Kjell-Idar Juvik (A) [11:28:31]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det er tverrpolitisk enighet om å transportere mest mulig gods sjøveien.
Hvilke grep har statsråden tatt, og hvilke grep vil han ta for å få fortgang i arbeidet med å øke andelen gods som fraktes med båt?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:28:54]: Takk for spørsmålet. Dette er noe vi har orientert Stortinget om ved mange ulike anledninger, bl.a. i statsbudsjettet, og det er en glede å kunne gjenta mange av punktene nå.
Det er en målsetting, som representanten sier, å få mer gods over på sjø, men også over på jernbane. Det handler om å få bedre trafikksikkerhet på veiene, det handler om å få mindre slitasje på veiene, og det handler om å få et bedre miljøperspektiv. Vi har fått en godsanalyse i forbindelse med arbeidet med NTP. Den ble overlevert meg 4. september i fjor på Drammen havn. Den viser at av de tonnene som går på vei i dag, er det en del som er best egnet på vei, rett og slett fordi det skal fra et område til et annet der verken skip eller jernbane vil gjøre særlig god nytte. Men det er identifisert at ca. 5–7 mill. tonn av dagens veitransport er godt egnet til å overføre til sjø eller jernbane. Det er viktig at vi da går etter der vi tror vi kan få resultater.
Jeg vil likevel understreke at mesteparten av godstransporten allerede går til sjøs. 75 pst. av transporten skjer med skip, ofte fordi mye av dette handler om bulklaster som er for store eller uegnet til å ha på vei. Men som sagt: 5–7 mill. tonn bør være en realistisk målsetting å overføre på kort og mellomlang sikt.
Der har vi gjort flere grep. Vi har lagt fram en nasjonal havnestrategi der det også ligger inne penger for å stimulere havnene til å samarbeide bedre. Noe av det godsanalysen pekte på, er at det viktigste ikke er å ha veldig store havner, men å ha godt egnede havner med store volum av det de transporterer, sånn at en ikke sprer containere eller andre varer veldig tynt utover, men får samlet dem sånn at en får gjort mye de gangene skipene kommer inn til havnen.
Så handler det om å få ned kostnadene ved arbeidet som skjer på havnene. Vi har omorganisert lostjenesten med sikte på å forbedre rammevilkårene for nærskipsfarten, vi har fått en besparelse i kostnader til los, som jo kommer skipsfarten til gode, og vi har sørget for at farledsbevis brukes mye oftere. Dette reduserer også kostnadene. Vi har gjort endringer i gebyr- og avgiftsregimet, som styrker nærskipsfarten. Vi gjorde endringer i budsjettet for 2015, men ikke minst i 2016 reduserte vi losberedskapsavgiften med 86 mill. kr. Vi har en innretning der som gjør at fartøy opptil 8 000 bruttotonn får 100 pst. rabatt på denne avgiften. Det betyr at du får en spesielt god innretning for skipene som går som nærskipsfart. Det er også fritak fra sikkerhetsavgift for fartøy på under 70 m. Vi har også et arbeid i gang med å evaluere havne- og farvannsloven, igjen for å se på hvordan vi kan få kostnadene ned.
Så det tas en rekke grep som handler om økonomi, som handler om regelverk, og som handler om å få mer effektivitet på havnene. Det har ikke gitt en markant økning allerede, men vi ser at man nå kan snu den nedadgående trenden som har vært over tid, og jeg er også veldig positiv på lang sikt.
Kjell-Idar Juvik (A) [11:32:01]: Statsråden uttrykker for så vidt fine ambisjoner og ønsker når det gjelder mer gods på sjø, som vi for så vidt har hørt tidligere. Mens statsråden skal ha ros for god oppfølging av jernbane og brukbar oppfølging av veg i Nasjonal transportplan, som Stoltenberg II-regjeringa la fram i 2013, skorter det på gjennomføringsevnen når det kommer til Kystverkets område. Her er oppfølgingsgraden etter tre år bare på 64 pst. Hovedgrunnen til denne svake oppfølginga er at regjeringa knapt er kommet i gang med tiltak for å styrke nærskipsfarten. Jeg vil minne om at tiltak for nærskipsfarten, for å få mer gods fra veg til sjø, er gjengitt i Nasjonal transportplan 2014–2023, og det var enstemmig. Her er det snakk om en oppfølgingsgrad på bare 18 pst., og regjeringa ligger faktisk over 500 mill. kr etter skjemaet.
Så spørsmålet mitt er: Hvorfor er regjeringa så utrolig passiv på dette området?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:33:00]: Jeg registrerer at representanten Juvik nok en gang har en litt rar måte å regne på, for på vei ligger vi godt i rute, på jernbane ligger vi langt foran skjema. Poenget er at vi gjennomfører ikke bare det som de rød-grønne vedtok. For det første var dagens regjeringspartier med og vedtok de samme tingene. Det er da helt naturlig at vi i regjering gjennomfører det vi selv støttet i opposisjon. Men vi gjør også mye mer enn det som ligger i Nasjonal transportplan – det glemmer representanten Juvik gang på gang å nevne.
Vi kan kutte jernbanebudsjettet med 5 mrd. kr i 2017 og fortsatt ha gjort mer på fire år enn det Arbeiderpartiet planla da de satt i regjering. Sånn sett mener jeg vi har mye vi kan være stolte av.
Når det gjelder kysten, handler det ikke bare om hvor mye penger en bevilger. Det handler også om hvilke strukturendringer en gjør. Vi har f.eks. tatt kystområdet inn i Samferdselsdepartementet, som gjør at det nå ses på som et transportområde. For det andre: De reduksjonene vi gjør f.eks. når det gjelder avgifter, telles ikke med i NTP-oppfølgingen, slik som representanten Juvik gjør, men det er likevel noe som er til sektorens fordel.
Kjell-Idar Juvik (A) [11:34:04]: Jeg registrerer på nytt at statsråden ikke ønsker å svare, eller ikke vil, på spørsmål fra Arbeiderpartiet og opposisjonen og for så vidt tar seg nær av kritikken. Det er ikke noe feil med kalkulatoren vår, og statsrådens tidligere påstander om at noen er useriøs, tar jeg med knusende ro.
I dette tilfellet er det ikke bare Arbeiderpartiet som er kritisk. NHO Logistikk og Transport, som ellers roser mye av det som Solvik-Olsen har gjort, konkluderte nylig på et frokostmøte her i Oslo med at når det gjelder sjøtransport, følger regjeringa kort og godt ikke opp. Hvis statsråden ikke har den plansjen, kan han få den. Denne kritikken gjentok NHO i en stortingshøring om nærskipsfart i forrige uke. Her får regjeringa rett og slett strykkarakter av NHO. Hvis statsråden ikke har den heller, kan jeg også få oversendt den, sånn at han ser hva de mener. Så det er ikke bare Arbeiderpartiet.
Jeg spør på nytt: Hvorfor evner ikke regjeringa å prioritere relativt rimelige tiltak som næringslivet mener vil bidra til at mer gods vil bli fraktet sjøvegen, som vi alle har som mål?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:35:06]: Jeg har nevnt en rekke tiltak som sparer penger for nærskipsfarten, og som vi får ros for. Det er mulig at representanten Juvik mener det står til stryk når vi stort sett på havneforeningsmøter og slikt får masse ros. Det handler nok mest om hvilket øre han lytter med.
Som jeg nevnte: Når vi reduserer losberedskapsavgiften med 80 mill. kr, er ikke det noe som normalt telles med i NTPs oppfølgingsramme, men det er likevel penger som kommer sektoren til gode. Jeg synes ikke det nødvendigvis er sånn at en må gi en subsidie for at en skal støtte et område, mens en avgiftslettelse anses som at en ikke har gjort noen ting. Det viktige er at vi sørger for at det blir billigere og mer effektivt å drive havner og å drive nærskipsfart. De grepene vi har tatt, er grep som vi også foreslo i opposisjon, men som da ikke fikk støtte fra Arbeiderpartiet. At Arbeiderpartiet nå synes at det regjeringen gjør, burde vi gjøre enda mer av, er veldig bra og tyder på at vi nå har den regjeringen Arbeiderpartiet ønsker, når de ikke klarte å gjennomføre sånne ting da de selv styrte.
Vår målsetting er at vi skal få gode tiltak som flytter mer gods over på sjø. Vi er godt i gang, vi har god dialog med aktørene. At Arbeiderpartiet ikke liker det, tar jeg ikke så tungt.