Iselin Nybø (V) [11:28:52]: «Skatt vest og Skatt sør har fattet vedtak om at Stavanger konserthus og Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand må tilbakebetale totalt 550 mill. kr i mottatt momskompensasjon, dette som følge av endringer i kompensasjonsloven som Stortinget vedtok høsten 2007. Jeg kan ikke se at vedtakene fra Skatt vest og Skatt sør er i tråd med Stortingets intensjon eller forarbeidene til lovendringen.
Vil statsråden ta initiativ til å rydde opp slik at det urimelige kravet på 550 mill. kr kan frafalles?»
Statsråd Siv Jensen [11:29:41]: La meg innledningsvis fremheve at jeg ikke kan uttale meg om enkeltsaker som ligger til behandling i skatteetaten. Etter loven er det skatteetaten som behandler denne type saker, og skattekontorets vedtak kan også påklages til direktoratet eller bringes inn for domstolene.
Så vil jeg vise til mine to skriftlige svar av 22. juni på lignende spørsmål fra representanten. Også her fremhevet jeg at formålet med den generelle kompensasjonsordningen er å motvirke konkurransevridningene som kan oppstå når en kommune står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv og å kjøpe tjenestene fra private virksomheter. Ordningen er ingen støtteordning, og den er finansiert ved at statlige overføringer til kommunene ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført.
Som jeg har redegjort for tidligere, begrenses retten til kompensasjon når kommunene driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Den begrensningen ble innført av Stoltenberg II-regjeringen i 2008 etter et vedtak fra ESA, der det ble konkludert med at deler av kompensasjonsordningen var i strid med statsstøtteregelverket. I forarbeidene til bestemmelsene fremkommer det at begrensningene i regelverket ble utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens begreper. Det pekes også på enkelte elementer som det kan være relevant å se på ved vurderingen av om begrensningen kommer til anvendelse eller ikke.
EØS-avtalen er dynamisk, og kulturhussakene illustrerer nødvendigheten av at vi gjennomgår det norske regelverket og måten det praktiseres på. Kulturhusene er viktig infrastruktur for kulturaktiviteter og -tilbud i hele landet, og det er viktig at man har praktiserbare regler å forholde seg til, samtidig som konkurransehensynet ivaretas.
I mine tidligere svar har jeg varslet at vi vil vurdere behovet for en gjennomgang av konkurransebegrensningsregelen i kompensasjonsloven. Det arbeidet er nå i gang. Hensikten med gjennomgangen er å sikre at hensynene bak ordningen blir avveid på en best mulig måte, herunder sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige i samme marked. Formålet med arbeidet er å se nærmere på gjeldende rett og få avklart hvilke rammer EØS-avtalen setter for forståelsen av bestemmelsen. Når det arbeidet er avsluttet, vil vi vurdere om det er nødvendig med endringer i regelverket.
Jeg ønsker også å foreta en bredere gjennomgang av kompensasjonsordningen som en del av revidert budsjett for 2016. I denne gjennomgangen vil vi ikke bare ta opp konkurransebegrensningsregelen, men også flere problemstillinger som vi ser har oppstått ved tolkningen av loven. Flere sider vil dermed bli grundig gjennomgått.
Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.
Iselin Nybø (V) [11:32:43]: Jeg takker for svaret.
Da Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008, inkludert stemmene til dagens regjeringspartier, fattet vedtak om å endre kompensasjonsloven, var dette med en klar føring om at vedtaket i svært begrenset grad ville få noen konsekvenser.
De eksemplene som det ble vist til, som i tilfelle var på kant med loven, var da kommunale organ arrangerte kurs, eller renhold, i konkurranse med private aktører. Det å bygge og drive kostbare scener med 70–90 heltidsmusikere ansatt kan neppe sies å være kursvirksomhet, eller renhold, i konkurranse med private aktører. I innstillingen til og i Finansdepartementets Ot.prp. nr. 1 for 2007–2008 står det:
«Heller ikke kommunale aktører som alene ivaretar eksempelvis sosiale eller kulturelle funksjoner, vil anses for å drive økonomisk aktivitet.»
Disse skulle altså ikke omfattes av lovendringen som nå ligger til grunn for den tolkningen og de skattekravene som ligger.
Er finansministeren enig i den tolkningen?
Statsråd Siv Jensen [11:33:50]: Som jeg sa i mitt første svar, mener jeg det er helt nødvendig, som følge av at regelverket som ligger til grunn for dette, er dynamisk, at vi foretar en gjennomgang av dette – både for å unngå utilsiktede virkninger og for å sørge for at regelverket er utformet på en sånn måte at det er lett å forholde seg til for aktørene. Derfor har vi nå satt i gang denne gjennomgangen, som også er bredere enn den vi opprinnelig antydet at vi ville foreta, og vil legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert budsjett for nettopp å kunne gjøre de grundige vurderingene som er nødvendig. Det betyr også at vi gjennom en sånn gjennomgang får vurdert om det er behov for å gjøre endringer i regelverket.
Iselin Nybø (V) [11:34:38]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har selv jobbet som skattejurist, bl.a. i Skatt vest, i flere år før jeg kom på Stortinget. Jeg har ikke jobbet med moms, men det har folk som jobber i PwC, gjort. Skatteetaten har nå kommet med sin vurdering – og jus er ingen eksakt vitenskap. PwC har også sett på denne saken, og de skriver bl.a. på sine nettsider at Skatt vest og Skatt sør sin tilnærming medfører at kompensasjonsloven «§ 4 annet ledd nr. 4 gis en langt videre rekkevidde enn det som er nødvendig for at Norges forpliktelser etter EØS-regelverket skal anses ivaretatt». Så her har man litt ulike tolkninger av hva som er konsekvensen av det lovverket som ligger der i dag.
Mitt spørsmål til finansministeren er om hun har en intensjon om å tolke loven på mest mulig hensiktsmessig måte for kommunene Stavanger og Kristiansand, som her står med en veldig stor regning som følge av et veldig godt tilbud.
Statsråd Siv Jensen [11:35:42]: La meg igjen minne om det jeg sa helt innledningsvis, nemlig at jeg ikke kan uttale meg om denne enkeltsaken, rett og slett fordi den ligger til behandling i skatteetaten.
Men jeg er svært tydelig på behovet for å gå igjennom regelverket. Det er nettopp fordi det oppstår uklarheter rundt tolkningen, praktiseringen og gjennomføringen at vi må gjenta denne ordentlige og grundige gjennomgangen. Det betyr at vi gjennom også å legge det fram for Stortinget vil gi Stortinget en anledning til å se nærmere på regelverket på generelt grunnlag og foreta vurderinger av om det er behov for å gjøre endringer i det. Og jeg har svart veldig tydelig på at det har jeg til hensikt å gjøre.