Dag Terje Andersen (A) [13:04:43]: «Regjeringen har, etter press fra arbeidslivets parter, gjort noen forbedringer av bedriftsintern opplæring. Men forskriften er fortsatt ikke endret slik som i 2009, da tiltaket kunne benyttes av bedrifter som opplevde midlertidig markedssvikt, og der forholdene er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet.
Hvorfor åpner ikke regjeringen for at tilskudd til bedriftsintern opplæring kan gis til bedrifter som midlertidig er rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold?»
Statsråd Anniken Hauglie [13:05:15]: Arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring har som formål å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har alvorlige omstillingsproblemer.
I et felles brev 25. september 2015 ba LO og NHO regjeringen om å sørge for tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tiltaket, særlig i regioner med stort omstillingsbehov, gi bedre informasjon til bedrifter om ordningen og se på mulighetene for å utvide støtteperioden for deltakere fra 13 til 26 uker.
Partenes forslag er fulgt opp ved en forskriftsendring høsten 2015 som utvider opplæringstiden for hver deltaker fra 13 til inntil 26 uker. Jeg har også bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet sørge for at bedrifter gis nødvendig informasjon om tiltaket.
Regjeringen har også økt antall tiltaksplasser for ledige med 4 000 plasser i 2016. Jeg mener derfor at dette gir rom for økt bruk av bedriftsintern opplæring i regioner med økende ledighet og alvorlige omstillingsbehov.
Bedriftsintern opplæring er et godt virkemiddel for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillingsproblemer, og som må foreta endringer av bedriftens produksjon eller etablere seg i nye markeder.
Jeg minner om at dette tiltaket, i likhet med de øvrige arbeidsmarkedstiltakene, er et rammestyrt virkemiddel som krever prioriteringer innen den samlede økonomiske budsjettrammen for arbeidsmarkedstiltak. Jeg mener nok at inngangsvilkårene er målrettede, og sikrer at tiltaket innenfor en begrenset økonomisk ramme gir størst effekt og fremmer den nødvendige omstillingen.
Det er grunn til å være varsom med å endre inngangsvilkårene til også å omfatte generell markedssvikt. Det kan innebære risiko for å støtte bedrifter som kanskje ikke tilpasser seg markedet, og dermed bidrar til å hemme den nødvendige omstillingen.
Det er arbeids- og velferdsetaten regionalt og lokalt som avgjør hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige for å møte de konkrete utfordringene i arbeidsmarkedet. Omfanget av bedriftsintern opplæring må vurderes opp mot øvrige virkemidler og prioriterte områder og målgrupper.
Dag Terje Andersen (A) [13:07:36]: Ja, det er riktig at tida er utvidet, og at de utvidelsene som statsråden nevnte, er gjennomført, og det er riktig, som statsråden sa, at det var fordi partene ba om det. Vi har ansvarlige parter her i landet som virkelig løfter fram behov som næringslivet samlet sett har. Men når begrunnelsen for økt behov for bedriftsintern opplæring faktisk er at vi nå har den høyeste arbeidsledigheten siden tidlig på 1990-tallet i prosent – og enda høyere i antall – er det altså en veldig dramatisk situasjon på arbeidsmarkedet. Det som er skuffende å se, er at regjeringa ikke går foran og setter inn tiltak, men må presses fra skanse til skanse – også når det gjelder andre av de virkemidlene som regjeringa har tilgjengelig. Forrige gang var det regjeringa som tok initiativ til samarbeid med partene og sørget for at bedriftsintern opplæring kunne brukes på grunn av konjunkturproblemer. Det kan det ikke etter dagens regelverk. Hvorfor vil ikke statsråden styrke den muligheten når konjunkturene er som de er i dag?
Statsråd Anniken Hauglie [13:08:49]: Det som partene ba om i høst, ble også gjort, og det var ikke noe behov for å drive noen fra skanse til skanse, man innfridde de ønskene som partene hadde. De ønskene som var, var fornuftige og gode. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet nå, og som en del av budsjettet for 2016 inngår det en ekstra tiltakspakke for økt sysselsetting på 4 mrd. kr. Sentralt i denne tiltakspakken er virkemidler som understøtter behovene for omstilling i ulike næringer, som f.eks. den oljerelaterte virksomheten, og de retter seg særlig mot områder som nå i størst grad merker konsekvensene av lavere vekst.
Jeg har ikke registrert nå noe krav fra partene om å endre inngangsvilkårene, slik representanten sier. Jeg besøkte Kristiansand i går og diskuterte faktisk dette forslaget helt konkret. Fortsatt er det de motsatte signalene jeg får, at vi bør være varsomme med å endre inngangsvilkårene, rett og slett fordi situasjonen nå er så vesensforskjellig fra 2009, men vi er åpne for å gjøre endringer i tilknytning til dagpengeregelverket.
Dag Terje Andersen (A) [13:10:05]: Det er riktig at grunnlaget for den sterkt økende ledigheten er bl.a. oljeprisen, og at den er spesiell i forhold til det som var situasjonen i 2009. Men samtidig innebærer det at en del bedrifter som nå har lite å gjøre, kan bruke den mellomperioden til å øke sin kompetanse for å stå bedre rustet når markedet – med de utbyggingene som står foran oss – kommer tilbake. I dag er det anledning til å bruke bedriftsintern opplæring dersom en har ny teknologi, nye maskiner eller den type omstilling, men det er altså lov innenfor EØS-systemet unntaksvis å bruke det også som konjunkturvirkemiddel. Da er det veldig skuffende at heller ikke på dette området ønsker regjeringa å gå foran og bidra til den kompetanseøkninga som det kunne innebære, men isteden ender opp med en situasjon der folk som kunne brukt en lavkonjunkturperiode til noe fornuftig, ikke får regjeringas støtte til det. Det er skuffende.
Statsråd Anniken Hauglie [13:11:13]: Som jeg nevnte i mitt forrige svar, har det ikke kommet noen signaler til meg eller til departementet om at dette er en ønsket endring – tvert imot er signalet det motsatte. En av hovedutfordringene nå er faktisk å få bedrifter til å søke på ordningen. Foreløpig er den relativt lite etterspurt, selv om vi tror dette kommer til å øke betydelig.
Men regjeringen er åpen for å gjøre tilpasninger i virkemiddelapparatet vårt, slik vi f.eks. har gjort innenfor dagpengeregelverket. Vi har nå foreslått fire endringer i dagpengeregelverket for at man skal kunne kombinere dagpenger med utdanning, og for at man skal kunne kombinere dagpenger med ønsket om å etablere egen virksomhet. Vi er opptatt av kontinuerlig å forbedre regelverket vårt, men vi må være sikre på at det vi gjør, også fører til at vi når målsettingene våre om å sørge for omstilling av bedrifter og mobilitet av ansatte.