Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Da er den tiden av året kommet da vi går inn for den
siste debatten knyttet til komiteens saker. Det er for så vidt passende
at det er Riksrevisjonens årsrapport. De er vårt fremste verktøy
for å drive kontroll og revisjon med det store, statlige forvaltningsapparatet.
Det er en oppgave de gjør på en strålende måte, på vegne av Stortinget
og på vegne av det norske demokratiet.
Det er ikke så
veldig mange merknader fra komiteens side knyttet til saken. Vi
har en liten visitt innom den store språkdebatten, om hvilken målform
vi ønsker at riksrevisjonsrapportene skal ha. Vi er enstemmige i
at vi liker å se dem ikledd «nynorskdrakten» og ønsker oss det litt
oftere. Så har vi, fra Høyre og Fremskrittspartiets side, en presisering om
at det er noe vi ønsker så fremt det ikke er til stor belastning
for Riksrevisjonen. I så fall må vi se på ressurssituasjonen og
eventuelle lovendringer, for vi må huske på at Riksrevisjonen tross
alt er, som vi alle vet, unntatt språkkravet i språkloven.
Utover det har
ikke saksordføreren mer å si enn tusen takk for godt utført arbeid
til både Riksrevisjonen og komiteen.
Lubna Boby Jaffery (A) []: Riksrevisjonen har også
i 2021 gjort en betydelig og omfattende jobb. Dette har vært mitt
første år i komiteen, og jeg er imponert over det arbeidet som Riksrevisjonen
gjør.
Riksrevisjonen
klarer å identifisere og gå inn i relevante problemstillinger, og
de leverer rapporter som evner å gå dypt ned i svært komplekse problemstillinger.
Riksrevisjonen har kompetanse og kapasitet til å gå grundig inn
i ulike sider ved forvaltningens arbeid. De leverer rapporter til
oss på Stortinget og legger grunnlaget for svært mye av den kontrollvirksomheten
som vi i komiteen driver med. Jeg vil benytte anledningen til å
takke Riksrevisjonen for svært godt og grundig arbeid.
Jeg har notert
meg at statsråder ofte takker Riksrevisjonen for deres undersøkelser
fordi de ser verdien av å bli kontrollert. Det håper jeg at Riksrevisjonen
tar til seg. Jeg tror både politikere og embetsverk ser at kontroll
er nyttig fordi det hever kvaliteten og gjør forvaltningen bedre.
Apropos å pirke
på og gjøre bedre: Jeg har notert meg at Riksrevisjonen ikke er
noen storbruker av nynorsk. I 2021 leverte de ikke en eneste rapport
på nynorsk, og det er ikke godt nok. Jeg håper at Riksrevisjonen
noterer seg at alle i komiteen, utenom Fremskrittspartiet, har oppfordret
Riksrevisjonen til å veksle mellom bokmål og nynorsk. Som offentlig
organ har Riksrevisjonen etter språkloven et ansvar for å bruke,
utvikle og styrke bokmål og nynorsk. De er ikke omfattet av språklovens
bestemmelser om veksling mellom bokmål og nynorsk, men jeg synes
likevel at Riksrevisjonen, som Stortingets eksterne organ, bør bruke
de to skriftspråkene vi har.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at dette skal skje uten merkostnad
eller forsinkelse. Jeg vil i den forbindelse minne representantene
om at bokmål og nynorsk er likeverdige språk og likestilte i offentlige
organ. Man bør derfor kunne forvente at Riksrevisjonen, som alle andre
offentlige organer, organiserer sitt arbeid på en måte som gjør
at de bruker, utvikler og styrker både bokmål og nynorsk.
Carl I. Hagen (FrP) []: La meg først få takke Riksrevisjonen
for en grundig, fyldig og veldig nyttig årsrapport. Det er ingen
stor dissens i komiteen, ei heller en stor debatt, og ei heller
en hel haug med forslag – forleden hadde vi jo en innstilling med
over 200 forslag. Det håper jeg Riksrevisjonen tolker på en positiv
måte, nemlig at den har full tilslutning til sitt arbeid fra Stortingets
side. Det er når det er misnøye hos noen, at vi får en stor debatt,
så det må tolkes som en tillitserklæring fra Stortingets side til
Riksrevisjonen.
Så er det en
liten språklig dissens her som jeg gjerne vil understreke. Komiteens
flertall skriver i en merknad:
«Riksrevisjonen er ikke omfattet
av språklova § 13 om veksling mellom bokmål og nynorsk i allment
tilgjengelige dokument.»
Det er altså
ikke noe lovpålegg.
Så sier flertallet:
«Flertallet vil derfor oppfordre
Riksrevisjonen til å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument,
noe som med dagens utgangspunkt betyr å ta i bruk betydelig mer
nynorsk.»
Dette er undertegnede
uenig i. Vi synes ikke vi skal oppfordre et organ som ikke har et
lovpålegg, til å gjøre noe annet enn å følge det språket de selv
finner ut at de bør benytte.
En oppfordring
er heller ikke noe vedtak i Stortinget, det er en oppfordring, men
jeg forutsetter selvsagt at denne oppfordringen blir drøftet og
avgjort i kollegiet, ikke av lederen av kollegiet alene eller –
la oss si – embetsverket. Det må være kollegiet som drøfter og eventuelt
fastlegger en endring i bruken av nynorsk og bokmål i rapportene
til Stortinget. Det vil være naturlig at i slike mer prinsipielle
spørsmål er det kollegiet som treffer avgjørelsen. Så jeg forutsetter
at denne oppfordringen blir satt opp på dagsordenen for et møte
i kollegiet, hvor kollegiets medlemmer får ta stilling til om de
skal følge oppfordringen, eller, som jeg vil anbefale, at man ser
bort fra oppfordringen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, sjå torsdag 16. juni