Stortinget - Møte onsdag den 6. april 2016 kl. 10

Dato: 06.04.2016

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Presidenten: Dette spørsmålet, fra Hege Haukeland Liadal til kulturministeren, vil bli besvart av arbeids- og sosialministeren på vegne av kulturministeren, som er bortreist.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:22:46]: «Barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar i mindre grad enn andre barn i organisert fritids- og idrettsaktiviteter, og jo eldre de blir, jo mindre deltar de.

Hvordan bidrar regjeringen til at barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne deltar og inkluderes på idrett-, kultur- og fritidsarenaer?»

Statsråd Anniken Hauglie [13:23:19]: Frivillige organisasjoner innen kultur, idrett og kunst står for de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Deltakelse i frivilligheten åpner for opplevelser, mestring, vennskap og tilhørighet. Barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne deltar mindre i sosiale aktiviteter enn sine jevnaldrende. Regjeringen er opptatt av at alle barn og unge får gode muligheter til deltakelse, opplevelser og aktiviteter i frivilligheten og i idretten.

Det overordnede målet for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det offentlige skal bidra med rammebetingelser som gjør at idretten kan lykkes i sitt arbeid med å gi personer med nedsatt funksjonsevne et godt aktivitetstilbud. Det er et mål for norsk idrett å gi funksjonsfriske og personer med nedsatt funksjonsevne et likeverdig aktivitetstilbud og idrettslige utviklingsmuligheter på alle nivåer. Det gjenstår fremdeles mye arbeid før dette målet er nådd.

I tilskuddet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for 2015 styrket derfor regjeringen satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne med 20 mill. kr. For 2016 ble satsingen styrket med ytterligere 4 mill. kr.

Også gjennom anleggspolitikken ønsker vi å legge til rette for idrett for personer med nedsatt funksjonsevne. I Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet inngår det krav til universell utforming. Et idrettsanlegg skal kunne brukes av alle, inkludert utøvere, publikum, trenere og personer i andre roller, som f.eks. speaker eller banepersonell. Alle skal ha adgang til alle aktivitetsflater, klubblokaler, møterom og publikums- og serviceområder.

Også mange bibliotek og museer har arbeidet målrettet med universell utforming gjennom mange år.

Den norske kirke har i sin plan for trosopplæring gjort tydelig Kirkens ansvar for å legge til rette for barn og ungdoms likeverdige deltakelse i trosopplæring uavhengig av funksjonsevne. Alle barn og unge, uavhengig av funksjonsevne og behov for bistand, har en selvsagt rett til å delta i Kirkens trosopplæring.

Frivillig aktivitet er viktig for barn og unge. Midler fra herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge, og regjeringen ønsker å prioritere arbeid for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i denne ordningen.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:26:01]: Jeg takker for svaret.

Det er fristende å stille statsråden oppfølgingsspørsmål om den utstyrsordningen – som er en bra ordning – som går på tilrettelagt utstyr for barn og ungdom innenfor idrettsaktivitet. Er regjeringen og statsråden kjent med hvordan ordningen fungerer, og om pengene blir brukt opp?

Statsråd Anniken Hauglie [13:26:29]: Når det gjelder spørsmål om effekten av de ulike ordningene, sitter ikke jeg med detaljkunnskap om det. Så jeg tror nok at det ville være bedre om man stiller et skriftlig spørsmål til kulturministeren for å få en mer presis redegjørelse om effekten av tilskuddsordningen.

Hege Haukeland Liadal (A) [13:26:46]: Det er bra, og jeg ønsker å komme tilbake til nettopp det.

Men barrierer mot deltakelse kan også være manglende fysisk tilgjengelighet, manglende økonomiske eller menneskelige ressurser, transport eller kanskje, som i det siste eksemplet med utstyrsordning, mulig mangel på informasjon om de ordninger som finnes.

Barrierer kan også være sosiale, som undervurdering av mestringsevne og kompetanse og fordommer fra omgivelser, og ca. halvparten av norske kommuner har i dag ikke ledsagerordning, som nettopp går på å fremme aktivitet for barn og ungdom. Hva vil regjeringen gjøre for å motivere flere kommuner til å ha ledsagerordning eller andre typer ordninger som fremmer aktivitet for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne?

Statsråd Anniken Hauglie [13:27:46]: Det er ingen tvil om at det er mange barrierer for deltakelse i samfunnet i dag, både økonomiske og sosiale og også det som går på tilrettelegging.

Jeg er glad for at representanten trekker inn kommunene, for det er ingen tvil om at kommunene har et særskilt stort ansvar når det gjelder å tilrettelegge, ikke bare for fysisk aktivitet i idretten, men også gjennom aktivitet i skolegården og i kultur- og fritidslivet i det hele tatt.

Regjeringen har en årlig politisk rundebordskonferanse med paraplyorganisasjonene til de funksjonshemmedes organisasjoner. I år skal den riktignok være om arbeid, men det er jo naturlig at man tar opp i dialogen med KS hvordan kommunene kan bli bedre tilretteleggere for barn og unges deltakelse i aktiviteter lokalt.