Stortinget - Møte tirsdag den 8. desember 2020

Dato: 08.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 134 L (2020–2021), jf. Prop. 11 L (2020–2021))

Søk

Innhald

Sakene nr. 2 og 3 [15:09:39]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i domstolloven (domstolstruktur) (Innst. 134 L (2020–2021), jf. Prop. 11 L (2020–2021)) Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Jenny Klinge, Marit Knutsdatter Strand og Liv Signe Navarsete om at domstolene skal ha stedlig ledelse og at endringer i domstolstrukturen skal avgjøres i Stortinget (Innst. 52 S (2020–2021), jf. Dokument 8:36 S (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Vi går dermed tilbake til debatten i sakene nr. 2 og 3, og første taler er Siv Mossleth.

Siv Mossleth (Sp) []: I fjor høst besøkte jeg tingretten i Brønnøysund. Den er over 100 år gammel og er verneting for alle saker om mortifikasjon av dokumenter. Nå står over 100 års rettssikkerhet i fare. Det ser ut som at høyreregjeringas grep og Fremskrittspartiets svik vil føre til stor usikkerhet for Brønnøy tingrett, Alstahaug tingrett, Lofoten tingrett, Vesterålen tingrett og kanskje enda flere. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har vel fått med seg at Nordland fylkesting forventer at dagens struktur videreføres når det gjelder tingrettene og jordskifterettene, og det er en reell fare for at de rettsstedene som ikke er hovedsted i den enkelte rettskrets, nå nedprioriteres, og dermed på kort sikt vil oppfattes som annenrangs og stå i fare for å legges ned. Om det er noen som tviler på det, er det bare å se på hvordan regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har behandlet campus Nesna, f.eks. Det vi ser nå, er nok en knepp – eller tre – på sentraliseringsskruen.

Men jeg lurer på: Hvor er Fremskrittspartiets representanter for Nordland nå? Hva med disse domstolene, Freiberg og Søttar? Hvorfor er ikke domstolene i Nordland like mye verd for dere nå som de var da dere var med på å sikre framtida til alle de tingrettene og jordskifterettene som er i Nordland, tidligere i år?

Det er verdt å stille spørsmålet om representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet i Nordland faktisk kjenner fylket sitt. Fra Nordland i nord til Nordland i sør er det 51 mil i luftlinje. Det tar elleve timer å kjøre med bil. Og så har en fergene i tillegg. Det er faktisk like langt som fra lengst nord i Oppland til lengst sør i Agder, bare det at i sør tar det ni timer å kjøre strekningen med bil, ikke elleve, og det er ingen ferge. Nordland er faktisk så stort at vi kan legge både Oslo, Vestfold, Akershus, Østfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland inn i Nordland fylke og enda ha areal til overs. Og i et fylke som Nordland går representanter for regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inn for et forlik som vil sentralisere rettssikkerheten i Nordland. Dere burde heller gå aktivt imot at framtida til domstolene blir brukt i forhandlinger om et enkelt års statsbudsjett. Har dere kanskje byttet bort rettssikkerheten i Nordland mot 20 kilometer asfalt mellom Fauske og Ballangen?

Jenny Klinge (Sp) []: Det er ikkje dagen for å ta opp alle argument og alle retningar av dette for oss i Senterpartiet heller, men eg vil vise til merknadene i komitéinnstillinga, til vår argumentasjon for kvifor det er så viktig for oss å halde ved lag alle desse domstolane som vi har, dei 60 tingrettane og dei 34 jordskifterettane.

Det er eit spørsmål i saka som eg har lyst til å ta opp, som Monica Mæland svarte på under replikkordskiftet. Då spurde eg om sorenskrivarar som ikkje lenger skal vere domstolsleiarar, kan bli pålagde andre arbeidsoppgåver, og då svarte statsråden at det rekna ho med. Men så vidt eg veit, gjeld det same no som ved førre domstolsreform. Då vart professor i arbeidsrett Henning Jakhelln spurd, og han slo fast at sorenskrivarar som ikkje lenger var domstolsleiarar i ny struktur, ikkje hadde arbeidsplikt i den nye, samanslåtte domstolen, og at staten likevel hadde full lønsplikt. Vi får altså ikkje nødvendigvis ein dommar i 100 pst. stilling når ein sorenskrivar blir fråteken leiarfunksjonen sin. Det er innanfor ein restprosent dei kan ha arbeidsplikt.

Dagens sorenskrivarar ved dagens mindre tingrettar sit ikkje og administrerer og leiar og bruker masse tid på dette, og dei er ikkje ineffektive dommarar. Som representanten Lundteigen sa i stad, er dei svært effektive i si dømande gjerning, det er dyktige folk som handterer leiarskapet sitt godt, med utgangspunkt i at dei er til stades. Det er snakk om stadleg leiing, som vi også debatterer her i dag, og den leiarforma er den beste – dei leiarane som er saman med sine tilsette, og som styrer skuta i lag med dei.

No vil Mæland og co. innføre eit nytt prinsipp for felles leiing. Ein kan gjerne seie det slik. Til no har det vore sjølvstendige dommarar som har hatt ein felles leiar. Framover no høyrest det ut som at det skal vere ei slags flaksande leiing, ei flaksande felles leiing, for dei nye, større domstolane med fleire rettsstader skal ikkje ha noko hovudsete. Domstolsleiaren skal ikkje ha ein fast oppmøtestad. Omgrepet «ope kontorlandskap» får ein heilt ny dimensjon.

Eg vil minne om at dette landet består av store, store areal. Mitt fylke, Møre og Romsdal, er stort nok, men Nordland og Finnmark er endå større. Det eg er oppteken av, er at vi protesterer mot ei ny ordning som gjer at leiarar skal flakse imellom rettsstader og vere leiarar med så store avstandar at dei anten bruker all tida si på å sitje på ein hovudplass, eller så bruker dei så mykje tid og pengar på å flakse imellom at dei ikkje blir effektive i det heile. Dette er rett og slett ikkje ei fornuftig ordning.

Til slutt vil eg berre forsikre meg om at eg har teke opp det forslaget som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV står bak i saka. Så vil eg i tillegg berre seie frå om at vi støttar – heilt, heilt subsidiært – det forslaget frå Høgre og Framstegspartiet som handlar om nærmare reglar om fordelinga av saker i tingrettane, medrekna fordelinga mellom rettsstadene. Det tek eg heilt til slutt – subsidiært.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Atter en gang har regjeringen lagt fram forslag for Stortinget om kraftfull sentralisering – denne gangen av landets tingretter. Og atter en gang møter forslaget kraftig motstand både fra ansatte som er berørt, og fra lokalsamfunn svært mange steder i Norge.

I kjent stil forsøker regjeringspartiene seg på at nå må man tenke nytt, ikke i form av ny politikk, men i form av at man skal pakke inn budskapet på en ny måte, akkurat på samme måten som da man skulle sentralisere politiet. Da kalte man det en nærpolitireform. Og nå når man skal sentralisere tingrettene, er budskapet i dag fra regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet at alt skal bli som før, tingrettene skal bestå, og det er i praksis ingenting nytt som skal skje, folk vil ikke merke noen forskjell. Likevel er det kjempeviktig å gjennomføre en reform. Det står selvsagt ikke til troende.

Spesielt interessant er det å følge glideflukten til støttepartiet Fremskrittspartiet, som eksempelvis i mitt fylke, Akershus, i vår sto foran tingretten i grunnlovsbygda Eidsvoll med norske flagg og proklamerte at tingretten nå var reddet. Jeg kan love at flagget har ikke gått til topps i Eidsvoll etter at regjeringspartienes og støttepartiet Fremskrittspartiets forlik ble kjent.

Jeg har selv vært til stede på møte i Eidsvoll med sorenskriveren til stede, sorenskriveren som har forsøkt å dytte de ansatte og de folkevalgte foran seg i begrunnelsen for denne reformen. Ordføreren som representant for lokalsamfunnet sa direkte tilbake til sorenskriveren i møtet at han ville ha seg frabedt å bli forsøkt brukt på en slik måte. De ansatte sa at de fryktet for arbeidsplassene og hva som ville bli konsekvensen når man fikk en felles rettskrets.

I svaret som sorenskriveren har gitt på høringen, beskriver han nettopp erfaringene som man har med felles ledelse av Øvre Romerike tingrett allerede, at både for de ansatte og for lederen er det en dårlig løsning – mindre tilstedeværelse enn før, vanskeligere å drive oppfølging. Og hva blir resultatet nå? Jo, i tillegg skal man få inn Glåmdal tingrett, det rettsstedet som i dag er i Kongsvinger. Det er særdeles uklok sentralisering som blir foretatt fra flertallet her i dag.

Willfred Nordlund (Sp) []: Debatten i dag viser med tydelighet at virkelighetsforståelsen er forskjellig. Solberg-regjeringens forslag er altså at 52 av dagens selvstendige tingretter og jordskifteretter skal bli nedlagt, og så skal de på mirakuløst vis gjenoppstå – i alle fall inntil videre som nye underavdelinger.

Samtidig forsikrer regjeringspartiene med hjelp av Fremskrittspartiet at antallet rettssteder skal opprettholdes, så folk skal få beholde sin domstol. Nei, forsikringen er ikke verd så mye. Som regjeringen selv skriver:

«Om og i hvilket tempo endringer i rettssteder bør skje, vil blant annet bero på leieavtaler, bygningsstandard, ansettelsesforhold og sakstilfang.»

Forslaget har derfor høstet massiv og berettiget kritikk fra dem som frykter at det vil åpne for at den administrative ledelsen i de sammenslåtte domstolene skal få frie hender til å flytte ressurser fra de små rettsstedene i distriktene. Lengre avstander, høyere reisekostnader og mer tidsbruk for både innbyggere og næringsliv er en mulig konsekvens av Fremskrittspartiets knefall. Det som høyreregjeringen og Fremskrittspartiet nå er blitt enige om, er en løsning som avvikler fire av de selvstendige tingrettene i Nordland.

Som et eksempel vil Vesterålen tingrett bli en filial med hovedsete i Harstad. Det mener et samlet juristmiljø i Vesterålen vil medføre betydelig svekkelse av rettssikkerheten for dem som bor i regionen. Det er en advarsel det er verdt å lytte til. Det samme gjelder f.eks. tingretten i Ofoten.

Riksrevisjonen skrev bl.a. følgende i sin rapport om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene:

«I forbindelse med utarbeidingen av ny straffeprosesslov ble det undersøkt om straffesaker har blitt mer kompliserte, og arbeidsgruppen kunne ikke sannsynliggjøre at dette er tilfellet.»

Framfor å konstruere problemer og alternative løsninger for å unnskylde massiv nedleggelse av tingretter bør Høyre og regjeringen innse at nedleggelse er nedleggelse. Regjeringen burde ha fulgt opp Riksrevisjonens anbefalinger fra undersøkelsen i 2019 framfor å rote det til etter en modell som minner mye om regionreformen og nærpolitireformen på enda et område.

Protestene fra kommunestyrer og fylkesting landet rundt, ordføreropprop med tilslutning fra ordførere også fra Høyre, høringsinnspill, massiv motstand fra en rekke sorenskrivere, dommere, jordskifterettsledere, ansatte, tillitsvalgte, næringslivsråd og ikke minst advokater blir ikke tatt til følge.

Høyreregjeringen med støttehjulet Fremskrittspartiet fortsetter dessverre med sin plan om sentralisering av den tredje statsmakt uten å ta hensyn til protestene fra dem som risikerer å miste sin tingrett og jordskifterett.

Sentraliseringen er tydelig. Langs flytogets trasé skal det med dette forslaget ligge fire selvstendige tingretter. Det er like mange som det foreslås i Trøndelag, Nordland og Troms til sammen.

Senterpartiet er helt uenig med Høyre og Fremskrittspartiet. Det bør folk merke seg. Denne saken handler om folks tilgang på rettssikkerhet i framtiden.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Etter at Fremskrittspartiet var mot reformen i vår, forsvarer de nå endringene. Men ikke bare det: De ber oss om ikke å tro på det vi kan lese med egne øyne. Ikke bare gjelder det hvem som skal endelig behandle endringer i rettskretsene; representanten Strifeldt sier også at Indre Finnmark tingrett ikke blir splittet opp. Spørsmålet er: Når man flytter en del av språkforvaltningsområdet til én tingrett og den andre delen av språkforvaltningsområdet til en annen tingrett – som altså ikke er Indre Finnmark tingrett, som ikke skal bestå som i dag – har man da splittet opp tingretten eller ikke? Det er ganske arrogant av Fremskrittspartiet å si at de vet bedre enn Dommerforeningen, Sametinget og ordførerne i regionen, som sterkt protesterer mot det de selv kaller oppsplittingen.

Til slutt vil jeg bare si at når Høyres fraksjonsleder eller statsråden ikke tar seg bryet med å delta i debatten med mer enn ett innlegg, er det betegnende. Jeg forstår at man kanskje trenger mer enn tre minutters taletid for å rydde opp i forvirringen som har oppstått blant regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Geir Adelsten Iversen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Det er sjelden jeg er enig med Arbeiderpartiet fra talerstolen, men jeg er helt enig i det som ble sagt i forrige innlegg.

Når det gjelder høringen som var i justiskomiteen 4. november, vet jeg ikke om Sametinget var der. Men Fremskrittspartiets forslag var i hvert fall kjent i begynnelsen av desember, og Sametinget hadde ikke en sjanse til å få uttale seg ut fra det forslaget som forelå da. Så Sametinget har ikke fått en mulighet til å uttale seg om det vi nå er vitne til. Det burde man absolutt fått, og jeg håper man utsetter saken til Sametinget har fått sagt sitt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Sentraliseringen av tingrettene er nok et elegant eksempel på at den Høyre-ledede regjeringa bruker statsmakta for å sentralisere makt og aktivitet uten faglig støtte. Statsrådens påstander om at regjeringas forslag vil øke rettssikkerheten for hele landet og gi færre ledere og flere dommere, har ikke faglig grunnlag. Dette er ideologi fra Høyres side. Høyres målbevisste linje er og har over mange år vært at tingrettene er overmodne for sentralisering. Vi har erfart det over lang tid gjennom praksisen fra Domstoladministrasjonen med svekket bemanning som har gitt usikkerhet for rekruttering av dyktige folk, svekkede økonomiske rammer og at en har holdt tilbake nytt teknologisk utstyr for å effektivisere saksbehandlingen. Det er meget drøyt å se dette på nært hold.

Direktør Urke i Domstoladministrasjonen har sjølsagt opptrådt i tråd med sitt styre og regjeringas langsiktige plan, og så kom da regjeringa med sitt forslag om å nedlegge både rettskretser og rettssteder etter at Kristelig Folkeparti var presset i senk. De hadde jo tidligere en helt annen holdning i denne saken. Men forslaget ble for radikalt. Grasrota slo for mye krøll på seg, og Fremskrittspartiet sa nei i første omgang. Så snur Fremskrittspartiet. Det merker jo folk seg. Fremskrittspartiet er ikke til å stole på i slike saker – det betyr ikke så mye om en ender på det ene eller det andre.

Det var nødvendig å ta et skritt tilbake ved å sentralisere rettskretsene, men beholde rettsstedene. Men kursen er den samme, og det vil representanten Frølich kunne bekrefte om han tar ordet. Dommere og privatpraktiserende advokater skal være lenger vekk fra folk utover i landet. Det er konsekvensen. Det har vært altfor lite fokus her på hva som skjer med de privatpraktiserende advokatene, som naturlig nok i stor grad er knyttet opp til sorenskriverembetene ved tingrettene.

Sentralisering av tingrettene, altså rettskretsene, er nok en sak som underbygger kravet om at Senterpartiet må styrkes for å stoppe statsmaktas helt entydige sentraliserende karakter, som den har i dag. Det er veldig vesentlig at alle nå forstår hvilken karakter dagens statsmakt har: Den skal ikke hjelpe de små og de svake, den skal hjelpe de sterke og de store og sentralisere økonomisk aktivitet. Det er meget viktig at det blir en felles forståelse utover i det ganske land. Senterpartiet må arbeide helt knalltydelig på at statsmakta må brukes til desentralisering – fordi det er klokt og nødvendig. Tingrettene og de tilhørende privatpraktiserende advokatene er en del av rettsstatens infrastruktur. Derfor står vi på vårt standpunkt.

Presidenten: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad på inntil 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Representanten Adelsten Iversen leste opp tidligere om konsultasjonsplikten regjeringen har med Sametinget. Den konsultasjonsplikten er nok gjennomført. Nå er det Stortinget som behandler saken, og Sametinget valgte å ikke stille opp og fremme sitt syn da komiteen hadde høring i saken.

Representanten nevnte også Hammerfest og at man er nødt til å ha en tingrett der for å beholde advokatstanden i Hammerfest. Hammerfest har nesten ikke advokater igjen, men betjenes i stor grad fra Alta. Sorenskriveren i Alta er i dag også sorenskriver i Hammerfest tingrett. Selv om det er to forskjellige rettskretser, er han sorenskriver i begge og har store utfordringer med å kunne kommunisere med sine ansatte på tvers av rettsgrensene. Sorenskriveren i Alta og Hammerfest tingrett ser nå muligheten for å styrke stillingen ved tingretten i Hammerfest med en sammenslåing, men Senterpartiet vil altså legge ned arbeidsplasser ved Hammerfest tingrett og flytte dem til Alta.

Steinar Reiten (KrF) []: Det har vært interessant å følge denne debatten utover dagen. Jeg har merket meg at de aller fleste i Senterpartiets stortingsgruppe har tatt ordet i saken – med ett unntak, og det er representanten Liv Signe Navarsete fra Sogn og Fjordane. Når en leser høringsuttalelsen fra Sogn og Fjordane tingrett til saken om ny domstolstruktur, er kanskje ikke det så rart. Jeg tillater meg å sitere:

«For Sogn og Fjordane inneber departementet sitt forslag ingen endringar i høve til dagens tingrettsstruktur. Etter at Sogn tingrett og Fjordane tingrett i 2017 vart slått saman etter lokal semje og initiativ, har tingretten hatt hovudsete i Førde med bemanna rettsstad i Sogndal og ubemanna rettsstad på Nordfjordeid. Departementet foreslår vidareføring av dette, noko vi støttar.

Vi meiner at departementet sitt forslag ivaretar viktige distriktsomsyn, ved at endringane gir eit godt utgangspunkt for sterkare fagmiljø og betre tenester i distrikta.»

Kristelig Folkeparti var tydelig på at forslaget til ny domstolstruktur som ble presentert av daværende justisminister Jøran Kallmyr, ikke var akseptabelt. Etter å ha vurdert saken på nytt konkluderte regjeringen med å foreslå en modell som er identisk med organiseringen av Sogn og Fjordane tingrett. Konklusjonene fra det typiske distriktsfylket Sogn og Fjordane er altså entydig positive.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet forhåndskonkluderer med at dette blir katastrofalt for Distrikts-Norge. Det er ikke det juridiske fagmiljøet i Sogn og Fjordane tingrett enig i. Jeg tror det kan være klokt å vente til en ser hvordan den nye domstolstrukturen har fungert en stund, før en trekker for bastante konklusjoner.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg hørte jeg ble etterlyst, men jeg hadde selvsagt et sterkt ønske om å få ta ordet mot slutten av denne debatten, som har vært lang og engasjert.

Først har jeg lyst til å kommentere dette med at man har hatt så fryktelig hastverk. Det er ett år og to måneder siden vi fikk overrakt en NOU. Den ble sendt på høring i mars, med frist i mai, det kom mange høringsuttalelser, og så er det over to måneder siden Stortinget fikk saken. Det er ikke så veldig stor hast i min verden, men så trodde jeg jo også at ordet «hast» hadde en annen betydning da jeg hele våren ble spurt om hvor politimeldingen ble av. Den leverte vi i juni, og ikke tenkte jeg at den skulle bli liggende helt til neste år, i februar, før den faktisk skulle behandles.

Så har det vært mye debatt om politireformen. Jeg tror faktisk alle i opposisjonen har kommentert politireformen. Jeg hadde ikke tenkt å bruke tid på den, men siden alle nå har gjort det, må jeg bare si til alle som drømmer seg tilbake til et politi slik vi hadde det i 2010, 2011 og 2012, at det gjør ikke jeg. Jeg er veldig glad for politireformen. Jeg er veldig glad for økt kvalitet, bedre metoder, bedre systematikk, flere politifolk, flere politijurister og lavere restanser – men aller, aller viktigst for meg er et politi som tar barn på alvor. Så mens noen nå drømmer seg tilbake til et politi som var bedre på å oppklare sykkeltyverier enn på å oppklare overgrep mot barn, gjør jeg altså ikke det, sånn at det er sagt.

Så til domstolene, som denne saken egentlig dreier seg om. Jeg hører av Lundteigen at vi er helt uten faglig støtte. Det er drøy kost, selv fra Lundteigen og Senterpartiet. Et stort flertall i domstolene ønsker dette. Det er mulig man mener de ikke har greie på det de gjør, men det kan ikke være noen tvil om at et stort flertall i domstolene ønsker denne endringen. De mener at den bedrer rettssikkerheten, og at den bedrer kvaliteten. Man kan godt være uenig, det er helt greit, men å si at dette ikke har faglig støtte, det er jeg veldig uenig i.

Jeg hører også at representanten Klinge etterlyser svar, og da må jeg bare si: Det har vært levert en omfattende NOU, som har vært på høring, det er levert en omfattende proposisjon, komiteen har hatt høring, jeg har levert brev, jeg har levert svar på Dokument 8-forslag, jeg har levert svar på spørsmål, svar i innlegg. Det er jo ikke mangel på svar, det er mangel på vilje til å ville høre, det er mangel på vilje til å ville gjøre noe. Man er såre fornøyd med situasjonen. Jeg hører mye om hva man ikke vil, men jeg har ikke hørt noe om hva man faktisk vil. Jeg har ikke hørt noen ambisjoner om å øke rettssikkerheten, jeg har ikke hørt noen ambisjoner på vegne av rettsstaten. Jeg mener at vi skal ha høyere ambisjoner enn dette. Dette er riktig, det er viktig for domstolene, for innbyggerne og for alle i landet vårt.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: Også denne representanten ble etterlyst.

La meg nå bare si at iallfall i dette tilfellet er jeg glad for at representanten Mossleth er stortingspolitiker og ikke dommer, for hennes historie om hva Stortinget er i ferd med å vedta, ville i så fall være en dom på så feil premisser som det er mulig å ha.

Når jeg leser det som ligger i innstillingen, kjenner jeg definitivt ikke igjen det som blir debattert og påstått i denne salen. Det kommer til å være mulighet for å motta sin dom på Sortland i Vesterålen, akkurat som det er i dag. Det kommer det til å være i Harstad, det kommer det til å være i Narvik, og sånn kan vi fortsette.

Representanten viste til at man har vært på besøk i Brønnøy tingrett. Det er bra. Da burde man faktisk ha lyttet til hva man sier på Helgeland. På Helgeland er det faktisk sånn at man har hatt felles ledelse, som et forsøk. Jeg opplever ikke at rettssikkerheten har vært truet, eller at befolkningen i nord har lidd for at man har effektivisert, som man har gjort gjennom det prøveprosjektet, og som vi også peker på at vi gjør i reformen nå.

Jeg kommer til å reise hjem til jul med veldig stor trygghet for at dette ikke kommer til å bli verre for folk. Det er ingen som får lengre reisevei. Det folk får, er domstoler med et innhold som domstoler skal ha, og de får det der de får det i dag. Når jeg leser innstillingen, er det faktisk det som står der, og det kan ikke være tvil om det. Ingen har lagt ned, eller kommer til å legge ned, noen domstoler som følge av det vi behandler her.

Peter Frølich (H) []: Jeg tenkte jeg skulle oppsummere noen av de innspillene som har kommet underveis i debatten.

Jeg synes det kanskje viktigste å svare på er dette angrepet på presidentskapet, som jeg synes ikke hører hjemme noe sted. Presidentskapet har tatt en avgjørelse om å si nei til en ekstraordinært lang utsettelse av saken. De har sagt ja til en normal saksbehandling. De har sørget for at flertallet i denne salen får den saksbehandlingen de ønsker. I noen av komiteene er det ujevn sammensetning, men vi må ha en forsikring i bunnen om at hvis flertallet i denne salen ønsker en saksbehandling, da får de den saksbehandlingen de ønsker. Den er forsvarlig, og det har jeg gått grundig igjennom tidligere i dag.

Jeg har lyst til å utfordre representanten Dag Terje Andersen, som er spesielt kritisk i sin omtale av presidentskapet, bl.a. fordi dette momentet om påstått brudd på konstitusjonell sedvane kom opp i tolvte time. Det er faktisk besvart. Justisdepartementets lovavdeling har kloke hoder som sier – så tydelig som noen departementsansatt kan si det – at dette er det i det hele tatt ikke noe hold i. Hvis man ikke tror på Justisdepartementets lovavdeling og ønsker å høre med andre, er det faktisk ikke verre enn at man er én telefonsamtale unna en jussprofessor. Den samtalen tok jeg, og han brukte ord som ikke egner seg fra denne talerstolen, i omtalen av denne teorien om at det skulle være noe brudd på konstitusjonell sedvane. Kort oppsummert: Det er ikke i nærheten.

Da er spørsmålet: Skal det være sånn at med en gang noen påstår at det er brudd på konstitusjonell sedvane, skal det være full stopp, blås i fløyten, Stortinget legger ned arbeidet sitt, og vi utsetter saker? Det kan ikke være sånn. Derfor utfordrer jeg representanten Dag Terje Andersen til å komme opp på talerstolen og fortelle i klartekst hvilke vilkår Arbeiderpartiet mener det er man legger til grunn når man har med konstitusjonell sedvane å gjøre. Det trenger ikke være relatert til dette spørsmålet. Når har vi med konstitusjonell sedvane å gjøre? Og hvilken tidligere praksis er det i dette tilfellet som skal gjøre at vi er i nærheten av å stå overfor en konstitusjonell sedvane som krever en annen framgangsmåte enn det vi har lagt opp til?

Jeg skal være den første til å si at hvis vi var i nærheten av et tvilsområde, da blåser vi i fløyten – da sier vi stopp, for vi skal ha stor, stor respekt for de konstitusjonelle spillereglene. Men det går ikke an å komme med påstander som er så ubegrunnet. Det er ikke gitt ett eneste argument for. Likevel sier man at presidentskapet har gjort en dårlig vurdering når de har sagt at vi skal ha normal behandling.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad på inntil 1 minutt.

Lene Vågslid (A) []: Eg skulle gjerne hatt betre tid.

Denne debatten handlar jo ikkje om enten–eller. Det er ikkje slik at enten skal me ha det akkurat som i dag, eller så skal me gjere masse endringar. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV fremjar jo eit konstruktivt forslag som får støtte frå mange høyringsinstansar, om at sårbarheitene som eg trur me alle er einige om finst i domstolane, som domstolkommisjonen har peikt på, kan me møte på andre måtar. Den uviljen til å ville sjå på det kan ikkje fortelje meg noko anna enn at det er eit reint ideologisk ønske å gjere desse strukturendringane, slik mange har vore inne på i dag.

Eg håpar òg at representantane frå regjeringspartia vurderer å stemme for det lause forslaget som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står bak. Det ville sikre ei grundig behandling. Og så håpar eg òg på torsdag, når me skal votere over utsetjingsforslaget, at ein kan vurdere å sende saka tilbake til komiteen, slik at me får gjort ein skikkeleg jobb.

Karin Andersen (SV) []: Jeg har hørt på denne debatten ganske lenge nå, og jeg blir, må jeg si, litt forbauset – det er det vel lov å si fra denne talerstolen – over den motsetningen som settes opp om at enten er man for dette, eller så har man ikke ambisjoner for rettssikkerhet. Jeg hørte statsråden si det. Det er flere partier her i salen som har lagt fram ordninger for bedre rettssikkerhet, mye bedre enn regjeringens. Jeg har ikke sett at det har vært noe stort engasjement for rettssikkerhet, f.eks. det at så få får tilgang på fri rettshjelp som de gjør i dag. Det er en veldig viktig del av rettssikkerheten.

Jeg vet ikke om noe parti her som ikke har satsinger mot vold og på etterforskning av det – kanskje til og med sterkere enn det regjeringen har. Det vi ikke har tro på, er denne omorganiseringen. Og hvorfor har ikke jeg det? Det er nok også basert en del på de erfaringene vi har fra andre omorganiseringer, som både denne regjeringen og andre regjeringer har gjort.

Det blir mange sjefer og fine tegnede kart, men det er dessverre sjelden det blir så veldig mye bedre for befolkningen. Tvert imot blir det fjernere fra befolkningen. Da vil jeg bare minne om at da vi behandlet distriktsmeldingen her for ikke så veldig lenge siden, fremmet SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen et forslag om en nærstat, altså at man nå skal bruke moderne teknologi til å flytte ting nærmere folk, statlig viktig virksomhet. Det er et ønske vi har, altså å tenke moderne og nytt for å kunne organisere dette på en annen måte.

I den delen av fylket Hedmark, som jeg velger å kalle det ennå, som jeg føler meg mest tilknyttet, har det vært veldig stor motstand mot det som foreslås nå, bl.a. fra Glåmdal tingrett og fra regionrådet. Det er også pekt på at dette er et veldig viktig område fordi det er et stort område som må håndtere veldig mye grenseoverskridende kriminalitet. Det er helt klare beskjeder vi får med oss, vi som er representanter for dette området, også fra Nord-Østerdalen, som jeg representerer, om at dette er dårlige måter å omorganisere på, som vil svekke tilbudet, som vil svekke kompetansen som er på disse domstolstedene, og også svekke de fagstillingene som man trenger rundt omkring. Nå er fagmiljøer samlet på nett, så det er ikke noen god grunn til at alle sammen skal samles mer fysisk enn det man trenger.

Helge Orten (H) []: Dette er en interessant debatt.

Til representanten Karin Andersen: Hvis hun er opptatt av færre sjefer, må jo dette være en god reform. For her blir det jo færre sjefer og mer dømmende kraft. Jeg tenker at det må være ypperlig hvis man har den bekymringen i inngangen til denne diskusjonen.

Jeg har hørt Senterpartiet snakke om sentralisering opp og ned og i mente – ikke bare i denne saken, men for så vidt i alle andre saker også, mer eller mindre. Men hvor er sentraliseringen i denne domstolsreformen? Det skjønner jeg bare ikke.

Jeg kan godt ta utgangspunkt i min egen rettskrets. Når det gjelder forslagene som ligger her, antar jeg at mindretallsforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet vil få flertall når vi skal votere over dem. Vi øker riktignok størrelsen på rettskretsen, som i Møre og Romsdal vil være Møre og Romsdal rettskrets, men samtidig skal vi opprettholde domstolen i Volda, den skal være i Ålesund, den skal være i Molde, og den skal være i Kristiansund. Tingretten skal altså være til stede der den er til stede i dag.

I tillegg ligger det et klart forslag her når det gjelder antall årsverk knyttet til kjernevirksomheten: Der det er fire faste dommerårsverk eller mindre, skal bemanningen iallfall videreføres, den skal ikke reduseres. Det betyr at bemanningen både i Volda, i Molde og i Kristiansund minimum vil være på samme nivå som i dag.

Så jeg skjønner ikke hvor sentraliseringen i denne domstolsreformen er. Det begriper jeg bare ikke. Her skal vi opprettholde domstolene der de er, opprettholde fagmiljøene der de er, og vi skal kanskje legge til rette for at man kan få bedre samordning og økt spesialisering der det er grunnlag for det, og man kan også få utnyttet ressursene bedre innenfor denne rettskretsen.

Dette betyr i praksis at hvis det er ledig kapasitet i Kristiansund eller i Volda eller i Molde, for den saks skyld, vil man kunne få tilført saker og utnyttet kapasiteten bedre – altså økt aktivitet, ikke mindre aktivitet. Jeg tenker at det må være til beste for alle hvis man får utnyttet ressursene bedre, for det vil kunne bidra til at man får kortere ventetid og får behandlet saken sin raskere enn det man gjør i dag.

Så hvordan dette kan bidra til sentralisering, må gjerne noen prøve å oppklare for meg. Det nytter ikke bare å snakke på innpust og utpust om sentralisering når det så til de grader her er fastsatt at det ikke vil skje. Domstolene blir videreført der de er, bemanningen vil være der, og man vil kanskje få en raskere saksbehandling. Da tenker jeg også at man vil få en bedre samordning og også en likere saksbehandling, noe som vil være bra for rettssikkerheten. Så jeg støtter dette fullt ut. Jeg synes dette blir en god reform, og jeg tror den vil styrke domstolene, iallfall i den regionen som jeg kommer fra.

Siv Mossleth (Sp) []: Med tanke på siste representant, som ikke kunne forstå hvordan noen kunne tro at det som skjer i dag, vil føre til en sentralisering, tror jeg at jeg kan ta den korte forklaringen på den saken, og det er at folk over hele landet helt har mistet troen på høyreregjeringa. Der som de sier at de ikke ønsker å sentralisere, viser den praktiske politikken at det som skjer, er noe helt annet enn det de sier at de gjør.

Når jeg ba om ordet, var det for å gi et svar til representanten Freiberg. Det er faktisk sånn at Brønnøy tingrett har sendt bekymringsmeldinger om det som nå skjer. Det har skjedd i forkant av denne prosessen, og det har vært sendt i brevs form, sammen med andre tingretter. Så da tror jeg ikke representanten Freiberg er orientert. Det er faktisk sånn at Senterpartiet lytter til hva som blir sagt til oss.

Senterpartiet mener at det er lange nok avstander for barn, familier og sakkyndige. Vi mener at det er nok sentralisering av tjenester, det er nok sentralisering av arbeidsplasser, det er nok sentralisering av de juridiske miljøene, og det er nok sentralisering av meddommere.

Det er en rekke uavklarte forhold ved forslaget som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står bak. Jeg har lyst til å vise til et brev fra en rekke tingretter, bl.a. Ofoten tingrett, som er sendt til Stortingets presidentskap og til justiskomiteen. Jeg anmoder om at dette brevet blir lest nøye og tatt hensyn til videre.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden holder fast ved at sentralisering har gitt økt rettssikkerhet for hele landet. Jeg holder fast ved mitt utsagn om at det ikke er noe faglig grunnlag for det. Hvorfor sier jeg det? Jo, fordi det ikke er relativt sett flere ankesaker i små tingretter enn i større. Små tingretter har ikke avsagt dommer som er faglig dårligere, enn de større tingrettene.

Statsrådens uttalelser opprører mange hardtarbeidende, faglig dyktige sorenskrivere, bl.a. i Buskerud. Statsråden prøver å skape en virkelighetsforståelse av at mindre tingretter er faglig svakere. Det er ikke dekning for det. Det er ikke dekning for å gjenta og gjenta at reformen skal føre til at det blir en økt rettssikkerhet i hele landet, som om de små tingrettene gjør en dårlig jobb. Det er ikke situasjonen. Det er meget dyktige sorenskrivere rundt omkring i landet, som gjør en presis og god jobb. Det ser en på ankesakene.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg ble nødt til å ta ordet i og med at jeg ble utfordret av representanten Frølich, som jeg synes hadde en veldig merkelig tilnærming til parlamentarisk arbeid. Det var egentlig ganske avslørende, det han sa. Han forsøkte å ta Stortingets presidentskaps flertall i forsvar. Jeg må minne om at det er delt presidentskap her. Noen viser ansvar. Men han forsvarte flertallet ved å si at de har gjort den jobben de skal gjøre: De har sørget for at det som stortingsflertallet vil, blir behandlet nå. Nei, det er nemlig noe i Stortingets måte å behandle saker på som forutsetter en viss respekt for mindretall, kanskje særlig de aller minste partiene. Man må ha respekt for at det kan komme ny informasjon i en sak, som kan kreve grundigere saksbehandling. Det er derfor vi har § 23 i forretningsordenen – ikke fordi presidentskapet skal springe regjeringas ærend og få presset saker fort igjennom.

I dette tilfellet er det veldig relevant, for så vidt jeg kjenner til, var det slik at den avtalen som ligger til grunn for det lovforslaget som behandles her nå, kom inn i innstillinga i korrekturen på kvelden den 1. desember. Det er den tida som komiteen har fått til å vurdere den saken. Det er samme dag som presidenten i Stortinget sender brev til høgskolen, på grunnlag av den henvendelsen de har fått fra Ofoten tingrett, og skriver at det er naturlig at grunnlovsspørsmål og forhold til utredningsinstruksen, som tas opp i henvendelsen, vurderes av justiskomiteen i forbindelse med behandlingen av proposisjonen. Men den anledningen har de altså ikke fått. Den anledningen ber justiskomiteen om å få, og jeg vil anbefale, så sterkt jeg kan, at Stortinget gir justiskomiteen mulighet både til å vurdere de grunnlovsmessige implikasjonene – hvorvidt saken er godt nok utredet – og til f.eks. å ha en høring om det faktiske forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget. Det har vært kjent siden 1. desember, og til statsråden: Det er det som er grunnen til at noen har sagt at det ikke har vært lang behandlingstid. Det er ganske kort tid siden det konkrete forslaget kom til behandling.

Peter Frølich (H) []: For å kommentere representanten Dag Terje Andersens innlegg kort: Jeg synes det er veldig flott at presidentskapet noen ganger trer inn og verner om mindretallets rettigheter, men her har jo et mindretall forsøkt, på helt urimelig vis, å definere dette som en hastebehandling, når det er en helt normal og forsvarlig behandling. Da synes jeg det er greit at flertallet i denne salen kan få viljen sin, i en helt normal saksbehandling i komiteen.

Det har ellers vært veldig mye feil som har blitt sagt fra talerstolen her. Jeg reagerer på at det er så lett å bare lire av seg den ene usannheten etter den andre. Jeg føler behov for en nærmest fortløpende faktasjekk. Det går an å si f.eks. at her er det en storstilt sentralisering, når det spesifikt står i saken at det ikke skal skje. Det går an å si at domstolene er sultefôret. De får 170 mill. kr mer neste år. Det er den største økningen på noe domstolsbudsjett i moderne historie. Så det er noe her som ikke henger sammen.

Representanten Borch sa at det var behandling av domstolsreformen i vår, og at det har vært en snuoperasjon nå. Nei, det var ikke noen domstolsreformbehandling i vår. Så alt sauses sammen.

Det er blitt sagt at tingretten i Mysen legges ned. Nei, den gjør ikke det. Én tekstmelding til Domstoladministrasjonen vil vise at det ikke medfører riktighet. Så blir man opplyst om det. Denne typen påstander har kommet igjen og igjen i hele debatten. Det er litt utmattende. Jeg må bare innrømme det. Én ting er at det er feil, men det er også en forvirring som mest sannsynlig er skapt av opposisjonen selv. Det er ikke nødvendig, det trenger ikke å være slik.

Den siste som var ute, var representanten Lundteigen, som mente at nå kom advokatene til å forsvinne. Her må noen forklare meg logikken. Det at det blir en felles sorenskriver for flere tinghus, betyr det at advokatene bare fordufter, at de trekker seg unna – når aktiviteten er den samme, når tinghusene er åpne, når sakene går som før og mange steder kanskje vil øke i antall, fordi man for første gang kan flytte saker ut fra byene og inn i distriktsdomstoler? Det gir ingen mening å bare komme med en løs påstand om at advokatmiljøene dermed vil fordufte. Man må begrunne det bedre enn som så.

Jeg synes høydepunktet under debatten var da det ble sagt at nå måtte vi lytte til Dommerforeningen når det gjaldt situasjonen i Finnmark. Det kan absolutt være at løsningen i Finnmark har ulike sider ved seg som Dommerforeningen og andre vil være kritiske til, men hjelpe meg – det er litt sent å komme og si at vi skal lytte til Dommerforeningen nå, når de i tre år har forsøkt å overbevise politikere i denne salen om at det nå er på tide med en domstolsreform. Nå får vi den endelig, og det skal vi være glade for.

Statsråd Monica Mæland []: Det har vært en lang dag og en lang debatt, og det fortjener denne saken. Det var i og for seg Lundteigens innlegg som gjorde at jeg tok ordet enda en gang. Først ble det altså hevdet at det ikke er noen faglig støtte for reformen. Da må jeg bare si at da har man ikke lest et eneste dokument i saken – men la nå det ligge.

Det som var mer opprørende, var å bli beskyldt for at jeg – da jeg argumenterte for økt rettssikkerhet – hadde satt store og små tingretter opp mot hverandre. Det har jeg da aldri gjort, ikke med et eneste ord. Tvert imot sa jeg i mitt hovedinnlegg at det var ingen grunn til å tro at de mindre tingrettene var dårligere enn de større – ingen grunn til å tro det. Men det jeg har sagt, hvis man var interessert i å lytte til det jeg faktisk sa, er at vi får færre sorenskrivere, altså som ledere. Så får vi flere dommere, vi får ned saksbehandlingstiden, og vi får større enheter, som gjør det lettere å drive kompetanseheving. Det gir økt rettssikkerhet for alle. Man kan godt være uenig, men det gjør det uten tvil. Saksbehandlingstiden er noe av hovedkritikken fra Riksrevisjonens side, og noe som vi prøver å gjøre noe med i denne saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Representanten Frølich forsøker fortsatt å mane fram et bilde av at det i framtiden skal eksistere tingretter som med dette vedtaket vil forsvinne. Jeg synes representanten Frølich eksempelvis skal ta seg en tur til mitt nærområde på Romerike og i nedre del av Glåmdalen. I Glåmdalen har en en egen tingrett i dag. Med dette vedtaket vil det ikke lenger være en egen tingrett, det vil bli en del av Romerike tingrett, der en vil få et felles område fra Finnskogen til Lørenskog. Det er realiteten.

Så har en i dag på Romerike forsøkt med en ordning der en har hatt en felles administrasjon for Øvre Romerike og Nedre Romerike tingrett. Tingretten selv og sorenskriveren beskriver erfaringene med det. Jeg kan godt lese opp det som ligger i høringsbrevet fra tingretten:

«Vår erfaring med felles ledelse i ti måneder er at dette ikke er en fullgod løsning verken for de ansatte eller lederen. De ansatte opplever at sorenskriveren er mindre tilstedeværende enn før, noe som både er negativt i det daglige og for kulturen i domstolen. Sorenskriveren opplever at han verken får nok tid på det ene stedet eller det andre. Dette forsterkes ytterligere der sorenskriveren skal være leder for flere rettssteder enn to. Slik vi ser det bør derfor samlokalisering være hovedregelen.»

Dette er altså tilbakemeldingen fra tingretten. Deres ambisjon og deres drivkraft vil fortsatt være sentralisering, og erfaringen med å skulle ha en sorenskriver som i dette tilfellet skal være sorenskriver for to rettssteder, og som i framtiden skal få ansvar for ett til, er at det både er dårlig for lederen og dårlig for de ansatte. En får ansvar for et enda større område enn i dag. Det er en særdeles uklok politikk. Derfor bør en tenke seg om nok en gang før avstemning – om Fremskrittspartiet fortsatt skal være med og være et rent støtteparti for regjeringen, for deres sentraliseringspolitikk, eller om de faktisk vil stille opp for den politikken som folk og ansatte rundt om i Norge ønsker seg. Dessverre er det vel rollen som støtteparti en lener seg på.

Jenny Klinge (Sp) []: Statsråd Mæland sa i stad at ho ikkje hadde høyrt nokon ambisjonar på vegner av rettsstaten frå oss i Senterpartiet i denne debatten og i den prosessen som har vore dei siste vekene. Det å byggje vidare på noko som er bra, som gjev rettstryggleik i verdsklassen, slik vi har det her til lands, er i høgste grad å ha ambisjonar. Det vi har gått inn for i årevis, er jo digitalisering av alle domstolane. Det er snakk om ei forbetring og ei styrking av rettsvesenet vårt.

Vi har i forslaget vårt til statsbudsjett for neste år lagt inn forslag om at vi vil styrkje alle einedomarembeta med ein fast domar i tillegg. Vi har òg gått inn for f.eks. nye lokale til tingretten i Molde, for vi har meint at han skal bestå, på same måten som vi ønskjer å sørgje for gode rettslokale i resten av landet – fordi vi har hatt ein ambisjon om å oppretthalde desse og gjere dei enda betre for framtida. Så det å bli skulda for ikkje å ha ambisjonar på vegner av rettsstaten – den tek eg berre ikkje på vegner av Senterpartiet.

Så er det fleire ting som er verdt å nemne her. No går det jo mot slutten på debatten, og vi får fortsetje å krangle i media, vil eg tru, dei neste dagane, men eg tek heller ikkje imot det stikket som Mæland kom med om politimeldinga, at vi ikkje har fått til å behandle ho ferdig, og at vi hadde så god tid på ho. For grunnen til at ho vart utsett, er jo nettopp at denne saka om domstolstrukturen kom inn og gjorde det umogleg for oss i komiteen å få gjort unna politimeldinga før jul.

Det er svært mange forskjellige element i denne saka som vi kunne ha diskutert til vi vart blåe, men det eg trur er verdt å leggje til grunn, er at om ein er oppteken av rettsstat og rettstenester nær folk og å oppretthalde juridiske miljø i heile landet, er det knytt til sjølvstendige domstolar. Om vi gjer om sjølvstendige domstolar til usjølvstendige rettsstader, som ikkje lenger har sin eigen stadlege leiar som kan kjempe med nebb og klør for akkurat den domstolen som var der før, har ein eit heilt anna utgangspunkt for framtida enn det ein har når ein har sjølvstendige domstolar, som vi har hatt ein ambisjon om å oppretthalde.

Så mitt siste poeng er eigentleg akkurat det: at det er ein verdi i å ha sjølvstendige domstolar. Vi ønskjer å oppretthalde desse 60 sjølvstendige tingrettane og 34 sjølvstendige jordskifterettane for framtida. No går fleirtalet inn for noko anna, men eg håpar og trur at det skal vere mogleg å reversere alt som er mogleg å reversere i denne reforma, til beste for ein god rettsstat framover.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle få lov å gratulere Senterpartiet og Arbeiderpartiet med gjennomslag for å utsette saken. Det får man jo til nå. Det blir riktig nok bare i to døgn, men det skyldes at Senterpartiets gruppe har vært oppe på denne talerstolen en masse og kommet med uriktige beskyldninger i saken.

Jeg har behov for å tilbakevise alle disse ufunderte påstandene som er kommet frem. Men jeg har også behov for å si: Fremskrittspartiet støtter ikke denne saken fordi vi er et såkalt støtteparti for regjeringen. Fremskrittspartiet er et parti i opposisjon, som søker løsninger der det er mulig å få det til, og dette er nettopp et eksempel på det: en reform som sørger for bedre rettssikkerhet, som sørger for at vi har lokale domstoler over hele landet, til beste for befolkningen – til beste for folk flest.

Peter Frølich (H) []: Jeg har bare på tampen lyst til å takke for en god debatt. Det har vært en tøff debatt, og det har haglet en del beskyldninger, både før og underveis i salen i dag. Men jeg tror at vi alle deler én ambisjon for domstolene, og det er at de skal nyte høy tillit. Det er noe vi alle har interesse av.

Da har jeg litt behov for å si noe om Domstoladministrasjonen, som har fått mye pepper også fra talerstolen her i dag. De har opptrådt dønn profesjonelt gjennom hele denne prosessen, og de har en vanskelig oppgave foran seg nå. De skal gjennomføre en reform som har vært upopulær. Jeg føler et sterkt behov for bare å si at de har stått, med rak rygg, på sine faglige standpunkter, men også vist en stor fleksibilitet i møte med oss når vi har ønsket å finne kompromisser som samtidig bevarer domstolens integritet. Så det er et ansvar jeg vet at de tar på alvor, og jeg tror vi alle har et ansvar for å sørge for at de lykkes, uansett hva man mener om hvorvidt vi skal ha en domstolsreform eller ikke.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.

Votering, sjå torsdag 10. desember
Førre kapittel
Neste kapittel