Russland og derfor ikkje fyller kravet til vern etter utlendingslova og internasjonale avtalar Noreg er forplikta av.

Senterpartiet støttar innstrammingane i utlendingslova, fordi det var heilt naudsynt å få kontroll over situasjonen over Storskog. Me veit at asylstraumen denne vegen har stansa opp. Senterpartiet har gjennom vedtaka som er gjorde, ikkje godteke å avvise asylsøkjarar med reell trong for vern. Det ligg heller ikkje til grunn for vedtaka Stortinget har gjort. Det er regjeringa som har ansvaret for at praktiseringa av lovverket Stortinget har vedteke, er i samsvar med føresetnadene og dei forpliktingane Noreg har i høve til folkeretten og internasjonale konvensjonar. Dette er ein klar føresetnad for Senterpartiet si støtte til framlegget.

Hastehandsaminga av Prop. 16 L vart følgd opp av vedtak om at lovendringane som vart gjorde, skal evaluerast. Dette er naudsynt for å sikre at vårt lovverk står seg i høve til å overhalde våre forpliktingar knytte til asylretten.

Senterpartiet meiner at innstrammingane var naudsynte. Det er regjeringa som har ansvaret for å sikre at praktiseringa av lovverket og utforminga av det er i samsvar med dei forpliktingane Noreg har. Me tek for gitt at regjeringa tek det ansvaret, og at dei føresetnadene er varetekne av statsråden og regjeringa.

Trine Skei Grande (V) [18:38:27]: Jeg synes det er bra at vi har et storting som kan kaste seg rundt og gjøre vedtak når vi får slike utfordringer på oss. Men jeg vil påpeke at da må man også være mer varsom, da må man også være mer lydhør, for det er en grunn til at vi over tid har utviklet de grundige, gode saksbehandlingsprosedyrene vi har i Norge. Derfor er det viktig at vi er lydhøre og lytter mer til organisasjonenes innvendinger når vi gjør hastevedtak enn etter grundige høringer og offentlig debatt.

Venstre stemte under den saken imot å instruere UNE. Grunnen til det var at UNE er den rettsstatsinstans som skal sikre at vi ikke bryter med andre lovvedtak gjort i Stortinget, med Grunnloven og med de internasjonale konvensjonene vi er for. Derfor var vi veldig kritiske til at man gikk for et hastevedtak og også åpnet for å overprøve vår rettsstats sikringsinstans i samme vedtak. Jeg er redd for at vi nå har abdisert det forumet som skal sjekke at vi gjør ting skikkelig, samtidig som vi har laget en hurtigbehandlingsprosedyre, som vi ikke får sikret oss følger de internasjonale konvensjonene som vi faktisk skal følge.

Det er et stort ansvar som ligger på statsråden, som må kunne forsikre oss om at vi verken sender folk tilbake til forfølgelse og krig eller bryter noen av de internasjonale konvensjonene. Hun må også kunne love oss at vi ikke kommer til å bli dømt for det i noe forum. Jeg er for å ha et storting som kan kaste seg rundt og gjøre grep når noe utfordrer oss, men når vi setter både høringer og vedtaksprosedyrer til side og de rettsinstansene vi har laget for å kontrollere dem, til side, da gambler vi med veldig mange viktige verdier i det norske samfunnet samtidig.

Venstre støtter at de som har hatt opphold lenge i Russland, skal kunne sendes tilbake til Russland, men vi må også innrømme at Russland ikke er det landet som holder menneskerettigheter høyest. Venstre har et søsterparti i Russland, som opplever forfølgelse på mange nivå. Når vi ser hvordan de som er i politisk opposisjon i det landet, kjemper for sin rett til å kjempe politisk, står det i et grelt lys at vi nå skal sende tilbake uten den individuelle vurderinga som jeg mener alle har rett til utfra rettsstatsprinsippene vi står for.

Audun Lysbakken (SV) [18:41:47]: Svaret fra statsråden var egentlig ganske klart. Hun kan ikke gi noen forsikring knyttet til hva som vil skje med de menneskene som sendes ut av Norge, og om det vil være noen som sendes ut i strid med våre internasjonale forpliktelser. Alt regjeringen har, er et håp om at Russland har et velfungerende asylsystem.

FN sier at Russland ikke har et fungerende asylsystem. Og hvis vi skal være ærlige, vi som er i dette rommet i kveld, vet vi at Russland ikke har et fungerende asylsystem. Likevel skal vi altså lene disse alvorlige beslutningene på et håp om at det likevel er sånn.

Statsråden sier at mennesker vil bli sendt ut til vanskeligere forhold. Det er riktig, men det er ikke det som bekymrer oss. SV støtter at vi skal sende ut folk som ikke har behov for beskyttelse. Men det alle partier burde være opptatt av, er faren for at vi sender ut folk som har behov for beskyttelse. Det er de garantiene vi ikke har fått. Multivisum, f.eks., betyr bare at man har et visum for flere innreiser, ikke at man har noen form for oppholdstillatelse. De meldingene som har kommet i dag, tyder på at en nå også kan få avslag på å realitetsbehandle søknaden i Norge om en bare har turistvisum, bare har vært noen få dager på gjennomreise i Russland med det som fluktrute. Det går også tydelig fram av instruksen.

Så vil jeg be regjeringen om ikke å legge ansvaret på UDI, ikke forutsette at saksbehandlerne skal gi dette en grundig behandling når regjeringen selv har bedt dem om ikke å gi disse sakene en grundig behandling. Jeg vil be de partiene som var med på vedtakene i november, om å slutte å si at regjeringen har ansvaret – og ferdig med det. Stortinget har gjort noen vedtak på en helt ekstraordinær måte, uten forsvarlig komitébehandling, uten å få til de merknadene som kunne lagt føringer for prosessene, uten høring og uten tid til å vurdere alternative forslag. Alle som har vært med på det, har et ansvar for konsekvensen av de vedtakene.

Vi har ingen visshet om at den praksisen Norge nå fører, er trygg. Vi har et håp om at det er trygt. Jeg deler jo det håpet – jeg håper statsråden har rett i det. Men vi vet ikke hva som er konsekvensene av regjeringens politikk, og jeg mener det understreker at den politikken er uansvarlig, og at det vedtaket Stortinget gjorde i november, var uansvarlig.

Statsråd Sylvi Listhaug [18:44:49]: Jeg har nettopp blitt gjort kjent med at det hastebrevet som advokat Halvor Frihagen sendte i går, har fått sitt svar, der vi har fått medhold av menneskerettsdomstolen, regel 39, og avgjort at det ikke er grunnlag for å be om midlertidig tiltak fra Norges side i saken som er anlagt fra en familie med asylsøkere. Det er greit å få avklart.

Så må jeg si at jeg har veldig stor forståelse for at mange ønsker å komme til Norge. Norge er et fantastisk land å bo i. Mange ønsker et bedre liv, en bedre økonomi og trygghet for sin familie og framtid. Men det i seg selv gir ikke grunnlag for opphold i Norge. Det å føre en streng og rettferdig innvandringspolitikk betyr også at vi må returnere de personene som ikke har krav på beskyttelse. Det er viktig for at vi skal ha mulighet til å ta imot alle dem som har krav på beskyttelse, som kan bli utsatt for forfølgelse i det landet de kommer fra, og som kan bli utsatt for tortur, eller oppfyller de andre premissene som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen legger opp til.

Et bredt flertall i denne salen så behovet for at vi måtte gjøre noe for å stoppe den tilstrømmingen som var over Storskog. Vi så at det kom russiske statsborgere. Vi så at det kom personer som hadde oppholdt seg i Russland i årevis, fordi man ønsket et bedre liv i Norge. Jeg skjønner det, men jeg skjønner også at vi ikke kan ta imot alle dem som ønsker det. Derfor er konsekvensen at vi må få returnert dem som ikke har grunnlag for opphold i Norge. Det er faktisk viktig for å opprettholde asylinstituttet, noe jeg tror alle i denne salen faktisk er opptatt av. Så er det sånn at verken regjeringen eller statsråden håndterer enkeltsaker. Sånn må det være. Men jeg har tiltro til at utlendingsmyndighetene som nå gjør denne jobben, gjør den på en skikkelig og god måte. Det er en forutsetning for at vi skal gjøre dette på en god måte, og det har jeg faktisk tiltro til at vi greier.

Presidenten: Dermed er denne sekvensen over.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.