Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rasmus Hansson til kunnskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Une Aina Bastholm.
Une Aina Bastholm (MDG) [12:40:16]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Et av de tverrfaglige temaene som foreslås som gjennomgående i et nytt læreplanarbeid, som regjeringen har varslet i Meld. St. 28 Fag – Fordypning – Forståelse, er folkehelse og livsmestring.
Mener statsråden at det er riktig å sikre at elever i ungdomsskolen som del av dette får opplæring i hva voldtekt er, og hvordan det anmeldes og håndteres, eller hvordan vil statsråden legge til rette for slik kunnskap?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:49]: I stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse legger vi opp til en fornyelse i tråd med prinsippene i Kunnskapsløftet, den forrige store skolereformen. Den fornyelsen vi legger opp til, går ikke inn på avgrensning av enkelttemaer eller enkeltspørsmål om hva som skal være innholdet i fremtidige læreplaner for fag. Det er et viktig poeng rett og slett fordi det ikke er slik vi har valgt å legge opp læreplanene. Jeg kan godt utdype det også. De konkrete vurderingene av hva læreplanene skal inneholde, skal for det første ikke gjøres av departementet, de skal gjøres av fagpersoner i arbeid med fagfornyelsen, og det skal skje på fagenes premisser. Det betyr at heller ikke de tre tverrfaglige temaene som varsles i stortingsmeldingen, er endelig definert.
Slik temaet livsmestring rammes inn i meldingen, skal det ha et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Områder som vil kunne omfattes, er fysisk og psykisk helse, livsstil, forbruk og privatøkonomi, men også selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet. Igjen vil jeg understreke at dette er temaer som ikke er ukjente i skolen i dag. De er til stede i læreplanene, og de skal inn på fagenes premisser. Det er ikke snakk om å avbryte historietimen for å ha undervisning om f.eks. psykisk helse. Alt skal skje på fagenes premisser.
Noe av formålet med dette er at man skal kunne se fag og fagkunnskap i sammenheng med aktuelle, relevante og viktige problemstillinger i elevenes liv. Temaene må derfor ha ulikt innhold for de ulike aldersgruppene, og læreplanene i de ulike fagene vil gi opplæringen i temaene ulike innfallsvinkler og perspektiv. Samtidig er et av premissene i stortingsmeldingen at læreplanene i dag er for omfangsrike. Med andre ord skal vi redusere innholdet i læreplanene, ikke utvide, slik at vi legger bedre til rette for dybdelæring. Derfor vil jeg advare mot at vi setter i gang prosesser hvor vi går for detaljert til verks for å få temaer inn i læreplanene. Det er også et viktig poeng at kompetansemålene i de ulike fagene gir rom for at skolene og lærerne kan gjøre profesjonelle tilpasninger av det faglige innholdet.
I meldingen foreslår vi også at det skal utarbeides nasjonale veiledninger til læreplanverket og de ulike læreplanene for fag. Hva som skal være en del av læreplanene for fag, og hva det er mer naturlig å legge inn i veiledninger, vil være avveininger som må gjøres underveis i prosessen. Læreplanene for fag skal på bred høring før de fastsettes, så det vil være god anledning til å komme med innspill når forslagene ligger på bordet.
Une Aina Bastholm (MDG) [12:43:27]: 10 pst. av norske kvinner blir utsatt for voldtekt i løpet av livet – halvparten før de fyller 18 år. Det betyr at hver tjuende kvinne under 18 år utsettes for voldtekt. Vi bør ha som mål at alle skal bestemme over egen kropp og egen seksualitet. Da er læreplanene viktige, og jeg tror videreutdanning og etterkursing av lærere er viktig, som statsråden var inne på i et tidligere spørsmål. Men det jeg også vil spørre statsråden om, går på skolens rolle ut mot nærmiljø og familie. Hvordan bidrar man til at også andre i ungdommens liv, utover det som skjer på skolebenken, får mer kunnskap og bevisstgjøres om grensesetting og særlig problematikken rundt voldtekt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:44:18]: Det er helt åpenbart at skolen som en felles arena i de aller fleste samfunn er veldig viktig for å gi informasjon til både foreldre og elever. Mitt veldig klare inntrykk er også at særlig når det gjelder seksuelle overgrep og voldtekt, jobbes det bra på mange skoler, f.eks. opp mot russetiden, med å bevisstgjøre elevene. Likevel kan vi ikke nå si at vi er gode nok, at vi er ferdige.
Jeg synes samtidig det er litt viktig å si at selv om skolen er en felles arena, kan ikke skolen gjøre alt. Det betyr at noe av det viktigste egentlig er tjenestene som finnes rundt skolen, f.eks. en god helsesøstertjeneste, som regjeringen og samarbeidspartiene har prioritert veldig høyt, og godt samarbeid i kommunen mellom forskjellige instanser, også med politiet. Jeg tror det er minst like viktig for det mer kortsiktige forebyggingsarbeidet.
Une Aina Bastholm (MDG) [12:45:26]: Amnestys holdningsundersøkelse fra februar i 2013 peker bl.a. på at en viktig årsak til at såpass mange unge jenter utsettes for voldtekt, er mangel på forebyggende arbeid i skolen. Det er en av grunnene til at vi stiller gjentakende spørsmål om dette – også i dag.
Undersøkelsen viser at skolen ikke gir ungdom tilstrekkelig med ferdigheter i grensesetting og kunnskap for å forebygge seksuelle overgrep i dag, og det har statsråden mulighet til å gjøre noe med i løpet av sin periode. Kun 44 pst. av unge mellom 18 og 29 år sa at de hadde fått opplæring eller informasjon om dette på skolen, altså kun 44 pst. Av disse mente bare 14 pst. at opplæringen var god nok. Så hvordan vil statsråden sikre at lærerne har god kompetanse og verktøy til opplæring i grensesetting, om respekt for grenser og om voldtekt, slik at læreplanens nye mål kan iverksettes på en skikkelig måte? Jeg ønsker gjerne et litt mer utdypende svar enn at det er et budsjettspørsmål.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:46:23]: Det aller viktigste er at dette gjør vi gjennom brede, overordnede tiltak, f.eks. i lærerutdanningen. At dette har en plass i lærerutdanningen, er viktig. Vi gjør det også gjennom plassen det har i læreplanene. Det er viktig. Vi gjør det gjennom å styrke helsesøstertjenesten. Det er viktig. Vi gjør det gjennom å styrke organisasjoner som Sex og samfunn og Rosa kompetanse, som får tilskudd over statsbudsjettene til å reise rundt og i samarbeid med skolene ha et undervisningsopplegg for elevene.
Det jeg mener vi ikke skal gjøre, er å gå veldig detaljert inn i det enkelte klasserom, i den enkelte skole og den enkelte lærers undervisning og pålegge en bestemt type undervisningsopplegg – ikke fordi det ikke av og til kan være fristende, for det er veldig mange gode og viktige temaer som man er så opptatt av å få frem at det er viktig å detaljstyre. Det er rett og slett fordi jeg mener at overordnet sett er det ikke slik vi bør styre skolen. Vi bør ha overordnede rammeplaner som sier noe om hva elevene skal få kunnskap om, og hva elevene skal lære, men vi må i stor grad overlate til skolen og lærerne hvordan det gjennomføres. Men jeg tar på største alvor at dette ikke er godt nok i dag.
Presidenten: Spørsmål nr. 13 er allerede besvart.
Dermed er sak nr. 2 avsluttet.