Presidenten: Etter
ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil
takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av dette representantforslaget.
Bakgrunnen for
saken er at Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ved behandlingen av
Prop. 46 S for 2021–2022 om endringer i statsbudsjettet for 2022
under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslo at det skulle
utbetales 1 000 kr ekstra til alle som var ledig, permittert eller
mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember 2021. Dette
var for å lette litt på de økonomiske byrdene denne gruppen opplever
på grunn av pandemien og på grunn av de ekstraordinært høye strømprisene.
For å gjennomføre
en slik utbetaling ble det i kommunal- og distriktsministerens svarbrev
av 6. januar bemerket at det trolig kreves en lovendring i folketrygdloven,
og Stortingets forretningsordens § 31 sjette ledd åpner ikke for
at det kunne fremmes et lovforslag i den innstillingen til kommunal-
og forvaltningskomiteen. Derfor varslet partiene Høyre og Fremskrittspartiet
at det skulle fremmes et eget representantforslag som ivaretok forslaget
til lovendring. Det er det forslaget vi behandler i dag.
De siste månedene
har det vært en sterk økning i strømprisen, og dette er svært vanskelig
å bære for familier som har en anstrengt økonomi. Det har derfor
vært viktig for Høyre å støtte forslaget om midlertidig styrking
av bostøtten og sosialhjelpen, i tillegg til å utvide ordningene
slik at flere kan omfattes av disse.
Ved tre anledninger
har det i 2021 blitt foretatt ekstra utbetalinger av bostøtte for
å dekke økte strømutgifter. Dette er det nødvendig å gjøre også
i januar, februar og mars. Det er likevel mange innbyggere som ikke
mottar bostøtte, men som sliter med å håndtere de høye strømprisene.
Vi mener det er viktig å hjelpe også denne gruppen. Derfor har Høyre,
Fremskrittspartiet og Rødt foreslått å utbetale denne tusenlappen
ekstra til ledige, permitterte eller dem som mottok arbeidsavklaringspenger
ved utgangen av desember.
Lovendringen som
foreslås i dette representantforslaget, gir en hjemmel i folketrygdloven
som for all framtid kan benyttes til å utbetale et beløp til dem
som fyller vilkårene i helt ekstraordinære tilfeller. Vi mener det
er behov for en slik lovhjemmel for å kunne avhjelpe de konsekvensene
økte utgifter har for den enkelte.
Jeg tar til slutt
opp det forslaget Høyre er en del av.
Presidenten: Då
har representanten Anna Molberg teke opp det forslaget ho refererte
til.
Tuva Moflag (A) []: Nå ble jo debatten knyttet til
dette forslaget først og fremst tatt i kommunalkomiteen, som sendte
dette lovforslaget over til oss i arbeids- og sosialkomiteen. Jeg
vil likevel knytte noen kommentarer til det.
For det første
har regjeringspartiene, sammen med SV, kommet fram til denne sjablongløsningen
for dem som er blitt repermittert. Den treffer noe av den samme målgruppen.
Det foregår også viktige samtaler i andre komiteer, og det har kommet
viktige ordninger for å avhjelpe den vanskelige situasjonen mange
er i når det gjelder strøm.
Men det jeg synes
er litt spesielt med de partiene, spesielt høyrepartiene, som står
bak dette forslaget i dag, er at de har en tanke om at velferdsstaten
skal man bare skru på i kriser og dele ut en tusenlapp her og der. Velferdsstaten
er en grunnmur som vi må ha med oss hele veien. Den gruppen som
Høyre ønsker å avhjelpe med denne tusenlappen nå, dem på arbeidsavklaringspenger,
ville ha risikert å bli stående uten penger hvis ikke denne regjeringen
sammen med SV hadde forlenget arbeidsavklaringspengeperioden til
juni. Så det er noe med at en velferdsstat skal man ha til vanlig,
og så kan vi forsterke den i kriser. Det er ikke noe man bare kan
pynte seg med ad hoc.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Denne saken er et resultat
av et tidligere forslag som er kommet opp i kommunalkomiteen angående
strøm. Jeg må si at etter at jeg hørte representanten fra Høyre
snakke om denne saken, er det behov for å lufte ut litt.
Er det noe parti
i denne salen som er tilhenger av den virkelighet vi i dag står
oppe i, nemlig at Norge importerer skyhøye strømpriser, er det partiet
Høyre. Partiet Høyre har ved alle veikryss valgt de løsningene som innebærer
at vi i enda større grad skal ta imot skyhøye strømpriser fra utlandet,
og den situasjonen står vi i nå. Det gjelder enten det er snakk
om ACER eller den siste avtalen som Høyres statssekretær i Olje-
og energidepartementet skrev under på med britene, tre dager etter at
høyreregjeringa hadde tapt valget – en avtale med britene hvor det
ikke er noen reservasjoner hva gjelder forsyningssikkerheten av
strøm i Norge, en forsyningssikkerhet vi står oppe i på en kritisk
måte i dag fordi vannkraftmagasinene våre har nærmest historisk
lav fyllingsgrad. Og så sier Høyre her at dette skal en rette på
gjennom en sjablong, altså et konkret beløp på 1 000 kr. Det er
rimelig freidig, når en virkelig er hovedårsaken til de manges kritiske
økonomiske situasjon i dag.
Men til saken:
Den gjelder folketrygdloven og dens bestemmelser, § 22-9, hvor Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre, med støtte i komiteen fra Rødt, fremmer at det skal
bli en lovparagraf hvor det skal komme inn en adgang til utbetaling
i ekstraordinære tilfeller. Når Senterpartiet, og SV og Arbeiderpartiet,
går mot det, er det fordi folketrygdloven allerede i dag innebærer
så mange lovbestemmelser, som i sum innebærer et så komplisert regelverk
at vi må være ytterst forsiktige med å komplisere dette ytterligere.
Hvis dette lovforslaget
får flertall, står en også i den situasjonen at en må utforme et
nærmere regelverk for den unntaksbestemmelsen, for hvordan pengene
skal komme til dem som blir berørt. Dermed lager vi nye ordninger
som her innebærer at vårt Nav-system får en ytterligere belastning
med å utforme regelverk og utbetale penger, noe som vil være veldig
krevende. Derfor er Senterpartiet motstander av denne endringen
i loven – vi er mot at vi skal få en egen paragraf som handler om utbetalinger
i ekstraordinære tilfeller. For det vi til sjuende og sist står
overfor her, er at det blir en avveining mellom hvor detaljert vi
skal være med tanke på de enorme kostnadene det vil føre til for
systemet, og at det blir uoversiktlig for de brukerne som er berettiget
til de ulike ordningene.
Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Galskapen
i situasjonen som representanten Lundteigen nettopp beskrev, kan
ikke understrekes tydelig nok, nettopp at vi gjennom å være påkoblet
og til dels underlagt det europeiske kraftmarkedet, eksporterer kraft
og importerer høye priser. Derfor er det nødvendig med politisk
kontroll over kraften, og SV ser fram til forhandlinger med regjeringspartiene
om nettopp hvordan vi kan få det til, for å unngå at denne situasjonen
får gjenta seg, og for å sikre at kraften kommer innbyggere og industri
til gode.
Så til forslaget
vi behandler nå, om endringer i folketrygdloven for å betale ut
kontantytelser: SV har på mange måter stor forståelse for et ønske
om å gjøre det, og det kan være gode grunner til å gjøre det fra
tid til annen, altså å betale ut kontantytelser til folk. Men vi
er ikke overbevist om at en sånn lovendring er nødvendig for å kunne
gjøre utbetalinger når det trengs. I saken som Stortinget nettopp
behandlet, var 1 500 kr, sjablongmessig, til utbetaling til en gitt
gruppe oppe til debatt. Stortinget har tidligere samlet seg om å
øke utbetalingen til minstepensjonister, og etter vårt syn er det ikke
sånn at loven i seg selv setter begrensninger for politisk virke
og vilje når det gjelder utbetaling til folk. Vi leser også svaret
fra statsråden på en sånn måte, der det ikke er noe entydig svar,
men tvert imot er formuleringer som at det trolig trengs, og at
det kan være hensiktsmessig.
Derfor oppfatter
ikke vi at det er et svar med veldig tydelighet, og stemmer imot
representantforslaget som er til behandling. Samtidig kan jeg varsle
om at vi vil fortsette å fremme kontantutbetalinger til folk når
det trengs, og når ekstraordinære tilfeller eller situasjoner krever
det. Men det å endre folketrygdloven for å skulle legge opp til
en kontantutbetaling, i en situasjon som har andre løsninger enn
det som det legges opp til her, og som også blir fremmet andre steder,
det mener vi ikke er hensiktsmessig.
Statsråd Hadia Tajik []: Forslaget til lovendringar
frå representantane er, sånn som eg forstår det, meint å leggja
til rette for ei eingongsutbetaling på 1 000 kr til alle som var
ledige, permitterte eller mottakarar av arbeidsavklaringspengar
ved utgangen av desember 2021. Dette er eit forslag som legg opp
til at ein varig skapar ei moglegheit til å gjera utbetalingar som ikkje
er knytte til intensjonen bak ordninga. Dette føreslår representantane
at ein skal gjera utan høyring eller utgreiing.
Eg meiner at me
skal merka oss at dette forslaget kjem frå to av partia som har
vore ute av regjering i det som framleis er under 100 dagar. Det
viser med tyngde korleis dei er villige til å kasta dei fleste prinsipp
for god styring over bord, om dei føler at det kan gje politisk
gevinst.
Dette handlar
ikkje om at eg ikkje ser folk, eller ikkje ønskjer å gje støtte
i det som er ein utfordrande situasjon for mange menneske. Eg er
einig med representantane i at det er nødvendig med tiltak for å
kompensera for dei høge straumprisane. Det viktigaste tiltaket i straumpakka
går òg fram av svarbrevet mitt til komiteen. Samla snakkar me her
om over 13 mrd. kr. Tiltaka vil til saman motverka konsekvensane
av dei høge straumprisane godt, og eg ser difor ikkje behovet for
å på heilt generelt grunnlag innføra eit sånt tiltak som representantforslaget
her legg opp til.
Forslaget til
lovheimel i representantforslaget gjev tilstrekkeleg fullmakt til
å innføra tiltaket, men eg vil sterkt tilrå at ein sånn eventuell
heimel vert ytterlegare greidd ut før han i det heile vert vurdert
vedteken. Eg kan ikkje sjå at me kjenner alle implikasjonane ved
ei sånn endring. Ein sånn lovheimel bør òg gå gjennom ei offentleg
høyring før han eventuelt vert vurdert vedteken.
Eg vil òg gjera
Stortinget merksam på at den typen eingongsutbetaling som representantforslaget
legg opp til, kan, viss det skulle verta vedteke, medføra lågare
sosialhjelpsutbetaling for dei som får det i tillegg. Det er i så
fall ein konsekvens som representantane Kapur, Njåstad og Skjelstad
eller andre frå deira respektive parti gjerne må forklara kva dei
eigentleg har tenkt om.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Anna Molberg (H) []: Mange innbyggere omfattes ikke
av bostøtteordningen, men har like fullt problemer med å håndtere
de høye strømprisene. Mange opplever også en stor økonomisk utrygghet
i kombinasjon med å gå på arbeidsavklaringspenger, være arbeidsledig
eller permittert. Regjeringspartiene stemmer ned forslaget fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Rødt om en kontant utbetaling på 1 000 kr
til denne gruppen, og de varsler også i dag – slik jeg forstår det
– at man ikke ønsker en hjemmel i folketrygdloven som åpner for
slike utbetalinger i framtiden. Statsråden var i sitt innlegg nå
inne på at det kan være en mulighet for å utrede dette i framtiden.
Da lurer jeg på hvorfor man ikke kan stemme for forslaget nå, slik
at flere kan få rask hjelp umiddelbart.
Statsråd Hadia Tajik []: Det har eg akkurat gjort
greie for: Det er fordi ein ikkje aner rekkjevidda av eller konsekvensane
av å innføra den typen heimel. Det gjer heller ikkje representantane
som har fremja han, kan det verka som. Eg har iallfall førebels
ikkje høyrt dei gje ei vurdering av korleis dei meiner den utbetalinga
skal balanserast opp mot dei som får sosialhjelp, og som er avhengige
av det. Sosialhjelp er ei subsidiær yting, og med ei slik eingongsutbetaling
som ein her føreslår, risikerer ein at det inngår i stønadsberekninga frå
Nav-kontoret. Den typen heilskaplege vurderingar hadde eg forventa
at eit parti som Høgre, som ein er van til å tenkja på som eit ansvarleg
styringsparti, hadde med seg inn i representantforslaget og i denne
salen, men så langt har me altså ikkje sett noko til det.
Denne regjeringa
er oppteken av å hjelpa folk som opplever ein vanskeleg situasjon,
anten det er koronapandemien eller det er straumkrisa. Difor har
me òg fremja ei rekkje tiltak for å vareta kvardagsøkonomien deira.
Anna Molberg (H) []: Jeg takker for svaret. Dette
er jo snakk om en generell adgang til å kunne gjøre utbetalinger
i helt ekstraordinære tilfeller, og regjeringen har, som nevnt i
denne sal tidligere, foreslått et tillegg på 1 500 kr for en mye
mindre gruppe mennesker. Det er en veldig begrenset ordning, og
Høyre mener det burde være en bedre løsning å utbetale 1 000 kr ekstra
til en mye større gruppe.
Men det vi diskuterer
i dag, er ikke hvilket beløp som skal utbetales – vi diskuterer
hvorvidt regjeringen skal ha en slik hjemmel til å utbetale beløp
i ekstraordinære situasjoner. Det ble presisert av regjeringens
egen statsråd at det er behov for en lovendring i folketrygdloven
for å kunne gjøre dette. Dersom forslaget fikk flertall i dag, ville
loven tre i kraft umiddelbart, og utbetalingene kunne ha startet.
Hvorfor vil ikke regjeringen sikre en slik hjemmel akkurat i dag?
Statsråd Hadia Tajik []: Igjen: Det har eg akkurat
gjort greie for. Dette er ikkje vurdert godt nok, dette er ikkje
greidd ut på nokon måte. Og det at eit tidlegare ansvarleg styringsparti
meiner at ein skal kasta den typen styringsprinsipp på båten og
berre hiva seg på ein lovheimel, må eg innrømma at forundrar meg ganske
stort.
Det er ein vesentleg
forskjell mellom lovforslaget i representantforslaget og forslaget
om tilleggsutbetaling til dagpengemottakarane, altså den sjablongmessige
utbetalinga som me snakka om i den førre debatten. Straumstøtte
er ikkje ei trygdeyting som finst i folketrygdlova i dag, og difor
kan ein heller ikkje bruke folketrygdlova § 25-16, som er heimelen
for alle særordningar i allereie eksisterande folketrygdytingar
på grunn av koronapandemien. Han kan ikkje heimla ei slik støtte. Men
den sjablongmessige tilleggsytinga som vert føreslått til permitterte
som får dagpengar, er det naturleg å sjå på som nettopp eit tillegg
til dei dagpengane som vedkomande elles har rett til, etter dei
reglane som elles gjeld for å få dagpengar. Dermed kan ein bruke
denne heimelen til å bidra til denne sjablongmessige utbetalinga.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Henrik Asheim (H) []: I løpet av denne debatten har
det kommet veldig mange ulike argumenter for hvorfor flertallet
ikke ønsker å gjøre de nødvendige vedtak for å utbetale 1 000 kr
ekstra til dem som går på dagpenger eller arbeidsavklaringspenger
fordi strømprisen er høy. Representanten Moflag sa at de har en annen
ordning som treffer noen av disse. Det er en overdrivelse å si «noen».
Det er «noen få» av disse. Bare for å ta et eksempel: 1 000 kr ekstra,
slik Høyre og Fremskrittspartiet foreslår, utgjør en kostnad på
300 mill. kr. Det grepet som regjeringspartiene nå gjør, sammen med
SV, har en kostnad på 8 mill. kr. Det sier noe om hvor mange færre
man treffer med en annen, sjablongmessig ordning.
Vi kan godt stå
her og slå hverandre i hodet med paragrafer og regler og holde på,
men det hjelper ikke de menneskene som har høye strømpriser nå,
og som sliter med det. Jeg tror egentlig at flertallspartiene, som
i dag stemmer imot ikke tusenlappen, men lovendringen som gjør det
mulig å utbetale den typen ekstra støtte til dem som trenger det
i særskilte situasjoner, stemmer imot det fordi de er imot det.
Det er en bedre forklaring, for å være helt ærlig. SV og representanten
Bergstø uttaler at hun ikke tror det er nødvendig med en lovendring. Grunnen
til at vi har fremmet en lovendring, er at kommunalministeren har
sagt at det er nødvendig med en lovendring, og siden det ikke ble
vedtatt i kommunalkomiteen fordi der kunne man ikke vedta det fordi
vi måtte ha en lovendring, fremmer vi en lovendring som kommer til
arbeids- og sosialkomiteen, og så stemmer de samme partiene det
ned der, for de tror ikke vi trenger en lovendring.
Jeg forstår at
man kan være politisk uenig i dette grepet, men si i så fall det;
si at man er uenig i at man skal betale ut en tusenlapp ekstra nå
på grunn av høye strømpriser.
Når dette nå blir
nedstemt, dessverre, er jo det, som representanten Molberg helt
riktig sa, ikke først og fremst et spørsmål om denne ordningen akkurat
nå, for den kan man sikkert problematisere så mye man vil i et departement,
men det betyr at vi heller ikke har hjemmelen til å kunne gjøre
lignende ting i fremtiden dersom det skulle være nødvendig. Det
beklager jeg sterkt. Allikevel er det altså slik at makta rår, og
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har blitt enige om å ikke
vedta dette, selv om det ville vært en veldig nyttig hjemmel å ha
for fremtidige situasjoner, som kommunalministeren sier at man trenger
for å kunne gjøre det.
Kirsti Bergstø (SV) []: Grunnen til at SV har forståelse
for forslaget som fremmes i dag, er at det absolutt kan være situasjoner
der brede utbetalinger bør kunne skje raskt. Et eksempel på det
er når samfunnet blir lammet av en pandemi. Det er når gatene er
tømt for folk, når arbeidsplassen er stille, når verden har stoppet
opp og kontoene krymper. Da kan det være gode grunner til å sette
seg ned og tenke raskt og bli enige om hvordan man kan få ut kontantutbetalinger
og krisehjelp så raskt som mulig til dem som trenger det mest.
Støtteordningene
kom absolutt kjapt når koronaen slo til. Først og fremst kom de
uten vilkår, noe som skulle gi sosial trygghet for arbeidsfolk og
sørge for at de pengene som ble brukt, traff riktig. Derfor er det
spesielt at man etterlyser den typen krisehåndtering nå, når vi
behandler andre spor for å avhjelpe situasjonen for folk som taper
penger, og som sliter med høye strømregninger.
Derfor må jeg
også stille spørsmål ved troverdigheten for grunnlaget her, for
det er ikke sånn at noen ikke ønsker å stille opp for folk som sliter
med høye strømregninger, eller som ikke kan få betalt andre regninger.
Men det er åpenbart at det er ulike samvittighetspunkt og ulike
folk man lytter til, når kontantutbetalinger lett lar seg gjøre
til næringsliv og bedrifter, mens denne typen krisehåndtering ikke
kommer før etter at en ny regjering er på plass.
Og så vil jeg
sitere statsråd Gram, som sier «trolig nødvendig», og ordet «trolig»
er ikke en helt åpenbar forståelse av at her er det nødvendig. Det
er en veldig forsiktig insinuering om at det kan være det.
Det er ingen tvil
om at vi står på for å bekjempe den markedsmakten som herjer med
folk, og som fører til økte strømpriser, og at vi jobber for å finne
gode ordninger for å bøte på situasjonen, i tillegg til å styrke
velferd og utbetalinger for folk.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Undertegnede hadde
egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne saken, for jeg tenkte den
var så godt belyst av første innlegg. Men underveis har jeg allikevel
følt et visst behov for det. Jeg skal ikke gå inn i en strømdebatt
eller i en miljødebatt, men én ting må iallfall være klart: Man
kan ikke sitte i den villfarelse og tro at det ikke er den villede
politikken i Norge og i Europa som er årsaken at vi har de strømprisene
vi har. Så enkelt må det bare være.
Det denne saken
dreier seg om, er en lovendring som gjør det mulig for de styrende
å utbetale en kontantstønad. Det har vært vikarierende forklaringer
fra regjeringspartiene og SV på hvorfor man ikke ønsker å støtte
dette. Statsråden sa at konsekvensene ikke var utredet godt nok.
Nei, men statsråden har lagt fram egne saker gang på gang, som vi
ser i mediene, som overhodet ikke har noen konsekvensutredninger
bak seg. Så hvis man kan suge det av eget bryst, er det tydeligvis
godt nok, men hvis det kommer fra noen andre enn de styrende partiene
og deres støttepartier, er det ikke godt nok i denne salen. Vær
ærlig med dere selv og si at det ikke kom fra dere selv, og derfor
kan dere ikke støtte det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken gjelder lovendring.
Det gjelder folketrygdloven og et forslag fra opposisjonen om ny
§ 22-9, Utbetalinger i ekstraordinære tilfeller. Kommunalministeren
har i tidligere debatter helt korrekt påpekt at det som da var opposisjonens
forslag, var det ikke lovhjemmel for. Så sa kommunalministeren helt
naturlig at det må fremmes lovendringsforslag. Folketrygdloven ligger
i arbeids- og sosialkomiteen. Vi har behandlet den saken. Vi er
nå uenige mellom posisjon og opposisjon om hvorvidt det er rett
å få en ny § 22-9, Utbetalinger i ekstraordinære tilfeller.
Det jeg prøvde
å si, var at hvis en får en slik lovendring, har en likevel en utfordring
med hensyn til hvordan de pengene skal utbetales i henhold til den
lovendringen. Det er meget komplisert å finne løsninger her hvor
en treffer dem som skal nås, dem som skal få forbedringer, samtidig
som de som står for forvaltningen – som da er Nav – kan gjøre det
på en rimelig, grei måte, uten at det overbelaster Nav, som er i
en vanskelig situasjon ellers.
Når det gjelder
dem som nå er permittert etter 13. desember, og som tidligere har
vært permittert og dermed har et lavere dagpengegrunnlag nå enn
de hadde ved første permittering, har vi i Senterpartiet, Arbeiderpartiet
og SV gått inn for en kontantbetaling, altså en sjablong, i det
spesielle tilfellet. Vi har løst det problemet, med de omkostninger
det har for Nav. Det er vi fullt klar over, men det var nødvendig
for at vi skulle gjøre en jobb for den spesifikke gruppen.
Det som opprinnelig
var forslaget fra partiet Høyre med flere, var en ordning som skulle
gjelde for både dem som var ledige, dem som var permitterte, og
dem som var mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er helt korrekt
som representanten Asheim sa, at det var mye dyrere og omfattet
mange flere. Årsaken til at Høyre har fremmet et sånt forslag, er
jo at de sjøl har lagt til rette for en strømpolitikk hvor en importerer
skyhøye strømpriser. Det er noe folk må være klar over når en ser
på i hvilken grad Høyre er et parti som ivaretar ens interesser
på det økonomiske området.
Anna Molberg (H) []: Jeg synes det er ganske spesielt
av representanten Moflag fra Arbeiderpartiet når hun nærmest setter
spørsmålstegn ved Høyres syn på velferdsstaten, og i tillegg tillegger
oss meninger om at velferdsstaten skal være et slags adhocsystem som
vi bare kan skru av og på. Det vi foreslår her, er en generell adgang
i folketrygdloven til å kunne utbetale pengestøtte til dem som allerede
mottar ytelser og har en anstrengt økonomi. Det er en utvidelse
av velferdsordninger vi foreslår, ikke en innskrenking.
Når Arbeiderpartiet
insinuerer at dette er en innskrenking i velferdsytelser, er det
direkte feil. I dette tilfellet foreslås det nettopp å sikre en
adgang, for all framtid, til å hjelpe mennesker ytterligere. Regjeringspartiene
bør heller være ærlige og si at de ikke ønsker en slik adgang, i
stedet for å kalle velferdsstaten en adhocbryter som Høyre skrur
av og på når vi ønsker det.
Statsråd Hadia Tajik []: Det representanten Olsen
var her oppe og sa i stad, er feil. Han hevda at regjeringa driv
og legg fram forslag utan utgreiing. Våre forslag har vore vurderte
og belyste sånn som den utøvande makta har anledning til. At ein
frå opposisjonen fremjar direkte lovforslag, altså direkte endringar
i sjølve lovteksten, har vore svært uvanleg, og eg vil seia at det
i veldig liten grad har tidlegare presedens, særleg i ei så komplisert
sak som dette.
Eg har hittil
ikkje sett Høgre svara på utfordringa mi tidleg i debatten på korleis
dei vurderer ei sånn utbetaling opp mot f.eks. sosialhjelp, som
ein risikerer at då vert justert ned. Det at ein ikkje svarar på
dette spørsmålet, viser òg at dei neppe kan ha tenkt på det tidlegare
og ikkje har gjort dei vurderingane som her må til for faktisk å
sikra den gruppa ein her ønskjer å sikra økonomisk.
Det er òg rart
at ein tek så lett på å endra lovverket for å bruka personopplysningane
til folk til noko dei ikkje var tenkt til i utgangspunktet. Det
er òg veldig lite tillitvekkande å gjera den typen endringar utan
å høyra innvendingar mot det. Det er ein svært lite demokratisk måte
å gå fram på. Eg må innrømma at ein ting er å høyra dette frå Framstegspartiet,
det er på ein måte ikkje så uvant, men eg hadde forventa meir av
partiet Høgre.
Eg vil understreka
igjen at sosial rettferd har vore heilt avgjerande for denne regjeringa,
for Arbeidarpartiet og Senterpartiet, men òg for SV. Me har jobba
for sosialt rettferdige ordningar gjennom heile koronapandemien,
òg når me har sete i opposisjon. Me har jobba for sosialt rettferdige
ordningar under straumkrisa, sånn me har vist når me har sete i
posisjon og samarbeidd med SV.
Når Høgre går
opp på talarstolen og seier at dei ønskjer å bidra til meir sosial
rettferd, etter åtte år der dei har gjeve store skattekutt til dei
som har mest pengar frå før av, og kutta i ordningane til dei som
treng hjelp frå velferdsstaten, har dei absolutt ikkje noko truverd
på det.
Tuva Moflag (A) []: En av de gruppene dette lovforslaget
søker å hjelpe, er mennesker på arbeidsavklaringspenger. Er det
noe disse menneskene har opplevd, er det at velferdsstaten har blitt
skrudd av for dem. De har blitt kastet ut i fattigdom, mistet sin
inntektssikring og mistet sin mulighet til å få god oppfølging for
å komme tilbake i arbeidslivet. Det var det jeg mente med mitt innlegg.
Votering, sjå voteringskapittel
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Etter ynske frå
energi- og miljøkomiteen vil sakene nr. 8 og 9 verta behandla under
eitt.