Stortinget - Møte onsdag den 17. februar 2016 kl. 10

Dato: 17.02.2016

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Jan Bøhler (A) [13:33:03]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Bare 7 pst. av kunsten til Nasjonalmuseet vises i dag. Når det nye museet er ferdig på vestbanetomten, vil opptil 14 pst. av kunsten kunne vises. Det nåværende Nasjonalgalleriet på Tullinløkka er et populært museum med rundt fire hundre tusen besøkende pr. år. Den framtidige bruken av dette når det nye Nasjonalmuseet åpner, er ikke avklart. Det bør være aktuelt å fortsette å bruke Nasjonalgalleriet til å vise deler av Nasjonalmuseets kunst.

Hvordan vurderer statsråden dette, og hvordan vil den videre prosessen bli lagt opp?»

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:33:44]: Jeg vil takke for spørsmålet fra representanten Bøhler.

Som representanten peker på, holder vi på å bygge et nytt nasjonalmuseum på Vestbanetomta, hvor utstillingsarealet for Nasjonalmuseet om lag dobles sammenlignet med nåsituasjonen. Det nye museumsbygget vil ha langt høyere kvalitet enn nåværende lokaler, og museets ulike kunstarter kan samles under samme tak. Det er vi alle veldig glad for at vi vil få mulighet til.

Nasjonalmuseet vil flytte ut av de fleste av sine nåværende lokaler når det nye museet er ferdigstilt. Det er stor interesse rundt hva som skal skje med Nasjonalgalleri-bygningen. Det har vært mange innspill og mange gode forslag. Det er også mange meningsytringer, uenigheter og tenkning rundt området på Tullinløkka.

Tullinløkka-området er et stort og sentralt geografisk område midt i Oslo sentrum, som Oslo-representanten Bøhler kjenner godt til. Området har stor historisk interesse. Hva som skjer her, og hvordan området skal brukes i fremtiden, er veldig viktig for mange.

Regjeringen har derfor satt i gang en helhetlig konseptvalgutredning om fremtidig bruk av Tullinløkka-området i Oslo. Utredningens mandat inkluderer både Nasjonalgalleri-bygningen og flere andre statlige eiendommer og bygninger. Utredningen pågår og skal etter planen gjennomgå ekstern kvalitetssikring i løpet av 2016. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er oppdragsgiver her.

Gjennom den igangsatte prosessen vil vi få frem ulike alternativer til hvordan området kan brukes i fremtiden. Utredningen skal omfatte mulige konseptvalg som innebærer et begrenset investeringsbehov.

Den videre bruken av Nasjonalgalleri-bygningen vil være en viktig del av utredningen. Regjeringen er opptatt av å få frem de ulike synspunktene, de skal inngå i en helhetlig vurdering.

Regjeringen vil ikke ta noen beslutning om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet før den pågående utredningsprosessen er ferdigstilt. Vi vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering etter at kvalitetssikringen av utredningsarbeidet er fullført og behandlet.

Jan Bøhler (A) [13:36:18]: Jeg takker for statsråden for et opplysende og interessant svar.

Dette er, som statsråden sier, et viktig spørsmål for mange. Det er en aktiv aksjonsgruppe i Oslo som heter Redd Nasjonalgalleriet, som har samlet inn mange tusen underskrifter.

Nasjonalgalleriet har 400 000 besøkende i året. Det ligger på topp av museene i Oslo – det er bare Frognerparken som konkurrerer. Så dette bygget har en veldig viktig nasjonalhistorisk rolle. Etter planen skal det tømmes i 2017/2018, så jeg vil si til statsråden: I forbindelse med framdriften i konseptvalgutredningen av dette området er det viktig at man samkjører med planene om å tømme Nasjonalgalleriet – hvis det ikke kommer opp et annet alternativ – slik at disse prosessene går hånd i hånd, og slik at man ikke risikerer at man setter i gang å tømme før regjeringen har bestemt seg når det gjelder utviklingen av hele området.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:37:21]: Jeg er helt enig i det representanten Bøhler understreker, at dette bygget spiller en veldig viktig nasjonalhistorisk rolle, og at det er et av de mest besøkte galleriene vi har, som gjør at det er veldig viktig – ikke bare for hovedstaden, men for hele landet – hvordan vi forvalter det og lander på en god konklusjon, som også har bred forankring.

Til debatten i dag: Hvis man leser i media i dag, ser man at etter mange års behandling av Lambda i Bjørvika og med et vedtak som er klart til å gjennomføres, tar enkelte lokalpolitikere omkamp om det. Det forteller meg at det er viktig at vi har en grundig prosess, at det får en bred politisk forankring, at vi gjør det riktige, at vi kan stå bak det og kan gjennomføre de vedtakene som vi fatter, når den tid kommer.

Jan Bøhler (A) [13:38:27]: Igjen takk for svaret. Jeg driver ingen omkamp, det er helt klart. Jeg gleder meg til det nye nasjonalmuseet, det blir et flott bygg på Vestbanetomta. Men jeg vil også glede meg hvis vi i framtiden kan få full nytte av det flotte bygget som Nasjonalgalleriet er.

Diskusjonen handler om hvilke deler av Nasjonalmuseets kunst – som man i framtiden bare vil få vist 14 pst. av på Vestbanetomta – som kan brukes på en god måte innenfor Nasjonalgalleriets rammer. Det vil jo være dårligere klimatiske forhold og en del problemer rundt det å stille ut i hvert fall visse deler av kunsten i Nasjonalgalleriet, slik det er i dag. Det krever nok noen investeringer også, men man kunne prioritere de deler av kunsten som er egnet til å stilles ut der, samtidig som det må være attraktivt. Jeg vil si at jeg tror ikke det er spørsmål om hvorvidt det skal brukes i framtiden, men om hvordan. Jeg vil gjerne høre om statsråden er enig i det.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [13:39:33]: Ja, jeg deler representanten Bøhlers betraktninger. Det er derfor det er så viktig at vi har en grundig analyse og en bred og god konseptvalgutredning og kvalitetssikring, slik at vi har et godt grunnlag når vi skal fatte beslutninger. Det er mange elementer i dette puslespillet som vi må se i sammenheng med hensyn til hvordan vi skal bruke hele Tullinløkka-området.

Så har jeg lyst til å minne om hva Nasjonalmuseets direktør uttalte i et innlegg i Aftenposten 11. september 2014:

«(…) den grunnleggende fremstilling av museets samlinger i et historisk-kronologisk perspektiv bør være i det nye museet.»

Det er et perspektiv som vi skal ta med oss, at vi ikke skal stykke det opp, dele det opp. Men det er først og fremst de som har det faglige ansvaret, som skal ivareta det, og så skal vi som politikere være med og ta beslutninger om hva vi skal bruke det til i fremtiden. Den debatten ser jeg veldig frem til.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 7.