Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Komiteen har fått
inn elleve skriftlige innspill til saken.
Selv om smittetallene
i Norge for tiden er lave, er smittesituasjonen både i og utenfor
Norge fortsatt uforutsigbar. Derfor er det viktig å si at det som
gjøres nå, handler om beredskap. Det kan kun bli gitt forskrifter
når og så lenge det er nødvendig. Beredskap handler om å ha muligheten,
men det handler også om at man alltid må legge til grunn hva som
er forholdsmessig i den til enhver tid gjeldende situasjon.
Det kan være nødvendig
å glemme tiden med pandemi, det har vært en tøff tid, men vi er
nødt til å være beredt til å kunne ta raske grep ved behov. Det
er alle opptatt av når situasjonen oppstår, men beredskap sikrer
vi når det er rolige tider, sånn at man er klar hvis det eventuelt
skulle bli urolig. At verden kan endres raskt, har vi veldig ettertrykkelig
fått bevist de siste årene.
Forslagene i lovproposisjonen
er basert på anbefalinger fra Helsedirektoratet, Legemiddelverket
og Folkehelseinstituttet. Det at isolasjon og smittekarantene har
vært blant de viktigste tiltakene for å holde pandemien under kontroll,
er vi enige om.
Proposisjonen
foreslår at midlertidige lovbestemmelser i smittevernloven om isolasjon
og karantene forlenges til 1. juli 2023.
Erlend Svardal Bøe (H) []: Norge har klart seg godt
gjennom koronapandemien. Koronakommisjonens rapporter, der den andre
delrapporten ble lagt fram i april i år, konkluderer med at håndteringen
samlet sett har vært vellykket, og at resultatene i Norge er svært
gode sammenlignet med andre europeiske land. Norge er blant landene
i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og
minst reduksjon i økonomisk aktivitet.
Koronapandemien
er ikke over selv om vi normaliserer hvordan vi forholder oss til
og håndterer koronaviruset. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet
viser til at en vinterbølge førstkommende vinter med nye varianter
av viruset er sannsynlig. Det er også en av grunnene til at regjeringen
vil forlenge forskriftshjemlene i smittevernloven og i helseberedskapsloven,
og Høyre støtter det. Det er viktig at regjeringen fortsatt har
gode verktøy på plass om det skulle komme nye varianter av viruset
og det må handles raskt.
Høyre vil påpeke
at en forlengelse av forskriftshjemlene ikke i seg selv innebærer
at det vil bli gitt forskrifter. Det sier også Helse- og omsorgsdepartementet.
Forskriftshjemlene gir mulighet til å fastsette forskrifter om isolering
og smittekarantene, men det kan bare benyttes så lenge det er nødvendig og
forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjon,
og sett i sammenheng med de grunnleggende kravene til smitteverntiltak
som blir gitt i smittevernloven.
Høyre støtter
også tidsperspektivet i forlengelsen av forskriftshjemlene. Det
er viktig at forlengelsen av forskriftshjemlene ses i sammenheng
med strategi og beredskapsplan for håndtering av koronapandemien,
leve med-strategien, som regjeringen la fram i april. Den skal gjelde
ut juni 2023.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Sjølv om det begynner
å bli nokre månader sidan me sist levde med antalsavgrensingar og
andre tiltak for å avgrense kontakten mellom oss menneske, er det
berre eit halvt år sidan me gjekk frå opningsfestar til avlysing
av julebord. At regjeringa no fremjar forslag om vidare forlenging
av dei mellombelse forskriftsheimlane, kjem av at covid-19-viruset
kan utvikle seg. Det kan mutere og ting kan sjå annleis ut enn kva
me trur, eller det kan utvikle seg til noko anna. Me har behov for beredskap
ved ei eventuell forverring av smittesituasjonen. Difor støttar
Senterpartiet komiteen si tilråding i innstillinga.
Me kjenner til,
frå både koronaviruset og andre virus, at smittesituasjonen blir
forverra om vinteren. Det er eit forventa mønster. Eg meiner difor
det er heilt rett å forlenge dei mellombelse forskriftsheimlane
for handtering av koronapandemien. Sjølv om det ikkje er ein samla
komité som tilrår forlenging av heimlane, har ein samla komité uttrykt
at isolering og smittekarantene har vore blant dei viktigaste tiltaka
for å halde pandemien under kontroll. Med ein dessverre noko usikker
haust og vinter i møte, meiner eg og fleirtalet i komiteen at dei
mellombelse lovbestemmingane om isolering og avgrensing i bevegelsesfridom
bør forlengjast. Eg vil likevel presisere at forskriftsheimlane
for isolering og andre avgrensingar i bevegelsesfridom berre kan
nyttast viss covid-19 blir rekna som ein allmennfarleg, smittsam
sjukdom.
Marian Hussein (SV) []: Det har ikke gått ett år
for dette storting – det har knapt gått åtte måneder – og dette
er andre gang vi behandler spørsmål om forskriftshjemler og koronasertifikat.
Det viser hvor utfordrende dette er, men det viser også behovet
for langvarige lovbestemmelser, og at vi ikke kun behandler dette
gjennom unntaksbestemmelser.
Med det ønsker
jeg også å gjenta SVs bekymring for at dette er en presedens som
svekker forholdet mellom storting og regjering, og viser til behandlingen
av bl.a. Innst. 518 L for 2020–2021, der SV og Senterpartiet var
enige om dette. Vi hadde en fellesmerknad der vi skrev at en utvidelse
av den midlertidige endringen som ble vedtatt, og unntaket, hadde vart
lenge, altså fra begynnelsen av koronapandemien, at gjentakende
unntaksbestemmelser ville underminere dette forholdet, og at regjeringen
den gang – Solberg-regjeringen – hadde hatt «mer enn god nok tid
til å fremme forskriften som lovforslag for Stortinget.» Det kan
ikke være sånn at vi møter kjente pandemier på denne måten når vi
vet hvilke tiltak det er som skal til, og hvilke lovhjemler vi trenger.
Vi vil også vise
til at koronakommisjonen i sin første rapport la fram en klar kritikk
av den demokratiske forankringen av smitteverntiltakene og kom med
en anbefaling om å revidere smittevernloven, bl.a. med tanke på
å skille mellom langvarige tiltak og klart hastepregede tiltak.
Med det tar jeg
opp forslaget SV er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Bård Hoksrud (FrP) []: Frihet er viktig for folk,
og friheten til å få lov til å bestemme i eget liv er viktig. Derfor
mener Fremskrittspartiet også, som i forrige sak, at det faktisk
handler om at vi skal sørge for å ha god beredskap. Vi skal sørge
for å ha mulige tiltak, og det er fullt mulig for departementet
å ha ting klart, men vi har altså vist gjennom denne pandemien at
Stortinget klarer å fatte raske beslutninger, og at politisk ledelse
og myndighetene klarer å komme med saker raskt.
Her legger man
altså opp til et føre-var-prinsipp, og det handler om muligheten
til raskt å kunne gripe inn i folks frihet og mulighet. Så skjønner
alle at det er spesielle forhold rundt en pandemi, og det er noe
av begrunnelsen for at vi er kritiske til dette. Vi ønsker i utgangspunktet
minst mulig stat, vi ønsker mindre innblanding fra staten. Det gjør
selvfølgelig også at man er kritisk til tiltak som kan gi ganske
store muligheter for myndighetene til å innføre inngripende tiltak
i folks hverdag og liv.
Så hadde vi debatten
i sted rundt næringsliv og så videre, hvor statsråden bl.a. pekte
på at noen i næringslivet var veldig opptatt av å ha bl.a. koronapass,
mens andre mente det motsatte. Det var store diskusjoner rundt dette,
det synes jeg er bra, men jeg mener at man skal ha et føre-var-prinsipp
når det nå ser ut som at pandemien heldigvis i liten grad preger
Norge. Den kan selvfølgelig komme igjen, men da mener jeg at man
har vist at man raskt kan klare å få på plass tiltak. Da er jeg
kritisk til et sånt føre-var-prinsipp som det legges opp til i proposisjonen.
Derfor kommer vi til å stemme imot.
Irene Ojala (PF) []: Koronapandemien førte med seg
svært omfattende og svært inngripende smitteverntiltak i nesten
to år. Sist vinter gikk vi over i en ny fase hvor vi baserte oss
på at hver enkelt tar ansvar når man blir antatt smittet. Vi gikk
fra inngripende tiltak til at politikere og samfunnet skulle ha
tillit til enkeltmennesker og hverandre.
Smittevernloven
gir regjeringen svært utvidete fullmakter. Hvis situasjonen skulle
endre seg, har vi flere ulike hjemler i smittevernloven som kan
brukes til å fatte inngripende tiltak. Det er, slik Pasientfokus
ser det, derfor helt unødvendig å forlenge de midlertidige forskriftshjemlene
for håndtering av koronapandemien på nåværende tidspunkt. Inngripende tiltak
mot enkeltmennesker kan ikke være et føre-var-prinsipp. For eksempel
gir smittevernloven § 7-12 regjeringen mulighet til å fravike eksisterende
lover og innføre nye regler av lovmessig karakter for å iverksette
akutte og inngripende tiltak som er nødvendige for å sikre befolkningen
mot smittsom sykdom.
Det er nødvendig
at regjeringen har slike fullmakter nettopp for å kunne handle raskt
og sikre folkehelsen når smittsom sykdom truer, slik regjeringen
har gjort med stor politisk oppslutning i flere omganger under pandemien.
Det er imidlertid ikke et argument for at svært inngripende tiltak
skal fortsette, og det uten normal lovbehandling.
Koronakommisjonen
har lagt fram sin rapport, som hadde en klar kritikk av den demokratiske
forankringen av smitteverntiltak og en anbefaling om å revidere
smittevernloven, bl.a. med tanke på å skille mellom mer langvarige
tiltak og klart hastepregede tiltak. Jeg vil understreke hvor viktig
det er at Stortinget får framlagt ordentlige lovforslag i stedet
for stadige utvidelser av midlertidige endringer og unntaksbestemmelser.
Bestemmelser om isolasjon og karantene er inngripende, og vi i Pasientfokus
mener at krisetiltak skal virke i krisetider. Hvis krisetiltak blir
stående etter at krisen er over, kan folk miste tilliten til regjeringen
og Stortingets bestemmelser. Det kan gå ut over folks helse på en
svært alvorlig måte hvis sånne situasjoner skulle oppstå flere ganger.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Smittevernloven og helseberedskapsloven
er beredskapslover hvor Stortinget har gitt regjeringen fullmakter
til å iverksette nødvendige tiltak, bl.a. for å håndtere en pandemi
som covid-l9.
Erfaringene fra
pandemien har vist at det er nødvendig å handle raskt og å justere
tiltakene hyppig for at de skal være både forholdsmessige, effektive
og ikke minst så lite inngripende som mulig. Det krever lovbestemmelser
som setter overordnede rammer for detaljerte forskrifter.
I møte med pandemien
viste det seg at det også var behov for flere og tydeligere forskriftshjemler
enn det vi allerede hadde. Stortinget har derfor vedtatt midlertidige
lovbestemmelser som bl.a. gir anledning til å forskriftsfeste regler
om isolasjon og smittekarantene. Bestemmelsene skal også sikre tilgangen
til medisinsk utstyr og personlig smittevernutstyr.
Koronapandemien
er ikke over, selv om smittesituasjonen i Norge i dag er helt under
kontroll. De midlertidige lovbestemmelsene gjelder fram til 1. juli
i år, men regjeringen foreslår å forlenge hjemlenes varighet til
1. juli 2023. Vi har erfart at smittesituasjonen med nye virusvarianter
kan forverres om vinteren. Dette er et forventet mønster som også
ses for andre virus. Det er derfor særlig viktig at hjemlene er
tilgjengelige i vinterhalvåret. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet
anser det som sannsynlig at det kommer en ny bølge med nye varianter
av viruset til vinteren.
Om nødvendig kan
regjeringen gi forskrifter etter de ekstraordinære fullmaktene i
smittevernloven, men jeg mener det er bedre at Stortinget tar stilling
til om de eksisterende hjemlene kan forlenges ved en ordinær lovprosess.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen er enig i dette.
Det som nå forlenges,
er muligheten for å forskriftsregulere smitteverntiltak med forankring
i Stortinget. Jeg vil understreke at de faktiske tiltakene som eventuelt
forskriftsfestes, uansett ikke skal være strengere enn det som til
enhver tid er nødvendig og forholdsmessig.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Sakene nr. 7 og
8 vil bli behandlet under ett.
Votering, sjå voteringskapittel