Ingjerd Schou (H) [11:14:36]: Takk for svaret. Da ser vi fram til 6. mai!

Jeg følger opp videre: Hurdalsplattformens holdning til norsk europapolitikk er utydelig. På den ene siden står det at «EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa». På den andre siden skal altså alternativer til EØS-avtalen utredes, og effekten av EØS-midlene skal også gjennomgås. Det virker å være et slags uløst kompromiss mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjeringsplattformen.

Vil Arbeiderpartiet styrke sitt arbeid for å fremme en aktiv europapolitikk innad i regjeringen i lys av den siste tids utvikling i Europa?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:15:19]: Jeg mener at hele regjeringa fører en aktiv europapolitikk, men hele regjeringa ønsker også mer kunnskap om EØS-avtalen. Det har vært flere eksempler hvor det har vært et stort behov, også i Stortinget. Vi har hatt Nav-skandalen, som satte spørsmålstegn ved hva som er handlingsrommet. Vi har hatt en rekke spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsvilkår – stiller spørsmål ved hva slags handlingsrom vi egentlig har. Vi har også hatt spørsmål om bl.a. ostetoll – og andre spørsmål.

Jeg mener at vi som er tilhengere av EØS-avtalen, bør søke mest mulig kunnskap om hvordan den har fungert. Nå er det ti år siden siste utredning, og da er det naturlig at vi oppdaterer det kunnskapsgrunnlaget – også nå, ti år etter.

Ingjerd Schou (H) [11:16:03]: Det hadde vært interessant også å måle dagens situasjon opp mot hva et EU-medlemskap ville innebåret, for å vise hva differansen er. Men jeg skal fortsette med Sverige og Finland, som nå snakker åpent om NATO-medlemskap, med sikte på en rask prosess. Danmark skal snart avholde folkeavstemning om hvorvidt de skal avslutte sitt sikkerhetsforbehold i EU. Dette vil plassere Norge som et utenforland i Norden, hvor våre viktigste naboland er både NATO- og EU-medlemmer. Vi hadde en særstilling, nå kan vi havne i en sær stilling.

Ser utenriksministeren noen bekymring knyttet til en slik posisjon?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:16:51]: Jeg mener at vi innenfor den avtalen vi har, ivaretar norske interesser på en veldig god måte. Jeg redegjorde for det i Stortinget i går og kommer også tilbake til det i en lang diskusjon om Europa i morgen.

Jeg synes det er litt pussig at Høyre mener vi skal utrede EU-medlemskap som alternativ. Nå har altså Høyre sittet med regjeringsansvar i åtte år. Hvis det var et prekært behov for å utrede dette, hadde Høyre gjort det allerede, men de valgte altså ikke å utrede dette spørsmålet.

Det som er tema for denne utredningen, er kunnskapsgrunnlag for hvordan EØS-avtalen fungerer i praksis, og hva slags handlingsrom vi har, og det mener jeg vi alle har interesse av. Så vil det selvfølgelig foregå diskusjoner for og imot EU, men det er litt andre diskusjoner enn det som er tema i denne utredningen.

Roy Steffensen (FrP) [11:20:39]: Nå har finansministeren hatt nesten en uke på seg, og han har hatt tre minutter til å svare, men har valgt ikke å svare på selve spørsmålet, som er hvor høy bensinprisen må være. I stedet får vi historier om pendlerfradrag, om ferjepriser – og ikke minst om en faktafeil, for det ble sagt at regjeringen satte ned bensinprisene før jul. Det de faktisk gjorde, var å sette opp bensinavgiften i forhold til 2021.

I går var prisen på Shell Sola 23,68 kr både for blyfri bensin og for diesel. Jeg lurer på: Er det en pris som er så høy at finansministeren vurderer tiltak, eller må prisen bli enda høyere?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:21:26]: Jeg synes det er en høy pris. Jeg fylte drivstoff denne uken for 19,60 kr – hvis jeg ikke husker helt feil – på Best i Romedal, så det er ganske store prisvariasjoner. Det er også viktig at vi er tydelige overfor kjedene, at heller ikke de øker prisene mer enn nødvendig. Når man tar f.eks. dieselblandingen mellom biodrivstoff og vanlig diesel, er avgiften rett over 5,20 kr – som er avgiftsnivået. Det viser hvor stor del av den enorme kostnadssvingningen som har vært nå, som ikke avhenger av avgift, men som avhenger av svingninger i råvaremarkedet. Så var det jeg sa i sted, helt rett, at regjeringen arvet et budsjettforslag fra Solberg-regjeringen der vi valgte å sette avgifter på et lavere nivå enn den foretrukne regjeringspartneren til Fremskrittspartiet og Roy Steffensen.

Roy Steffensen (FrP) [11:22:29]: Jeg registrerer at finansministeren sier at han synes at 23,68 kr for bensin og diesel er høyt, men fortsatt har han ikke svart på om det er høyt nok til å sette inn tiltak. Jeg har sett at det er tre spørretimer igjen, det betyr at jeg kan repetere spørsmålet ni ganger de neste tre ukene. Det håper jeg at jeg slipper å gjøre. Jeg er villig til å gjøre det, men vi kan avslutte det her og nå, så jeg spør en siste gang: Hvor høy må bensinprisen være for at finansministeren vil begynne å sette inn tiltak?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:07]: Jeg synes ordvekslingen her illustrerer noe av utfordringen, når jeg på min lokale Best-stasjon fylte for rundt 19,60 kr – pumpeprisen der var i alle fall under 20 kr, som jeg også synes er en høy pris i forhold til det vi pleier å ha – og så viser representanten Steffensen til en situasjon der en tar en mye høyere pris i et område der markedet egentlig skulle være større. Bare differansen mellom de to utgjør store deler av avgiftsnivået, for avgiftsnivået på diesel – som jeg regner med at kanskje er det Steffensen har fylt, som veldig mange gjør – er jo en blanding av 5,20 kr, som på en måte er særavgiftene på diesel. Bare her viser prisdifferansen mellom de to 4 kr, altså nesten hele avgiftsnivået. Det er helt andre ytre faktorer som nå er driverne: en ekstrem uro i de internasjonale råvaremarkedene, spesielt på diesel. Derfor har man også i det siste sett at dieselprisen noen ganger kan være høyere enn bensinprisen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:26:17]: Då vert det kanskje endå meir underleg at ein er så veldig redd for inflasjon om den same avgifta vert kutta. Det er slik at når ein kuttar i avgiftene, er ikkje det det same som at ein brukar pengane. Ein må på ein måte bruke pengane for å få inflasjon.

Kva er då grunnlaget for at ein framstiller det som at det å kutte avgifter er det same som å bruke pengar? Det vert framstilt som pengebruk. Ein tek jo inn over 1 000 mrd. kr ekstra i olje- og gassinntekter og andre inntekter, så ein har ikkje behov for å bruke desse avgiftene. Viss ein ikkje brukar pengane, er det heller ikkje pengebruk, og det skapar heller ikkje inflasjon. Så kva er grunnlaget for at det å kutte i avgiftene vert framstilt som pengebruk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:15]: Vi skal komme nærmere tilbake til de helt konkrete tallene i revidert nasjonalbudsjett. Der skal det redegjøres helt presist overfor Stortinget, så ting blir helt korrekt, men sånn som det ser ut til nå i år, har fondsverdiene av oljefondet tapt seg mer enn andre økte inntekter, for verden er så ustabil. Et av utslagene på det er at Norge, som en stor eier av selskaper rundt om i hele verden, kan vi si «har tapt» – men det er alltid skummelt å sette ting direkte opp mot hverandre.

Den største bekymringen min som finansminister er at norske familier er de familiene som har nest mest gjeld i hele OECD-området. Hele OECD vil si alt fra New Zealand, Australia, Canada og USA til alle europeiske land som er med i OECD. Vi er da det landet som egentlig er mest sårbart for høyere renteøkninger enn varslet. Derfor må vi også, når vi ser på den totale pengebruken, sørge for at vi ikke gjør grep som gjør at rentekostnadene for familiene går opp.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:28:20]: Det er faktisk freistande å seie at uttrykket fylleangst har fått ei ny betyding, for folk flest har no angst når dei står attmed drivstoffpumpene i Noreg, med dei skyhøge prisane som faktisk er.

I 2019 var senterpartileiar Trygve Slagsvold Vedum ute og meinte at Senterpartiet måtte verte bilistane sitt parti. Vedum uttalte:

«Avgifter slår usosialt ut og rammer mest de som har lavest inntekt. Når man sier man skal vri forbruk, er det de med best råd som raskest får muligheten til å gjøre det.»

Og vidare:

«Sp-lederen varsler at partiet vil jobbe for «å fjerne pisken for dem som ikke har råd til å kjøpe elbil». Det er de med dårligst råd som naturlig vil være sistemann ut.»

Spørsmålet mitt er rett og slett: Kvifor er finansministeren ueinig med senterpartileiaren i 2019?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:29:20]: Jeg synes senterpartilederen sa utrolig mye klokt i 2019. Jeg er vel ikke veldig objektiv til å vurdere det, det er en ganske subjektiv vurdering. Det er helt riktig at vi, hvis man ser i regjeringsplattformen, sier at skatte- og avgiftsnivået for folk som tjener under 750 000 kr, skal ned. Derfor valgte vi også da vi overtok statsbudsjettforslaget fra Erna Solberg, som er Frank Edvard Sves foretrukne statsminister, å sette avgiftene på drivstoff ned, og vi satte avgiftene på strøm ned. Da Fremskrittspartiet hadde finansministeren, valgte de å øke avgiftene, ikke minst på strøm, veldig mye. De høyeste strømavgiftene vi har hatt, var da Siv Jensen var finansminister. Vi satte avgiftene på strøm ned med 2,9 mrd. kr i 2022 sammenliknet med i 2021 – hvis jeg ikke husker feil. Vi fikk veldig mye kritikk, spesielt fra Høyre, for at vi satte ned avgiftene på både drivstoff og strøm. Man mente det var å sløse med penger, men det er jeg helt uenig i.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:33:19]: Det var nedslående nyheter. Jeg mener at dette prosjektet har blitt svært godt utredet. Jeg var selv en del av regjeringsapparatet da vi utredet det, og det lå an til å kunne bygges i 2023, med politiske vedtak og beslutninger.

Jeg synes dette er prinsipielt viktig. For alle utgiftsposter gjelder jo at vi må se på nasjonaløkonomien, men dette går nettopp på det grunnleggende spørsmålet: Skal kunnskapen om nordområdene, om beredskap i nord, faktisk utvikles i nord, og skal vi ha tro på at vi har den kunnskapen i nord? Eller skal vi si at dette kan gjøres billigere f.eks. i Horten ved Oslofjorden? Jeg er sterkt uenig i det, og jeg er sterkt uenig i at hele nordområdepolitikken settes opp mot nasjonaløkonomien. Kan statsråden kommentere det?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:34:21]: Det er ikke noe nytt at representanten Thorheim er fornøyd med egen innsats – det har vi som har fulgt ham en stund, fått oppleve gjentatte ganger.

Den jobben som den forrige regjeringen gjorde, var, som jeg sa, et viktig arbeid, men det gjenstår fremdeles mye før prosjektet er klart for realisering. Den 1. juni 2021 orienterte den forrige regjeringen om at planen var å sette spaden i jorda i 2023. Det var gjennom en pressemelding. I november 2021 la Kystverket fram sin rapport om konkretisering og optimalisering av prosjektet. Her var kostnadene allerede 30 pst. høyere enn den forrige regjeringen hadde lagt til grunn, og det ble anbefalt flere endringer i prosjektet. Derfor har det vært behov for å gå noen ekstra runder, og jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om hvordan regjeringen vil følge opp planene med etablering av testfasiliteter for bekjempelse av akutt forurensning i kaldt klima og isfylte farvann.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:35:21]: Kan jeg be statsråden svare på følgende: Vi har Wisting-feltet, der det er satt store spørsmålstegn ved oljevernberedskapen ved utbygging av feltet – det er lagt fram noen analyser av det nå. Vil statsråden synes det er riktig politisk, dersom det skulle vise seg at det er rimeligere å ha test- og øvingssenter i Horten, faktisk å drive testing og øving i Horten i stedet for i Hadsel i Vesterålen når det gjelder oljevernberedskap for arktiske og isfylte farvann?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:36:08]: Jeg har ingen planer om å etablere et senter innerst i Oslofjorden for å ivareta oljevern i arktiske strøk. Så vil jeg bemerke avslutningsvis: Dersom dette hadde vært så viktig for Høyre og for representanten Bård Ludvig Thorheim, som sannsynligvis var kjent med at det var oljeaktivitet også i nordlige farvann da de regjerte i åtte år, er det jo litt rart at man ikke klarte å få gjort noe med dette senteret – som har vært planlagt i mange, mange år – før inn i sommeren, da man så hvilken vei meningsmålingene pekte. Det tar jeg til etterretning. Men vi jobber videre med det.

Hårek Elvenes (H) [11:39:56]: Da jeg lyttet til statsråden, fikk jeg en følelse av at dette hviler veldig på statens innkjøpsreglement, at lov om offentlige anskaffelser skal følges. Naturligvis skal det det, men vi vet jo at denne avtalen har vært en god avtale for Forsvaret. Det var en avtale som var viktig bl.a. i gjennomføringen av Trident Juncture og vår evne til alliert mottak. Spørsmålet er: Hvilke erstatninger er nå kommet istedenfor denne avtalen, som av mange oppfattes som et godt resultat av militært og sivilt samarbeid?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:40:43]: Det kan jo hende – og er også helt sikkert – at avtalen hadde en funksjonalitet som ga mange gode resultater for Forsvaret, men vi må samtidig være enige om at avtaleinngåelser må være i tråd med lov og regelverk. Med min kjennskap til den avtalen som var inngått, ville det å ha gått videre på opsjonsdelen av avtalen vært et brudd på anskaffelsesreglementet. Det mener jeg ikke var aktuelt, og Forsvaret trakk jo selv den konklusjonen i fjor.

Så har man parallelt jobbet med å gå inn i den avtalen på en måte som gjør at man har direkte kontakt med de underleverandørene som skulle serve de behovene man hadde, samtidig som man har et arbeid for å inngå nye avtaler så fort som mulig.

Hårek Elvenes (H) [11:41:40]: Mitt enkle spørsmål vil da – etter å ha hørt på ministeren – være: Tar ministeren ansvar for at vi i dag har en beredskapssituasjon som er like bra som vi hadde med WilNor-avtalen?

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:41:57]: Jeg kan jo ikke si at det ikke er utfordringer med at den avtalen ikke kunne forlenges. Som jeg viste til i mitt svar, har det medført enkelte utfordringer, men som Forsvaret selv sier er håndterbare. Det er også Forsvaret selv som trakk konklusjonen om at opsjonen ikke kunne utløses, og som har satt i verk kompenserende tiltak for å sikre de behovene Forsvaret har, på best mulig måte.

Guri Melby (V) [11:45:15]: Jeg er glad for at samferdselsministeren og hans regjering har fulgt opp med å gi kompensasjon til kollektivselskapene, slik også vår regjering gjorde. Det har vært helt avgjørende for å opprettholde tilbudet gjennom pandemien.

Utfordringen vi ser nå, er at den kompensasjonen ikke er der fra juli av, som også samferdselsministeren gjorde rede for. Det er veldig lite som tyder på at kollektivselskapene vil greie å opprettholde de inntektene de hadde før pandemien, bl.a. fordi billettsalget går mye dårligere nå. Det er mange som har funnet seg andre måter å reise på. Blant annet har Ruter varslet at de vil kutte hele 38 linjer i Viken fra 4. juli. Dette går hardt ut over vanlige folk. Det gjør at kollektivtilbudet blir enda dårligere, noe som kanskje gjør at enda færre velger det, og at billettinntektene fortsetter å gå ned.

Vil samferdselsministeren komme med noen konkrete tiltak allerede fra juli av for å kompensere for dette inntektsbortfallet til kollektivselskapene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:16]: Uansett hvordan man ser på statens rolle, er det jo et fylkeskommunalt ansvar å finansiere og drifte kollektivtransporten. Det er også sånn at det hele tiden er endringer og bevegelser i etterspørselen. Det ser ut til at det sakte kryper oppover, og det er godt nytt. Så tenker jeg at vi sammen med byene og kommunene må finne virkemidler som bidrar til å få kollektivtransporten opp og gå. Jeg har lansert noen av disse – de vil nok ikke bli gjeldende fra juli av, men jeg tror også noen av disse virkemidlene som styrker konkurransekraften til kollektivtrafikken, vil bidra til å ta oss i rett retning.

Guri Melby (V) [11:46:56]: Statsråden har helt rett i at dette er et fylkeskommunalt ansvar. Samtidig skal vi ikke bagatellisere at det er et stort behov for finansiering, og at det er en ganske stor kostnad som fylkeskommunene må bære. I tillegg er det sånn at når fylkeskommunene ikke gjør jobben sin, må vi noen ganger trå til nasjonalt for å få litt fart på initiativene.

Som samferdselsministeren pekte på selv, har mange endrede reisevaner. Det kan godt hende at de er endret for all framtid. Noe av det er for så vidt bra, at vi kanskje reiser mindre på grunn av digitale møter osv., men det er klart at da må vi også f.eks. se på modeller for hva slags billettyper som tilbys folk, slik at de de gangene de skal reise til jobb, velger å reise på en miljøvennlig måte. Det jeg er litt nysgjerrig på, er om statsråden selv har tatt noe initiativ til f.eks. utvikling av mer fleksible billettløsninger eller andre tiltak som gjør at kollektivtilbudet blir bedre tilpasset nye reisemønstre.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:47:56]: Jeg er glad for å kunne gjenta det jeg sa i mitt første svar, at vi har nedsatt en arbeidsgruppe med kollektivaktørene, der Statens vegvesen har ledelsen. Dette er også forslag som konkret har kommet opp i arbeidsgruppen, men det er først og fremst aktørene selv som må levere her. Det som er godt nytt, er at mange av aktørene, slik jeg opplever det, jobber godt med dette. Noen har allerede lansert slike grep, og noen vurderer å gjøre det. Jeg tror at kollektivaktørene her gjør et godt stykke arbeid.

Jeg er enig i at man må tilpasse seg den nye normalen – som vi nok kan anse blir mer varig –nemlig at i hvert fall deler av befolkningen benytter hjemmekontor i større grad. Da vil det ikke bli reiser, og det er jo klimamessig veldig bra. Så er det det andre perspektivet, som jeg så vidt har vært innom, nemlig at langt flere nå sitter i bilen sin. Det er ikke fullt så bra.

Sveinung Rotevatn (V) [11:51:30]: Då konstaterer eg at når det gjeld dobbeltspor og sjølve bygginga der, er det ikkje noko nytt – det er framleis 2026 som gjeld, som varsla i RNB, mens det enno ikkje er noko svar på når Moss stasjon vil vere klar.

Det er sjølvsagt beklageleg med både utgiftssprekkar og at ting tek tid, utan at statsråden skal måtte bere det fulle ansvaret for det. Men realiteten er at ein no ser forseinkingar mange plassar, og det vert stadig annonsert nye. Blant anna annonserte regjeringa tidlegare i år at det no også vert forseinkingar på Ringeriksbanen. Der har partiet til statsråden og samarbeidspartiet hans lova oppstart i 2022, no vert det snakka om 2025 frå statssekretæren si side.

Spørsmålet mitt, når ein no ser at det vert forseinkingar i utbyggingstempoet på andre strekningar på austlandsområdet, er: Er det dei sprekkane og kostnadsaukane som har skjedd, som er grunnen til det? Eller er det andre grunnar til det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:34]: Nei, jeg vil nok si at det som vi ser på Østfoldbanen, er spesifikt knyttet til de utfordringene som er med grunnforhold. Det man – nær sagt heldigvis – har avdekket gjennom dette prosjektet, er at det var stor ustabilitet i grunnen i Moss sentrum, og det skyldes ikke jernbanen. Når jernbaneprosjektet blir ferdigstilt, vil det bidra til betydelig større sikkerhet og trygghet for resten av Moss by, samtidig som vi får på plass en fullt ut moderne jernbaneløsning i byen – det er godt nytt.

Så er det riktig å si, selv om det ikke er knyttet til spesifikke enkeltprosjekter, at vi har signalisert at vi er i en situasjon nå hvor vi må vurdere prosjekter, fordi økonomien har høy temperatur. Som også salen vel er godt kjent med, blir det behov for å prioritere forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap, utgifter til mottak av flyktninger m.m. Det er noen parametere som vil påvirke, men ikke spesifikt knyttet til prosjektet representanten nevnte, i og for seg.

Sveinung Rotevatn (V) [11:53:33]: Det siste er ganske urovekkjande. Dersom det no er slik at fordi ein ønskjer å prioritere andre i og for seg gode samfunnsformål, kan vi – dersom eg tolkar statsråden rett – forvente oss ytterlegare utsettingar av prosjekt som ligg inne i NTP, av omsyn til situasjonen i norsk økonomi. Dersom det er slik at regjeringa no, for å prioritere, vel å prioritere ned viktige infrastrukturprosjekt og viktige miljøprosjekt – som jernbaneutbygging trass alt er – vil det vere noko mange uroar seg over, også denne representanten. Så det må eg seie er urovekkjande.

Men med dei forseinkingane vi no ser på utbyggingstempoet, både når det gjeld Østfoldbanen, Ringeriksbanen og kanskje også andre prosjekt, melder spørsmålet seg: Når kan vi forvente at ein får den nye ruteplanen for Austlandet, med tanke på alt det som no er i spel, og dei usikre datoane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:54:31]: Per nå har vi ingen grunn til å si at vi utsetter gjennomføring av ny ruteplan på Østlandet. Som representanten er kjent med, kan det skje ting i framtiden her som gjør at det blir utfordringer, men jeg er ikke kjent med det per nå.

Ola Elvestuen (V) [11:57:35]: Det er riktig at man har en enighet om Oslopakke 3 – vedtakene er ikke der ennå – der man strekker seg for å komme videre med prosjektet. Samtidig er det en ny kostnadsramme som er vesentlig større enn den for KS2, som statsråden refererer til. Selv om man får større grunneierbidrag, at man kan få på plass at kommunen strekker seg mer, og at man også får mer fra bompengene, vil det fortsatt være igjen et ganske stort gap.

I Hurdalsplattformen har statsråden og regjeringen lagt til grunn at de skal gi 70 pst. til de store kollektivprosjektene. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden legge på og gi mer statlig støtte for i det hele tatt å klare å dra sammen summene for å kunne gjennomføre Fornebubanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:58:42]: Det er riktig som representanten sier, at i Hurdalsplattformen har vi lagt 70 pst. til grunn i de store kollektivprosjektene. Det regjeringen nå gjør, er at vi heller prioriterer å innføre en fleksibilitet for tilskuddsordningene, og dermed mulighet for større bidrag til kollektivtransporten, framfor et statlig bidrag på 70 pst. på nåværende tidspunkt. Det ligger som en føring fra Hurdalsplattformen, men det er ikke det vi nå kommer med konkrete forslag på.

Så har jeg lyst til å si at Oslo, som andre byområder, må håndtere hele porteføljen innenfor de rammene som er. Det vil si at hvis noen prosjekter sprekker – hvis vi bruker det begrepet – og får økte kostnader, vil man da potensielt sett, alt annet ellers likt, måtte prioritere noe annet ned. Det gjelder alle byområder. Det er det som heter porteføljestyring, og som den foregående regjeringen for så vidt har et visst eierskap til.

Ola Elvestuen (V) [11:59:39]: Samtidig er det ikke noen tvil om at i den foreløpige enigheten prioriteres Fornebubanen kraftig opp, og jeg tror også det jobbes iherdig for å bidra, men det er klart at det er et veldig stort prosjekt. Nå ligger det vel på 23 mrd. kr på P50, hvis jeg ikke tar feil.

Jeg tror det er helt nødvendig – fra alle sider – for å klare å gjennomføre Fornebubanen slik at den realiseres, at alle må strekke seg for å få det til, også fra statens side, som må gå utover den forpliktelsen man har fra tidligere.

Mitt spørsmål er igjen: Vil staten, etter hvert som dette utvikler seg, likevel være med og strekke seg, sammen med de andre som står bak dette store prosjektet, for å øke den statlige støtten opp mot 70 pst. av ny kostnadsramme, slik den nå foreligger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:00:42]: Kostnadsrammen og prosessen med å fastsette den ligger fast. Det ville være veldig spesielt hvis vi skulle ulikebehandle på det punktet og si at Fornebubanen, selv om det er et veldig viktig prosjekt, skulle håndteres annerledes for Oslo enn andre prosjekter. Så det må ligge fast.

Så gjentar jeg at vi nå har foreslått å løse opp igjen en – må vi få lov til å si – litt merkelig konstruksjon som den foregående regjeringen hadde, nemlig at man ga 16 pst. økning, hvor man var pålagt å bruke 8 pst. på å redusere bompenger og 8 pst. til kollektiv. Vi løser nå opp i det, som jeg er sikker på at representanten er enig med meg i er en god idé, og det bidrar til at Fornebubanen kan realiseres hvis lokale parter ønsker det.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:03:36]: Som statsråden sier, er disse byvekstavtalene særdeles viktige for at regionene skal kunne nå sine klimamål. Kristiansand og Tromsø er to av de byene som skal forhandle byvekstavtale nå. På tross av gjentatte forsøk på å komme i gang med forhandlingene har ikke forhandlingene med Kristiansand kommet i gang, eller så langt som man skulle ønske. I Tromsø har ordføreren nylig referert til et brev fra Samferdselsdepartementet om at forhandlingene om byvekstavtalene er satt på vent – igjen – i lys av trangere rammer for samferdselssektoren. Tromsø har, i likhet med Kristiansandregionen, vært klar for forhandlinger, fulgt opp og justert seg etter statens krav, men staten har vinglet i saken.

I møte med Tromsø kommune uttalte statssekretær fra Samferdselsdepartementet nylig at ambisjonsnivået står fast. Betyr det at regjeringen vil bruke like mye penger som tidligere lagt til grunn, eller vil regjeringen bruke byvekstavtalene, et av byenes viktigste klimatiltak innenfor transportsektoren, som en salderingspost i budsjettene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:04:43]: Når det gjelder hvordan vi konkret innretter budsjetter, tror jeg representanten er godt kjent med at det vil synes når vi legger fram budsjetter.

Jeg er enig i at byvekstavtaler er et veldig viktig virkemiddel. Det er skissert et økonomisk handlingsrom der knyttet til NTP, samtidig som det også står veldig tydelig i NTP – og det gjelder alle prosjekter – at det må fases inn i økonomien etter som det er økonomisk handlingsrom til det.

Så tror jeg det er riktig å si at når det gjelder Kristiansand, er de i en posisjon hvor de i hvert fall er på vei mot byvekstforhandlinger, fordi de har en bypakke som de nå skal ha en ny runde på. Den vil på et eller annet tidspunkt sannsynligvis komme til behandling her, for det krever nye prosesser i bypakken. Det er en forutsetning først, før man eventuelt kommer videre med byvekstforhandlinger.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:05:31]: Ifølge opplysninger fra Agder kollektivtrafikk vil mangel på byvekstavtale kunne lede til kutt i kollektivtilbudet i Kristiansand med 35 pst., og det blir mindre penger til tiltak for å kunne gjøre det enklere for syklende og for gående. En byvekstavtale er dermed svært viktig for Kristiansand og Agder, og kutt i de økonomiske bidragene til dette vil være svært alvorlig.

Kristiansand, Tromsø og de tre andre byområdene som er aktuelle for byvekstavtale, må få en avklaring for rammene. Det er viktig for klima og miljø og for legitimiteten til bompengeordningen. I Tromsø innføres bompengene til høsten, og for å sikre at disse inntektene og belønningsmidlene ikke settes på spill, er det viktig med en avklaring om når disse pengene fra staten kommer.

Når vil det være klart hvor mye midler regjeringen setter av til byvekstavtalene? Vil det være når statsbudsjettet legges fram, eller vil kommunene og fylkeskommunene få klarhet i dette før, sånn at de kan sette i gang arbeidet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:06:30]: Jeg tror det først er nødvendig å klargjøre at når man går inn i forhandlinger og har kommet så langt, skal det forhandles. Hvis noen har tenkt at man har sikre penger til å drifte kollektivtransport i byene nå, tenker jeg at da har man vært i overkant ambisiøs. Det er tross alt sånn at det å drifte kollektivtransporten er et fylkeskommunalt ansvar, og det er også sånn – og det er viktig å påpeke – at det foreligger belønningsavtaler med disse byene i dag. De har også egne bypakker som bidrar til finansiering – noen bruker det på kollektiv, men veldig få gjør kun det, de bruker det stort sett på gange, sykkel og kollektiv. Det vil si at de bygger ut infrastruktur som gjør dette bedre.

Så med hensyn til når man kan forvente å komme i mål med byvekstavtale, vil ikke representanten få et klart svar fra meg om det nå, for det avhenger også av den andre part.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:10:31]: Det er fint med ambisjoner, men det folk i Nord-Norge og Tromsø trenger, er tydelige signaler – og det oppfatter jeg ikke at statsråden gir noe mer av her. Statsråden har gjentatte ganger sagt at Tromsø har misforstått innholdet i brevet som ble sendt, men det står jo klart og tydelig – som også statsråden har referert – at en må vurdere ambisjonsnivået, og at det vil kunne ha økonomiske konsekvenser for en byvekstavtale med Tromsø. Da lurer jeg veldig på hva statsråden mener er misforståelsen, for slik jeg og mange andre leser brevet – og vi kan diskutere om det skulle vært sendt eller ikke – vil regjeringen ta ned statens bidrag i en byvekstavtale med Tromsø. Om det ikke var tilfelle, skulle ikke regjeringen ha sendt et slikt brev i det hele tatt. Konsekvensen av at regjeringen tar ned det statlige bidraget, vil være at en enten må kutte i prosjektene, eller at folk må betale mer i bompenger.

Så mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Kan statsråden garantere for at statens bidrag i en byvekstavtale med Tromsø ikke senkes, og at summen på 10 mrd. kr i NTP til en byvekstavtale fortsatt står fast?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:11:38]: Jeg vet ikke hvordan det er med representanten, men i min verden er det veldig sjelden man i forhandlinger blir presentert for sluttresultatet ved oppstart. Det hører i hvert fall til unntakene. Det skal forhandles, og det man kommer fram til gjennom disse prosessene, skal selvfølgelig finansieres gjennom statsbudsjett.

Til det med signaler til Tromsø: Ja, vi har gitt et signal til Tromsø om at vi går i gang med byvekstforhandlinger, i motsetning til den foregående regjeringen, som ikke gjorde det. Vi har i alle fall vist kortene og vist at vi ønsker å komme i gang med det. Vi har gitt et mandat, vi er i gang med forhandlinger, og så må selvfølgelig forhandlingene ta oss til et sluttresultat. Jeg kan ikke på forhånd gjette hva som blir utfallet av en slik prosess, men det er veldig viktig for staten at vi når nullvekstmålene.

Hovedpoenget med det brevet har vært å synliggjøre det som alle her i denne salen vet, nemlig at et statsbudsjett ikke er et statsbudsjett før det er vedtatt. Staten kan ikke binde seg opp før man har et budsjettvedtak i denne salen.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:12:39]: Det den forrige regjeringen bidro til, var å implementere Tromsø i en byvekstavtale, som gjør at vi kan få disse statlige midlene. Jeg skjønner at en ikke kan forskuttere sluttresultatet – det er derfor en skal ha forhandlinger – men i et svar på et skriftlig spørsmål jeg stilte til statsråden i november i fjor, skrev statsråden at størrelsen på det statlige økonomiske bidraget vil være et tema i forhandlingene. Dette er altså fem måneder siden, og nå skal plutselig ikke det økonomiske bidraget fra staten være tema i forhandlingene. Da oppfattes det så klart av folk og politikere i Tromsø som at staten skal ta ned sitt ambisjonsnivå.

Jeg må nesten bare spørre statsråden én gang til: Vil han garantere for at en ikke vil rokke ved den rammen på 10 mrd. kr som ligger i Nasjonal transportplan? Opprettholder staten sitt ambisjonsnivå om en høy statlig andel i en byvekstavtale for Tromsø? Det må en nesten kunne svare på hvis en skal være tydelig overfor folk i nord, som trenger den typen investeringer som vi her snakker om, i tilknytning til en byvekstavtale.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:43]: Representanten er veldig oppmerksom på at Nasjonal transportplan er en stortingsmelding, og i den stortingsmeldingen står det noe som er ganske opplagt – at de økonomiske rammene vil bære preg av den økonomiske situasjonen landet er i, og de prioriteringene som til enhver tid gjøres. Det gjelder for byvekstavtaler som for alle andre prosjekter.

Jeg bare gjentar at dette var et brev til Statens vegvesen, som spurte om de kunne få fastsatt en ramme for prosessen. Det kunne ikke vi gi nå. Det er ingenting i veien for at man i prosessen også diskuterer økonomi, men rammen for forhandlingene fastsettes ikke nå. Den vil komme etter at et statsbudsjett er vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) [12:17:50]: Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg må si jeg er litt overrasket over det statsråden står i denne sal og sier. Tilbakemeldingene fra noen av de fremste advokatene på pasientrettigheter når det gjelder pasientskadeerstatning, er at det statsråden viderebringer i denne salen om at det blir tatt møter med pasientene, og at de blir tatt med, ikke er den opplevelsen pasientene har.

Jeg har lyst til fortsatt å bore litt i det, i statsrådens mening om tilbakemeldingene fra advokater og dem dette gjelder. Det er sjelden jeg får så mange henvendelser som det jeg får i saker som gjelder Norsk pasientskadeerstatning, og den arrogante måten mange av pasientene opplever at Norsk pasientskadeerstatning opererer på. At statsråden står her og sier at det har vært gode møter, og at folk får møte, er ikke opplevelsen der ute. Det må statsråden svare ordentlig på. Vil statsråden gå tilbake og sjekke opp dette? Du sier at du skal i møte med Advokatforeningen 20. mai. Det er bra, men jeg synes det er alvorlig, når vi har en slik ordning, at pasientene og advokatene mener at det ikke er riktig, det statsråden står i Stortinget og forteller oss.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:18:56]: Når representanten Hoksrud legger på karakteristikker som «gode møter», «god ordning» og sånne ting, legger han ord i munnen på statsråden. Det er bra vi har gode referenter som skriver protokoll fra Stortingets forhandlinger, for da kan statsråden være ansvarlig for det statsråden faktisk har sagt, og ikke det representanten Hoksrud påstår at jeg sier.

Jeg har avtalt et møte med Advokatforeningen for å få deres syn på dette. Det ser jeg fram til, og jeg håper det blir en dialog hvor de får lov til å beskrive de utfordringene de opplever i sin viktige rolle.

Bård Hoksrud (FrP) [12:19:39]: Jeg hørte veldig godt hva statsråden sa, og jeg hørte at statsråden sa at de tilbakemeldingene hun får fra NPE, er at det er god dialog. Men opplevelsen som uttrykkes massivt fra advokatene, er altså veldig tydelig at man har ikke den gode prosessen, og man blir ikke invitert på de møtene – man har ikke de møtene som statsråden sa.

Jeg registrerer også at statsråden har hatt en glideflukt fra da hun var her i opposisjon til nå som statsråd, og sier at i Hurdalsplattformen er ikke dette prioritert. Det betyr at de 30 000 pasientene som har klaget på sakene sine de siste fem årene, nå opplever å ha en statsråd som går bort fra det hun sa i opposisjon, nemlig at man skulle gjennomgå denne viktige ordningen. Det handler om tillit og troverdighet. Jeg hadde forventet at statsråden faktisk fulgte opp det hun sa i opposisjon, da hun ble statsråd, men jeg skjønner at man i Hurdalsplattformen ikke tok hensyn til dette. Da betyr det at man heller ikke tar hensyn til de 30 000 som i løpet av de siste fem årene har klagd, og veldig mange av dem har faktisk ikke fått behandlet klagen som forventet.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:20:46]: I Hurdalsplattformen sier vi veldig klart at vi vil styrke pasientsikkerhet og kvalitet. Vi har nettopp satt ned et utvalg som skal gjennomgå Helsetilsynets varselordning, og vi har andre initiativ som vi mener går direkte inn i en satsing på å styrke pasientsikkerheten. Det å skulle gjennomgå denne ordningen nå, har jeg ikke tatt initiativ til. Det vi gjør, er å snakke med de aktørene som mener at ting ikke fungerer godt nok. Jeg ser fram til å høre på Advokatforeningens synspunkter når jeg setter meg ned med dem 20. mai.

Seher Aydar (R) [12:24:20]: Her snakker vi om mennesker som har rus eller psykiske helseproblemer bak seg. Det kan være flyktninger, det er folk med sykdommer som gir dårlig tannhelse. Også Tannlegeforeningen har vært bekymret for at disse får behandling etter andre standarder enn de som betaler, og at det kan velges midlertidige, dårlige løsninger, løsninger som ellers ikke brukes på unge mennesker. Disse menneskene som får dekket tannhelse nå, er midt i livet, og de skal kunne både spise og smile i mange år til. Vi ser at praksisen ikke i alle tilfeller samsvarer med de retningslinjene som statsråden så godt refererte til.

Da lurer jeg på om statsråden mener at det er akseptabelt at Nav i visse tilfeller krever at en tann som kunne vært reddet med en helt ordinær prosedyre som rotfylling, skal trekkes når det er Nav som betaler?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:25:12]: Jeg mener at man skal følge de retningslinjene som gjelder. Hvis man opplever at det ikke er tilfellet, er det veldig viktig at man klager til statsforvalteren. Da får man avdekket og dokumentert hva som eventuelt er forskjellen for dem som opplever at de ikke får tannbehandling i tråd med gjeldende faglige anbefalinger, og det som er nødvendig tannbehandling. Det er den rettigheten fellesskapet har gitt dem, og det er den rettigheten de skal få oppfylt, og det er jeg veldig opptatt av.

Seher Aydar (R) [12:25:47]: Jeg har egentlig lest Hurdalsplattformen slik at også regjeringen er enig i at det må sikres på en bedre måte at de som har rett til gratis offentlig tannhelsetjeneste, får et riktig og godt tilbud. Det står i Hurdalsplattformen, så det betyr jo at regjeringen er enig i at det ikke har vært godt nok. Det står også at regjeringen vil styrke støtteordningene til dem med dårligst råd og gjennomgå refusjonsordningene på tannhelsefeltet. Det som skjer nå, er at når tennene ikke behandles som en del av kroppen, blir det ikke bare faglige vurderinger, men både økonomi og Navs vurderinger som ligger til grunn for hva slags behandling folk får. Vi kan jo ikke ha det slik at de med dårlig økonomi får dårligere hjelp.

Da lurer jeg på: Når og på hvilken måte kommer de med dårligst råd og de som har trygderettigheter, til å merke noe av det som står i Hurdalsplattformen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:26:36]: Det kommer man til å merke i de årlige budsjettene. Så er det et større arbeid på gang basert på anmodningsvedtak fra Stortinget, som også Rødt er en del av, med en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet og en egen melding til Stortinget om det. Det jobber vi med.

Jeg veldig enig i at Hurdalsplattformen viser retning med tanke på å prioritere det viktigste først, at vi starter med å prioritere dem som har behov for tannhelsetjenester, men som av ulike årsaker er dårligere sikret til å få det. Det vil vi følge opp, både gjennom de årlige budsjettene og i det helhetlige arbeidet på tannhelsefeltet som peker retning i Hurdalsplattformen, med mer offentlige og likeverdige tjenester også innenfor denne delen av tjenesten.

Ingunn Foss (H) [12:31:04]: Det er veldig bra med samarbeid i Europa, noe Senterpartiet vel ikke er så veldig opptatt av ellers.

Både Kripos og politiet har i lengre tid bedt om å få verktøy for å kunne beskytte barn mot denne type kriminalitet, og vi ser fra Operasjon Spiderweb at Sør-Vest politidistrikt har hatt stor nytte av samarbeidet med den amerikanske organisasjonen National Center for Missing and Exploited Children, NCMEC, som rapporterer til norsk politi hvis de oppdager overgrepsmateriale. Da er det ingen grunn til å vente på at EU skal få på plass et regelverk før det skjer noe i vårt eget land. Ifølge Operasjon Spiderweb har det fra januar 2019 til februar 2022 vært hele 20 domfellelser som startet med NCMEC-rapportering. Så spørsmålet er: Hvorfor vil ikke statsråden gi politiet dette verktøyet så fort som mulig?

Statsråd Emilie Mehl [12:31:59]: Jeg vil gi politiet dette verktøyet så fort som mulig. Jeg mener det er viktig at vi har et grundig bakgrunnsarbeid for å innføre denne typen plikt overfor tjenestetilbyderne. Det kan være mange krevende spørsmål og skjæringspunkter vi må utrede.

Representanten tar feil når hun hevder at Senterpartiet, mitt parti, ikke er opptatt av europeisk samarbeid. Det er jeg veldig opptatt av. Jeg er opptatt av at vi skal samarbeide med land rundt oss og med land i andre deler av verden, men jeg mener i motsetning til Høyre at Norge til syvende og sist må ta beslutningene selv. Å samarbeide kan vi gjøre, men avgjørelsen om hvordan den endelige løsningen skal se ut, mener jeg må ligge i Norge, og det gjør den. Derfor skal vi ha en egen utredning om dette, men Europakommisjonens forslag vil bli viktig å se hen til, fordi mange land i Europa ligger nært oss.

Ingunn Foss (H) [12:32:58]: Innføring av meldeplikt ved funn av overgrepsmateriale er en oppfølging av strategien som allerede ble lagt fram i august 2021 av Solberg-regjeringen. Jeg har stilt flere spørsmål til statsråden om hvordan dagens regjering vil bekjempe og forebygge vold og overgrep. Statsråden viste for et øyeblikk siden til at regjeringen vil legge fram en egen opptrappingsplan, uten å si noe som helst om tidspunkt for framleggelsen. Mine spørsmål er: Når kan vi forvente at opptrappingsplanen legges fram? Hvorfor kan ikke strategien som ble lagt fram i august 2021, danne grunnlag for tiltak inntil ny strategi foreligger?

Statsråd Emilie Mehl [12:33:40]: Den strategien som ble lagt fram i august 2021, danner grunnlag for tiltakene inntil ny strategi foreligger. Det er den vi jobber etter, fram til vi legger fram en egen opptrappingsplan. Jeg tror det bare er positivt at vi fortsetter på det arbeidet den forrige regjeringen begynte på, og at vi har enda større ambisjoner om å bekjempe vold og overgrep. Det tenker jeg det også er behov for. Det tror jeg er ambisjoner vi deler, for dette problemet er både voksende og veldig stort. Det rammer mange sårbare barn og unge. Det foregår på internett, som er en side ved det aller meste av det vi driver med i dag.

Jeg vil også legge til følgende, som egentlig er relatert til det forrige spørsmålet: Det er helt riktig, som Foss sa, at gjennom NCMEC har vi fått avslørt og påtalt overgrep her i Norge. Det viser hvorfor det er viktig å samarbeide, men beslutningen må vi, som sagt, etter min mening ta selv.