Himanshu Gulati (FrP) [10:04:57] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg begynne med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Vi er en komité som er samstemt i at alle barn skal få et godt og trygt barnehagetilbud, men jeg må også være ærlig om at vi ikke alltid er like enige om hvordan vi skal oppnå det målet. Dette er et representantforslag fra Rødt og SV om profittfrie barnehager, og et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet foreslår å avvise forslaget.

Med det tar jeg av saksordførerhatten og tar på den mer politiske hatten. Jeg er glad for at dette forslaget avvises, men det reduserer ikke min bekymring for den dramatiske endringen vi ser i norsk barnehagepolitikk fra den nye regjeringen for øyeblikket. Dette er ikke den første debatten vi har om denne saken, og jeg tror heller ikke det blir den siste. Jeg tror denne debatten kommer til å eskalere når vi ser konsekvensene av den tydelige retningsendringen den nye regjeringen har tatt innenfor barnehagepolitikken.

Private barnehager har mottatt i snitt 89 pst. av det de offentlige barnehagene har fått de siste årene. For hver hundrelapp de offentlige barnehagene har fått, har de private mottatt ca. 89 kr. Nå er det på toppen av dette vedtatt et kutt på flere hundre millioner kroner. Vi vet også at de private barnehagene ofte har hatt høyere tilfredshet og lavere sykefravær enn offentlige barnehager.

Jeg frykter at den nye retningen fra denne regjeringen slår beina vekk under og setter spikeren i kista for den mest vellykkede velferdsreformen vi har sett i Norge de siste 20 årene, nemlig barnehagereformen. Barnehageforliket er et forlik som, i motsetning til mange andre reformer i norsk offentlig sektor, faktisk fungerte. Det ga resultater på kort tid og sørget for at vi fikk full barnehagedekning.

I dag har vi et godt samspill mellom private og offentlige barnehager. De 300 000 barna som går i barnehage i Norge i dag, er fordelt 50/50 mellom offentlige og private barnehager. Dette er et tilbud foreldre stort sett er fornøyd med, og barna trives i barnehagene. Når man nå foretar så dramatiske endringer i denne vellykkede reformen, risikerer vi å ødelegge en velfungerende barnehagesektor.

Min spådom er at de enorme kuttene til private barnehager og de andre endringene som er varslet, betyr at vi kommer til å se at flere som driver private barnehager, kaster inn håndkleet, fordi det blir så å si umulig å drive med forutsigbarhet og ha god og sunn drift. Selv om jeg vet det er et uttalt mål fra regjeringen å bekjempe barnehagekjedenes makt, er sannheten at 60 pst. av de private barnehagene i Norge er enkeltstående, frittstående barnehager som drives av ildsjeler og andre, og de er ikke en del av store barnehagekjeder. Den politikken som nå føres, vil nettopp resultere i at flere av dem som driver enkeltstående barnehager, ikke ser noe annet valg enn å bli en del av en større paraply.

Elise Waagen (A) [10:08:10]: Representantforslaget vi behandler i dag, omhandler en rekke forslag om endret finansiering og regulering av barnehagene. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at skattepengene og foreldrebetalingen går til et best mulig barnehagetilbud til ungene. Vi vil senke barnehageprisen, og vi vil heve kvaliteten.

Det er bred enighet om at slik regelverket er i dag, er det ikke tilpasset dagens situasjon. Vi er ikke sikret at pengene nettopp går til barna – det må vi gjøre noe med. Regelverket ble laget i en tid da sektoren skulle bygges ut. Nå står vi en helt annen situasjon.

Tallene taler for seg selv. Private kjeder blir stadig større, på bekostning av mangfoldet i sektoren. De fire største kommersielle barnehagekjedene driver nå hver tredje barnehageplass. I 2013 viste tallene at de drev hver femte barnehageplass. Arbeiderpartiet vil ha mangfold i sektoren, og det skal gjenspeiles i finansieringen.

Vi må ikke lukke øynene for at private barnehager også gir store gevinster for enkelte private. I løpet av 2019 og 2020 kjøpte utenlandske investeringsfond minst 238 barnehagebygg, og på den måten er de private og offentlige med og finansierer milliardgevinster til private. Regelverket er nemlig utdatert, og det har i lang tid vært behov for å endre det. Jeg mener at det er under enhver kritikk at Solberg-regjeringen ikke tok tak, på tross av at man fikk gjentatte vedtak i Stortinget og en rekke utredninger med klare anbefalinger om behovet for å oppdatere regelverket. Det er helt nødvendig for å skape legitimitet og en bedre kvalitet.

Det er for store variasjoner i de private barnehagene, og vi vet at det er de små, enkeltstående som ofte har det økonomisk trangere. I regjeringsplattformen slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at vi vil innføre et strengt og tydelig regelverk. Vi vil sikre mer demokratisk styring. Vårt mål er nemlig et regelverk som sikrer mangfold i sektoren. Uavhengig av om barna går i private, offentlige eller ideelle barnehager, skal vi sikre en stabil og trygg finansiering som bygger opp under kvalitet.

Som statsråden selv vil redegjøre for i sitt innlegg, er regjeringen godt i gang med arbeidet for å endre reguleringen og sikre en god finansiering. Jeg er sikker på at dette kommer til å føre til mer kvalitet og et regelverk som bygger opp under god legitimitet i hele sektoren.

Jan Tore Sanner (H) [10:11:19]: Et godt offentlig-privat samarbeid har gitt oss full barnehagedekning og et godt tilbud til barna. For Høyre er private barnehager og et godt offentlig-privat samarbeid også en del av løsningen for fremtiden. Private barnehager bidrar til mangfold og valgfrihet, og de er en viktig driver for kvalitet.

For Høyre er kvaliteten på tilbudet viktigst, ikke barnehagens eierform, men det er grunn til å merke seg at tall fra Telemarksforskning fra 2021 viser at kostnadene for drift av barnehager for det offentlige, fratrukket foreldrebetaling, er på om lag 26 mrd. kr for om lag 136 000 heltidsplasser i kommunale barnehager og på om lag 22 mrd. kr for om lag 137 000 heltidsplasser i private barnehager. Det er også bra at mer enn 95 pst. av de ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler som fagforeningene har anbefalt for sine medlemmer.

Foreldrene er gjennomgående godt fornøyd med barnehagetilbudet i Norge, men private barnehager har noe høyere foreldretilfredshet enn kommunale barnehager. Det viser at private barnehager gir et minst like godt tilbud til barna, til en lavere pris for samfunnet.

Samtidig er det en annen barnehagesektor i dag enn da barnehageforliket ble inngått. Rammeverket må derfor tilpasses sektoren slik den er i dag. Det arbeidet startet under vår regjering. Flere viktige tilpassinger kom på plass, bl.a. et nasjonalt barnehagetilsyn. Finansieringssystemet må også justeres for å sikre driftsgrunnlaget til de frittstående barnehagene, og det må sikres transparens for de større kjedene. Offentlige tilskudd skal sikre barna et godt tilbud.

Trygge barnehager med ansatte som trives på jobb, der barn kan utfolde seg og få sosial erfaring og verdifull læring gjennom lek, er noe av det viktigste vi som politikere kan bidra til. Gode barnehager med kompetente ansatte er en verdifull investering for samfunnet og for den enkelte.

For Høyre er kvaliteten på og innholdet i tilbudet til barna det aller viktigste, men vi er også opptatt av å ta vare på det store mangfoldet vi har av barnehager. Skal vi sikre dette, må de ideologiske kjepphestene settes på stallen. Høyre deltar gjerne i en videre dialog for å sikre et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet. Da kan ikke utgangspunktet være at private barnehager skal fases ut, men at vi skal bygge videre på den norske barnehagemodellen med et godt offentlig-privat samarbeid.

Maren Grøthe (Sp) [10:14:14]: Barnehagene våre er en viktig arena for å gi våre barn og unge en god start på livet, hvor vi som samfunn kan ta ansvar for inkludering, integrering og utvikling. I dag går halvparten av barna i Norge i kommunale barnehager, mens den andre halvparten går i private. Det er nettopp denne kombinasjonen, som kom fram gjennom det tverrpolitiske barnehageforliket, som har sikret at vi i dag har full barnehagedekning.

Når vi diskuterer og fremmer forslag i denne saken, er det viktig at vi husker nettopp det. For Senterpartiet er det viktig at vi skal se den store verdien av tilbudet de private og ideelle barnehagene gir, men at vi skal utvikle det til det beste for både barn og unge i hele landet. Da må vi slutte å grave oss ned i skyttergravene i denne saken og løfte den til noe mer.

I dag er regelverket og finansieringssystemet en utfordring, både for kommunene og for den enkelte barnehage, og vi er alle enige om at det skal gjøres endringer. Derfor er det kritikkverdig at det de siste årene har skjedd altfor lite for å rydde opp. Forskjellen i tilskudd er fortsatt stor fra kommune til kommune, og en av tre private barnehager går i underskudd, mens vi på den andre siden ser tall som viser store overskudd og utbytter.

I lys av dette er vi i Senterpartiet særlig bekymret for de små, enkeltstående private barnehagene som opplever økonomisk uforutsigbarhet og press. Flere og flere ender med å bli kjøpt opp av større, kommersielle kjeder. Derfor er vi glad for at Hurdalsplattformen og regjeringen er tydelig på at vi skal ta grep. Framover vil det være viktig for oss at vi skal finne løsninger som vil fungere over tid, og som legger til rette for at det skal gå an å opprettholde og drive barnehagene som utgjør et viktig tilbud over hele landet, uten at de skal være gjenstand for å skape store overskudd som ikke kommer barna til gode.

Vi i Senterpartiet skal fortsette å stå på for å skape et regelverk og et finansieringssystem som fungerer i praksis, og som gir forutsigbarhet for kommuner, drivere, ansatte, barn og familier over hele landet. Jeg håper at Stortinget vil være med oss på det.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:16:53]: Vi har grunn til å være stolte over den norske barnehagetradisjonen. Ikke noe annet land i verden har et så godt utbygd tilbud til barna våre som vi har, og i vår barnehagetradisjon har ett hensyn stått først, nemlig barnas utvikling på deres premisser, gjennom både lek og læring i fellesskap, veiledet av dyktige ansatte.

Til syvende og sist handler spørsmålet om profitt og kommers i barnehagene våre nettopp om å forsvare denne gode barnehagetradisjonen. For hva er i ferd med å skje? Jo, tilbudet til de minste barna våre blir i stadig større grad drevet av store kommersielle konserner. Hvis det fortsetter som nå, vil faktisk bare fem store konsern eie over halvparten av de private barnehagene innen 2029. Penger som er gitt til barnas barnehagetilbud gjennom offentlige tilskudd, foreldrebetaling, billige tomter fra kommunene og husbanklån, hentes ut av barnehagedriften og brukes til å fylle opp konserneieres allerede velfylte bankkontoer.

Det siste eksemplet i en lang rekke er barnehagebaronen Eli Sævareid, som rett før jul solgte 142 barnehagebygg til en svensk eiendomsgigant for 4,5 mrd. kr. Dette er barnehagebygg som er bygget med fellesskapets midler på rimelige tomter stilt til rådighet av kommunen. Sævareid har bare på halvannet år solgt barnehager for 14 mrd. kr. Man må være rimelig langt nede i Civitas markedshyllende lesesirkler for ikke å reagere på sånne eksempler.

SV står for et helt rimelig standpunkt, nemlig at hver krone fellesskapet gir til barnas tilbud gjennom offentlige tilskudd, foreldrebetaling eller rimelige tomter, skal gå til akkurat det, til barnas tilbud, ikke til privat berikelse for noen få på toppen. Det standpunktet er ikke radikalt. I en rekke undersøkelser hvor folk er spurt, har det vist seg at et stort flertall er enig med oss – ikke bare blant SVs velgere eller Arbeiderpartiets velgere, men i hele folket.

Så forventningene til venstresideflertallet på Stortinget er tydelige: Løftene om å stanse profitten og kommersen må bli innfridd. Regjeringspartiene innfrir ikke i behandlingen av dette forslaget, selv om de stemte for akkurat det samme før valget. Men vi i SV skal uansett bruke vår nøkkelrolle på Stortinget videre for å drive gjennom nye gjennomslag for omsorg over omsetning i barnehagene våre.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Hege Bae Nyholt (R) [10:19:48] (komiteens leder): Hver morgen, arbeidsuken gjennom, tennes lyset i landets barnehager før samfunnet har gnidd søvnen ut av øynene. Barnehagene er arbeidsplass for tusenvis av ansatte og hverdagen for de aller fleste av landets barn. Smårollingene i barnehagen er ikke i samme situasjon som kundene i klesbutikken. Daglig er de utlevert til andres makt, andres prioriteringer og beslutninger på en helt annen måte. Konsekvensene av beslutningene kan være store. Derfor er ikke velferdstjenester som andre tjenester, og nettopp derfor er det viktig å sikre at pengene, offentlige midler og foreldrepenger, faktisk går til det de skal, nemlig barna.

Barnehageforliket var en stor seier for de kommersielle barnehageeierne. Fram til da hadde lovverket skilt mellom ideelle og kommersielle barnehager. Med barnehageforliket skulle private barnehager behandles som én gruppe, og det førte til en storstilt åpning for profittuttak for kommersielle eiere. Hvert år forsvinner store summer ut av offentlig finansiert velferd. Kommersielle aktører har vokst seg store innenfor mange av velferdstjenestene våre, og barnehager har dessverre blitt big business.

For Rødt er det åpenbart at vi har offentlig finansierte velferdstjenester for å tjene befolkningen, ikke for at velferdsprofitørene skal tjene penger. Derfor har vi, sammen med SV, foreslått en rekke tiltak for å sikre profittfri barnehagedrift. Forslagene burde strengt tatt være en smal sak for regjeringen å støtte. Felles for mange av forslagene er at Arbeiderpartiet og Senterpartiet selv stemte for de samme forslagene da de satt i opposisjon.

Det haster med endring. Utenlandske investorer har et enormt tempo når de kjøper seg opp i våre fellesfinansierte barnehager, og da må regjeringen handle enda raskere. Barnehagene har blitt svært attraktive investeringsobjekt for utenlandske investorer, og det er åpenbart at utenlandske oppkjøpsfond har rent kommersielle motiver for å involvere seg i barnehagedrift. Det er alvorlig når en viktig del av infrastrukturen i det norske utdanningssystemet eies av utenlandske hedgefond og befinner seg utenfor demokratisk styring.

En ny forskningsrapport viser at de private kommersielle barnehagene nå utgjør en så stor andel at de kan få politisk vetorett over sektoren.

Rødt frykter at det vil være for lite og for sent når regjeringen legger fram forslaget til et nytt regelverk, og for å sikre nettopp de små, enkeltstående barnehagene er et profittforbud nødvendig. De er en del av mangfoldet – de store kommersielle er det ikke. Hvis vi virkelig ønsker at pengene skal gå til barna, er det nødvendig å ta det kommersielle problemet ved roten. Kun å innføre strengere regulering av sektoren, slik flere partier tar til orde for, vil ikke være tilstrekkelig. Tidligere avsløringer viser at de kommersielle eierne tilpasser driften og finner nye måter å hente ut profitt på. Barnehagen er til for barna våre, ikke for at velferdsprofitørene skal få drive butikk.

Abid Raja (V) [10:23:03]: Halvparten av alle norske barn starter i en privat barnehage. Det gir barn og foreldre mangfold når de skal velge barnehage. Kombinasjonen av private og offentlige barnehager har bidratt til dagens gode barnehagedekning og høyere kvalitet i barnehagene mange steder i landet. Folk er fornøyd, ikke bare de ansatte og foreldrene, men også barna er fornøyd.

Vi i Venstre har på vår vakt bidratt til økt kvalitet og riktig ressursbruk i barnehagene gjennom vår satsing på en bemanningsnorm, en pedagognorm og en kompetansereform for barnehagesektoren. Tilsyn, transparens og krav har ført til en meget sunn sektor. Vår politikk har virket.

Dette forslaget er derimot fremmet for å dyrke fortidens løsninger og ideologier. Slike forslag føyer seg inn i anti-individualistiske løsninger. Slike forslag virker ikke. Forslagene er usunne for samfunnsutviklingen. Der de private gründerne har stått på og lagt grunnlaget for en mangfoldig barnehagesektor med mye kvalitet, skal forslag som dette trekke deres samfunnsinnsats ned. Der barn, foreldre og ansatte er fornøyd, vil dette forslaget ha ideologi foran mangfold og kvalitet.

Ytterligere skuffende er det at Rødt ikke er alene om slik svartmaling og stempling av private barnehager. Vi ser at regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med SV, kutter i offentlige tilskudd til private barnehager. Barnehagesektoren er også bekymret for at regjeringen kommer med tiltak som skal begrense friheten til de private barnehagene. Forslagene vil kunne svekke valgfriheten til foreldre og det gode barnehagetilbudet vi har i Norge.

Samtidig er jeg glad for at regjeringspartiene og regjeringen sier nei til disse forslagene fra Rødt og SV. Jeg håper at de også benytter anledningen til å justere noe av sin kurs i samme spørsmål, for vi må stille oss spørsmålet: Hva er det man ønsker å løse av utfordringer i samfunnet? Jeg vil benytte denne anledningen til å invitere regjeringen – Arbeiderpartiet og Senterpartiet – til et bredere barnehageforlik på Stortinget, der den transparensen og sunnheten som nå er i bransjen, blir anerkjent. Jeg ser at også regjeringen ser at samfunnet også trenger de private løsningene og de private barnehagene, og jeg håper at regjeringen er villig til å se på muligheten for et bredere barnehageforlik heller enn en politikk som skal legge opp til å avvikle de private.

Statsråd Tonje Brenna [10:26:05]: Jeg er glad for representanten Rajas invitasjon til forlik. Barnehageforliket i 2003 var starten på en storstilt utbygging av barnehager og hadde ikke vært mulig uten politiske ambisjoner, bredt politisk engasjement og et stort engasjement fra folk som ønsket å starte og drive barnehage. Full barnehagedekning har gitt en bedre hverdag for veldig mange småbarnsfamilier. Det har bidratt til likestilling mellom kjønnene og høyere yrkesdeltakelse.

Jeg er likevel langt på vei enig i forslagsstillernes analyse av den økonomiske situasjonen til private barnehager, og at det er behov for endringer i regelverket. Flere av forslagene er også i tråd med regjeringens politikk på dette området. Vi vet at enkeltstående og ideelle barnehager har en mer sårbar økonomi enn barnehager i konsern. Vi vet også at konsern og barnehager med utenlandske eiere bruker mer av tilskuddene til husleie og mindre av tilskuddene til personalkostnader. Jeg er bekymret for den høye aktiviteten av oppkjøp av barnehager. Det er en utvikling jeg ønsker å bidra til å snu. Pengene skal gå til barna og de ansatte i barnehagene, ikke til å forvalte og drifte eiendom.

På ett område er vi likevel uenige. Forslagsstillerne ønsker profittfrie barnehager. Vi ønsker et stramt regelverk, men vi mener også at private barnehager må ha mulighet til å ha en driftsmargin. Målet er ikke at barnehageeierne skal ta ut store utbytter, men at det må være mulig å drive bærekraftig over tid. Det kan f.eks. handle om å bygge opp noe egenkapital, som igjen kan brukes til å gjøre investeringer i barnehagebygget.

Som en del av budsjettforliket med SV skal regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede nullprofittmodeller for velferdstjenestene, inkludert barnehage. Dette vedtaket vil regjeringen følge opp. Jeg vil også vise til at det gjøres et omfattende arbeid i regjering, både med å regulere private barnehager og med endringer i finansieringssystemet for de private barnehagene.

Jeg mener vi må ha et differensiert tilskuddssystem som i større grad treffer det faktiske utgiftsnivået i barnehagene. Dette er også representantene inne på i sitt forslag. Regjeringen vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår. Vi vil ha et regelverk som stopper utviklingen der store kjeder eier stadig flere barnehager. Vi må se etter løsninger som gir kommunene større mulighet til å styre de private barnehagene, og vi vil i den forbindelse arbeide videre med Storberget-utvalgets rapport. Endringer i rammevilkårene kan få stor betydning for eiere, foreldre, barn og ansatte, og dette arbeidet må gjøres på en skikkelig måte, i god dialog med sektoren.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:42:02]: Brede forlik er en styrke ved norsk politikk, og flere historiske hendelser kan vi takke brede forlik for. Barnehage er også for viktig til å score enkle poeng ved å slå hverandre i hodet med ideologi. Faktum er at det ble inngått et bredt barnehageforlik, av politiske ytterpunkt fra Fremskrittspartiet til SV, for å sikre barnehagedekning. Faktum er at private drivere over hele landet sikrer barnehagedekning og et mangfold i tilbudet.

Både barnehagedekning og mangfold i tilbudet er noe vi fortsatt ønsker. Da mener Senterpartiet det er åpenbart at vi også trenger private barnehager videre, men vi kan ikke ta dem for gitt. Det har skjedd store endringer siden barnehageforliket i 2003. Nå står vi nasjonalt overfor demografiske endringer og nedgang i fødetall. Barnehageplasser blir tatt ned, både i private og offentlige barnehager. Samtidig øker kravene og forventningene til barnehagetilbudet både fra barna, fra foreldrene og fra ansatte.

Gode barnehager er ikke et sted for oppbevaring, det er et sted for vekst og utvikling for barn i en viktig fase i livet. Det er et sted der kvalifiserte og motiverte ansatte legger sjelen sin i å følge opp hvert enkelt barn med utfordringer og mestring i hverdagen.

Politiske rammevilkår må trå til og imøtekomme endrede rammevilkår ellers. Det skal ikke være rom for store utbytter fra grunnleggende velferd som barnehagedrift. Det skal være forutsigbarhet for mindre private barnehager. Kjedene kan ikke legge listen for drift av barnehage i stort. Fokuset må være på innhold, tilbud og formål med driften samt at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.

Nå jobber Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen aktivt og godt med å få barnehagepolitikken på rett kurs. Verken Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre eller Kristelig Folkeparti klarte i løpet av de foregående åtte årene å rydde i regelverk eller sikre ro for Norges barnehager.

Vi er i gang med å rydde i tilskudd og regelverk, men viktigst av alt: Vi er i gang med nytt finansieringssystem. Utfordringene rundt finansiering gjør at mange mister motet av selv mindre endringer. Toårig etterslep og ulikt tilskudd fra kommune til kommune, til tross for nasjonale normkrav og føringer, blir sett på. Senterpartiet er glad for at stortingsflertallet er pragmatiske og løsningsorienterte i denne saken. Det trengs framover for utvikling av gode barnehager i hele landet.

Seher Aydar (R) [10:44:53]: Barnehageansatte har virkelig stått på, også når forholdene har vært vanskelige. Det er hovedgrunnen til at folk flest er fornøyd med barnehagen barna deres går i. De barnehageansatte strekker seg langt hver eneste dag.

Jeg har lyst til å rette på noen merkelige påstander og kanskje en sammensausing av begreper. Det første er: Dette er offentlig finansierte barnehager, det er det offentlige som finansierer dem. Grunnen til at tilbudet finnes, er at vi betaler skattepenger som går videre til disse barnehagene. Det som er hovedpoenget med dette forslaget, er at penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage. Det burde ikke være så vanskelig å forstå, men noen jobber veldig hardt for å misforstå.

Det er faktisk et problem at så mye av pengene som bevilges til barnehager, går rett i noens private lommer. Det er et problem at internasjonale oppkjøpsfond tenker at norske barnehager er en så god inntjeningsmulighet for dem at de har lyst til å investere i barnehagene våre, de har lyst til å kjøpe opp barnehagene våre. For de tenker – smart nok for dem – at her er det offentlige strømmer av penger som kan gå rett i lommene på noen velferdsprofitører. Sånn kan vi ikke ha det.

Det andre er at private kommersielle og private ideelle ikke er det samme, og her skulle jeg ønske statsråden var litt mer presis i ordbruken sin. Det er ingen partier på Stortinget som har foreslått at vi ikke skal ha noen private barnehager i Norge. Det vi har foreslått, er at kommersielle barnehager skal fases ut, og det er stor forskjell, for de kommersielle er drevet av profittmotiv. Det er hele poenget med å være kommersiell, at man skal tjene penger, mens ideelle driver nonprofit. Vi trenger de ideelle barnehagene, men kommersielle skviser også de ideelle ut av barnehagesektoren. Det er egentlig bare snakk at alle penger bevilget til barnehage skal komme barna til gode så lenge man lar kommersielle operere i barnehagetjenestene, for det er hele poenget med kommersielle: De skal tjene penger. Men hvis de er så opptatt av å tjene penger, får de finne seg noe annet å gjøre. Det er viktig at en rød-grønn regjering, eller hva man skal kalle det – en Arbeiderparti–Senterparti-regjering – ikke freder velferdsprofitørene.

Helt til slutt: Folkeflertallet vil ha profittfrie barnehager, og her er det viktig at det er folkeflertallet regjeringen lytter til. Nå har man skviset for mye ut av tuben. Snart er det for sent å stoppe det, og det burde regjeringen også ta inn over seg.

Roy Steffensen (FrP) [10:47:58]: I replikkordskiftet med Øvstegård sa statsråden at hun ikke kunne forstå hvorfor dette forslaget kom nå, når regjeringen allerede var i gang med et arbeid med reguleringer. Da kan jeg berolige statsråden med å si at dette er et forslag som SV og Rødt tørker støv av en gang i året og fremmer hver eneste sesjon. Så hvis ministeren skal bli sittende i fire år, vil hun få forslaget tre ganger til i denne salen. Men det som har skjedd alle de gangene det har blitt fremmet før, er jo det som også skjer i dag, at det ikke vedtas, eller at det har blitt vedlagt protokollen. Det som bekymrer meg nå, derimot, er at SV framover kommer til å ha en hånd på rattet når det skal være et arbeid med reguleringer for private barnehager, og jeg er bekymret for hva som vil komme ut av det arbeidet. Til slutt: Jeg hører her at det snakkes om brede forlik, om muligheten for at flere partier kan finne sammen, men dessverre har SV beveget seg kraftig til venstre de siste årene.

Man nevner i merknadene, og det gjør også representanten Waagen her, at man er bekymret for utviklingen med at det blir stadig flere barnehager som kommer inn under de store aktørene. Men da må vi jo se på og reflektere litt over hva som er årsaken til at akkurat det skjer. Og det er jo at det er en sektor som allerede er gjennomregulert, som opplever at de blir jaktet på i alle sammenhenger. Det er en sektor som går med store underskudd, som får masse negativ omtale. De opplever kutt i pensjonstilskudd, kutt i kapitaltilskudd, og de blir i denne salen, slik som f.eks. av representantene Nyholt og Aydar, omtalt som velferdsprofitører, og aktiviteten til disse bedriftene blir mistenkeliggjort. Da må vi ikke bli overrasket over at noen av dem til slutt velger å gi opp og selger seg videre til et større selskap.

En annen ting som er omtalt i merknadene, er pensjonstilskudd, og jeg lurer da på hva som har endret seg på et år. I forbindelse med budsjettet for 2021 var det altså 1 000 barnehager som protesterte på kutt i pensjonstilskudd, og i den kampen sto altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet i retorikk. Senterpartiet var helt enig med oss om ikke å kutte i pensjonstilskudd. Men nå, når de har kommet i regjering, viderefører de ikke bare kuttet fra regjeringen Solberg, men de knepper til litt ekstra og kutter ytterligere for private barnehager. Så jeg håper at debatten varer litt til, og at Senterpartiet kan komme hit og fortelle hva som har endret seg siden høsten 2020.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:51:08]: Det er grunn til å rydde litt i debatten, og først til høyresidens krokodilletårer for små private barnehager. Er det noen som virkelig har vært det fremste offeret for den storstilte kommersielle ensrettingen av barnehagesektoren de siste årene, hvor store konsern har slått seg opp, er det jo nettopp de små, ideelle, ofte foreldreeide, barnehagene rundt omkring i landet. Dem blir det stadig færre av, mens de store konsernene blir det bare flere av. Det går nettopp ut over mangfoldet, som har vært en styrke ved barnehagene våre.

Det er grunn til å undres noe over begrunnelsen fra regjeringen for å gå imot særlig det man kan kalle hovedforslaget her, altså å sikre i loven at hver krone som er gitt til barnehagene, skal gå til barnas tilbud. Det er gledelig at det jobbes for innskjerpinger. SV og regjeringspartiene har blitt enige om flere sånne tiltak i budsjettforliket for i år, og det skal det jobbes videre med. Men det er naivt å tro at det ikke vil finnes en vei, så lenge det er store kommersielle konserner til stede i sektoren. Det har vi allerede sett i f.eks. privatskolesektoren. Så lenge det er lov å drive kommersielt, og det ikke står helt tydelig i loven at man ikke kan ta ut profitt, frykter jeg at disse utenlandske oppkjøpsfondene vil tilpasse seg.

Så kan det heller ikke være statsrådens begrunnelse fra talerstolen som er grunnen, for det er ingen som foreslår at barnehager ikke skal få lov til å ha en sunn driftsmargin, eller at barnehager ikke skal få lov til å spare opp midler som de kan investere i bygget sitt, f.eks. Nei, det vi foreslår, er at det ikke skal være lov å ta ut de pengene og bruke dem på noe helt annet.

Til slutt: Statsråden nevner i Klassekampen en tredje mulig begrunnelse, og det er at man slår inn åpne dører, som også ble gjentatt i replikkvekslingen, altså at dette er noe regjeringen allerede skal gjøre, det kommer til våren. Jeg ser veldig fram til de reguleringene som kommer da, og SV skal være konstruktive i den diskusjonen, men det er en annen begrunnelse enn de to andre begrunnelsene som er brukt, og de tre begrunnelsene henger ikke godt sammen.

SV skal uansett jobbe videre for å få gjennomslag. Det vi allerede har fått på plass, er den store utredningen av nullprofittmodeller i hele den skattefinansierte velferden vår. Det vil også være viktig for barnehagesektoren. Da får vi fakta på bordet, og ikke minst får vi de konkrete modellene for å sette opp ideelle alternativer til det kommersielle.

Helt til slutt vil jeg bare advare mot å gå til høyresiden for å inngå et såkalt forlik i denne saken – en sak hvor det er såpass store forventninger hos velgerne.

Hege Bae Nyholt (R) [10:54:34]: Diskusjonen om barnehager og om hvordan vi skal drifte velferdstjenestene i Norge, er viktig, og det er synd at den rett og slett sauses sammen. Det er viktig at vi skiller mellom kommersielle og ideelle barnehager når vi snakker om de private aktørene. Ved å omtale dem ved hjelp av et stort sekkebegrep er det også veldig lett å anklage venstresiden for mistenkeliggjøring. Jeg kan love representanten Steffensen at vi overhodet ikke mistenkeliggjør foreldrene som har barna sine i kommersielle barnehager, ungene som går der, eller de ansatte som jobber der. Det gjøres en utmerket jobb av de ansatte, og jeg er helt sikker på at barna også har gode dager. Men vi må snakke om at noen få mennesker tjener seg rik på barnehagedrift i Norge.

Vi har en forventning om at hvis det skal jobbes med et bredt forlik, vil regjeringen velge å gå til venstre og ikke til høyre. Den forventningen deler vi med flertallet i Norge. Det var de som sørget for en politisk endring etter åtte år med blått styre, og det vil være en enorm skuffelse hvis regjeringen velger å svinge til høyre og ikke til venstre.

Det betyr, håper jeg, at vi ikke trenger å ha denne diskusjonen de neste tre årene, men at vi faktisk kan starte arbeidet med å fase de kommersielle aktørene ut av barnehagesektoren, for det handler ikke om støvtørking. Det handler ikke om å hente fram gamle forslag bare for å vise dem fram. Det handler heller ikke om å ha eierskapet og være den som er først ute. Det handler om å løfte opp folkemeningen – kravet fra dem som har stemt oss alle inn på Stortinget. Det er en forventning om at våre velferdstjenester skal drives av ikke-kommersielle krefter. De kan godt drives av ideelle private, men det skal ikke være mulig å ta ut profitt på velferd.

Så er det forskjell på profitt og en bufferkonto. Jeg har selv lært at jeg skal ha tre månedslønner stående. Det må jeg innrømme at jeg aldri har hatt, men det handler om sikkerhet. Så lenge man sauser sammen disse begrepene, blir også diskusjonen ganske uoversiktlig. Det tror jeg absolutt er hensikten med ikke å bruke de korrekte betegnelsene på de kommersielle barnehagene.

Rødts mål er velferd for folk, ikke for investorene.

Elise Waagen (A) [10:57:21]: Av enkelte representanter som har vært på talerstolen, har det blitt tegnet det et bilde av en regjering og et flertall som har en helt annen intensjon enn det vi har. La meg få understreke at vi ønsker et mangfold i sektoren. Vi ønsker barnehager av høy kvalitet, og vi ønsker lave priser, sånn at vi kan inkludere flere i barnehagefellesskapet.

Representantene fra Fremskrittspartiet har understreket at barnehager har fått kutt i tilskuddet. Ja, det er riktig. Men den som foreslo det først, var jo den Fremskrittsparti-støttede Solberg-regjeringen, som foreslo å senke pensjonstilskuddet fra 13 pst. til 11 pst. Støre-regjeringen fulgte opp med å redusere det med ytterligere ett prosentpoeng. Det er vel ikke det ene prosentpoenget som velter hele lasset, når vi i tillegg har rapport på rapport som understreker at nettopp pensjonstilskuddet har vært høyere enn de reelle utgiftene.

I tillegg må jeg få understreke at vi ivaretar nettopp dem som har høyere utgifter, gjennom å ha en tilskuddsbasert ordning hvor de som har reelt høyere pensjonsutgifter, kan søke og få dekket det.

Ikke la det være noen tvil: Jeg mener at det er helt nødvendig med en endring av finansieringen og regelverket, nettopp for å skape legitimitet. Det at noen kan gå med betydelig overskudd, som kan havne i privat lomme, mens andre sitter med en stram økonomi, er med på å undergrave legitimiteten til hele sektoren.

Som Roy Steffensen tok opp: Det at flere velger å gå inn i kjeder, bare understreker den jobben som ikke har vært gjort fra denne sal tidligere. Det understreker at private, små, ideelle aktører opplever det som krevende. Vi må være der for dem og sørge for nettopp finansiering som gjør det mulig for dem å stå på egne ben – det at man kan sikre en sunn økonomi uavhengig av om man er frittstående eller ikke.

Jeg tror det er bred enighet om at vi trenger å rydde i regelverket, og at vi skal ha et mangfold. Så må vi sørge for at pengene skal komme barna våre til gode, at vi skal sikre høy kvalitet. Arbeiderpartiets standpunkt ligger fast: Foreldrebetaling og skattepenger skal gå til å heve kvaliteten i barnehagene.

Bjørnar Moxnes (R) [11:00:12]: Det at skattepengene skal gå til velferd, ikke til privat profitt, er et standpunkt som er både en «no-brainer» og basert på velferdsstatens historie, at vi ikke tillater kommersiell velferdsprofittvirksomhet på fellesskapets penger. Det er også helt avgjørende for å sørge for at hver eneste krone går til barnas beste, og at vi også sikrer et mangfold i barnehagesektoren i framtiden.

Det er også bakgrunnen for at det standpunktet som Rødt står for, har massiv støtte ute i befolkningen, og at de rød-grønne partienes velgere i overveldende grad støtter de forslagene som Rødt og SV fremmer på Stortinget i dag. Det er også grunnen til at fagbevegelsen er krystallklar og forventer handling fra en Arbeiderparti-ledet regjering.

Så har det skjedd at Fremskrittspartiets politikk på dette feltet, å slippe til milliardærene på fellesskapets budsjetter, har blitt omfavnet av et nær samlet storting i 20 år. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har slått ring rundt milliardærenes profittuttak i 20 år. Nå forventes det at det tas grep for å sørge for at det blir slutt på profittfesten, og at pengene uavkortet går til barnas beste.

Det prinsippet som Arbeiderpartiet er i stand til å innta når det gjelder barnevern og skole, nemlig intet utbytte, ingen profitt, har de veldig vanskelig for å innta når det gjelder barnehager. Men hva er den prinsipielle forskjellen på femåringen i barnehagen og seksåringen i skolen – eller 14-åringen i barnevernet? Når det gjelder samtlige av disse, mener vi, og velgerflertallet, at pengene fra fellesskapet skal gå til beste for disse personene og ikke til privat profitt.

Da er det interessant at statsråden snakker ut av begge munnviker. På den ene siden: I retorikken er det stor støtte til prinsippet som enhver rød-grønn velger naturligvis er enig i: å sikre at pengene går til barnas beste. Men samtidig åpner statsråden for å inngå et nytt barnehageforlik med Høyre og Venstre, altså velferdsprofitørenes varmeste forsvarere. Så jeg vil ha et svar fra statsråd Brenna fra talerstolen: Hvordan skal hun kombinere sitt varme forsvar for felles velferd med et nytt forlik med de borgerlige partiene? Det fortjener vi et tydelig svar på i debatten her.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:03:27]: Nå må vi ta debatten litt ned, for det er ingen tvil om at både Rødt og delvis Fremskrittspartiet har interesse av å fyre opp debatten her. Dette er viktigere enn at vi skal skåre billige ideologiske poeng. Vi er ikke tjent med høy temperatur i debatten, som enkelte bidrar til, og vi kan ikke skjære alle barnehager over en og samme kam. Det er et ekstremt vidt spenn i hvordan folk driver barnehage i Norge, og vi må veie ordene våre når vi snakker om folk som har lagt sjelen si, livet sitt og alt de eier og har, i å kunne drive barnehager rundt omkring i Norge. Disse menneskene fortjener respekt og takk.

I høst besøkte jeg bl.a. Solsida Barnebeite i Gran. Det var en inspirasjon. Det er en populær barnehage. De har høyere voksentetthet og høyere pedagogtetthet enn kommunen ellers, med opp mot 80 pst. barnehagelærere der, for det var kjempepopulært å jobbe i den barnehagen, som var noe ganske annet enn veldig mange andre barnehager her til lands. Men de var bekymret, for når en driver nå skulle pensjonere seg, var ikke de andre ansatte nødvendigvis helt sikre på om de skulle tørre å gå inn på investeringssiden, om de kunne vite at de fikk igjen det de la inn. En ting er pengene, men driverne stiller opp for barna langt utover det man kan forvente, og langt utover det en person med en 8–16-jobb gjør ellers i samfunnet. Disse folkene brenner for barna sine, og de brenner for tilbudet de har i sin barnehage.

Vi kan godt prate om valgresultatet. Det ble regjeringsskifte, og det ble et styrket senterparti, bl.a. fordi velferdstjenester skal være nær folk, de skal være gode, og de skal ha respekt for at det er lokale forhold som også spiller inn. Private barnehager, mindre barnehager, enkeltstående barnehager er en vesentlig del av det. Nå feier vi i kriker og kroker for å rydde opp etter den forrige regjeringens halvgjorte arbeid. Det handler om å få legitimitet og endringer som står seg over tid. Transparens må til, som representanten Sanner så godt sa selv.

PBL var blant dem som sa at pensjonstilskuddet er for høyt, at det kan dekkes per regning, men at man da også må ta tak i de delene av finansieringssystemet som er underfinansiert. Det vil jeg love alle barnehagedrivere at vi jobber med å få til. Det handler også om hvordan vi driver offentlige barnehager; at man har oversikt over hvordan pengene blir disponert, at de kommer barna til gode, og at de sikrer gode barnehager i hele landet.

Himanshu Gulati (FrP) [11:06:33]: Jeg vil gjerne begynne med å svare på innlegget fra Arbeiderpartiet om Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kjempet mot kuttet til private barnehager da forslaget kom fra Solberg-regjeringen. Vi fikk heldigvis snudd det kuttet i Stortinget.

Vi står også opp for de private barnehagene nå og håper fortsatt at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ta til fornuft og snu den kuttretningen man har gått inn på. Det gjør ikke saken bedre at den nye regjeringen tar det dårlige kuttet fra i fjor og gjør det enda større.

Jeg vil anbefale alle i komiteen og i salen i dag om å besøke private barnehager de neste ukene og se og føle på den bekymringen som veldig mange føler der ute nå for fremtiden for deres barnehage. Det er mange ildsjeler og gründere – folk som svarte på kallet fra dem som satt i denne sal for 20 år siden og ba om at man stilte opp og starter barnehageplasser – som i dag føler det som et svik, dessverre, når man avskaffer den likebehandlingen av offentlige og private barnehager som har vært grunnlaget for en velfungerende barnehagepolitikk i Norge de siste 20 årene, og som har gitt resultater. Det er mange av landene rundt oss som ikke har full barnehagedekning. Vi klarte det – nettopp fordi vi fikk en likebehandling av offentlige og private barnehager, og vi fikk et samspill som ga en storstilt utbygging på få år.

For Fremskrittspartiet er det innholdet og kvaliteten i hverdagen til dem som både jobber og går i barnehage, som er viktigst, ikke hvem som driver dem. Og jeg synes det er noe å ta til seg og tenke over hvordan mange av de private barnehagene i Norge i dag har både høyere tilfredshet og lavere sykefravær, selv om de får mindre tilskudd enn de offentlige barnehagene. Det viser at det er noe med dette samspillet og denne konkurransen som har fungert.

Jeg er ikke overrasket over at Rødt og representanten Moxnes nok en gang tar sin ideologiske kamp mot private aktører til Stortinget, men å fjerne den likebehandlingen av private og offentlige barnehager som har fungert godt i Norge de siste årene, er en farlig vei, som jeg frykter vil rasere en velfungerende privat barnehagesektor.

Roy Steffensen (FrP) [11:08:59]: Jeg hadde aldri trodd at jeg i en debatt om profittfrie barnehager skulle gå på talerstolen i Stortinget og si at jeg er helt enig med Bjørnar Moxnes. Det gjelder ikke i sak, men i behovet for å få avklart om regjeringen har tenkt å gå til venstre eller høyre. Jeg synes både at denne salen fortjener å få vite det, og at sektoren trenger å få høre om regjeringen har sett for seg et samarbeid med Bjørnar Moxnes og Rødt – eller om man har tenkt å prøve å få til et bredt forlik sammen med de partiene som tross alt har stått sammen i ca. 20 år og sørget for at samarbeidet mellom stat, kommune og private barnehager har blitt den vellykkede velferdsreformen som det faktisk er.

Bare for å rydde opp litt i en virkelighetsbeskrivelse som går tilbake til temaet kutt på pensjon, er det slik, som representanten Gulati sa, at selv om Solberg-regjeringen la fram kutt, sørget jo Fremskrittspartiet i forhandlinger for å få reversert de kuttene, fordi vi var opptatt av at vi skulle se på finansieringssystemet i en helhet, som representanten Knutsdatter Strand sa de selvfølgelig skal ivareta. Men hvis de er enige i problembeskrivelsen om at det er en underfinansiering på andre områder, burde man jo vente med kuttene til den gjennomgangen er klar – ikke gjøre som Senterpartiet er med på å gjøre, sørge for at man faktisk øker kuttet, at man kutter enda mer.

Så er det, når det gjelder virkelighetsbeskrivelsen, slik at når representanten Waagen sier at det ikke kan være akkurat det lille prosentpoenget ekstra som knekker næringen, vil jeg anbefale henne å reise rundt og besøke private barnehager. I forbindelse med den runden vi hadde for ca. halvannet år siden, reiste jeg og besøkte en rekke barnehager som går med underskudd, eller som har et knapt overskudd, og som i detalj viste hvor mye nettopp de 2 prosentpoengene kunne føre til. Nå foreslår altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet enda et prosentpoeng. Det er dramatisk for private barnehager. Jeg frykter at den politikken som nå føres, vil å føre til at enda flere små private barnehager kommer til å selge sin virksomhet til større aktører. Da kommer vi opp i den situasjonen som vi i denne salen ikke ønsker, for det vil føre til enda mindre mangfold.

Statsråd Tonje Brenna [11:11:57]: Regjeringens mål er å stramme inn reglene for de private barnehagene, slik at kvalitet settes i sentrum. Jeg opplever at det er et bredt engasjement for det i denne salen. Men det er også noe som er uklart når det gjelder hva som ligger i forbudet mot profitt. Betyr det f.eks. at det blir forbud mot å ta ut lønn hvis det man lever av, er å drive barnehage? Betyr det at det ikke skal være mulig å ha driftsmargin? I så fall tror jeg det blir vanskelig å få både private kommersielle og private ideelle til å fortsette å drive videre. Målet kan jo ikke være at Stortinget lager regler som gjør at gode private barnehager legges ned. Målet må jo være at vi drifter på en måte som er til fordel for ungene, og at vi har kontroll med de pengene det offentlige overfører til viktige velferdstjenester.

Kuttet i pensjonspåslaget var varslet, og det var lagt inn også i Solberg-regjeringens budsjetter. Påslaget var for høyt – det er allerede godt dokumentert. Så sier jeg samtidig at vi skal gå igjennom de finansieringsordningene vi har, for å sørge for en bedre finansiering. Jeg er sikker på at når vi gjør begge deler på én gang, nemlig har tydeligere og strengere regler og gjennomgår finansieringssystemet, kommer vi til å få bedre balanse i dette i det videre.

Så til diskusjonen om forlik: Jeg går ut fra at også de borgerlige partiene som sier de har lyst til å diskutere løsninger, har lest regjeringserklæringen først. Da er det sånn at dersom noen har lyst til å diskutere løsninger etter å ha sett regjeringens utgangspunkt, ville det vært oppsiktsvekkende om jeg takket nei til det. Målet må jo være brede løsninger der det er mulig, så får vi bli enige om det vi er enige om, og heller skille lag når vi ikke klarer å bli enige.

Jeg er tilhenger av friske debatter, og jeg liker også spenstige retoriske poenger, men jeg er faktisk sterkere tilhenger av gode barnehager, jeg er sterkere tilhenger av kvalitet på barnehageplassene, og jeg er sterkere tilhenger av stabil drift og trivsel enn jeg er av at vi i denne salen bruker kreftene på å ta avstand fra hverandre, kanskje også på et punkt hvor jeg er sikker på at det er mye å bli enige om. Målet må være gode barnehager av høy kvalitet, der vi utvikler et mangfold i sektoren, ikke bidrar til ytterligere spekulasjoner, store oppkjøp og mangel på folkevalgt kontroll med de overføringene vi gjør. Da tror jeg faktisk det er en hel del som kan bli enige om mye, og så vil vi kanskje også skille lag på noe.

Bjørnar Moxnes (R) [11:15:16]: Kall det hva du vil, men det er et prinsipp som er veldig omforent på rød-grønn side og ikke minst blant velgerne og i fagbevegelsen, nemlig at skattepengene våre skal gå til velferd, ikke til privat profitt. Det synes jeg er gode ord. Om de er store, får andre vurdere, men det er gode ord. Det er også et godt prinsipp for velferdsstaten vår, som har vært gjeldende i veldig, veldig, veldig mange tiår – lenge før vi fikk Fremskrittspartiets inntogsmarsj i velferdspolitikken, med barnehageforliket, som var et gjennomslag for et nytt prinsipp, nemlig at det skal være tillatt med kommersielle drivere og ikke minst store profittuttak fra velferden. Det var noe nytt. Fram til da gikk til og med de borgerlige partiene i sentrum imot kommersiell drift av velferden, fordi, som de helt korrekt sa, vi skal sikre at pengene går til barnas beste, ikke til å berike noen kommersielle eiere.

Jeg kan lese opp tre tall for å sette det i perspektiv. Det ene er 2,7 mrd. kr. Det var det som Adolfsen-gutta i Norlandia håvet inn på å selge ut barnehagene sine til et australsk pensjonsfond. Det andre tallet er 4,25 mrd. kr. Det fikk eierne av Læringsverkstedet for å selge ut sine barnehager til private fond i Sverige. Det tredje er 4,6 mrd. kr. Det fikk eierne av Trygge Barnehager da de solgte sine barnehager, også til et svensk fond.

Dette er realiteten bak høyresidens fagre ord om mangfold og gründere i velferden. Det er altså enorme profittuttak som veldig ofte er basert på gratis eller billige tomter, gitt av fellesskapet, som fører til milliardformuer for de få.

I en sånn situasjon må en regjering og en statsråd ta et valg. Det er om man skal være trofast mot egne løfter, eget velgergrunnlag, fagbevegelsen og stortingsflertallet man har bak seg, eller om man skal fortsette å lage suppe i sentrum med høyresiden, hvor det fortsatt blir åpning for kommersielt eierskap i barnehagesektoren. Man har klart dette når det gjelder barnevern – det er veldig bra. Man har til dels klart det når det gjelder skolen – også veldig bra. Men man stritter av en eller annen grunn imot når det gjelder barnehager.

Jeg kan love at vi kommer til å følge nøye med på det som kommer fra regjeringen – ikke bare vi, men hundretusener av rød-grønne velgere og ikke minst medlemmer i Fagforbundet, Utdanningsforbundet, de som merker kommersialiseringen på kroppen. De forventer noe helt annet av den nåværende regjeringen enn det vi hadde fra den forrige, borgerlige regjeringen. Det blir spennende å se hva som kommer. Pratet om forlik med høyrekreftene og de borgerlige lover ikke godt, men vi får se, og vi skal gi det en sjanse når det kommer. Er det bra, får det jubel, og er det dårlig, får vi ta det derfra.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:18:36]: Det er grunn til å svare på noen uklarheter som jeg mener at regjeringen selv bidrar til å skape rundt hva disse forslagene, som er vel debattert over mange år, handler om.

Nei, på tross av at spørsmålet ble stilt flere ganger, det å ha en driftsmargin er ikke det samme som å ta ut profitt. Det å ha en driftsmargin som forblir i barnehagen, brukes på nye lekeapparater og annet som er nødvendig, er ikke å hente ut verdier. Det er at verdiene forblir der de er. Og nei, lønn er heller ikke profitt. Hadde lønn vært profitt, hadde vi vært en stor nasjon av velferdsprofitører. Det er vi heldigvis ikke. Det er også noe annet.

Det jeg er sikker på, er at vi i løpet av denne fireårsperioden kommer til å komme fram til den oppryddingen som er nødvendig for å sikre at hver eneste krone vi bevilger til barna, går til en best mulig barnehage. Det er det dette handler om.

Øystein Mathisen (A) [11:20:31] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid om dette forslaget.

I dag skal vi behandle et representantforslag hvor det er stor enighet om de overordnede målene, både i og utenfor denne salen. En ungdomsskolereform som tar på alvor de utfordringene som er i skolen, og de utfordringene som ungdom møter, er noe flere partier har tatt til orde for. Regjeringen har allerede varslet i Hurdalsplattformen at man skal gjennomføre en ungdomsskolereform, og selv om det er stor enighet om at vi skal gjennomføre denne reformen, er det nok mange uenigheter som kommer til å bli tydelige etter hvert som vi diskuterer hvordan denne skal gjennomføres. Men akkurat nå skal jeg fokusere litt mer på det vi er enige om.

I Norge har vi en god skole, hvor elevene presterer bra og trives. Den viktigste oppgaven er å ruste elevene for framtiden og det videre utdanningsløpet, dette er grunnleggende for den kompetansen og de ferdighetene som de tar med seg videre. Derfor må det også være et mål for en reform å bidra til økt kvalitet i skolen, en bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående og økt motivasjon, trivsel og trygghet blant elevene.

Når vi skal gjennomføre en slik reform, er det også viktig at vi tar med på laget de som har kunnskap om sektoren: partene, skoleeiere og spesielt de unge selv. Barn og unge skal være med på å utforme hvordan reformen blir.

Selv om ting går bra i skolen, er det også utvikling som er bekymringsfulle, og som krever svar. Undersøkelser viser at ungdommens motivasjon faller spesielt under ungdomsskoleårene. Derfor vil det være en grunnleggende oppgave for en ungdomsskolereform å sørge for at skolen blir mer relevant og motiverende for elevene. Gjennom Ungdata får vi mye kunnskap om hvordan unge har det, og ungdom varsler selv at økende utfordringer med psykisk helse har blitt sterkere de siste årene, og at skolepress er en viktig årsak. Dette må tydelig tas tak i i en ungdomsskolereform, og målet må være å snu denne utviklingen.

For Arbeiderpartiet og regjeringen er det viktig at vi lykkes med denne reformen – og nå går jeg over til ting som er mer viktig for oss, for disse partiene. Vi trenger flere kvalifiserte lærere, et sterkere støtteapparat og et sterkere lag rundt elevene i skolen. Regjeringen har varslet en tillitsreform som skal gi de ansatte i offentlig sektor mer tid til å utføre de jobbene de er satt til. Vi trenger en mer praktisk skole med praktisk læring, for vi må erkjenne at barn og unge lærer på forskjellige måter, og dette må også vektlegges i skolens opplæring. Skolen må gis rammer som gjør det mulig å drive med praktisk læring. Elever som opplever at de er sterkest på de praktiske ferdighetene og evnene, må også få utløp for dette i skolen.

Nå har tiden gått litt fort for meg, dessverre, men jeg ser fram til en god debatt om dette, og så får jeg heller tegne meg på nytt.

Jan Tore Sanner (H) [11:23:51]: På Høyres landsmøte i fjor varslet Erna Solberg at Høyre vil gjennomføre en ungdomsskolereform. Forslaget vi behandler i dag, har fått bred støtte, og jeg er glad for at det er en samlet utdanningskomité som varsler fornyelse av ungdomsskolen, en reform som skal være kunnskapsbasert og utvikles i samarbeid med partene, skoleeiere og elever.

Over tid er det gjennomført en rekke tiltak som vil skape positive muligheter for ungdomsskolen. Fagfornyelsen vil ha stor betydning for undervisning og innhold i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene blir det mer rom for faglig fordypning, og flere fag får en mer utforskende og praktisk innretning. Satsingen på tidlig innsats og videreutdanning for lærere vil også over tid kunne få positive konsekvenser for ungdomsskolen, og fra 2019 kom det også på plass mulighet for et praktisk håndverksfag som valgfag. Arbeidet som nå gjøres, må bygge videre på de tiltakene som er gjennomført de senere år i grunnskolen, og fullføringsreformen som nå skal gjennomføres i videregående skole. Det er viktig å se sammenhengen i hele utdanningsløpet.

Mye går i riktig retning i skolen, men ungdomsskolen har noen særskilte utfordringer som må håndteres. Elevene som starter på ungdomsskolen, har svært ulike faglige forutsetninger, og det er grunn til å spørre om ungdomsskolen klarer å kompensere for dette. Fortsatt er det nemlig mange elever som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er også betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater. Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen. Det er for høyt fravær på ungdomsskolen, og ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.

Årene på ungdomsskolen er en brytningstid for mange elever. I løpet av disse årene skjer det mye med elevene, både faglig og sosialt. Vi må derfor tenke helhetlig når vi skal fornye ungdomsskolen, i tråd med overordnet del i fagfornyelsen. Ungdomsskolen skal også forberede elevene på videre utdanning. Skal vi nå målene i fullføringsreformen, må vi lykkes enda bedre med å løfte de elevene som er under kritisk grense i grunnleggende ferdigheter. Fraværet må ned, og flere elever må motiveres for yrkesfag.

Utdanningskomiteen står samlet i ønsket om en ungdomsskolereform, men vi skisserer ulik vei til målet. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det burde vært satt ned et partssammensatt utvalg. Det ville lagt et bedre grunnlag for forankring og åpen debatt om denne viktige reformen.

Jeg tar opp eget forslag og håper at flere partier samler seg om det.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:27:17]: Jeg vil bare starte med å si at i tråd med innstillingen fra komiteen vil jo partene bli involvert.

Nesten 200 000 elever tar plass i klasserom på ungdomstrinnet daglig. Statistikken viser at en av fem elever faller fra når de kommer inn i videregående skole. Alt forrige gang Senterpartiet var i regjering, meldte vi at gjeninnføring av valgfag i ungdomsskolen og mindre akademisk undervisning ville bedre motivasjonen og læringen for elevene – og dermed redusere frafallet. Innføring av valgfag var en milepæl i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Ungdomsskolen har på mange måter vært det glemte skoletrinnet, med de minst motiverte elevene. Ungdata-undersøkelsene viser ikke bedring. Derav kommer frafallet i videregående skole når elevene rykker opp med både manglende læring og lav motivasjon.

Den forrige rød-grønne regjeringen gjorde skolehverdagen mer praktisk og variert, med innføring av tilbud om åtte valgfag i ungdomsskolen. Målet var at elevene skulle få velge fag i tråd med sine interesser. Senterpartiet var en stor pådriver. Høyre kritiserte da den rød-grønne regjeringen for å satse sterkere på det de kalte kosefag, mens elevene ikke fikk regnet, skrevet eller lest nok. Kritikken har gjentatt seg og er nærmest rituell. Men nå er Høyres svar på egen politikk ungdomsskolereform.

Det er neppe slik at valgfag i tråd med elevenes egne interesser går ut over basisfagene. Tvert imot kan det bidra til å øke forståelsen av teoretiske fag, og motivasjon er en forutsetning for å kunne lære i det hele tatt. Høyre har nå lagt bak seg åtte år med regjeringsmakt uten noen iver etter ungdomsskolereform. Nå ivrer de, men virkelighetsforståelsen er ulik den Senterpartiet har. Terping, testing og timetall er ikke det som sikrer en bedre ungdomsskole – tvert om.

Nå vil Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ha en helhetlig ungdomsskolereform som ser, hører og ivaretar de unges behov på en bedre måte, i lys av tiden vi lever i. Endringstakten går fortere og fortere i samfunnet. Presset øker fra alle kanter. Elevene skal oppleve støtte fra lærerne, lærerne skal oppleve støtte fra sine ledere, og skolelederne skal oppleve støtte fra myndigheter og folkevalgte. Med tillitsreform som utgangspunkt skal selvsagt partene bli involvert. Elevene dette handler om, skal medvirke, og reformen skal ikke klattes oppå læreplaner og vurderingsarbeid, men bli godt integrert i skolens brede samfunnsoppdrag.

Jeg gleder meg til en mer aktiv og praktisk skole, der elever opplever mer mestring og mening de kan ta med seg videre i livet.

Himanshu Gulati (FrP) [11:30:17]: Vi i Fremskrittspartiet støtter opp om forslaget om en ungdomsskolereform. Selv om det over flere år har skjedd mye positivt på skoleområdet, er det fortsatt utfordringer igjen. Resultatene fra bl.a. PISA og flere andre undersøkelser viser at vi dessverre fortsatt får nokså middelmådige resultater, til tross for at Norge er i toppsjiktet i OECD når det gjelder ressursbruk per elev, og vi har en forholdsvis høy lærertetthet.

Fremskrittspartiet vil også understreke viktigheten av at norske elever får bedre undervisning i realfagene. Realfagene har hatt stor betydning for oppbygningen av økonomien vår og mange av våre viktigste industrier, og vi trenger fortsatt ungdommer og studenter med høy realfagskunnskap. Samtidig trenger vi også flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbeidere må vi få etablert et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og få større fleksibilitet inn i fag- og yrkesopplæringen.

Vi bør også lære av gode eksempler rundt omkring i landet, hvor man har klart å bringe ungdommer rett fra ungdomsskolen for å utdanne kompetent arbeidskraft innenfor yrkesfag. Jeg kan bl.a. nevne Steigenmodellen, som startet i 2014, hvor både lokalt næringsliv og kommunen er sterke pådrivere i en slik prosess. Vi bør oppmuntre og stimulere til flere sånne tiltak og hylle og lære av dem som gjør det bra.

Jeg er også bekymret over det høye fraværet på ungdomstrinnet. Det er dokumentert at hver syvende elev på 10. trinn er borte fra skolen mer enn tre uker. Rundt 9 000 elever i 10. klasse er borte fra skolen i mer enn 15 dager. Dette skaper vanskeligheter og utfordringer for dem det gjelder, med overgang til både utdanning og arbeidsliv, og er noe som vi er nødt til å ta tak i. Vi mener derfor at man i et slikt arbeid også bør se på muligheten for en fraværsgrense, men med nødvendig fleksibilitet og tilpasninger.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:32:38]: Vi har en god skole i Norge, men motivasjonen til elevene daler, særlig på ungdomsskolen. Altfor mange elever opplever at skolen ikke er relevant for deres hverdag og for deres utdanning framover. Samtidig som motivasjonen går ned, øker stresset og presset på ungdomsskolen til stadig nye rekorder. Det viser bl.a. Ungdata-undersøkelsene. Elevene stresser med stadig nye tester og prøver og om de kommer inn på den skolen de vil, og de er mer bekymret for framtiden enn før. Det er fasiten etter åtte år med borgerlig styre av kunnskapspolitikken. Da er det tindrende klart at vi ikke trenger mer høyreskole, og at vi ikke trenger flere rigide fraværsgrenser, slik Fremskrittspartiet nettopp tok til orde for også på ungdomsskolen, eller enda mer testing og pugging. Det vi trenger, er en mer praktisk og variert opplæring på ungdomsskolen, som er mer relevant for elevene. Vi trenger mer trivsel for bedre læring, ikke mer stress, press og prøvepugging.

Hva kan det bety i praksis? Jo, f.eks. mer tid, rom og bedre utstyr til de praktiske og estetiske fagene. Det er for mye uegnede rom og utstyr til disse fagene. Vi trenger også kompetansekrav til lærerne i praktiske og estetiske fag, sånn som for de andre fagene. Det kan bety å få yrkesfagene mer inn på ungdomsskolen gjennom flere praktiske valgfag, mer samarbeid mellom skolene og mer yrkesfaglig kompetanse inn i ungdomsskolen. Men desto viktigere: Det bør bety å gi lærerne verktøyene, tiden, tilliten og kompetansen som skal til for å legge opp til mer praktiske og varierte læringsmetoder i klasserommene. Det kan ikke løses gjennom pålegg og styring sentralt, men gjennom å invitere lærerne med og gjøre et skikkelig utviklingsarbeid over tid.

Dessuten: Om vi skal lykkes med en sånn reform og med å gjøre skolen mer praktisk og variert, er det helt nødvendig å løse lærermangelen. Vi trenger nok kvalifiserte lærere i klasserommene med tid til å se hver enkelt elev og tilpasse undervisningen, og vi trenger flere andre ressurser inn i laget rundt eleven.

Jeg er veldig glad for at de rød-grønne partiene er enige om et alternativt forslag med en klar bestilling til regjeringen om en ungdomsskolereform – for en mer relevant ungdomsskole som motiverer elevene, i stedet for mer testing, pugging og høyreskole. Så må selvfølgelig en sånn reform utvikles nedenfra og opp med et tydelig perspektiv, både fra de ansatte i skolen og ikke minst fra elevene selv. Tiden for å tre løsninger ned over en sektor, mot ansatte og elevers ønsker, må være over, og det mener vi i SV er det første skrittet mot en ny og bedre skolepolitikk.

Hege Bae Nyholt (R) [11:35:42] (komiteens leder): Alle disse reformene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve poenget med utdanningssystemet.

Jeg må innrømme at jeg veldig lenge tenkte på ungdomsskolen som de tre årene mellom barneskolen og videregående. Det var da alvoret kom inn, i form av karakterer, tentamen, ny klasse, nye regler, og ungdomsskolen ble noe som jeg og ganske mange elever før og etter meg bare skulle gjennom før videregående. Men ungdomsskolen har en egen, selvstendig rolle og rammer inn viktige og normative år for unge mennesker. Samtidig som man som ungdomsskoleelev møter nye krav, er dette også år hvor ungdommer jobber med å bli kjent med seg selv, finne sin plass i gruppen og utfordre grenser.

For Rødt er det viktig å jobbe for en skole med fokus på læring, trivsel og motivasjon og med større rom for praktiske og estetiske fag.

«Diktanalyse føles som et kvelertak på lærelysten min. Hvorfor er det ikke mulig for en som vil bli mekaniker å lære mer om dette allerede på ungdomsskolen?»

Dette skrev skoleeleven Øivind inn til Utdanningsnytt i fjor.

Jeg er enig med Øivind. Det er viktig at skolen har rom for alle typer talenter, interesser og mennesker. Altfor lenge har skolen vært teoretisk orientert. Da sier vi samtidig til svært mange unge at deres styrker og måter å lære på ikke er noe å verdsette. Alle snakker om at vi må satse på yrkesfag, men det betyr faktisk at vi må satse på praktiske og estetiske fag i hele utdanningsløpet, ikke bare på ungdomsskolen.

Hvis en skolereform skal løfte fram praktiske ferdigheter, må forutsetningene for det være på plass. Det må være verktøy, sløydsaler, skolekjøkken, rom for kunst og håndverk osv. Hvis ikke står lærerne igjen, atter en gang, med å skulle gjennomføre en reform uten at forutsetningene er på plass.

Men variert undervisning koster mer. Regjeringen har varslet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet med hensikten å redusere omfanget av tester og kartleggingsprøver i skolen. Det vil være uheldig å gå i gang med en egen ungdomsskolereform uten å se hele systemet i sammenheng, for den økte testingen og kartleggingen man har sett de siste 20 årene i skolen, har pålagt lærerne en ekstra arbeidsbyrde. Lærerne bruker mer tid på rapportering enn tidligere. Fagfolk må ha tid og rom til å utøve faglig skjønn i møte med mangfoldet av elever og læringssituasjoner.

Rødt lytter til elevene og lærerne og vil at det skal være mindre tid til testing og mer tid til undervisning og til å være sammen med elevene. Kanskje en reform bort fra testregimet vil få de mange tusen lærerne som har sluttet, tilbake i klasserommet. Rødt er bekymret for at en ungdomsskolereform skal bli enda en reform som blir tredd nedover skolen ovenfra. Skolen står allerede midt i en reform, Fagfornyelsen, og det er ulikt hvor godt de nye læreplanene er implementert. En ungdomsskolereform må skje med det grunnleggende hensynet om hva som er ungdommenes beste for læring på lang sikt, ikke politikernes prestisje på kort sikt for å få gode meningsmålinger.

Abid Raja (V) [11:39:01]: Med tre barn på ungdomsskolen er jeg kjent med at flere elever i ungdomsskolen føler de ikke har de rette eller tilstrekkelig med utfordringer, og flere uttrykker at de kjeder seg på skolen. Mangelen på valgfrihet og fag som passer den enkelte elev, gjør også ungdomsskolen mindre god for den enkelte elev enn den burde være. Samtidig forplanter utfordringene seg for de svakere stilte elevene. Mye av frafallet som etter hvert skjer i videregående skole, kan relateres tilbake til utspring i en ungdomsskole som kunne ha vært bedre tilpasset elevene. Derfor er jeg glad for at det, på samme måte som Venstre sist år var med på å få vedtatt en fullføringsreform for videregående skole, med mer fleksibilitet og mer tilpasning til den enkelte elev, kommer liknende reformer for ungdomsskolen. Det er bra.

Vi i Venstre mener at det også er bra at de løp vi har lagt rundt faglig fordypning, større valgfrihet i fag, rett til oppfølging og rett til å fullføre videregående skole nå synes å bli båret over i andre deler av skolen. Mer motivasjon kan det bli dersom elever kan velge flere fag selv. At noen av disse fagene kan være mer praktiske og frie i formen, er også en fordel.

Vi i Venstre støtter utformingen av en reform for ungdomsskoletrinnet. For oss er det viktig at den faglige tyngden, tryggheten for lærere og elever, rettighetene og valgfriheten blir en integrert del av denne reformen.

For vår del ønsker vi også ta med alle de innspillene fra lærerne som ønsker seg mer tid til undervisning og å skape relasjoner til elevene heller enn å fylle ut skjema og dokumenter for skoleledelse og skoleeiere. Dette må vi finne en god løsning på i denne reformen. Sterke relasjoner mellom lærere og elev, mellom elever og i lærerkollegiet kan skape en sterk faglig og sosial trygghet og en sterk faglig og trygg skole der enda flere føler seg ivaretatt.

Venstres jobb blir å se til at reformen gir oss dette. De liberale prinsippene om frihet og ansvar skal og bør gjennomsyre alle skoleslag i Norge. Slik Venstre en rekke ganger har sørget for at dette har vært tilfelle fram til nå, vil vi også framover i nye reformer se til at den friheten og tryggheten skolemiljøet trenger, blir tatt vare på. Slik får vi best mulig skole for alle i Norge.

Statsråd Tonje Brenna [11:41:54]: Regjeringen vil bygge en sterkere offentlig fellesskole, som legger til rette for inkludering, mestring og kvalifisering. Vi har allerede varslet i Hurdalsplattformen at vi skal satse spesielt på ungdomsskolen, og jeg er glad for at også representantene ser behovet for denne ungdomssatsingen.

Jeg vil minne om at da Høyre gikk inn i regjeringskontorene, overtok de en ungdomsskolesatsing fra den rød-grønne regjeringen. Når de er ute av kontorene igjen, er altså en ungdomsskolesatsing noe av det første de foreslår.

Uansett mener jeg det er bra om vi kan oppnå bred politisk enighet om en ungdomsskolesatsing. Det er bra for norsk skole. Vi vet fra Elevundersøkelsen at elevenes motivasjon for skole synker i ungdomsårene, og det har de siste årene vært en økning i andelen ungdomsskoleelever som kjeder seg, og som gruer seg til å gå på skolen. Læringsresultatene har i hovedsak vært stabile, men vi ser at for mange går ut av skolen med svake resultater. Vi vet også at elever med lavt karaktersnitt fra grunnskolen har et dårligere utgangspunkt for å kvalifisere seg gjennom videregående opplæring.

Det å være ungdom handler om så mye mer enn bare det å være elev. Ungdomstiden er en brytningstid med nye opplevelser og erfaringer. De aller fleste unge vil møte nye og ukjente utfordringer både på skolen, hjemme og i venneflokken. Ungdata-undersøkelsen har over tid vist en økning i selvrapporterte psykiske plager blant norske tenåringer. Dette er et eksempel på en utfordring som må håndteres i skolehverdagen, men som skolen ikke kan løse alene.

Jeg mener en ungdomssatsing bør ha en bred tilnærming til ungdommenes hverdag, både på og utenfor skolen. Vi må legge til rette for bred samhandling mellom ulike yrkesgrupper, organisasjoner og etater som møter ungdom på forskjellige arenaer.

Regjeringen er opptatt av å bygge et sammenhengende 18-årig barnehage- og opplæringsløp og skape gode overganger gjennom hele løpet. Vi vet f.eks. at mange ungdommer kommer tidligere i puberteten nå enn før, og at mange av utfordringene på ungdomstrinnet også finnes på mellomtrinnet. Jeg mener derfor at en satsing på ungdom bør inkludere både mellomtrinnet og ungdomstrinnet og også se på overgangen til videregående skole.

Skolen er en arena hvor ungdommene skal lære og utvikle seg i et motiverende miljø. De skal kunne bygge en trygg identitet og gode relasjoner. Samtidig skal ungdomsskolen forberede elevene til både yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

Jeg tror at dersom elevene i ungdomsskolen får mer praktisk læring i alle fag, og dersom de opplever en bedre kobling mellom teori og praksis, vil de få et bedre grunnlag for videre utdannings- og yrkesvalg.

Jeg ser fram til å jobbe sammen med og lytte til dem som er tett på ungdommene og ungdommene selv, og ha dialog med alle parter om hvordan vi best mulig kan utvikle en ungdomsskolereform.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:58:22]: I sommer besøkte jeg Guttas Campus, en veldig intensiv læringscamp for ungdommer som opplever skolen som utfordrende – seks timer med undervisning i lesing, regning og skriving hver dag, tydelige grenser, mobilforbud, men masse omsorg. Det var inspirerende å se hvordan det var mulig å løfte elever som i utgangspunktet er demotiverte og i ferd med å falle fra. Det var fullt mulig å gjøre det uten å prioritere ned undervisning i grunnleggende ferdigheter. Det bør også Senterpartiet og SV merke seg.

Sist vi hadde en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet, var i 2011. Da ble det bl.a. innført flere timer i valgfag og et nytt arbeidslivsfag. Intensjonen var god, men evalueringene tyder ikke på at disse tiltakene alene har økt elevenes motivasjon eller ferdigheter i lesing, skriving og regning. Reell motivasjon og læringsglede i skolehverdagen skapes ikke kun ved å tilby alternative fag noen timer i uken eller ved å fjerne karakterer og ha færre kartlegginger og mindre informasjon om hvordan elevene ligger an, ei heller ved å svekke de forventningene vi har til elever som presterer svakt i fag som norsk, naturfag og matte.

Jeg våger meg også på å si at det å betegne en læringsform som praktisk, heller ikke er en trylleformel for å øke motivasjonen eller læringsutbyttet. Det handler i bunn og grunn om kvalitet i undervisningen i de fagene elevene har hver eneste dag, og det viktigste er faglig sterke lærere som tar i bruk varierte undervisningsformer som oppleves som relevante og meningsfulle i fagene, samtidig som elevene får konkrete og læringsfremmende tilbakemeldinger. Det er avgjørende at lærestoffet og arbeidsoppgavene er tilpasset de ulike elevenes forutsetninger, og at elevene får mulighet til å fordype seg i og utforske fagene. Så er det viktig at lærerne har høye forventninger til elevene. Det vet vi fra forskning er særlig viktig for elever som f.eks. har vedtak om spesialundervisning, eller som presterer svakt.

Det er mye en ungdomsskolereform bør se nærmere på, men jeg vil våge meg på å løfte fire områder. Det ene er en annen form for fraværsoppfølging enn vi har i dag. Det er for store forskjeller i rutiner for å registrere, forebygge og følge opp høyt fravær. Det andre er leseopplæringen i flere fag på ungdomsskolen, hvor mye tyder på at ungdommen i dag har svekket utholdenhet i lesing, og at fokuset på god leseopplæring svekkes senere i grunnskolen. Så trenger vi en ungdomsskole som i større grad forbereder ungdommer til yrkesfaglige utdanninger. Da kan det være verdt å gjennomgå fag- og timefordelingen, bl.a. Så må vi bli flinkere på tilpasset opplæring, og da er det veldig mange ulike tiltak man kan se på, enten det er endring av dagens spesialundervisning eller flere alternative læringsarenaer.

Jeg er veldig glad for at det som var Høyres store løft, som vi gikk inn for i denne fireårsperioden, nemlig en ungdomsskolereform, får vi i dag gjennomslag for, og jeg er opptatt av at vi bygger videre på det fundamentet som har vært de siste årene, med sterk kompetanse hos lærerne, for å lykkes med det.

Maren Grøthe (Sp) [12:01:35]: For regjeringen er det viktig å få enda flere barn og unge gjennom skoleløpet. Det krever innsats i alle ledd, fra barnehage og ut videregående. Her er undersøkelsene tydelige: Motivasjonen hos barn og unge faller særlig på ungdomstrinnet, samtidig som de faglige forskjellene øker. Derfor er jeg glad for at det er nettopp disse årene regjeringen har lansert gjennom Hurdalsplattformen, at vi skal ta et ekstra blikk på.

Så må jeg si at det er litt interessant at noen uker etter at det ble lansert i Hurdalsplattformen, er det første en avgått regjering gjør, å fremme et likt forslag selv. Likevel er det nok ganske tydelig også her i salen i dag at vi er noe uenige om hva en slik ungdomsskolereform skal inneholde.

For oss i Senterpartiet handler en ungdomsskolereform om å ta framskritt innenfor disse årene og at vi skal skape motivasjon, trivsel og mestring og slik også skape et ønske om læring. Da er ikke svaret større krav og mer teori, men at man må vektlegge det at elever lærer ulikt og er forskjellige.

Vi innførte valgfag sist regjeringsperiode. Så er det mulig at jeg er den eneste her i salen som faktisk har fått ta del i det tilbudet i etterkant, men jeg skal med hånden på hjertet si at jeg var nok ikke den eneste eleven som gledet meg til fredag klokken 12, da jeg faktisk kunne bruke tid og energi på noe jeg likte, noe som også gjorde at resten av fagene den samme dagen gikk litt lettere.

Skolen min er ikke det eneste eksemplet på det. For eksempel har vi også Vardheia ungdomsskule, som er bygd som en yrkesfaglig skole med verksted, kjøkken og restaurant, hvor formålet er å styrke elevenes motivasjon. Eller ta Gausdal ungdomsskole ved siden av Lillehammer, hvor elevene kan velge praktiske håndverksfag, og forteller at disse timene gjør at de føler mestring i en ellers teoritung skolehverdag. Når vi nå skal ta nye grep, er det viktig at vi ser nærmere på disse konkrete eksemplene. Hva har fungert, hva har ikke fungert, og hva skal vi bygge videre på?

I Hurdalsplattformen tar vi til orde for å styrke de praktisk-estetiske fagene, men vi vil også se på hvordan vi kan styrke rådgivningstjenesten, hvordan vi kan styrke lærernes rolle, og ikke minst hvordan vi skal bygge opp om de andre utfordringene som ungdommene også har gjennom disse årene. Og viktigere enn noen gang er det at disse endringene skjer på lag med sektoren, for i en tid hvor vi har hatt stort arbeidspress, er det viktigere enn noen gang at vi bygger opp og ikke bygger ned.

Jeg gleder meg til det videre arbeidet og ser fram til at vi sammen skal utvikle ungdomsskolen videre.

Elise Waagen (A) [12:04:47]: Det er gledelig å se at det er bred enighet om behovet for en ungdomsskolereform. Tiden vil nok kanskje vise at vi legger noe ulikt i det, men for Arbeiderpartiet i regjering er det viktig at vi fremmer elevenes motivasjon, trivsel og læring, og at vi nå bruker en ungdomsskolereform til å redusere de sosiale forskjellene og øke gjennomføringen i videregående skole. I Hurdalsplattformen slår vi fast at vi skal ha mer praktisk læring, og vi peker på nettopp det å vektlegge de praktiske ferdighetene, det å styrke etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne, og det å gi muligheten til å velge mer praktisk rettede fag.

Så stilles det spørsmål fra denne talerstolen om det å tilby praktisk opplæring er en magisk oppskrift. Nei, det er ingen magisk oppskrift, men det er noen av de viktigste ferdighetene vi ser inne i glasskula når det gjelder hva det er vi skal ruste våre barn og unge med for å klare seg i arbeidslivet som kommer. Ludvigsen-utvalget og OECD peker på hva det er vi trenger å gi våre barn og unge for å klare seg i arbeidslivet. Det er fire kompetanser som trekkes fram, og under punkt nummer én, om fagspesifikk kompetanse, trekkes nettopp de praktiske fagene fram, og at vi her er nødt til å ruste våre unge med noen verktøy for å kunne tåle framtidens arbeidsliv. Det å tilby nettopp dette til våre unge er viktig for å skape mestring og motivasjon, men ytterst viktig for å sørge for at man er rustet til et arbeidsliv i framtiden.

Å ha fullført videregående skole blir enda mer viktig for å kunne få seg en fast jobb. Nesten alle ungdommer i Norge begynner på videregående, men etter fem år er det én av fem som verken har fagbrev eller vitnemål. Selv om frafallet har gått jevnt og trutt nedover, kan vi ikke være tilfreds med at 13 000 i hvert kull ikke fullfører. En del fikk ikke den oppfølgingen de trengte, en del mangler grunnleggende ferdigheter, og en del er blant dem som skulle fått et annet tilbud. Ungdomsskolereformen må være med på å ruste våre unge til å kunne mestre videregående skole og å øke gjennomføringen.

En ungdomsskolereform skal selvsagt bygge på fagfornyelsen. Vi må sørge for at vi klarer å ivareta både en tillitsreform og et tett samarbeid med sektoren, og at vi bygger dette på god fagkunnskap når vi nå skal meisle ut de viktige årene framover i ungdomsskolen. Jeg er glad for at regjeringen allerede er i gang med arbeidet, og jeg ser fram til hva vi skal få til i fellesskap.

Jan Tore Sanner (H) [12:09:15]: I snart to år har pandemien påvirket barn og unge, elever og studenter gjennom varierende grad av smitteverntiltak, hjemmeskole og karantene. Mange elever og studenter har mistet faglige og sosiale møteplasser og ikke oppnådd den læringen og utviklingen de normalt sett skulle hatt. Elevene som starter på videregående skole til høsten, har hatt over to av tre år på ungdomsskolen under pandemien. Mange opplever nok at de har mistet viktige ungdomsår og møter faglig mindre forberedt til videregående skolegang. Det samme gjelder ungdommene som skal starte på høyere utdanning til høsten, og i barneskolen er det elever som aldri har opplevd skolens 17. mai-tog.

Skolene og lærerne har gjort en enorm innsats under hele pandemien. Mange har strukket seg langt for å tilrettelegge for en så normal undervisning som mulig, og for å ivareta de mest sårbare elevene. Men det er liten tvil om at barn og unge har betalt en høy pris. De endelige konsekvensene vet vi ennå ikke nok om, men dette er en av de mest bekymringsfulle sidene av pandemien, som må håndteres i både et kort og langsiktig perspektiv. Jeg håper regjeringen vil fortsette å hente inn kunnskap om hvordan tiltakene har virket, både smitteverntiltakene og de kompenserende tiltakene, som digital hjemmeskole, som vi kan lære av når det gjelder å gi elevene god og variert undervisning.

På vei ut av pandemien må vi sørge for at vi tar skolehverdagen tilbake. Det er grunn til å være bekymret for at det for mange elever vil være en stor overgang tilbake til en normal skolehverdag. Mange elever har fått kunnskapshull som kan vokse seg større. Det blir svært viktig å fange opp elever som ligger på etterskudd, og sette inn innsatsen så tidlig som mulig. Det er viktig at kommunene og fylkene som skoleeiere setter dette høyt på prioriteringslisten, og at det lages planer nasjonalt og lokalt for hvordan elevene kan ta igjen faglig og sosial læring. En normal fraværsoppfølging av elevene både i grunnskolen og i videregående skole må være en del av dette.

En arbeidsgruppe nedsatt av Solberg-regjeringen og ledet av utdanningsdirektør ved statsforvalteren i Oslo og Viken, Grethe Hovde Parr, la før sommeren 2021 frem rapporten Skolen etter koronapandemien. Rapporten har samlet innsikt om konsekvensene av pandemien fra flere kilder, deriblant koronakommisjonen og en rekke forskningsrapporter.

Rapporten pekte på noen hovedutfordringer. Hovedutfordring én: mangel på tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet gjennom økt ensomhet, svekket psykisk helse, nedgang i motivasjon og mestring og bekymringsfullt fravær. Hovedutfordring to: Noen elever og elevgrupper er særlig hardt rammet og har opplevd bl.a. redusert kvalitet og omfang på spesialundervisning, færre timer med språkopplæring og svekket lag rundt eleven, vanskeligere skolestart og overgang, manglende grunnlag inn i videregående og tapt praksisopplæring.

Dette er utfordringer som spenner vidt og har hatt ulik grad av utslag avhengig av restriksjoner og smitte i kommunene. Derfor krever også oppfølgingen av dette stor grad av lokal tilpasning og prioritering og oppfølging av skoleeiere og skoleledere.

Fra dag én av pandemien var budskapet fra Solberg-regjeringen at barn og unge skulle prioriteres først, og at man ville stille opp med midler slik at barnehager og skoler kunne gi et så normalt tilbud som mulig. Både i 2020 og i 2021 ble det bevilget øremerkede tilskudd for å legge til rette slik at barn og ungdom kunne ta igjen tapt læring. Dette tilbudet ble foreslått videreført i 2022, men kuttet med 10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringen og SV.

Jeg tviler ikke på at kunnskapsministeren deler problembeskrivelsen, men foreløpig preges oppfølgingen av en vente-og-se-holdning. Så langt er det ingen nye tiltak, men kuttet i midlene til oppfølging er videreført, til tross for milliardbevilgninger i krisepakker til andre grupper. Fraværsgrensen i videregående skole er opphevet frem til høsten, og det vurderes fortsatt om eksamen skal avlyses denne våren.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er hvilken plan man har, både for på kort og lengre sikt å sørge for at barn og unge kan ta igjen faglig og sosial læring.

Statsråd Tonje Brenna [12:14:38]: Jeg er enig i representanten Sanners bekymring og beskrivelse og deler engasjementet. De to siste årene har vært spesielle for alle barn og unge og de som jobber i utdanningssektoren. Alle har vært igjennom en eller flere perioder med nedstenging, hjemmeskole og digital undervisning. Mange har også i perioder fått redusert det fysiske tilbudet med kortere åpningstider i barnehagen, halve dager eller halve uker på skolen som følge av gult og rødt tiltaksnivå.

Det er kanskje noe overraskende, men statistikken fra nasjonale prøver, grunnskolepoengene, standpunktkarakterer og studiepoeng viser foreløpig stabilitet og få spor av pandemien i resultatene. Selv om det i utgangspunktet er gledelig, er det ikke noe jeg mener vi kan slå oss til ro med. Regjeringen tar utgangspunkt i at pandemien har hatt store konsekvenser for mange av barna og elevene, og at konsekvensene kan komme enda mer til syne i årene som kommer.

Som representanten Sanner peker på, har vi fått flere rapporter som dokumenterer negative konsekvenser for barn og unge som følge av smitteverntiltakene i barnehage og skole. Det er forskningsmessig belegg for å si at pandemien har forsterket forskjellene mellom barn og unge, at de sosiale forskjellene kan vokse, og at en del sårbare barn og unge har fått det vanskeligere.

I skolen vet vi at det er vanskeligere å lage praktisk og variert undervisning over skjerm, og mange elever rapporterer om mindre læring og motivasjon. Vi vet også at barn og unges livskvalitet og psykiske helse kan bli dårligere av isolasjon og manglende fysisk aktivitet. Samtidig hører det med til historien at en del elever og deres foreldre mener at de har klart seg forholdsvis bra.

For en del studenter har hele eller store deler av utdanningen blitt gjennomført under ulike smitteverntiltak og med en stor andel digital undervisning. Studenter har opplevd ensomhet, manglende motivasjon, konsentrasjonsvansker og psykiske problemer. I en NIFU-undersøkelse, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som ble gjennomført i 2020, mente et stort flertall av studentene og de faglig ansatte ved universiteter og høyskoler at studentene ville lært mer med undervisning på campus.

I morges la NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, fram Studiebarometeret for 2021. Det viser at studentene overordnet sett er fornøyd med studieprogrammet de går på, og at koronapandemien har påvirket dette kun i marginal grad. Svarene tyder på at institusjonene i all hovedsak har gjort en god jobb med å motvirke eventuelle negative konsekvenser av tiltak rettet mot universitets- og høyskolesektoren. Likevel er det åpenbart at pandemien har gått ut over studentenes sosiale og faglige læringsmiljø.

Et flertall av studentene opplever nettundervisningen som mindre god sammenlignet med fysisk undervisning. Et klart flertall av studentene er også tydelige på at nettundervisning er mindre motiverende en fysisk undervisning. Det var derfor viktig at vi i forrige uke endret tiltakene for universiteter, høyskoler og fagskoler, slik at studentene igjen kan få en mer normalisert studiehverdag og et bedre studiemiljø.

Støre-regjeringen har økt kommunerammene med mer enn det dobbelte av hva Solberg-regjeringen foreslo. I 2022 utgjør veksten i de frie inntektene 2,5 mrd. kr mer enn budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen la opp til. Det gir kommunesektoren større handlingsrom til å følge opp barn og unge og konsekvensene pandemien har hatt for dem. Regjeringen er også tydelig på at vi dekker kommuner og fylkeskommuners ekstra kostnader av pandemien. Det inkluderer utgifter til vikarer og overtidsarbeid for ansatte i skoler og barnehager. Det er viktig framover, når vi vet at sykefraværet kommer til å fortsette å være en utfordring.

Selv om jeg har tillit til kommunene og institusjonene i høyere utdanning, skal vi ikke lene oss tilbake og overlate ansvaret for oppfølging til kommunene og institusjonene. Derfor har vi nå satt i gang et omfattende arbeid for å kartlegge hvordan pandemien påvirker barn og unge, og hvordan vi best kan kompensere. Vi henter nå kunnskap om hvordan pandemien rammer ut fra aldersgruppe, bosted og sosial bakgrunn. Dette har jeg gitt i egne oppdrag til Utdanningsdirektoratet.

Kunnskap om konsekvensene av pandemitiltakene i barnehagen, for de yngste elevene, for elevene på ungdomstrinnet og for barn og unge som av ulike grunner er sårbare og i en utsatt situasjon, er avgjørende for at vi skal være sikre på at barn og unge får den oppfølgingen de trenger, også i årene framover.

I tillegg er det viktig å få kunnskap om virkningen av de tiltakene som allerede er i gang, for å se hva som virker best i fortsettelsen. Utover den omfattende kartleggingen jeg allerede har bestilt, følger vi selvsagt også med på statistikk gjennom Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og jevnlig rapportering fra statsforvalterne. Jeg ser også fram til å diskutere videre med Stortinget hva vi kan gjøre i fortsettelsen for å bedre situasjonen.

Jan Tore Sanner (H) [12:19:58]: Det er bra at vi er enige om virkelighetsbeskrivelsen – at barn og ungdom har betalt en høy pris. Heldigvis er det også noen lyspunkter, men det er ingen tvil om at mange har mistet mye verdifull tid. Det gjelder både den faglige og den sosiale læringen.

Det er bra at statsråden har bedt om mer kunnskap, både om hvordan tiltakene har virket, både smitteverntiltak og kompenserende tiltak, og hvordan pandemien har slått ut for barn og unge, men vi taper mye tid hvis vi ikke bruker denne våren til å tette kunnskapshull. Det er nå helt avgjørende at skolene, universiteter, høyskoler og fagskolene tar skolehverdagen tilbake. Det betyr at arbeidet med å tette kunnskapshull må starte nå. Det kan ikke utsettes til det kommer en ny rapport, og at det så skal vurderes tiltak. Regjeringen startet jo dette arbeidet med å kutte i de bevilgningene som var målrettet til barnehager og skoler, slik at man kunne ta igjen tapt læring.

Jeg er også bekymret for at regjeringen har satt fraværsgrensen på vent til høsten. Det er ingen grunn til at man ikke nå skal starte med normal fraværsoppfølging i både grunnskole og videregående skole. Det er også bekymringsfullt at venstresiden presser på for å avlyse eksamen denne våren.

Det er viktig at skolen nå tar hverdagen tilbake, og at arbeidet med å tette kunnskapshullene starter opp. Høyre, med støtte fra andre borgerlige partier i Stortinget, har også tatt til orde for at vi må få mer sommerskole. Det var svært vellykket i fjor, hvor regjeringen stilte opp med 500 mill. kr, som ga barn og ungdom både faglig og sosialt påfyll, med lek og læring og nye opplevelser.

Jeg vil utfordre statsråden på om man vil ta initiativ overfor skoleeierne til nå å starte kartlegging av konsekvensene i egen kommune og få på plass planer for å tette kunnskapshull. Jeg vil også utfordre på når statsråden vil komme på banen med regjeringens tiltak for å tette kunnskapshull og sørge for at barn og ungdom kan ta igjen både den faglige og den sosiale læringen.

Statsråd Tonje Brenna [12:23:11]: Som representanten understreker, og som rapporten fra Parr-utvalget pekte tydelig på, er det aller viktigste at elevene opplever tilhørighet til de faglige og sosiale fellesskapene. Derfor håper jeg at vi kan være enige om det viktigste først, nemlig at skoler og barnehager nå kan ta en mer normal hverdag tilbake.

Jeg er bekymret for sykefraværet, som jeg er redd for legger begrensninger i noen uker til for barn og unge, fordi det rett og slett er for få voksne på jobb, også for barn som må være hjemme fra skolen fordi de selv er smittet av korona.

Men la det ikke være noen tvil om at vi vil følge dette tett. Jeg er, som representanten Sanner, opptatt av at vi ikke lar tiden løpe fra oss, at vi setter inn tiltak så raskt vi kan, og jeg vet at skolene jobber veldig godt med dette. Jeg vet også at kommunene har et stort engasjement for å få oversikt og sette inn tiltak der det kan kompenseres for både tapt faglig og sosial læring.

Jeg er også opptatt av at vi vet hva som virker, og at vi vet hvem som er rammet av tiltakene, og på hvilken måte. For det er forskjell på det å oppleve å ikke kunne ha frihet til å leke med hvem man vil, eller være sammen med hvem man vil fordi vi har strenge smittevernregler, og det å kartlegge hvilke fag – på hvilken måte, hvilke elever – en eventuelt skulle henge etter i, i det videre. Derfor må vi gjøre begge deler på samme tid: Vi må sørge for en mest mulig normal hverdag for barn og unge, og vi må samtidig følge tett hvilke tiltak vi har behov for å sette inn for å sørge for at pandemien ikke får lengre konsekvenser på det faglige enn nødvendig.

Så tror jeg, når det gjelder diskusjonen om både fraværsgrense og eksamen, at vi skal være litt forsiktige med å si at det er enklere eller vanskeligere for høyre- eller venstresiden å bestemme at vi avlyser eller gjennomfører eksamen. Spørsmålet om vi gjennomfører eksamen, handler om kjernen av det representanten Sanner også er opptatt av, nemlig hvordan vi bruker tiden best mulig videre.

Jeg har fått en helt klar anbefaling fra Utdanningsdirektoratet. Jeg kommer ikke til å forskuttere konklusjonen fra regjeringen på spørsmålet om eksamen skal gjennomføres eller ikke, men det som er kjernen i spørsmålet, er: Hvordan får elevene det best mulig sosialt og faglig ut dette skoleåret, når vi vet hvor mange som har vært under tiltak over så lang tid? Vi har behov for at de får både sosial og faglig tilhørighet, særlig ut dette skoleåret.

Jeg tror ikke dette er siste gang vi diskuterer dette. Jeg tror heller ikke at noen av oss kan forskuttere her og nå hva som vil være det aller beste tiltaket å sette i verk, men jeg har stor tillit til kommunene, og jeg har stor tillit til Stortinget, og dette skal vi diskutere i det videre. Så skal jeg begynne med å hente inn den kunnskapen jeg kan, og så skal vi sette inn tiltak når vi vet hva som virker.

Lise Selnes (A) [12:26:24]: Først av alt vil jeg takke representanten Sanner for interpellasjonen. Det er klart at dette er noe av det viktigste vi driver med nå, overfor både barn og unge og alle i Norges samfunn. Vi er alle sårbare etter en pandemi.

To år med pandemi har virkelig gjort noe med oss, og min personlige erfaring som mor og voksenperson i et sånt samfunn er at det preger veldig. Representanten Sanner pekte på barn som aldri har opplevd 17. mai-tog. Jeg har en fireåring som ikke vet hva det er lenger, og han vet heller ikke hva det vil si å gå i en barnebursdag. Så det sosiale for de yngste barna våre er også viktig når vi ser på tiltak for å løse utfordringene etter en pandemi. Men jeg har også ungdom som går i videregående skole, og det er det mange i samfunnet som har, og de faglige utfordringene som de har møtt på gjennom pandemien, har både vært positive for deres utvikling, og negative, ved at de ikke har fått erfart og gjort det de normalt skulle gjort.

Og hva skal et samfunn gjøre for å møte disse utfordringene på kort og lang sikt, som representanten spør etter i sin interpellasjon? Alle de svarene har vi ikke i dag. Det er nettopp derfor jeg er veldig glad for at statsråden peker på at det er etterspurt tall og kunnskap om hvordan og hva som bør gjøres overfor barn og unge.

I dag kom Studiebarometeret, og det viste hva våre studenter svarer på i disse undersøkelsene. Overraskende nok er det ganske ålreite resultater. Det er ikke så ille som vi kanskje hadde forestilt oss. Jeg var også og hørte på NOKUTs presentasjon i dag tidlig, der også Crina Damsa, som er visedekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, snakket om sin forskning rundt overgangen fra analog til digital undervisning, og hvilke utfordringer som ligger der. Dette handler om kunnskap, om hvordan lære og om kvalitet – ikke om det som er mine tenåringers største utfordring i pandemien; hvordan de skal få øvd seg på å bli russ, for det sosiale er også en utfordring. Men det som Crina Damsa faktisk peker på som veldig viktig, er at læring ikke er noe som skjer individuelt. Læring skjer sosialt, og der er det store utfordringer. Derfor er jeg veldig glad for at statsråden for høyere utdanning raskt var ute og fjernet meteren i høyere utdanningsinstitusjoner, slik at normal undervisning kan foregå der.

Det er helt klart at når vi skal lære, når vi skal være studenter, er det annerledes å delta på en digital arena enn på andre, og de mest sårbare sliter mest. Men mitt poeng er at vi alle er sårbare etter en pandemi, og derfor er det så viktig, det statsråd Brenna peker på, at vi må hente inn den riktige kunnskapen for å gjøre de beste tiltakene.

Så vet jeg, som tidligere ordfører og om å drifte en kommune gjennom en pandemi, at det allerede foregår veldig mange gode tiltak der ute i kommunene. Er det noe våre kommuner, våre skoleeiere og andre brenner for, er det å finne de gode tiltakene og gode løsningene for å hjelpe de mest sårbare elevene.

Jeg ser fram til at vi i Stortinget og i vår komité skal jobbe spesielt for å møte utfordringene for sårbare barn og unge, men også for alle barn og unge når det gjelder å få god utdanning videre og få muligheten til å øve seg på å ha en god russetid.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:31:06]: De siste årene har jeg møtt lærere i Oslo-skolen som har måttet fortelle gråtende elever at de nok en gang skulle i karantene i svært små leiligheter og med store søskenflokker. Jeg snakket med en rektor som kunne fortelle om en elev som satt på toalettet under Teams-undervisningen, for det var det eneste stedet i en liten leilighet han fikk fred. Så ble jeg med på en Teams-undervisning med yrkesfagelever, der det var mange sorte skjermer, høyt fravær og veldig vanskelig å få den relevante, varierte og praktiske fagopplæringen som elevene har krav på.

De siste ukene har det slått meg at mens smittetallene har skutt i været, har mange ungdommer og barn på grunn av karantenereglene sittet friske hjemme, uten krav på oppfølging og undervisning fra skolen, i ganske lange perioder. Det er egentlig veldig inngripende, når vi vet at utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Jeg er glad for at statsråden understreker at man nå legger til grunn at det har vært negative konsekvenser for elevene. Ja, det er mange som også kan fortelle om positive erfaringer med digital undervisning, og lærerne har jobbet beinhardt for å få det til. Men det er ingen tvil om at mange av de rapportene vi har foreløpig, peker i én retning.

Da vil jeg særlig trekke fram elever som har fått vedtak om spesialundervisning, elever på barneskolen, på småtrinnet, som nå faller etter i grunnleggende ferdigheter. Vi vet at det er kunnskapshull som forplanter seg, og også fører til manglende mestringstro. Så har vi elever med høyt fravær, og til sist har vi yrkesfagelever. To år med tapt læring på dette planet går ikke over av seg selv fordi trafikklyset er blitt grønt i stedet for rødt, og det trengs en veldig tydelig strategi.

Så vet jeg at vi har en desentralisert skolestruktur, og at det er kommunene, som skoleeiere, som har en stor plikt til å følge opp. Men regjeringen kan også vise vei. Regjeringen kan f.eks. velge å styrke og ikke kutte i støtten til skoler som har vært hardt rammet av pandemien. Man kan velge å gjeninnføre fraværsgrensen og innføre klare retningslinjer for oppfølging av fravær på barne- og ungdomsskolen. Det er ganske urovekkende at vi har mange kommuner som ikke har oversikt – og det har man heller ikke på nasjonalt nivå – over ugyldig fravær i norsk skole de siste årene.

Regjeringen kan videre samarbeide med kommunene om å styrke innsatsen de neste årene for elevene som henger igjen etter pandemien, bruke kartleggingsverktøy på en god måte for å følge opp skoler med støtte, gi intensivopplæring til elever som henger etter i grunnleggende ferdigheter, og arrangere sommerskole og andre skolefaglige tilbud utenfor skoletid for elever i grunnskolen. Man kan også vurdere å ha innføringsfag for elever med svake karakterer fra ungdomsskolen i norsk, matte og engelsk, som også Lied-utvalget foreslo som en mer permanent ordning, og å ha et ekstratilbud til elever som starter i 8. klasse med store kunnskapshull. Med andre ord: Man kan fokusere særlig på de sårbare overgangene mellom barnehage og skole, barneskole og ungdomsskole, og over til videregående.

Jeg mener også at regjeringen må være veldig tydelig overfor kommunene på at man skal strekke seg veldig langt, f.eks. for å ha vikarer til stede, for å ha beredskapsplaner når det er høyt sykefravær, og at det ikke kan brukes som et ankepunkt for å sende elever hjem på digital undervisning. Jeg er litt redd for at vi nå nesten er blitt vant til at en har en back up-plan med nettopp å kutte ned på undervisningstid, eller at elever skal være mer hjemme når skolen og systemet ikke klarer å strekke seg langt nok. Det må være siste nødløsning, for igjen: Utdanning er en grunnleggende rettighet.

Jeg vil også advare mot at man nå møter unge som har gått glipp av mye læring, ved å svekke våre faglige ambisjoner og forventninger. Jeg mener helt oppriktig at jeg synes det gjennomsyrer noen av argumentene mot eksamen, som jeg håper statsråden ikke vil lytte til. Det har f.eks. aldri vært en motsetning mellom det å ha eksamen og vurderingsformer og det å lære, som Udir argumenterer for. Jeg synes også det er overraskende at Udir ikke sjekker hvor mange skoler og kommuner som faktisk satte standpunktkarakterer senere i juni, og i hvor mange skoler og kommuner det egentlig bare ble tidligere sommerferie, selv om det er tilbakemeldingen fra veldig mange elever.

Det kommer til å være et langsiktig arbeid framover, og det vil kreve at vi strekker oss lenger, og at noen taler elevenes sak og elevenes grunnleggende rett til læring. En aktiv skoleeier må kartlegge hvordan elevene ligger an og følge opp skolene med støtte og ressurser.

Så vil jeg si at det pandemien også har vist, er at det viktigste vi gjør for god beredskap, er å prioritere riktig i skolen over lang tid. For eksempel i Oslo-skolen er det klart at pandemien slo hardere til fordi man over to–tre år hadde bygd ned mye av støtteapparatet, og det var flere elever som slet. Bruker man de store pengene på kompetanseløft for lærere, tverrfaglige lag på skolene, intensivopplæring og gode profesjonsfellesskap, er man også bedre beredt for nettopp å kunne sikre at man ikke har elever som faller fra, selv om det kommer uventede hendelser også i framtiden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:36:20]: Tre skoleår med pandemi er snart bak oss. Også nå i dette skoleåret har smittespredningen – og smitteverntiltakene – vært betydelig. Det er bra vi har debatt i dag.

I områder med høy smitte og strenge lokale tiltak har dette hatt – og har – store konsekvenser for elevenes skolehverdag, mens i andre områder har opplæringen vært tilnærmet normal. Det som er sikkert, er at nasjonalt har ungdomstiden på ingen måte vært normal. Verdifulle og sprudlende år i stor personlig vekst og utvikling har blitt lagt lokk på av usikkerhet, frykt for smitte og konkrete smitteverntiltak.

For lærere og familier har arbeids- og livssituasjonen blitt snudd på hodet. Enten det har vært permittering fra jobb eller hjemmekontor og hjemmeskole om hverandre, har ting ikke blitt som man så for seg. Elevenes og studentenes motivasjon, trivsel og læring og praktisk gjennomføring av undervisning er satt på alvorlig prøve. Rettferdighet, likebehandling og sluttvurdering har ikke stått til forventningene. Samtidig vet vi at folk har jobbet beinhardt for nettopp å tilrettelegge for elevene og studentene og sikre framdrift i læringen.

Rapporten Skolen etter koronapandemien peker på redusert tilhørighet til det faglige og sosiale fellesskapet som følge av pandemien som en generell utfordring. Dette kan ramme elever som allerede hadde svak tilknytning til skolen, ekstra hardt. Rapporten peker på at annerledes undervisning rammer de elevene som har slitt mest med å prestere fra før, og at pandemien kan styrke forskjeller i skolen. Det er fortsatt for tidlig å se langsiktige konsekvenser av pandemien. Læringsresultater og gjennomføring vet vi lite om ennå. Derfor er jeg glad for at statsråden varsler at vi skal få mer kunnskap om dette. Samtidig vet vi at læring, motivasjon og trivsel har blitt sterkt påvirket og for mange svekket. Dette kom også fram i Studiebarometeret som ble lagt fram i dag.

I budsjettforliket for 2022 kom det på plass 216 mill. kr for å sette skoler og barnehager i bedre stand til å ta igjen tapt læring og sosial utvikling. Områder som har hatt høyt smittetrykk, fikk mer enn områder med lavere smittetrykk. Skoler i fylker og kommuner fikk midler som kom godt med for å bøte på kostnadene som har vært med å tilrettelegge for raske skifter i smitte og arbeidsforhold. 170 mill. kr kom på plass til høyere utdanning og sosiale tiltak for studentene.

Samtidig er arbeidet med å følge opp ikke over.

Hvordan barn og unge har det videre, avgjør hva som trengs av tiltak. Ulike instanser må bidra. Noen grupper barn og unge er særlig sårbare under pandemien. Parr-gruppen foreslår tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og støtter dette. Samtidig peker den på at flere blir «sårbare», fordi smittesituasjonen varer. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen med bl.a. barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og skolehelsetjeneste.

Når sosiale forskjeller har økt under pandemien, vet vi også at det gir utslag i barn og unges læring og mestring i skolen. Samarbeidet mellom barnehage, skole og andre tjenester skal ivareta behov og utjevne sosiale forskjeller.

For å styrke kompetansen i laget rundt barna og elevene er det allerede satt i gang et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for ansatte i nettopp barnehager, skoler, PP-tjeneste og andre relevante tjenester. Kommunene må ha tilstrekkelig kompetanse for å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever, inkludert barn med behov for særskilt tilrettelegging.

Tilbudet om videreutdanning i spesialpedagogikk for lærere i barnehage og skole er styrket med 50 mill. kr i 2022, kombinert med at flere lærere får tilbud om videreutdanning i praktisk-estetiske fag. Tiltak som skal bidra til at elever kan ta igjen tapt faglig og sosial læring, kommer oppå dette.

Regjeringen viderefører og fornyer koordineringsgruppen som fra april 2020 har sett på tjenestetilbudet til utsatte barn og unge under covid-19-pandemien, men nå vil også tjenestetilbudet til alle barn og unge bli sett på.

Pandemien har påvirket kvaliteten i opplæringen, men i ulik grad. Elevene har derfor hatt ulike rammer for opplæring og vil ha ulikt grunnlag for sluttvurdering denne våren. Elevene trenger ekstra oppfølging for å holde oppe framdriften i utdanningsløpet sitt og få minst like gode muligheter for framtiden som tidligere elevkull. Det vil regjeringen sørge for.

Hege Bae Nyholt (R) [12:41:26]: Vi har snart vært gjennom to veldig spesielle år. Det har vært to år hvor verden plutselig ble snudd på hodet – selv om jeg har behov for å si at det nok har vært verre andre steder i verden. I dag skal vi snakke om hvordan dette har påvirket barn og unge og studenter, og det er viktig at vi snakker om nettopp den gruppen av befolkningen.

Jeg jobbet selv som pedagog i starten av pandemien og har brukt starten av min arbeidsdag på å dele inn uteområdet med sperrebånd – ja, med sperrebånd i barnehagen. Vi diskuterte kvelningsfare opp mot smittefare. Det var den nye hverdagen. Vi måtte også planlegge når vi skulle på do – hvis vi ikke gjorde det, gikk ikke kohortene opp. Det betyr: Hvor mye kaffe kan man drikke? Jeg har hatt barn som har vært skuffet over at deres kohort igjen fikk tildelt fotballbanen som eneste uteområde, for der lå det en og en halv meter snø.

Virkeligheten for våre barn og unge og studenter har vært ulik rundt omkring i landet. Men det som har vært felles, er at den har vært uforutsigbar. Man har ikke visst når neste gang man havnet i karantene kom til å slå inn igjen, man har nesten ikke turt å planlegge barnebursdager eller jul, 17. mai osv. – dette til tross for at ansatte i barnehager, i skoler og på universiteter og høyskoler har strukket seg langt, og det har de både for at hverdagen skal være så normal som mulig for barn og unge, og for at undervisningen skal være så god som mulig. Jeg har sett folk undervise fra vaskerommet med et laken, og jeg har selv deltatt på Teams-møter fra badet, for det var det eneste stedet som var mulig, osv. – man har funnet kreative løsninger.

Men vi vet, som også interpellanten tar opp, at dette har kostet, og det har kostet ganske mye for våre barn og unge og ikke minst for studentene. Nå når det kanskje kan se ut som om hverdagen skal normaliseres noe etter koronaen, er det ganske viktig at vi gjenoppretter forutsetningene for læring, for læring skjer i relasjonen. Det er det viktigste vi legger til grunn nå. Det er ikke å tette læringshullene, slik enkelte politikere ser ut til å være særlig opptatt av. Trygghet, forutsigbarhet og gjenvinning av mestringstro og lærelyst for barn som sliter etter koronaen, er helt avgjørende. For et barn som under pandemien har mistet tro på egen mestring, er det bare skadelig å fylle på med flere timer med voksenstyrte læringssituasjoner. Det blir bare mer av det som er fratatt i troen på egne evner. Mer kartlegging av ekstra skoleundervisning er ikke løsningen. Det gir inntrykk av et syn på barn som passive beholdere som skal fylles med kunnskap. Ord som læringstrykk forsterker det inntrykket. Det presses mer på utenfra, og beholdningen vil fylles opp fortere. Men det er ikke slik. Det er et tiltak som bygger på et gammelt menneskesyn, og det er avleggs.

Vi må sørge for at våre barn og unge og studenter har tro på framtiden igjen. Og så må vi ta inn over oss at vi vil ha med oss disse to årene. Vi er også nødt til å ta inn over oss at pandemien avslørte at vi hadde en velferdsstat som ikke var rigget for en pandemi. Vi må øke bemanningen i barnehage og skole. Vi kan ikke kreve vikarer hvis det ikke finnes vikarer å sette inn, vi må sikre at vi har nok bemanning i barnehage og skole. Vi er nødt til å styrke helsetjenestene for studentene, og vi er nødt til å sikre at kommunene har de midlene, ressursene og musklene som trengs for å gi sine innbyggere et best mulig tjenestetilbud.

For Rødt er det viktig at vi går ut av denne pandemien med en plan om å bygge opp velferdsstaten. Pandemien har avslørt at sikkerhetsnettene er altfor finmaskede, hullene er for store, og for mange faller igjennom. Vi er nødt til å sikre at vi har nok ansatte i barnehagen til å tåle sykdomsperioder, at vi har nok lærere som har tid til å møte barna, ikke bare med tanke på læring og utfordringer knyttet til lesing og skriving, men kanskje også bekymring hvis mamma eller pappa har blitt permittert, eller man ikke har sett bestemor eller bestefar på lang tid. Læring er komplekst.

I tillegg må vi satse på studentene våre. Vi er nødt til å jobbe for flere lavterskeltilbud og helsetilbud for studentene, slik at de også kan ha den tryggheten i relasjonen som trengs for å lære.

Maren Grøthe (Sp) [12:46:21]: I snart to år har vi levd med smitteverntiltak. Disse har loset oss godt gjennom pandemien, men de har også en kostnad for den oppvoksende generasjonen, både faglig og sosialt. Det tar Arbeiderpartiet og Senterpartiet på det største alvor.

12. mars for to år siden er en dato som går inn i historiebøkene, og som korona-russ i 2020 er jeg glad for at vi den dagen ikke hadde noen anelse om hvor lenge denne pandemien skulle vare. Vi var nok mange videregåendeelever som dro hjem den dagen og var litt glad for at vi kunne ha noen dager hjemme som var litt rolige, og vi var fornøyd med at vi fikk jobbe litt hjemmefra. Lite visste vi om hvor mye det ville påvirke ungdomstiden vår, og ungdomstiden til dem som kom etter oss.

For pandemien har forsterket de problemstillingene vi hadde i skolen og i ungdomstiden vår fra før. Det var lett å se hvordan noen måneder med hjemmeskole gjorde de tilbaketrukne elevene enda litt mer tilbaketrukne, hvordan de som hang litt etter faglig, ble hengende enda litt ekstra etter, eller hvordan en russetid med antallsbegrensning gjorde at de ungdommene som ikke følte seg inkludert, ble med på enda færre ting.

Derfor er jeg glad for at regjeringen gjennom sine første 100 dager nå har tatt tak. For det vil bety noe for det sosiale når bevilgningene til lavterskeltilbud innenfor psykisk helse i kommunene økes. Det vil bety noe at det bevilges mer penger til Nav, så de kan starte arbeidet med å følge opp unge ledige tettere, eller at frivillige lag og organisasjoner nå får full momskompensasjon, noe som kan hjelpe dem med å skape aktivitet på vei ut av pandemien. Og som interpellanten etterspør, betyr det også noe for det faglige når kommunene nå får over dobbelt så stor økning i frie inntekter som de ville ha fått med Solberg-regjeringen. Det gir kommunesektoren større handlingsrom til å følge opp barn og unge i årene framover. I tillegg til dette har vi bevilget 200 mill. kr i høst til oppfølging av det faglige i de kommunene som har vært ekstra utsatt, og studentsamskipnadene, fagskolene, høgskolene og universitetene får nå 170 mill. kr ekstra for å følge opp studentene, både faglig og sosialt.

For mitt hjemfylke, Trøndelag, er tallenes klare tale tydelig: NTNU får 14,12 mill. kr ekstra. Studentsamskipnadene for Trondheim, Ålesund og Gjøvik får 9 mill. kr ekstra, og fagskolene i Trøndelag får 1,2 mill. kr. ekstra. Disse midlene skal brukes i samråd med studentene der de ser det er behov lokalt. Akkurat det ordet, «lokalt», er en viktig presisering, for vi må anerkjenne at selv om vi ser de samme utfordringene i store deler av landet, så krever en pandemi som har rammet ulikt, ulike tiltak.

Parr-rapporten, som flere representanter også refererer til, legger vekt på akkurat dette. De trekker fram at vi skal bygge videre på det gode utviklingsarbeidet som allerede drives i skoler og barnehager, og de legger også stor vekt på at det er skoleeier og skolelederne lokalt som vet hvilke tiltak som er relevant for dem. Det har regjeringen tillit til, samtidig som vi skal følge dem opp tett i tiden framover.

Avslutningsvis må jeg bare si at jeg stusser når jeg ser at Høyre bl.a. trekker fram at å få tilbake fraværsgrensen er det store svaret i tiden framover. Det vitner om liten forståelse for situasjonen både elever og ansatte står i om dagen, for skoler som til nå nærmest ikke har hatt smitte, opplever nå å ha flere smittede i hver eneste klasse hver eneste dag. FHI melder at fire millioner kan bli smittet de neste månedene, og at det kan bli oppimot 20 pst. sykefravær. At man da skal innføre fraværsgrensen igjen, som nok et uromoment oppi alt det rotet, er unødvendig, og det skaper uro i sektoren, noe som ikke kommer elevene til gode. For jeg tror at skolene nå, ansatte og elever, trenger forutsigbarhet, de trenger tid og rom til faktisk å gjøre det de skal, bruke tid på skolen og bruke tid på å bygge opp det sosiale igjen – ikke på mer rapportering eller på å sitte i kø på et allerede overbelastet fastlegekontor.

Avslutningsvis vil jeg bare si at vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal gjøre vårt ytterste for at regjeringen fortsetter å levere for ungdommen, for veien ut av pandemien skal vi greie i lag.

Jan Tore Sanner (H) [12:51:24]: Denne debatten har vært preget av mer alvor enn ganske mange andre debatter i Stortinget. Det er bra, for barn og ungdom har ikke noe tid å miste etter snart to år med pandemi, hjemmeskole, sykdom, karantene og mangel på sosiale arenaer hvor de kan treffe venner og andre voksenpersoner.

Samtidig gleder det meg å se hvilken entusiasme barn og ungdom går tilbake til skolen med. De gleder seg til å komme tilbake til skolen – helt sikkert for å treffe venner, men også fordi, tror jeg, mange har et ønske om å komme tilbake til en normal læringssituasjon.

Som jeg også sa i et tidligere innlegg, er jeg glad for at regjeringen ber om mer kunnskap, men ønsket om mer kunnskap, både om hva som har fungert, hva som ikke har fungert, og hva man nå skal gjøre, må ikke være en unnskyldning for ikke å iverksette tiltak nå, for mange av de elevene som nå har våren foran seg, skal over i et nytt skoleslag til høsten. Da skal noen starte på videregående skole, andre skal starte på universitet eller høyskole, og det er en alvorlig fare for at det som er kunnskapshull i dag, får lov til å vokse seg større hvis man ikke tar tak i det.

Jeg er helt sikker på at mange kommuner har gledet seg over at regjeringen økte bevilgningene i frie inntekter, men som tidligere kommunalminister vet jeg at skal man få til gode resultater, trenger man et samspill mellom kommune og stat. På dette området er det også behov for målrettede tiltak og målrettede midler hvor det stilles krav og forventninger til skoleeiere, slik at de følger opp. Derfor var det en dårlig start da de rød-grønne partiene, i samarbeid med SV, kuttet i bevilgningene som var ment å gå til å ta igjen tapt læring. Det er også beklagelig at regjeringen ikke støttet opp om initiativet til sommerskole, som også er et godt tilbud til barn og unge.

Nå håper jeg at statsråden vil varsle at regjeringen snart vil komme med tiltak, at det vil gis en tydelig marsjordre til skoleeiere om at nå skal man ta skolehverdagen tilbake. Og ja, det må også innbefatte en normal fraværsoppfølging, både i grunnskole og i videregående skole, for vi vet også at har man vært lenge borte fra skolen, kan veien tilbake bli veldig lang.

Statsråd Tonje Brenna [12:54:35]: La meg begynne med å takke for interpellasjonen og debatten.

Det har vært referert til Parr-rapporten ved flere anledninger, og det er riktig, som også representanten Grøthe var inne på, at noe av det viktigste som blir understreket i rapporten, er å støtte opp under det viktige utviklingsarbeidet som gjøres allerede. Men en av de andre tingene rapporten var tydelig på, var at det å innføre nye tiltak, som f.eks. sommerskole, var krevende å følge opp i praksis. Derfor tror jeg vi skal være litt edruelige med hensyn til hvilke nye tiltak vi finner på, og heller søke mer kunnskap om hvordan vi kan forsterke det viktige arbeidet som gjøres ute i skolen allerede.

Representanten Mathilde Tybring-Gjeddes beskrivelse av hvor vanskelig det kan være å følge hjemmeskole, deler jeg. Jeg tror det er underkommunisert hvor vanskelig det har vært for mange elever. Samtidig tror jeg hun tar feil når hun beskriver oppfølgingen av fravær blant elever som fraværende fordi vi ikke har en fraværsgrense. Det faller på sin egen urimelighet når representanten sier at hun er bekymret for at elever sitter hjemme i isolasjon, og samtidig mener at fraværsgrensen skal gjeninnføres nå. Det er viktig med ro rundt elevene og skolene våre nå. Jeg tror ikke vi skal skape støy ved raske skifter og ved å gå vekk fra lovnadene vi har hatt om at fraværsgrensen er på pause ut dette skoleåret.

For å oppsummere litt: Regjeringen øker overføringene til kommunene. Vi setter av midler til å følge opp dokumenterte utfordringer som følge av pandemien, og vi kartlegger systematisk konsekvensene av pandemien for barn og unge. Jeg nevner ikke dette med kunnskapsinnhenting spesielt bare fordi representanten Sanner etterspør det, men også fordi vi har hatt flere runder med generøse kompensasjonsordninger på andre felt som har vist seg å treffe galt. Det må vi ikke tillate at skjer innenfor skole og barnehage.

Parr-utvalget peker på en del utfordringer som nok allerede lå i skolen fra før. Derfor må vi styrke det gode utviklingsarbeidet som gjøres der ute. Vi må styrke laget rundt eleven, vi må sørge for at elever som har rett til spesialundervisning, får det, og vi må sørge for at kommuner har rammer til å følge opp alt dette. I tillegg mener jeg at vi må følge tett hvilke erfaringer vi har gjort oss så langt.

Jeg vil også, i anledning denne debatten, få sende en stor og ektefølt takk til ansatte i skoler og barnehager, som har stått i en krevende situasjon og strukket seg enormt langt for at vanskelige hverdager for de viktigste blant oss, nemlig de aller minste, skulle bli så gode som mulig. Så ser jeg fram til at vi fortsetter å diskutere hvordan vi kan gjøre livet, både sosialt og faglig, best mulig for de yngste blant oss også i fortsettelsen.

Odd Harald Hovland (A) [14:12:19] (ordførar for sakene): Først vil eg takke justiskomiteen for godt samarbeid. Me behandlar i dag to proposisjonar som gjeld Schengen informasjonssystem, forkorta SIS, og det er ein samla komité som legg fram innstilling i begge sakene.

SIS er eit stort informasjonssystem som understøttar samarbeidet mellom politi og grenskontrollmyndigheiter i deira arbeid. Systemet er ein føresetnad for Schengen-deltaking, og Noreg har vore ein del av systemet sidan me gjekk inn i Schengen i 2001. I november 2018 vart det vedteke tre nye rettsaktar om SIS, og desse vert behandla i Prop. 230 S for 2020–2021, med Innst. 132 S for 2021–2022.

Nødvendige lovendringar som følgje av forordningane vert behandla i Prop. 226 L for 2020–2021, med Innst. 52 L for 2021–2022, som me no behandlar samtidig.

Rettsaktene inneber i det vesentlege ei vidareføring av allereie gjeldande rett, men bruksområdet for systemet vert utvida, og det vert opna for at det kan leggjast fleire opplysningar inn i systemet enn det som er mogleg i dag. Vedtak om retur av tredjestatsborgarar utan lovleg opphald skal i framtida registrerast i SIS. Dette inneber eit nytt bruksområde for systemet.

I dag kan personar verte etterlyste for å bringe på det reine kor dei oppheld seg, eller for å vareta dei av omsyn til eigen sikkerheit. Dette vert no utvida til at òg enkelte personar som ikkje er sakna, kan verte registrerte. Barn som risikerer å verte bortførte eller å verte offer for menneskehandel, tvangsekteskap eller kjønnslemlesting, kan verte registrerte for å forhindre utreise. Det same gjeld barn som risikerer å verte involverte eller å verte offer for terrorrelaterte aktivitetar, verte rekrutterte til væpna grupper eller verte involverte i kamphandlingar. Sårbare personar som har ein risiko for å verte utsette for menneskehandel eller kjønnsbasert vald, skal i framtida òg kunne registrerast med sikte på å hindre utreise, føresett at nasjonale reglar tillèt slike tiltak.

Grensekryssande tjuveri og falskneri skal kjempast imot meir effektivt ved at det vert opna for å registrere fleire stolne eller forfalska gjenstandar enn det som er mogleg i dag.

Rettsaktene gjev òg skjerpa krav til medlemsstatane ved at det heretter skal leggjast inn melding i SIS på personar som har innreiseforbod. Dette har til no ikkje vore obligatorisk. Det vert òg opna for at fleire opplysningar om personar skal kunne registrerast til nærmare angjevne formål, bl.a. avtrykk av handflater, DNA og ansiktsbiometri. Fingeravtrykk av ukjente personar skal kunne leggast inn med sikte på identifisering, f.eks. fingeravtrykk frå ein åstad som ein antek tilhøyrer ein antatt gjerningsmann.

Gjennomføringa av rettsaktene krev lovendringar og inneber økonomiske konsekvensar både for investeringar og drift. Godtaking av forordningane vert også vurdert å vere ei sak av særleg stor viktigheit. Stortingets samtykke til godtaking av rettsaktene er difor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Gjennomføring av forordningane nødvendiggjer endringar i lov av 16. juli 1999 om Schengen informasjonssystem. Det er òg behov for enkelte endringar i politiregisterloven og i utlendingsloven. Endringsforslaga som følgje av forordningane er som nemnt omtalt i Prop. 226 L.

Komiteen viser til at SIS er ein sentral del av Schengen-samarbeidet og antakeleg det viktigaste internasjonale informasjonssystemet som politiet har. Dei nye rettsaktene vidareutviklar samarbeidet på område som dreier seg om grensekontroll, politi og retur og vil kunne gje eit viktig bidrag til å styrkje kampen mot grensekryssande kriminalitet, beskytte sårbare personar samt å motverke illegal migrasjon.

Komiteen legg då fram og tilrår altså godtaking av forordningane. Det skal òg nemnast at komiteens innstilling er send utanriks- og forsvarskomiteen. Utanriks- og forsvarskomiteen har slutta seg til justiskomiteens utkast til innstilling, og elles hadde komiteen ingen merknadar.

Når det gjeld Prop. 226 L og innstillinga om endringar i SIS-loven mv., inneber dette at dagens ordning, der SIS-loven gjev ei uttømmande regulering av alle forhold knytt til den norske delen av SIS, ikkje vert føreslått vidareført. Ein føreslår i staden at rettsaktene vert inkorporerte i SIS-loven ved at dei vert gjevne status som lov, samtidig som den grunnleggjande oppbygginga i SIS-loven vert behalden. I tillegg vert det gjort mindre endringar i utlendingsloven og i politiregisterloven.

Komiteen tilrår at lovendringane vert gjorde, og det er ein samla komité som tilrår det til Stortinget.

Statsråd Emilie Mehl [14:18:40]: Stortinget behandler i dag lovproposisjonen om endringer i SIS-loven og stortingsproposisjonen om godtakelse av de tre nye SIS-forordningene. Schengen informasjonssystem, SIS, er en sentral del av Schengen-samarbeidet og er antagelig det viktigste internasjonale informasjonssystemet politiet har. De nye rettsaktene vil videreutvikle samarbeidet på viktige områder som dreier seg om grensekontroll, politi og retur. Rettsaktene vil kunne gi et viktig bidrag til å styrke kampen mot grensekryssende kriminalitet, beskytte sårbare personer samt motvirke illegal migrasjon. Endringene kan gi mer effektiv etterforskning og økt oppklaring av alvorlige straffesaker hos politiet og bedre saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.

Regjeringen vil bidra til et forsterket justispolitisk samarbeid i Europa for bedre å kunne bekjempe digital og annen grensekryssende kriminalitet. I den forbindelse er SIS et helt sentralt verktøy.

Odd Harald Hovland (A) [14:20:50]: Ordførar for saka er eigentleg Maria Aasen-Svensrud, men ho har sett seg nøydd til å melde forfall.

Forslaget me har til behandling om endringar i forsikringsavtaleloven, er ei endring som vil gjennomføre EØS-reglar som svarar til delar av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2016/97 om forsikringsdistribusjon. I tillegg vert det føreslått ei omstrukturering av forsikringsavtaleloven og reglar om bl.a. erstatning, bevisbyrde og såkalla digitalt førsteval.

Direktivet som er utgangspunktet, skal bidra til auka kundebeskyttelse og styrkje kundane sin tillit til aktørane, og det har som føremål å styrkje den indre marknaden og leggje til rette for like konkurransevilkår ved distribusjon av forsikring. EØS-komiteen vedtok ved avgjerd nr. 214/2018 av 26. oktober 2018 å innlemme forsikringsdistribusjonsdirektivet i EØS-avtalen.

Det vert føreslått i proposisjonen å omstrukturere forsikringsavtaleloven slik at loven får fem delar: ein fyrste generell del med alminnelege plikter, ein annan generell del med prekontraktuelle plikter, to delar om skade- og personforsikringsavtalar og ein siste generell del med reglar om erstatning, fristar, klagebehandling og tilsyn mv.

Det er ein samla komité som føreslår at viktige reglar om kunden sine rettar overfor forsikringsføretak og forsikringsformidlarar vert samla i ein lov – ein lov som styrkjer forbrukarvernet, og som gjev overordna og meir detaljerte krav til informasjon og rettleiing før avtaleinngåing enn slik det er etter dagens reglar.

Forslaget skal òg sikre at kunden får den same beskyttelsen uavhengig av om forsikringa vert seld direkte frå eit forsikringsselskap eller gjennom agent eller meklar. Det vert òg lovfesta eit overordna krav til fagleg forsvarleg framferd for forsikringsføretak og formidlarar, og kunden kan krevje erstatning for tap som følgje av brot på denne plikten. Alle tilbod skal òg vere i samsvar med krava og behova til kunden, og det skal gjerast enklare å få oversikt over forsikringstilbodet og dermed også å kunne samanlikne ulike tilbod. Det vert òg kravd at forsikringsføretak og -formidlarar skal ha gode og effektive rutinar for klagebehandling og tidsfristar for svar på klager.

Til liks med den nye finansavtaleloven vert det føreslått at forsikringsføretaket skal ha bevisbyrda for at føretaket sine pliktar etter lov og forskrift er oppfylt. Ein samla komité viser til viktigheita av at reglane om digitalt førsteval ikkje ekskluderer enkelte forbrukarar frå kommunikasjon med forsikringsføretaka, men at føretaka framleis har gode løysingar for forbrukarar som ikkje har moglegheit til eller ikkje ønskjer å kommunisere digitalt.

Med dette vert det lagt fram eit forslag om endring av forsikringsavtaleloven som forhåpentlegvis styrkjer vårt forbrukarvern når me inngår forsikringsavtalar. Avslutningsvis vil eg takke justiskomiteen for godt samarbeid også i denne saka.

Statsråd Emilie Mehl [14:24:23]: Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter forslaget om endringer i forsikringsavtaleloven. Forslaget inneholder flere viktige endringer, som bl.a. skal bidra til økt kundebeskyttelse.

De fleste av oss inngår mange forsikringsavtaler i løpet av livet. Produktene kan være vanskelig å forstå, og valget av forsikring kan ha stor betydning for privatøkonomien. I endringsloven stilles det bl.a. mer omfattende krav til informasjon og veiledning før avtaleinngåelsen. Alle tilbud og anbefalinger om forsikring skal være i samsvar med kundens krav og behov. Det skal bidra til at det blir lettere å velge riktig forsikring, slik at kundene slipper å betale for noe de ikke trenger.

Med lovendringene vil også viktige regler om kundenes rettigheter overfor forsikringsdistributøren bli samlet i én lov, uavhengig av om forsikringen selges av forsikringsselskapet eller gjennom en agent eller megler. Det vil bidra til at kunden lettere kan få oversikt over rettighetene.

Mange av reglene bygger på EU-krav, men det er også foreslått andre endringer. Blant annet legger reglene bedre til rette for elektronisk kommunikasjon og bygger på såkalt digitalt førstevalg. Komiteen har pekt på at det er viktig at reglene ikke ekskluderer enkelte forbrukere fra kommunikasjon med forsikringsforetakene, og jeg er helt enig i at det er viktig å ivareta. Etter lovforslaget kan kundene reservere seg mot elektronisk kommunikasjon, og en forbruker kan også alltid be om å få avtalevilkårene på papir.

Jeg vil også trekke fram at lovforslaget er harmonisert med den nye forsikringsavtaleloven, som er vedtatt, men ikke trådt i kraft. Dermed vil endringene også bidra til å skape bedre sammenheng i reguleringen av ulike typer finansielle tjenester og produkter.