Kjersti Toppe (Sp) [12:02:27]: «Fylkesmannen i Telemark har gjennomført tilsyn med forsvarleg pasientbehandling ved overbelegg ved Sykehuset Telemark HF. I utkast til rapport, datert 21. april 2016, er det konstatert tre avvik. Sykehuset Telemark HF har eit periodevis uforsvarleg høgt pasientbelegg, dei har ikkje sikra forsvarleg oppfølging av såkalla «satellittpasientar» og manglar styringsverktøy for å registrere og overvake pasientbelegg.
Vil statsråden redegjere for Stortinget om situasjonen ved Sykehuset Telemark HF?»
Statsråd Bent Høie [12:03:11]: Representanten Toppe viser til en foreløpig rapport fra et tilsyn som Fylkesmannen har gjort ved Kirurgisk klinikk og Medisinsk klinikk i Skien. Rapporten er foreløpig, og jeg vil ikke gå inn i saken mens den er under behandling.
Sykehuset Telemark erkjenner imidlertid at de har hatt utfordringer med overbelegg på enkelte poster, spesielt der hovedvekten av pasientene innlegges som øyeblikkelig hjelp. De viser til at Fylkesmannens oppmerksomhet har ført til at de har iverksatt en rekke forbedringstiltak.
Sykehuset opplyser at de har økt antallet senger og økt bemanningen ved de mest belastede sengepostene i løpet av det siste året. De har også økt antallet senger i vintermånedene – både på Notodden og i Skien – da det er på denne tiden det er mest infeksjonssykdommer. Sykehuset jobber også med tiltak for å sikre at ingen pasienter må ligge på korridor.
Sykehuset Telemark mener at det å ha overleger i akuttmottaket bidrar til tidlig avklaring og behandlingsstart for akutt syke pasienter. Sykehuset har etablert en kreftavdeling som, ifølge sykehuset, også bidrar til å avlaste de regulære sengepostene. At kommunene tar imot utskrivningsklare pasienter når de er ferdig behandlet av sykehuset, har også hatt effekt.
På generelt grunnlag vil jeg påpeke at det er flere faktorer utover antall senger som påvirker beleggsprosenten, bl.a. etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene og økt kompetanse i mottaket.
Som det også framgår av Nasjonal helse- og sykehusplan, vil spesialisthelsetjenesten bli utsatt for stort press framover. Det er derfor viktig å se på hvordan man kan bedre kapasitetsutnyttelsen i sykehusene, og hvordan man kan bedre samarbeidet med kommunene.
Sykehuset Telemark opplyser at de tar rapporten fra Fylkesmannen svært alvorlig og jobber med å løse utfordringene. De har arbeidet med å forbedre situasjonen, og det er satt inn en rekke tiltak de siste månedene for å bedre bemanningen, for å redusere arbeidspresset og for at pasienter ikke skal ligge på korridor.
Sykehuset Telemark har ansvar for å sikre pasientene en god og forsvarlig pasientbehandling, og jeg legger til grunn at Fylkesmannens rapport følges opp for å sikre dette.
Kjersti Toppe (Sp) [12:05:04]: Fylkesmannen i Telemark skriv i utkast til rapport frå tilsynet ved Sykehuset Telemark:
«Vi finner det i seg selv kritikkverdig at helseforetakene ikke har gode nok systemer for å registrere pasientbelegg, og at det derved blir vanskelig for både foretakets styremedlemmer, for tilsynsmyndigheten, politiske myndigheter og andre å få en fullgod forståelse av pasientbeleggets størrelse.»
Mitt spørsmål er om statsråden kan stadfesta at helseføretaka ikkje har einskaplege, gode system for å registrera pasientbelegg, og kva, i tilfelle, statsråden gjer aktivt for å ordna opp i dette.
Statsråd Bent Høie [12:05:54]: I spørsmålet vises det igjen til den foreløpige rapporten fra virksomheten som kom på bakgrunn av en bekymringsmelding fra Yngre legers forening. Rapporten fra Fylkesmannen er foreløpig, og jeg vil ikke gå inn i den mens den er under behandling. Spørsmålet er imidlertid forelagt Helse Sør-Øst, som opplyser at Sykehuset Telemark er enig i dette avviket som representanten nå tar opp, og sier at de har utfordringer med kvaliteten på styringssituasjonen på dette området. De opplyser at det er svakheter i rapporter som genereres elektronisk, og som skal gi oversikt over flere poster og belegg over lengre tidsperioder. Sykehuset Telemark mener at rapporten viser et for høyt sengebelegg.
Helseforetaket har ansvar for å ha verktøy og rutiner som sikrer at de kan planlegge og drive virksomheten på en forsvarlig måte. Sykehuset Telemark har som oppfølging av denne tilsynssaken arbeidet for å sikre bedre bruk av DIPS i planlegging og styring av virksomheten. Sykehuset Telemark har også tatt initiativ overfor sykehuspartnere og andre, som vil kunne komme andre helseforetak til gode.
Kjersti Toppe (Sp) [12:07:02]: Det har vore ein utviklingsplan for Sykehuset Telemark som statsråden har godkjent. Det er ei kjend omstilling som skulle skje. Då synest eg det er svært urovekkjande at dette tilsynet ikkje har kome opp som resultat av verksemda sjølv, altså Sykehuset Telemark, men etter eit skriftleg varsel frå tillitsvalde. Så har tilsynet vorte utvida på grunn av tre dødsfall og eit nesten-dødsfall i fjor, som dei ser i samanheng med høgt pasientbelegg og stor arbeidsmengd, og det har vorte konstatert uforsvarleg pasientbehandling. Eg synest dette er ganske alvorleg. Sjølv om rapporten er førebels, spør eg statsråden om han meiner at systemet ved ei omstilling er godt nok når slikt kan skje og det er tilfeldigheiter som gjer at det vert varsla.
Statsråd Bent Høie [12:08:07]: Igjen tror jeg det er viktig at både representanten og jeg som statsråd avventer til vi har fått den endelige rapporten og til sykehuset har fått gitt sin versjon av det som har skjedd, før vi trekker bastante konklusjoner om sammenheng.
Så er jeg helt enig med representanten i at det er viktig å ha gode systemer i forbindelse med endringer og omstillinger. En del av systemet er også å ha tillitsvalgte som gir beskjed, og som sender denne typen varsler. Det er viktig, og det er en rolle som tillitsvalgte har, som jeg også er opptatt av å støtte opp om, for uavhengig av hvor gode systemer vi klarer å skape og etablere, er vi også avhengig av de menneskene som jobber i systemene og deres oppfyllelse av de kravene som er, og deres vilje til å gi beskjed hvis de opplever at ting ikke er som de skal.