Presidenten: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister
Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med
første hovedspørsmål, fra representanten Tina Bru.
Tina Bru (H) []: Mange familier rundt om i Norge
går nå inn i julen med en utrygghet de aldri har kjent på tidligere.
Strømprisene er fortsatt rekordhøye, og for mange folk i helt vanlige
hus og hjem kan dette bety en ekstraregning på flere tusen kroner
i måneden denne vinteren. For andre, de som er ekstra sårbare og avhengig
av bostøtte eller sosialhjelp, sier det seg selv at denne situasjonen
er uutholdelig. Derfor fremmet Høyre allerede i oktober et forslag
om å øke bostøtten og sosialhjelp for å hjelpe denne gruppen. Stortinget
stilte seg bak dette, og regjeringen har fulgt opp. Det er bra. Men
siden da har situasjonen forverret seg. Vinteren ser ut til å bli
enda tøffere for enda flere.
Regjeringen har
sagt at de jobber med nye tiltak, likevel presenterer de i dag ingenting
nytt. Unntatt for de 100 000 som kvalifiserer for bostøtte, og et
lån til studenter på 3 000 kr, mangler det fortsatt løsninger for
alle andre som nå sliter med strømregningene, f.eks. de aller fleste
barnefamilier, pensjonister og enslige med vanlige inntekter, som
ikke tåler denne sjokkregningen. Derfor foreslo Høyre en løsning
forrige uke som vil treffe de fleste, men likevel være målrettet
mot dem som trenger det mest.
Regjeringen har
nå brukt en og en halv måned på å jobbe med løsninger. Løsningen
er fortsatt mer bostøtte, men for alle andre er det fortsatt i det
blå, så mitt spørsmål er: Hva slags trygghet kan statsministeren
her i dag gi disse familiene nå før jul?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg deler representantens
engasjement i denne situasjonen. Det er sterkt å høre historier
fra familier, barnefamilier, pensjonister og studenter som opplever
de høye strømprisene som rett og slett inngripende i livet sitt
– de bekymrer seg, de kan sitte på kalde rom. Det gjør sterkt inntrykk.
Derfor har regjeringen også vært opptatt av dette fra den overtok.
Vi gikk inn med
vårt tilleggsnummer og økte kuttet i elavgiften, i tillegg til det
regjeringen til representanten Bru la fram. Det betyr at det blir
en henimot 50 pst. reduksjon i elavgiften i januar, februar og mars.
Vi økte bostøtten – en bredt anlagt enighet her i Stortinget og skjermet
opp mot sosialstøtten – og vi har i vårt tilleggsnummer også økt
Enovas utbetalinger til å støtte husholdningene.
Så har vi jobbet
med å finne gode løsninger som nå kan virkelig treffe i en ekstraordinær
situasjon. Derfor har vi i dag lagt fram to ordninger som vi kjenner,
som det går greit å sette i gang raskt – før jul, om Stortinget
vil. Det er igjen en økning i bostøtten, som skal treffe dem som
er mest rammet. Det er også en lån- og stipendordning som gir avlastning
for studentene, som i tillegg opplever at de mister jobber på grunn
av koronasituasjonen. Vi skal også ha en dialog med strømselskapene for
å se på mulighetene for utsettelse av betaling.
Men: En bred løsning
er ikke i det blå, den kommer om veldig kort tid. Den er ment å
treffe husholdningene, oppfølgingen av Stortingets vedtak, dem som
sliter. Vi skal ha en bred løsning som sørger for at staten, som
tar ekstraordinære inntekter i denne strømkrisen, gir tilbake penger
til husholdningene, som har ekstraordinære utfordringer, men den
ordningen må være solid. Vi har altså ikke på 25 år hatt denne situasjonen,
derfor må vi utarbeide en ordning som kan virke og virke raskt,
og komme i gang i desember/januar. I løpet av timer eller en dag
eller to er denne ordningen på plass. Den kommer til å treffe bredt,
den kommer til å treffe husholdningene, og den kommer til å hjelpe
husholdningene.
Tina Bru (H) []: Det er fint å høre at regjeringen
igjen sender signaler om at ordninger er rett rundt hjørnet, men
det har vi hørt ganske lenge, så vi får vel bare fortsette å vente
i spenning.
Jeg håper også
at dette er en ordning som vil treffe flere enn bare bostøttemottakere,
f.eks., for det er flere som trenger hjelp nå, og det hadde vært
fint om statsministeren kunne si noe om størrelsen på en sånn type ordning.
For eksempel koster den løsningen man legger frem i dag, 600 mill. kr,
men når staten og kommuner rundt omkring i landet tjener et tosifret
antall milliarder på de høye strømregningene, penger fra helt vanlige husholdninger,
synes da statsministeren at det er riktig og rettferdig at staten
bare skal bruke en brøkdel av det på å kompensere de samme husholdningene?
Eller kommer det nå en kraftig pakke, med store beløp, som hjelper
dem som trenger det?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, det er ikke
rimelig at staten ikke skal kompensere det. Det er en ekstraordinær
situasjon. Vi har ikke hatt en slik situasjon på de 25 årene vi
har hatt det nordiske kraftmarkedet, og staten får høye inntekter.
Derfor vil det være en kraftfull satsing, og det vil handle om milliarder.
Men den skal treffe, og på samme måte som under koronakrisen, hvor
vi trengte å lage ordninger – det tror jeg regjeringen til representanten
Bru erfarte – er dette kompensasjonsordninger som man ikke har i
utgangspunktet, så hvilken kanal skal man bruke. Vi er nesten i mål
på det. Det vil handle om å komme inn i strømregningene til folk,
til husholdningene, og legge inn en god kompensasjon som gjør at
over et visst nivå, når vi har høye strømpriser, blir du kompensert.
Men jeg vil at det skal treffe, og det skal være solid og etterrettelig.
Da bruker vi de timene som trengs på å snakke med de delene av apparatet
som skal levere dette, som skal få ansvaret for å gjøre det, og
det er nær forestående. Da er det de kjente ordningene vi kjenner:
bostøtte, studenter får hjelp – og en kraftfull pakke, som er rett
rundt hjørnet.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – Tina Bru.
Tina Bru (H) []: Da antar jeg at det kommer en ny
pakke, og jeg har veldig stor forståelse for at det kan være vanskelig
å finne nye ordninger. Vi, da vi satt i regjering, hadde også god
erfaring med det. Vi måtte lage ordninger i løpet av bare noen dager
for å løse utfordringer rundt pandemien. Derfor synes jeg det er
litt rart, for regjeringen har hatt så lang tid på seg. Dette er jo
ikke en situasjon som oppsto denne uken, man har jo visst om dette
ganske lenge. Jeg synes det er litt merkelig at ikke dette har vært
tema i f.eks. budsjettforhandlingene med SV i Stortinget, for vi
vet det trengs penger. Når statsministeren nå sier at det kommer
til å være en pakke på milliarder, er spørsmålet hvordan dette skal
finansieres, for jeg antar at man må ha penger fra et sted for å
få det til. Så jeg lurer på: Er statsministeren åpen for rett og
slett å omprioritere på eget budsjett? Vil man f.eks. omprioritere
det flate kuttet i elavgiften som ikke treffer godt nok nå, til
en kraftfull pakke? Vil man prioritere å bruke utbyttet fra Statkraft for
å treffe dem som har betalt for det høye utbyttet Statkraft nå har,
eller skal man bruke mer oljepenger for å få dette til?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg kommer tilbake
til dette. Poenget er at staten og kommunene får store inntekter
av disse høye prisene. Det er da et slags bytteforhold vi må se
på i forhold til husholdninger som betaler for veldig høye strømpriser. Det
er som sagt ekstraordinært. Vi kunne sett for oss at vi hadde hatt
denne situasjonen for fem år siden, sju år siden, tolv år siden,
og så tar vi i bruk den ordningen vi har. Nei, vi har denne ekstraordinære
situasjonen nå. Da må vi lage et ekstraordinært tiltak for en ekstraordinær
situasjon.
Men denne regjeringen
ser vanlige folk. Den ser at vanlige folk som er utenfor bostøtteordninger,
som er utenfor studentordninger, nå treffes så hardt at det blir en
stor bekymring i hverdagen deres. Dem skal vi nå, og vi skal nå
dem på en måte som er troverdig, og som avhjelper. Det hadde vært
fint om vi kunne lagt fram dette på tirsdag, eller på onsdag. Vi
skal legge det fram om veldig kort tid, kvalitetssikret, slik at
vi er trygge på at det treffer godt.
Presidenten: Tina
Bru – til oppfølgingsspørsmål.
Tina Bru (H) []: Jeg tror nok – gitt den utryggheten
folk føler nå – at det er en litt fattig trøst å høre at ordningen
er rett rundt hjørnet. I det minste tror jeg at folk skulle like
å høre litt om hvordan det faktisk vil innrettes, for det er ulike
måter å gjøre dette på. Det kan f.eks. dreie seg om å gi rabatt
på en strømregning. Det kan også være slik at regjeringen jobber
med en løsning man ikke kommer til å dra nytte av før man får skatteavregningen
i juni. I så fall vil det ikke være nok nå, for man trenger kanskje
pengene nå. Man trenger i det minste trygghet for at pengene kommer
snart, og hvor stort beløpet er. Igjen må jeg nesten spørre: Kan statsministeren
dele litt fra det arbeidet man nå gjør i regjering, hva slags konkrete
løsninger de faktisk ser på, om den løsningen vil bety at folk kan
forvente penger raskt, eller i det minste få trygghet for når pengene kommer
og på hva slags måte de kommer?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg kan bekrefte
at dette kommer raskt. Det vil være penger som kommer i forbindelse
med strømregningen man betaler – ikke via skatten.
Slike ordninger
har ofte det ved seg at de skal være målrettede. Nå skal de være
bredt anlagt, for alle husholdninger treffes av dette. Det kan ofte
være med slike ordninger at noen som kanskje ikke var ment å være innenfor,
kommer innenfor, og at det var noen man ville ha innenfor, som kommer
utenfor. Derfor må vi jobbe med å gjøre dette etter min mening bredt,
for det treffer alle husholdninger. Det som er instrumentet for
vanlige folk i dag, er at de betaler strømregninger til nettselskapet
og strømselskapet sitt, og det er en god kanal å gå inn og gjøre
dette via. Så jeg bekrefter: Dette er ikke noe man skal vente på
til juni. Bostøtten og disse utbetalingene, hvis Stortinget og regjeringen
får til et godt samarbeid, kan være ute før jul – og disse pengene
bør kunne være ute rett over nyttår. Det er målet, og jeg tror en
slik ordning kan komme på plass. Vi er altså i sluttfasen med å kunne
utarbeide den, og da vil det være en kraftfull pakke som treffer
husholdningene og gjør hverdagen litt mindre vanskelig for vanlige
folk.
Presidenten: Audun
Lysbakken – til oppfølgingsspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) []: Det er bra at det viser
seg at det går an å få penger ut til en del av dem som trenger det
mest, allerede før jul. Det er vi glad for, det er i tråd med det
som SV sterkt har ønsket. Jeg ønsker å stille et spørsmål knyttet
til det. For det første: Vurderer regjeringen også andre målrettede
ordninger? Studentene er nevnt. Det er klart at vi er bekymret for de
mange som har dårlig råd, men som ligger like over bostøttenivå.
SV fremmet tidligere i høst et forslag om å lage en målrettet ordning
også for dem, som ble nedstemt i Stortinget. Vurderer regjeringen
det? Og i den forbindelse: Er statsministeren sikker på at den summen
regjeringen nå legger opp til, 1 500 kr i måneden, er tilstrekkelig
for å møte de strømutgiftene bostøttemottakerne har?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil si at
dette må legges til det som ble gitt på bostøtte tidligere i høst.
Dette er også, som kommunalministeren sa i dag, en støtte som nå
er varslet i måneder framover, så vi mener det vil være treffsikkert.
De som mottar bostøtte, er også ofte strømkunder, så den ordningen
jeg nå skisserer, som vi kommer med når det gjelder strømregningen,
vil også gjelde dem.
Når det gjelder
studenter, kan studenter som har strømregningen inkludert i husleieavtalen,
være beskyttet hvis det er en fastavtale, men ellers er det mange
studenter på hybler og i leiligheter som betaler høye strømregninger.
De vil nå få støtte gjennom lån og stipend, økning på stipenddelen,
og de vil få nyte godt av den ordningen vi nå skisserer.
Så får vi se på
helheten i det sammen. Vi må følge denne situasjonen løpende, men
jeg er opptatt av at den ordningen vi kommer med nå, skal være kraftfull,
tydelig, hjelpe vanlige folk, bety noe for de regningene de skal
betale, og lette den situasjonen som nå har oppstått.
Presidenten: Sofie
Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sofie Marhaug (R) []: 11 mrd. kr er anslaget til
Energi Norge på hvor mye staten får i økt utbytte, grunnrenteskatt
og moms som følge av de skyhøye strømprisene. I dag får vi vite
at regjeringen bruker usle 500 mill. kr på å øke bostøtten og sosialhjelpen
for å hjelpe folk med å betale strømregningene. Samtidig er det
en haug med folk med vanlig og lav inntekt som ikke får noe. Derfor
lurer jeg på om statsministeren kan garantere at den pakken som
kommer, treffer alle som trenger hjelp med strømregningen, og at
den kommer før jul. Jeg lurer også på om den vil være på størrelse med
de økte inntektene staten får fordi den melker norske husholdninger
i en tid med skyhøye strømpriser.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er slik at
statens inntekter fra strøm går opp og ned over årene. I 2020, da
det var lave strømpriser, hadde staten lave inntekter. Nå er de
veldig høye. Nå er de ekstraordinært høye, og derfor vil regjeringen
gjøre det den gjør.
Ja – det må jeg
må få lov til å si – den kommer til å treffe en haug med folk. Vi
mener at den bør treffe alle som er strømkunder i dag, fordi alle
er berørt. Da vil det være et mål i tillegg til de ordningene jeg
nå har skissert, og det er igjen å si at kostnadene for bostøtten
og studentene, som er på flere hundre millioner kroner, er én del
av dette, men den satsingen vi nå snakker om, er en milliardsatsing,
altså flere milliarder kroner. Det er ikke øre for øre i forhold
til inntektene til staten, de kommer til å gå opp og ned, men det
skal være en kraftfull pakke som treffer inn i hverdagen til strømkundene,
slik at vi hjelper dem som er hardest rammet – det har Stortinget vedtatt
– men vi ønsker også å hjelpe bredere enn det.
Presidenten: Sveinung
Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) []: No går jo statsministeren
veldig langt i å seie at ei løysing er like rundt hjørnet. Då er
det freistande å seie at det har teke lovleg lang tid, men det ville
eigentleg vore ein urettferdig kritikk, for regjeringa har allereie
kome med ein del ulike ordningar som har kosta frykteleg mykje pengar.
Ein har allereie brukt 3 mrd. kr på eit ufokusert, flatt kutt på elavgifta,
som knapt nokon vil merke. Så har ein henta ut 2,3 mrd. kr i utbyte
frå Statkraft og ikkje brukt det på dette i det heile, men på heilt
andre ting, nemleg å starte nye, dyre universelle velferdsordningar.
Hadde ein heller brukt dei pengane på å gje støtte til alle hushald som
tener under 1,2 mill. kr, kunne kvar av dei fått 4 500 kr. Det ville
ein merka.
Men vi får ta med
oss det positive her, og det er at ein går langt i å seie at ei
ordning er på veg, og at ho, så vidt eg skjønar statsministeren,
skal treffe breie lag som faktisk har utfordringar med å betale,
ikkje minst dei mange som no får permitteringsvarsel i ei tøff tid
før jul. Så spørsmålet er enkelt: Kan statsministeren no garantere at
folk får tilbake den tryggheita dei no treng, før jul?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Folk får trygghet
før jul. Håpet er at de som mottar bostøtte, kan få penger før jul.
Hvordan det er med studentene og utbetalinger – nå sitter høyere
forsknings- og utdanningsministeren her: Det kommer også raskt.
Tryggheten før jul med tanke på den ordningen jeg skisserer, kommer. Da
har man trygghet for hva som ligger foran.
Men jeg har lyst
til å si én ting: Vi har også laget et statsbudsjett for vanlige
folk, som gjør at folk får mer igjen på skatten hvis man har vanlige
og lavere inntekter – i motsetning til slik det var med den regjeringen
som representanten Rotevatn satt i. Folk kommer til å erfare at
en del viktige velferdstjenester, bl.a. knyttet til barnehage og
SFO, blir rimeligere. Så det er også en del av totaløkonomien til
folk: et budsjett som er innrettet for å avhjelpe det – i tillegg
til de ordningene vi har laget gjennom høsten. Lavere elavgift i
januar, februar og mars og to ganger grep knyttet til bostøtten
– alle disse tingene må ses i sammenheng. Og så kommer det altså
en bred ordning som nå utarbeides for første gang, som skal treffe
strømkundene på en måte som avlaster denne ekstraordinært vanskelige
situasjonen.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Landet står midt i en strømkrise
og en koronakrise. Vi står med en totalt handlingslammet regjering
– i en krise som får store konsekvenser for både husholdninger og
næringsliv. Toppen på kransekaka var da vi så at olje- og energiministeren
reiste til USA for å snakke om havvind midt oppe i den situasjonen
vi står i. Det var så umusikalsk at det var vanskelig å forstå at
det går an.
Jeg er glad for
at olje- og energiministeren er kommet tilbake, men dette er en
situasjon man har hatt hele høsten på å løse. Man la fram et tillegg
til statsbudsjettet med noen få øre i avgiftsreduksjoner, som ikke
løser krisen. Man satt i forhandlinger i ukevis med Sosialistisk Venstreparti
og kom ut med null og niks for å løse krisen.
Fremskrittspartiet
har prøvd i hele høst å få denne salen med på å vedta tiltak. Vi
har foreslått å fjerne moms og elavgift for inneværende år og neste
år, men vi ble nedstemt. Vi har foreslått å utbetale 4 000 kr til
alle husholdninger, nettopp for å slippe byråkratiet som gjør at
det tar tid å betale ut penger, men vi ble nedstemt. Poenget vårt
var å få pengene ut før jul. Vi har foreslått å hastebehandle forslag
om å ta kontroll med utenlandskablene, men har blitt nedstemt. Nå
har vi enda et forslag til løsning: Konsesjonene til Statnett for de
nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia har en § 12:
«Olje- og energidepartementet forbeholder
seg retten til å endre vilkårene i konsesjonen i konsesjonsperioden
dersom allmenne hensyn gjør dette nødvendig.»
Vil regjeringen
komme seg ut av handlingslammelsen og ta kontroll med eksporten
av strøm, som vi har muligheten til å gjøre, og sikre at norske
strømkunder ikke skal betale prisen for en feilslått og totalt uansvarlig klimapolitikk
i Europa?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg merker meg
at alle Fremskrittspartiets forslag er stemt ned. Det skjer jo her
i denne sal, så det vil jeg ikke kommentere ytterligere, jeg vil
bare gjenta at det er feil, det bildet representanten gir av at
vi har vært passive opp mot en strømkrise. Vi gikk altså inn med
økt bostøtte, en av de første tingene var ekstraordinær utbetaling
til bostøttemottakere. Vi kutter i elavgiften i januar, februar og
mars, samlet – det er en reduksjon på 50 pst. Så foreslår vi økt
bostøtte i desember og gjennom vinteren for å hjelpe dem som trenger
det mest. Vi gir 100 mill. kr mer til kommunene for å legge til
rette for økt sosialhjelp. Vi gir 3 000 kr ekstra i lån og stipend
til studenter med strømutgifter. Vi kaller inn kraftselskapene for
å se på mulig utsettelse av betaling, altså å fordele regninger utover
året, og det kommer en ny kraftfull pakke til husholdningene. Så
la meg bare sette det veldig tydelig på plass.
Norges energiutveksling
med landene rundt oss har tjent oss vel. Det har gitt oss sikkerhet
– at vi i tider hvor vi har hatt tørre år og lav dekning i magasinene,
har kunnet ha utveksling. Det er et avansert system som kan gi oss
muligheter til å importere kraft om natten og eksportere om dagen.
Dette er et system Norge er koblet til, og som har tjent oss veldig
godt.
Nå er det en ekstraordinær
situasjon som jo ikke handler om at vi har mangel på strøm, men
at det er en prissituasjon som rammer hele Europa knyttet til et stort
energiskifte som skjer i Europa. Det er ikke noe Norge kan hoppe
av, og det bør ikke Norge hoppe av. Denne oppkoblingen gir oss trygghet
– det at vi har koblinger til Sverige, Russland, Danmark og europeiske land.
Det er en trygghet for Norge. Men når den ekstraordinære situasjonen
oppstår, setter vi også inn ekstraordinære tiltak som skal avhjelpe
strømkundene på en måte som gjør at de kommer gjennom en tung vinter,
og ikke får så høye utgifter at det virkelig går på helsa og økonomien
løs.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Mange analytikere sier at
dette er en krise som kan vedvare i mange år, og jeg merker meg
at man ikke har tenkt å ta kontroll over kablene. Men for mange
er denne strømkrisen dramatisk. Jeg får e-poster fra fortvilte mennesker
som sitter hjemme i 12–14 grader. De sitter med pledd, de putter dyner
og ulltepper i vinduene for å holde kulden ute. Studenter sitter
på hjemmeeksamen med boblejakke og tjukke gensere. Linda har ikke
råd til å feire jul, bake kake – hun har skrudd av kjøleskap og
fryser. Det er fortvilte mødre som er redde for at de ikke har råd
til å betale julegaver og kjøpe inn julemat til familien. Strømprisene
smadrer økonomien til mange familier og enslige i Norge. Regjeringen
har nå hatt hele høsten på seg, og det vi så langt har fått ut,
er altså økt bostøtte – som går til under 100 000 av landets 2,5 millioner
husstander – og lån og stipend til studenter.
Vil statsministeren
si unnskyld til alle dem som nå fryser og er fortvilte fordi regjeringen
ikke har kommet med noe hjelp denne høsten?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil si til
dem – og jeg får de samme mailene, kanskje noen av de samme som
representanten Listhaug og mange andre – at situasjonen gjør dypt
inntrykk på meg og på regjeringen. Den opptar oss, og vi jobber
altså med å finne den ordningen som kan treffe strømkunder bredt. Derfor
kan jeg bare gjenta: Det kommer en ordning som skal komme strømkundene
til unnsetning; den ekstraordinære situasjonen som nå har oppstått
med disse prisene, som gir staten inntekter, gjør det mulig å gi et
håndslag tilbake igjen til strømkundene. Det vil avlaste situasjonen;
det vil ikke løse den 100 pst. for alle, men det vil gi et vesentlig
håndslag til familier.
Jeg vil ikke snakke
ned bostøtten, som er viktig for spesielt utsatte grupper, heller
ikke snakke ned støtten til studentene, men de er strømkunder, og
de kommer i tillegg til å få dette håndslaget, som skal være virkningsfullt
og gi dem trygghet inn mot jul og utbetalinger rett over nyttår.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – Sylvi Listhaug.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er ikke bare husholdningene
dette er dramatisk for. Næringsdrivende er også knallhardt rammet.
Riis Gartneri på Kjeller produserer 1 million blomsterpotter per
år. De har snart vært gjennom to år med korona, mangel på arbeidskraft,
og nå får de en strømpriskrise på toppen av dette. Tove skriver
til meg at hun er uvel av bekymringene. Energikostnadene hennes
kan øke med 2 mill. kr; hun har budsjettert med 900 000 kr. Og som
om ikke dette er nok, sender også Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
en ekstraregning til Tove og andre gartnerier: 270 000 kr utgjør
det for henne årlig i CO2-avgift.
Dette er en næring som er helt avhengig av CO2 for å få vekst og økte
avlinger.
Hvorfor slår regjeringen
beina under en næring på denne måten, og vil regjeringen komme med
tiltak rettet mot næringer som er hardt rammet av strømkrisen også?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det har over tid
vært en fordel for norsk næringsliv og industri at vi gjennomgående
har hatt lavere energipriser enn landene rundt oss. Vi har en sikker
tilgang på fornybar kraft, vi har en kraftsituasjon som gjør det
mulig for næringslivet vårt både å ekspandere og å gjøre det med lave
utslipp. Vi vil tilbake dit. En viktig del av den krisen vi er i
nå, må jo også være å se på hvordan vi kan øke produksjonen av fornybar
kraft i Norge. Det har vi muligheten til. Det går ikke an å følge
oppskriften til representanten Listhaug, som ikke vil ha vind fra
land, ikke vil ha vind fra hav. Da går ikke dette opp. Vi må ha
en politikk som skaffer oss mer kraft i ordnede former fra land,
og en storstilt satsing på havvind. Vi må også se på hvordan vi
kan utnytte mer av vannkraften vår. Da kan vi over tid trygge vårt
næringsliv, slik at de er sikre på å ha tilgang på fornybar kraft.
Dette er en krise som treffer Europa nå. Vi har tiltak vi må ta
nå, vi ønsker en energikommisjon som ser gjennom dette fullt og
helt, slik at vi kan skaffe mer fornybar kraft i årene som kommer.
Presidenten: Sylvi
Listhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet er imot
vindkraft på land fordi det raserer norsk natur, med mindre innbyggerne
i flertall i folkeavstemning sier ja til det. Fremskrittspartiet
har også fremmet forslag om å bygge ut mer vannkraft, ikke minst
for å se på vernede vassdrag og hvordan de kan utnyttes.
Fremskrittspartiet
brukte de første ukene vi var i regjering, på å fjerne arveavgiften,
eller «skatten på død». Arbeiderpartiet og Senterpartiet har brukt
tiden sin på å øke drivstoffavgiftene – bensin og diesel er skyhøyt
priset allerede – øke bilavgiftene, øke egenandelene til syke mennesker
med 600 mill. kr. Dette kommer på toppen av rekordhøye strømpriser
som regjeringen ikke håndterer, økte matvarepriser og den økende
renten vi har i landet. Økonomien til folk flest angripes fra alle
hold, og statskassen fylles opp: 30 mrd. kr bare på strøm. Var det dette
Arbeiderpartiet og Senterpartiet mente i valgkampen – vanlige folk
sin tur til å betale rekordhøye skatter og avgifter inn i statskassen?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har en helt
annen lesning av situasjonen for vanlige folk. To av tre får altså
lik eller lavere skatt og lavere avgifter sammenlignet med den tiden
representanten Listhaug satt i regjering. Det kommer økte bevilgninger
til sykehusene, det kommer økte bevilgninger til kommunene, som
trygger velferden til folk nær der de bor. Vi stopper privatiseringen
i helsevesenet som gjør at du må ha god økonomi for å sikre deg
trygg helsehjelp. Nå får de med lavere og midlere inntekter skattekuttene.
Vi som ligger over, må betale noe mer. Det er rettferdig. Det gjør
Norge mer produktivt, mer deltakende, gir muligheter til flere til
å kunne leve et liv hvor de også kontroller egen økonomi.
Når vi er så opptatt
av å ha et ordentlig tiltak på strøm, er det for å følge opp vedtaket
her i Stortinget i forrige uke. Vi skal treffe dem som rammes hardest,
men det er mange; det er husholdninger rundt omkring i Norge som
nå har høye strømutgifter. Dem skal vi nå med en god ordning. Det
er en annen oppskrift enn Fremskrittspartiets – det kan jeg underskrive
på – men den skal være treffsikker, og den kommer, og den kommer
til å gi folk trygghet.
Presidenten: Roy
Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.
Roy Steffensen (FrP) []: Representanten Listhaug
nevnte USA-turen til olje- og energiministeren. Jeg har tenkt å
følge det sporet litt, for næringsministeren reiste også til USA.
Det er altså i en situasjon der vi har rekordhøye strømpriser og
folk er bekymret for om de klarer å betale regningene sine. Samtidig
som næringslivet og spesielt serveringsbransjen opplever et ras
av kanselleringer, velger både olje- og energiministeren og næringsministeren
å reise til USA istedenfor å bedrive krisehåndtering her hjemme.
Den nye regjeringen
har vaklet i håndteringen av disse krisene fra dag én. Jeg er derfor
nødt til å spørre: Var reisene til USA noe som statsministeren ba
statsrådene om å gjennomføre, eller var det at reisene ble avbrutt,
noe statsministeren ba dem om å gjøre? Eller er dette noe de har
funnet på helt selv? Uansett vil jeg veldig gjerne ha en vurdering
fra statsministeren av om det var klokt av statsrådene å reise til
USA mens de istedenfor burde vært her og drevet krisehåndtering.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Ja, jeg ba dem
dra. Jeg ville gjort det igjen. De er ute og representerer Norge,
fremmer våre handelsinteresser, våre langsiktige politiske interesser
og handelsinteresser når det gjelder å sikre landet både inntekter,
arbeidsplasser og velferd.
Ja, jeg ba dem
komme tilbake da vi så konsekvensene av omikronvarianten og behovet
for innstramninger som rammet deler av næringslivet. Olje- og energiministeren
kom også tilbake grunnet smittesituasjonen, som gjorde at det var
nødvendig å ha politisk ledelse tilbake i Olje- og energidepartementet.
Men det er ikke sånn at når en statsråd er på reise, så gjøres ikke
statsrådens arbeid. Telefonen virker, departementene virker, regjeringen
virker, og vi har arbeidet på høyt gir med ordningen som nå kommer
når det gjelder strøm, med olje- og energiministeren i spissen.
Det er det hun som har frontet og utarbeidet, med støtte fra regjeringens medlemmer.
Hvis vi skal si
at vi skal ha alle mann hjemme når det er vanskelige situasjoner,
tror jeg ikke vi ivaretar norske interesser, med et så utadvendt
land som vi er. Vi kan fullt og helt klare å håndtere det på denne
måten.
Presidenten: Roy
Steffensen – til oppfølgingsspørsmål.
Roy Steffensen (FrP) []: På tross av at telefonene
virker, har de i hvert fall valgt å komme tilbake. Det er jo bra.
Fra NTB kan vi
lese at næringsministeren skal møte partene i arbeidslivet for å
drøfte nye tiltak for dem som blir rammet av det statsministeren
lanserte på pressekonferansen i går. I november i fjor sa Støre:
«Men det forbauser meg at regjeringen
ikke har forberedt et klarere opplegg når de går ut med nye innstramminger
...»
Omtrent samtidig
sa nåværende finansminister Slagsvold Vedum:
«Vi trenger en kriseplan, ikke klattvise
krisepakker.»
Nå ser det ut
som at heller ikke regjeringen Støre har forberedt et klarere opplegg,
og at også de jobber med klattvise krisepakker framfor en kriseplan.
Fremskrittspartiet forventer at noe av dette som nå drøftes i disse klattvise
krisepakkene, er tiltak som ikke stenger næringslivet ned, men heller
bidrar til å holde hjulene i gang. Vi må gjøre alt som står i vår
makt for å unngå konkurser og oppsigelser, og Fremskrittspartiet
håper at vi kan få avklart om lønnsstøtteordning er noe som nå er på
bordet.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har en helt
annen opplevelse av det som har vært utspillet vårt nå. Vi har truffet
inngripende tiltak for å få ned smitten. Vi har ikke stengt ned.
Det er behørig lagt vekt på at det ikke er nedstenging, men det
er kontaktreduserende tiltak. Så det er fortsatt mulig å ha aktiviteter gjennom
hele økonomien.
Vi var opptatt
av at når man kommer med slike tiltak, må det være kompenserende
tiltak for folk og for næringsliv. Jeg har respekt for at den tidligere
finansministeren trengte tid for å utarbeide en kompensasjonsordning
for næringslivet. Kritikken vår i fjor høst var at man hadde ulike
kompensasjonsordninger, og da behovet meldte seg igjen, hadde man
ikke en opp og stå. Vi bruker den som ble avviklet i høst, og setter
den i kraft med en gang, i november og desember. Nå vet vi at det er
en ordning der, man kjenner den – noen justeringer i satsene, og
så er den der.
Vi har reaktivert
ordningen for kulturlivet. Vi har reaktivert og styrket støtten
som går gjennom kommunene. Og næringsministeren kommer til å ha
samtaler med partene om innretningen av det. Hvorvidt lønnstilskudd
kan bli et element som kan gå inn i ordningene, får vi ha dialog
med partene om. Men det er ordninger på plass som skal beskytte
både bedrifter og folk.
Presidenten: Lars
Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) []: De eksplosive strømprisene
bekymrer mange. Den 1. januar kommer regjeringen med en ny nettleieordning
som vil kunne komme på toppen av de eksploderende strømprisene. Ordningen
som er foreslått, vil for mange kunne bli en ekstrautgift og også
et hinder for å satse på energieffektivisering og egenproduksjon
av strøm. Ordningen skaper usikkerhet, og vi vet ikke akkurat hvordan
den vil slå ut for de enkelte. Dette er noe som vi i SV mener man
må vente med å innføre til man har en bedre oversikt over konsekvensene
av det, og en bedre innretning på den ordningen. Spørsmålet mitt
til statsministeren er om han vil sørge for å utsette den nye nettleieordningen
og sørge for et bedre system, og ikke gi folk et nytt strømsjokk
i januar.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Vi har ikke planer
om å utsette den ordningen. Vi mener at det er en ordning som kan
oppmuntre til å bruke strøm i løpet av døgnet på en måte som også
kan virke for energiøkonomisering. Det er viktig at de tiltakene
vi nå treffer, hvor vi avlaster folk for kostnaden, og det kommer
som sagt en kraftfull pakke, fortsatt opprettholder folks vilje
og evne til å bruke strøm i løpet av døgnet på en måte som tar fordel
av de tidspunktene hvor prisene er lave. Vi har ikke vurdert å utsette
det. Vi mener at det er en ordning som kan tre i kraft fra januar.
Presidenten: Sofie
Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg vender tilbake til denne
brede pakken som kommer, for fra 1. januar kommer det også en egen
pakke. Det kommer en økning i nettleien som det store strømselskapet
Elvia sier vil være så stor at den vil nulle ut kuttene i elavgiften. Det
kommer en rushtidsavgift på strøm, som spørreren før meg akkurat
refererte, og kapasiteten på North Sea Link vil dobles. Slusene
til det europeiske strømmarkedet vil åpnes.
Derfor lurer jeg
på om statsministeren kan garantere at den brede pakken som kommer,
ikke kommer til å bli ødelagt av den andre drittpakken som kommer
til vanlige folk fra 1. januar – i form av rushtidsavgift på strøm,
økt nettleie og økt eksport?
Presidenten: Presidenten
vil foreslå at vi unngår ordet «dritt».
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Da skal ikke jeg
gjenta det. Ordningen skal gjøre det mindre belastende og mer håndterlig
å ha de høye strømregningene vi har nå. Den kommer til å gjøre det
bedre for husholdningene å håndtere den situasjonen at vi i Norge
stort sett fyrer husene våre med strøm, og at vanlige husholdninger
skal få lettelser i den situasjonen som nå er med de høye strømutgiftene.
Det er vanskelig
i dag å si hva konsekvensene er på prisene av den ene og den andre
utenlandsforbindelsen. Det skal ikke bygges nye kabler i denne perioden;
det har denne regjeringen bestemt. Vi skal ha offentlig kontroll
over de kablene vi har til utlandet. Vi er bundet opp med landene
rundt oss; det er klokt for Norge over tid. Så skal vi sørge for
at strømkundene kommer ut av denne ekstraordinære situasjonen med
et håndslag fra fellesskapet som gjør at det blir en bedre økonomi
i hverdagen for dem.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) []: Det var en tung kveld i
går da det kom nye inngripende smitteverntiltak. Jeg synes regjeringen
fikk en del pussig kritikk fra de borgerlige i går rundt dette med
smittevern. Det bar for mye preg av spill og kritikk for kritikkens
skyld og skygger også for det som vi mener det er grunn til å stille
regjeringen noen kritiske spørsmål rundt, nemlig innretningen på
de økonomiske støttetiltakene.
Nå gjeninnføres
en kompensasjonsordning som det er veldig god grunn til å se kritisk
på. Pandemien ble under forrige regjering en forskjellskrise fordi
man førte en politikk som i altfor stor grad ga store summer til
dem på toppen av det norske samfunnet, samtidig som det gikk bra
for mange av dem, mens arbeidsfolk betalte prisen for krisen. Det
som mange har påpekt, er at kompensasjonsordningen nettopp endte
opp med å fordele for mye til de store og rike, i tillegg til at
den har noen andre krevende sider, nemlig at den i praksis deler
ut støtte til bedrifter som da innskrenker sin aktivitet. Det er
derfor bl.a. LO har vært tydelig på at de helst ønsket seg en lønnsstøtteordning,
en ordning som i stedet betaler for å holde folk i jobb. Nå er arbeidsløshetsspøkelset
tilbake for mange, ikke minst hotell- og restaurantarbeiderne våre,
som har hatt utrolig mange tøffe runder gjennom pandemien, og som
nå igjen frykter for jobbene sine. Da er vårt spørsmål: Hvorfor
ikke, som fagbevegelsen har bedt om, lønnsstøtte i stedet for kompensasjonsordning
– eller i hvert fall i tillegg til kompensasjonsordning?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er enig i
at kompensasjonsordningene slik de var, fikk utslag som ikke var
heldige. Jeg tror SV og Arbeiderpartiet var enige om at f.eks. det
å stille krav om ikke å ha utbytte, høye bonuser, høye lønnsøkninger
osv. burde inn i avtalen med dem som fikk støtte. Det ble nedstemt
her i Stortinget.
Det vi har vært
opptatt av nå, er å ha en ordning som raskt trer i kraft. I forrige
uke hadde vi ikke sett for oss at vi skulle ha nasjonale inngripende
tiltak. Det er omikronvarianten som har gitt oss et bilde som krever
disse tiltakene nå – det er jo det som i henhold til Bjørn Guldvog
er en gamechanger i denne situasjonen. Da var det riktig å ty til
den ordningen som er der, som kommer raskt opp og står – den er
kjent. Det gjøres endringer i det når det gjelder omsetningsfall
osv., som skal treffe bedre i situasjonen vi er i i dag.
Så er jeg opptatt
av de ordningene vi har, og som vi nå tar i bruk, f.eks. for kulturlivet.
Kulturlivet er blant dem som blir mest rammet. Der har vi gjenopplivet
den garantiordningen de har, som de kan få gjennom neste halvår
– den skal vare fram til sommeren. Kulturlivet er opptatt av at
man i tillegg bør se på et element som man kaller stimuleringsordninger,
dvs. at man kan ha arrangementer – ikke med fullt publikum, men
som det allikevel er mulig å gjennomføre. Dette er de typene innspill
vi nå må ta, og statsrådene på de ulike områdene vil ha kontakt
med sine ulike sektorer for å lytte på det, også i kontakt med de
store organisasjonene – Virke, LO og NHO.
Så vil vi lytte
til deres innspill til dette med lønnstilskudd. Det er heller ikke
noe som vi bare kan innføre i en ordning over natten, så det må
vi ha dialog om og se hvordan dette kan passe. Men jeg er helt enig
med representanten Lysbakken i at nå som vi har tiltak – vi får
jo håpe at dette er tiltak som ikke skal vare altfor lenge – er det
viktig å unngå at folk blir permittert og mister jobben. Vi har
for øvrig også besluttet å forlenge dagpengeregelverket ut januar,
for å gi sikkerhet for arbeidsfolk i den situasjonen som nå har
oppstått.
Audun Lysbakken (SV) []: Det siste er bra, både det
og ordningene for frilansere var noe SV savnet i går kveld, men
jeg oppfatter da at regjeringen har sagt fra om at begge deler skal
videreføres. Det er bra. Jeg tror det er viktig at det sendes signal
om at så lenge krisen varer, vil også nødvendige tiltak for dem
bli videreført.
Det er bra om
regjeringen går i dialog med partene, men jeg skulle ønske at regjeringen
kunne kommet med en tydeligere positiv holdning til lønnsstøtte
og lønnstilskudd nå, for det er mulig å rulle ut et system for det raskt.
Det er ikke minst også et veldig sterkt ønske om det fra LO.
Kan statsministeren
gi et signal om hvorvidt det er noe som vurderes eller har vært
til vurdering i regjeringen, og som det går an å diskutere i forbindelse
med at Stortinget må finne løsninger rundt kompensasjonsordningen?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg mener absolutt
at det er noe vi kan diskutere, og jeg vet at mens vi møtes her
nå, møter næringsministeren partene. Men mitt poeng er at da vi
besluttet oss for tiltak som i sum er slik at de får betydning for
en del næringsvirksomhet, var det viktig å få opp ordninger raskt.
Da kunne vi ikke gå veien om noe som måtte utredes og vurderes,
og som ikke var ferdig pakket. Men, som sagt, på de ulike områdene
– enten det handler om kollektivtrafikk, kultur, reiseliv, uteliv,
restaurantbransjen eller næringslivet for øvrig – har vi aktiv kontakt
med partene for å lytte ut dem. Så får vi se om det på en rask måte er
mulig å gjøre endringer som ivaretar noen av deres interesser.
Jeg opplever at
det hos både LO og NHO er et ønske om å vri ordningene i retning
av å bevare kompetanse. Dette er ikke en type krise hvor vi skal
være redde for å låse inne kompetanse. Det er snarere en større
fare for at man kan miste kompetanse ut av en næring som man håper
å kunne få tilbake i full virksomhet på kort tid.
Presidenten: Det
åpnes for oppfølgingsspørsmål – Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken (SV) []: Vi mener nok at det hadde
vært mulig å rulle ut en lønnstilskuddsordning med en gang, men
det er godt at regjeringen vil vurdere det. Når regjeringen først
har kommet med et forslag om å gjeninnføre en variant av kompensasjonsordningen,
er spørsmålet hvor de viktige sosiale kravene som SV og Arbeiderpartiet
sammen etterlyste da vi var i opposisjon, er. Vi vet f.eks. at til
tross for at høyreregjeringen igjen og igjen forsikret om at utbytteforbud var
irrelevant, for det var ingen som kom til å ta ut utbytte, viste
det seg at store summer ble tatt ut i utbytte – stikk i strid med
det den forrige regjeringen sa. For oss – og dette tror jeg at jeg
har veldig mange folk rundt omkring i landet med meg på, ikke minst
alle dem som gjennom permitteringer og arbeidsløshet har betalt den
høyeste prisen for krisen – er det utrolig viktig at Høyres feil
i krisehåndteringen ikke kopieres.
Så hvorfor har
regjeringen ikke i denne omgang kommet med et forslag om utbytteforbud
i kompensasjonsordningen?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er fordi det
er en ordning som er innført med tanke på tiltak som skal vare i
fire uker. Det er altså de siste par ukene av dette året og de to
neste, på nyåret. Men det er helt åpenbart et tema vi kommer til
å komme tilbake til når vi kommer over nyttår, hvis det er på tale
å forlenge ordningene og gjøre justeringer i dem. Da vil vi ta det opp
og belyse det for fullt. Holdningene våre er de samme som de var
da.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørnar Moxnes (R) []: Vi er nå i en situasjon der
Stortinget, i vannkraftlandet Norge, som altså buldrer av evig fornybar
kraft, må bevilge krisestøtte for å hjelpe folk med strømregningene.
I et land der produksjonskostnaden på strøm er fra 5 til 20 øre
per kilowattime, betaler folk nå opp mot 5 kr per kilowattime. Årsaken
bør ikke overraske: De andre partiene har bygd Norge stadig tettere
inn i et europeisk strømmarked med langt høyere energipriser enn
vi har hatt i Norge, og for hver nye utenlandskabel som bygges, smitter
høyere europeiske strømpriser i stadig større grad over på norske
strømpriser.
I oktober ble
utenlandskabelen North Sea Link åpnet. Eksporten gjennom kabelen
har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og synkende
fyllingsgrad i magasinene. Opp mot 40 pst. av norsk nettoeksport
av strøm har gått gjennom North Sea Link fram til nå, og foreløpig
går kabelen kun for halv kapasitet – til jul skal den gå for full
kapasitet.
Rødt mener at
strømmarkedet må reguleres. Kraft til å sikre lys og varme i hus
og hjem og ikke minst i industrien er for viktig til at det kan
være prisgitt et kommersielt marked. Det trengs politisk vilje til
styring og regulering. Den viljen vet vi at historisk sett har vært
i Arbeiderpartiet, men hittil har energiministeren avvist enhver
tanke om regulering av strømeksporten ut av landet.
Er Støre av samme
oppfatning? Er det utenkelig for Arbeiderpartiet å regulere strømeksporten
så vi unngår ytterligere økning i strømprisene og ytterligere tapping av
vannmagasinene?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Når jeg hører
på representanten Moxnes, høres det ut som om hele vårt kraft- og
elektrisitetssamarbeid med verden rundt oss er en rent markedsdrevet
sak. Det er vel knapt noen sektor som har vært mer regulert og planlagt
for utbygging og forsikring med statlig eierskap og kontroll.
Poenget er at
vi med våre koblinger mot nordiske naboer, mot Russland i nord og
mot Europa har en sikkerhet. I tider hvor det er krevende hos oss,
kan vi importere, og så kan vi eksportere. Det tjener fellesskapet gode
penger på, tradisjonelt, og vi har også sikkerhet for at vi har
gode forsyninger.
Vi skal se på
konsekvensene krafteksporten har på priser, og det er vanskelig
nå i denne situasjonen med høye priser å sette to streker under
det svaret. Men det har vært antydet fra Statnetts side at disse
kablene til England over tid kan bety 2 til 4 øre i økt pris – jeg
skal ikke slå fast hva det svaret med to streker under er. Men til
konsekvensene av å si at når vi ønsker å få ned prisene, stopper
vi eksport til utlandet: Hvis hvert land i Europa begynner sånn,
blir Norge skadelidende. Vi har avtaler, forpliktelser og trygghet
ved at vi er i et strømmarked med våre nordiske naboer. Det har
vi hatt siden 1990-tallet, det har over tid sikret oss lave priser,
og jeg tror at over tid er det fortsatt i Norges interesse at vi
er koblet opp på en forutsigbar måte, og at våre partnere vet hva
det er de kan stole på når det gjelder Norge.
Men så mener jeg
det er en stor oppgave for oss å sikre mer fornybar kraft – til
hydrogenproduksjon, til havvind, til norsk industri som er kraftbearbeidende
industri. Da må vi ta grep som representanten Moxnes er imot: Vi
må bygge ut havvind, vi må bygge ut vind på land – under ordnede
former – og vi må se på vannkraften. Vi trenger mer fornybar kraft,
og det må vi ha politisk vilje til å gjennomføre.
Bjørnar Moxnes (R) []: God dag, mann, økseskaft –
vi fikk full forsyningssikkerhet i 1993. Det nye er at vi har fått
kabler, North Sea Link til England og NordLink til Tyskland, som
altså dramatisk øker eksportkapasiteten ut av landet vårt. Dette
vet jeg at Støre nok er klar over – det er noe helt annet enn det
vi hadde tidligere, som altså var nødvendig for en nødvendig kraftutveksling.
Nå har vi altså en enorm eksportkapasitet.
Så er spørsmålet
til en sosialdemokrat: Er det vilje til å kunne regulere eksporten
av strøm for å få ned strømprisene, for å sikre forsyningssikkerheten?
Det er jo også en unntaksklausul i EØS-avtalen, artikkel 112, «dersom alvorlige
økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som
kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor». Vel, er vi ikke
der nå at vi har slike alvorlige økonomiske og samfunnsmessige vanskeligheter,
og at det dermed er rom for politisk regulering og styring av dette?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det vil tjene
Norge, strømkundene og næringslivet vårt veldig dårlig om vi nå
melder til Europa at vi går ut av det samarbeidet som binder Europa
og Norden sammen i et strømmarked, og så skal vi treffe tiltak for
oss, og så vil de andre si at da vil de treffe tiltak for seg. Over
tid er det en dårlig løsning for Norge, det er ikke noe regjeringen går
inn på, og det er ikke et sosialdemokratisk svar. Et sosialdemokratisk
svar er å sørge for at vi fortsetter å fordele rettferdig i Norge,
at vi en tid nå med ekstraordinært høye inntekter for staten på
grunn av strøm fordeler slik vi nå kommer til å gjøre – ut til strømkundene,
slik at de kan håndtere hverdagen. Et sosialdemokratisk svar er
å planlegge for industriutvikling hvor vi har fornybar kraft – som
vi skal utvikle, som krever beslutninger og investeringer, og som
fellesskapet tar føringen på, slik at vi får mer fornybar kraft
i vår kraftforedlende industri. Men det er ikke å bryte avtaler
vi har med andre land, og det er ikke å si at nå får hvert land klare
seg selv, for over tid vil Norge tape på det.
Presidenten: Vi
går til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) []: I går hadde regjeringen pressekonferanse
med nye tiltak med hensyn til koronapandemien og også tiltak overfor
næringslivet. Men den pressekonferansen har forsterket og skapt
en voldsom usikkerhet i utelivsbransjen, reiselivet og kulturlivet.
Det har den gjort her i byen og ellers i landet. Det som skjer,
er at man har masse avlysninger, julebord avlyses, arrangementer
avlyses, man har en situasjon hvor permitteringsvarsler nå sendes
ut.
Fra regjeringens
side kom man med en utvidelse av kompensasjonsordningen. Det er
bra. Samtidig er de vage og uklare når det gjelder lønnskompensasjon,
som ville hatt en betydning nå. Det er ingenting om utsatte skatte-
og avgiftsinnbetalinger. Det er ingen initiativ for å finne løsninger
som kan gjøre at arbeidsgiverperioden ved permitteringer kan bli
kortere eller også utsettes. Det eneste regjeringen så langt har
kommet med som kan komme raskt, er 200 mill. kr, som jo ble avsatt
av forrige regjering i revidert budsjett i vår, hvor det er igjen midler
som kan brukes via den kommunale kompensasjonsordningen, som kan
deles ut. Det er også beskrivelse om at det vil komme 1 mrd. kr
til den kommunale ordningen.
Mitt spørsmål
blir: I fjor var vi i en lignende situasjon. Da fant flertallet
– det blå-grønne flertallet på Stortinget – en løsning via nysalderingen,
der vi bevilget 250 mill. kr direkte ned til kommunene. Det ga en
umiddelbar effekt i utelivsbransjen. Er statsministeren åpen for
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan være med på en lignende
løsning i år, for å få pengene raskt ut?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Denne kommunerammen
er styrket i forbindelse med nysalderingen, og vi varsler altså
1 mrd. kr i tillegg, fordi kommunene da kan treffe dette ganske
godt når de er tett på.
Jeg vil minne
om at det verste for vårt uteliv ville vært om vi ikke traff tiltak
i går. Det verste for vårt uteliv ville vært å si at omikronvarianten
får komme og gå, vi vet ikke helt hva den betyr, og så får vi en
eksplosiv økning i smitte. Da får vi nedstenging. Det har vi ikke
vedtatt nå. Det er fortsatt mulig å gå på julebord, det er fortsatt
mulig å gå ut, men man må følge de reglene som gjelder på de enkelte
utestedene. Vi har vært opptatt av ikke å stenge ned, men vi rammer
inn de bestemmelsene som er når det gjelder å holde avstand. Det
er nødvendig. Som Holden-utvalget påpekte, er det viktig å tenke
på de samfunnsøkonomiske interessene i forbindelse med pandemihåndtering.
Det verste for samfunnsøkonomien er at smitten går fritt og helsevesenet
bryter sammen. Det får store konsekvenser.
Vi har på kort
varsel gjenopplivet den kompensasjonsordningen som har vært. Den
er tilgjengelig, den er kjent. Vi har utvidet dagpengeperioden én
måned for arbeidsfolk og selvstendig næringsdrivende, og vi har
i dag dialog med de ulike organisasjonene i samfunnet for å ha tiltak
på plass.
Jeg er opptatt
av her og nå, men det er ikke slik at da de forskjellige smitteverntiltakene
kom under regjeringen Elvestuen var en del av og støttespiller til,
kom tiltak parallelt med smitteverntiltak. Tvert imot kom de lenge etter,
og de ble stort sett utformet her i Stortinget. Nå har vi en pakke
som er lagt fram. Vi treffer de ulike ordningene. Vi skal lytte
til kulturlivet, vi skal se på hvordan disse ordningene treffer,
og gjøre eventuelle justeringer og omorganiseringer slik at de treffer
best mulig. Så får vi håpe at dette er tiltak som ikke skal vare
altfor lenge, og at vi kommer oss igjennom og kan komme tilbake
til en situasjon som er mer normal. Intet ville være bedre enn det,
men da krever det at vi også treffer tiltakene nå, og at vi slutter
opp om dem.
Ola Elvestuen (V) []: Det hjelper ikke at statsministeren
sier at man kan gå på julebord. Det som er situasjonen, er at de
avlyses – og de avlyses mange steder. Det er ingen tvil om at det
som nå skjer, er at inntektene blir borte, særlig i utelivet. Dette
er inntekter i desember, og som man mange steder er avhengig av
for å klare seg godt også resten av året. Det er det som nå blir
borte. Det som vil være avgjørende i den nærmeste tiden for hvorvidt
permitteringsvarslene også vil komme i år, er hvilke signaler regjeringen
kommer med. Da løper dagene. Det er 14 dager, og så begynner utgiftene
å gå for disse bedriftene.
De blir mitt spørsmål:
Vil statsministeren ta et initiativ – og det må være overfor LO,
NHO og partene – for å sikre at man kan få dagpenger fra første
dag, at de nå kan utvide ordningen slik at tidligere nedstengte
bedrifter slipper arbeidsgiverperioden nå når de må stenge ned? Det
ble gjort i vår, ut september, men nå er det tilbake.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det jeg er opptatt
av, er at vi ikke nå har ordninger som stimulerer til mer permittering
enn nødvendig. Jeg håper varigheten på det vi nå har vedtatt av
smitteverntiltak, ikke skal bli så altfor lang. Det vet vi ikke,
men vi må ha beredskap for det. Jeg håper at de mest utsatte bedriftene
finner mulighet til å holde kontakt med dem som jobber, slik at
man slipper å permittere. Vi har en situasjon i norsk økonomi i
dag der økonomien går bra, det er høy aktivitet, mange bedrifter
tjener gode penger, men det er sektorer av samfunnet som blir hardt
rammet. Derfor er vi opptatt av at det er tiltak tilgjengelig for
dem. Vi har brukt kompensasjonsordningen, som er kjent. De selvstendig
næringsdrivende får en ordning. Vi diskuterer med partene hvordan
vi kan innrette det best mulig, slik at vi ikke mister kompetanse
i disse viktige næringene.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Guri Melby.
Guri Melby (V) []: Smittevernstiltakene som ble presentert
i går, var basert på faglige råd, og det er vel ingen her som egentlig
bestrider behovet for den type tiltak. Det jeg mener er viktig at
vi nå diskuterer, er for det første hvordan vi skal leve med dette
over lengre tid. Og for det andre: Hvordan skal vi greie å bøte
på de negative konsekvensene? Nå har det vært mye snakk om kompensasjon
for næringslivet, det er viktig. For de fleste av oss er det kjedelig
at julebord og sånt blir avlyst – men det går jo bra, vi klarer
oss. For mange andre er det en del arrangement som nå blir avlyst,
som kanskje er en av de få tingene de har å glede seg til. Vi fikk
nyheten tidligere i uken om at Alternativ Jul nå blir avlyst fordi
det ikke er mulig å ta imot så mange gjester som man pleier. De
skal få til noe utendørs, men vi skjønner alle sammen at det ikke
blir et like omfattende tilbud.
Spørsmålet mitt
til statsministeren er derfor: Hva er regjeringens plan for å sørge
for at de rusavhengige og andre av de mest vanskeligstilte i samfunnet
vårt får en jul de kan glede seg til, og for at de tiltakene som
er rettet mot de aller mest vanskeligstilte, blir opprettholdt på tross
av smitten?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er gode spørsmål,
og vi husker fra den forrige perioden med nedstenginger og innskrenkinger
at det var sårbare mennesker som kom i en mer sårbar situasjon.
Vi husker også at forskjeller som var der før, ble forsterket av
pandemien. Det var også mange sårbare mennesker som ikke ble sett
og hørt, for de har ikke sterke talspersoner. Det er regjeringen
oppmerksom på.
Så vil jeg håpe
at de rammene vi nå har lagt, gjør det mulig å ha sosiale møtearenaer,
ha aktiviteter og se folk. Det er helt klart at innenfor de bestemmelsene
vi har fattet, er det ikke nedstenging. De organisasjonene, myndighetsrepresentanten
og ordningene som jobber opp mot folk som sliter med rus eller andre
sosiale problemer, er ikke stengt ned, de fungerer. Jeg har den
tro at de kjenner erfaringen med smittevernsreglene og kan håndtere
den nærkontakten og de aktivitetene som skal til for at denne gruppen
blir minst mulig skadelidende.
Presidenten: Linda
Hofstad Helleland – til oppfølgingsspørsmål.
Linda Hofstad Helleland (H) []: Nå melder hotellene,
restaurantene og utelivsbransjen om at avbestillingene renner inn,
og det i en tid med førjul og romjul som skulle hente inn mye av
inntektene som er tapt det siste halvannet året. Får ikke bransjen
gjester, får de heller ikke inntekter, og det er vanskelig å betale lønn
til dem som jobber. Flere melder nå også om at de ikke ser noen
annen utvei enn å gå til permitteringer. Dette tror jeg bekymrer
alle i salen her, for de som nå står i fare for å bli permittert,
er veldig mange unge som ikke har noe annet alternativ eller annen
jobb å gå til. Her er det snakk om unge som ikke har så lang ansiennitet.
Så hva er beskjeden fra statsministeren til alle de unge i bransjen
som nå frykter at de skal gå inn i julen uten en jobb?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det uroer meg
også. Mange unge mennesker har jo sin deltidsjobb i disse bransjene.
Jeg vil komme tilbake til det at hvis vi ikke nå tar tiltak mot
en smittevariant som har veldig høy smittefrekvens, som helsedirektøren
kaller en gamechanger i hvordan vi må håndtere dette, vil konsekvensene
bli langt, langt større. Vi gjør disse tiltakene nå med sikte på
å få kontroll, slik at økonomien kan fungere mest mulig normalt,
og at vi beskytter helsevesenet vårt. Det er også viktig for unge
mennesker.
Det jeg håper,
er at vi får en situasjon hvor disse utestedene, hotellene, restaurantene
i størst mulig klarer å holde kontakten – og en viss aktivitet –
med dem som jobber der, fordi vi håper å kunne komme tilbake til
normal aktivitet. Vi har fått kompensasjonsordninger på plass, vi
har utvidet dagpengeregelverket slik at arbeidsfolk er sikret hvis
de kommer i en vanskelig situasjon. Og så får vi håpe at tiltakene
virker, slik at vi kommer tilbake til en mer normal situasjon så
raskt som mulig.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Det er en krevende
situasjon – det begynner snart å bli på tredje året – for norske
sykehus. Det er et enormt press på den totale kapasiteten. Befolkningen
trenger trygghet for å oppsøke helsetjenesten. Vi ser at flere lar
være å søke hjelp, og det er viktig at de faktisk gjør det, for
da kan vi gjøre mer for dem. Akutte lidelser oppstår fortsatt, ulykker
har vi fortsatt, og det krever intensivkapasitet. Når vi ser at
presset øker dag for dag, er jeg også takknemlig for de anmodningene
og beslutningene som ble tatt i går, om f.eks. å bruke munnbind
og holde avstand. Lederen for intensivsykepleierne i Bærum sa at
hvis folk holder dette, er det et av de viktigste tiltakene vi kan
gjøre. Jeg synes regjeringen ventet ganske lenge med å komme med
de rådene. Helseministeren svarte at det var en forholdsmessig stor
inngripen, og derfor ventet de med det.
Mitt spørsmål
er: Vi er opptatt av å få alle gode tiltak som kan styrke kapasiteten,
og det er langsiktige tiltak. Det å få utdannet nok folk, det å
få intensivplasser er langsiktige tiltak. Men jeg er opptatt av
at sykehus i Oslo i går meldte at de vil skjære ned på den kirurgiske
kapasiteten, fordi de trenger intensivplasser. Hva tenker statsministeren
å gjøre for å sikre kapasiteten framover, på kort sikt, ikke bare
på grunn av smitte, men på grunn av andre sykdommer, der en nå lar
være å ta i bruk den kapasiteten som vi egentlig trenger?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er en av
hovedgrunnene til tiltakene i går: å sikre at vi ikke får et så
stort press på sykehusene at de må skyve all oppmerksomhet over
mot intensivkapasitet og respiratorbehandling, ta ned elektiv behandling,
ta ned kreftbehandling, ta ned også når det gjelder det akutte.
Det er det som er utfordringen. Nå har vi 320 innlagte – jeg hører
noen si 320 innlagte opp mot 5,5 millioner mennesker i Norge. Vel,
hvis denne omikronvarianten er så smittsom som det kan se ut til,
og vi ikke får kontroll med den, kan de tallene stige veldig, veldig
raskt, med konsekvenser for sykehusene. Så grunnen til at vi har tiltakene,
er jo å hindre overbelastning av sykehusene.
Representanten
sier her: La oss se på kort sikt. Men det er interessant å se på
lang sikt. De åtte årene representanten sto bak budsjettene her
i Stortinget, var sykehusene for stramt finansiert, og kommunehelsetjenesten
var for stramt finansiert. Det er to viktige premisser for Helsedirektoratets
uro i dag. Det er at vi mangler intensivkapasitet i sykehusene,
den er for dårlig utbygget, beredskapen er ikke god nok. Det er
et langsiktig tiltak. Det er også at det ute i kommunene mangler
fastleger, mangler personell, noe som gjør at kommunelegene og deres
medarbeidere er strukket. Så her har vi et ansvar over tid, som
jeg mener vi også må ta med oss.
Hvordan planlegger
vi det framover? For denne regjeringen har det vært viktig å prioritere
kommunene. Det har vært viktig å følge opp kommunene med bedre økonomi,
og vi kommer til å måtte gjøre nye grep for å sørge for at fastlegeordningen
ikke kollapser. Det er min virkelige uro – tett på folk.
Så må vi planlegge
sykehusenes drift slik at de har en forsterket beredskap. De er
for sårbare i dag. Det er heller ikke noe som det er mulig å gjøre
fra én dag til en annen, det må langsiktig planlegging til. Det
kommer nå flere utdanningsstillinger, det har kommet mer penger inn,
vi har økt bevilgningen til sykehusene, men dette må det legges
en god plan for, og det har regjeringen til hensikt å gjøre.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er enig i at
det helt sikkert kunne vært gjort mer i de åtte årene som vi har
bak oss. Jeg er også helt enig i at det trengs langsiktig planlegging
framover for å nå en kapasitet som er bærende for befolkningen ikke
bare når det er en pandemi, men også ellers.
I akutte kriser,
når det er et stort press på helsevesenet – det er det i dag, selv
om kapasiteten ikke er helt sprengt – står sykepleiere og leger
nå i en spagat hver eneste dag når det gjelder å gjøre prioriteringer.
De går til og med doble vakter. Til vanlig når sykehus har kriser, er
det sånn at en har en debrifing og passer på at personalet blir
fulgt opp på en måte som gjør at de makter å stå i dette hver eneste
dag.
Hva tenker statsministeren
om oppfølgingen av det personalet som nå står i den spagaten, ikke
på grunn av det nye viruset, men på grunn av deltaviruset? Det var det
NRK meldte om i dag. Vi har ikke kommet dit ennå at det er det nye
viruset som overbelaster sykehusene, men det er deltaviruset.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tenker om
det at vi skal gjøre alt vi kan for at de ikke blir overbelastet.
Vi – representanten Bollestad, jeg og alle andre – skal treffe tiltak
som handler om å holde avstand og få ned det smittetrykket, slik
at de kan få en jul, at de kan få en ferie, få en frikveld, slippe
å gå doble vakter, kunne debrife. Det er det vi har overtatt, det
er det systemet i sykehusene vi har overtatt. Så representantens
engasjement verdsetter jeg, for vi kommer til å måtte diskutere
dette framover, men det er også nødvendig å se seg selv i speilet:
Hvordan kom vi dit?
Det ble lagt fram
en stortingsmelding i 2013 som oppsummerte de norske erfaringene
med svineinfluensaen. Den slo fast at den typen smittsomme influensaer
måtte føre til styrket intensivkapasitet i sykehusene. At det ikke
er fulgt opp, er en av grunnene til at vi er der vi er i dag. Men
nå må vi håndtere situasjonen slik den er. Vi må se betydningen
av personellet, både i sykehusene og ute i kommunehelsetjenestene,
rundt kommunelegene, de som vaksinerer, og de som gir den nære støtten.
Så må vi legge en plan for en styrket beredskap i både primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – først Olaug Vervik Bollestad.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er helt enig
i – og det sa jeg i det forrige oppfølgingsspørsmålet også – at
kapasiteten må opp. Der har vi et felles ansvar og en felles oppgave.
Det er jeg helt enig i. Samtidig har vi også et ansvar for å bevare
dem som allerede er der nå, både ved å se dem og ved å sørge for
at de orker å gå doble vakter. Da er det et spesielt signal når
helseministeren, som er din statsråd, sier: Det er ikke nødvendig
å komme med munnbind nå – det ble sagt for en uke siden – vi fortsetter
å gå på julebord, og jeg ønsker ikke å være en festbrems. Hvilket
signal sender det, synes statsministeren, til dem som står i spagaten
hver eneste dag, med doble vakter, og som får inn folk ikke med
det nye viruset, men med deltaviruset? I dag er det faktisk det
som det er mest av på sykehusene. Hvilket signal sender det til
befolkningen når en står i en situasjon hvor en må komme med strengere
tiltak – som jeg er enig i? Hva tenker statsministeren om så ulike
versjoner i løpet av få dager?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er fordi vi
har fulgt de helsefaglige rådene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Inntil omikronvarianten med stor sannsynlighet er i hele landet,
var jo strategien å ha regionale tiltak. Da vi overtok ansvaret, var
det en normal hverdag med forhøyet beredskap. Så har vi styrket
beredskapen og innført kraftfulle tiltak regionalt. For én uke siden
ble det innført kraftfulle tiltak i Oslo-regionen. En del kommuner
i Innlandet og Viken sluttet seg også til, Drammen kom inn, og Lier kom
inn. Da var det ikke noe poeng i å si at man måtte gå med munnbind
hvis man var i Namdalen, og det ikke var smitte. Så her treffer
man tiltak tett på.
Nå har vi grunn
til å tro at omikronvarianten har vært i Norge kanskje noe lenger,
den er mer smittsom, den er et nasjonalt fenomen, og da innfører
vi enmetersregelen, i tråd med de retningslinjene og rådene som
er. Hvis man ikke kan holde én meters avstand, bør man bruke munnbind.
Jeg opplever at det er kraftfulle tiltak, som jo nettopp er ment
for å beskytte helsevesenet vårt og arbeidslivet vårt – og ikke
minst å verne om barn og unge.
Presidenten: Tone
Wilhelmsen Trøen – til oppfølgingsspørsmål.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg lyttet interessert
til svarene statsministeren ga til forrige spørsmålsstiller. Jeg
vil bare minne om at etter ni budsjetter med Solberg-regjeringen
er det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. i sykehusene.
Det er om lag 8,5 prosentpoeng høyere enn åtte budsjetter under
den rød-grønne regjeringen.
Vi må skille mellom
intensivkapasitet i en normalsituasjon og under en pandemitopp.
Da pandemien kom, styrket vår regjering intensivkapasiteten på kort
sikt. Det var 289 permanente intensivplasser. Basisbevilgningene
ble i mai 2020 økt med 5,5 mrd. kr, utstyrssituasjonen ble bedret,
og 3 100 ansatte har gjennomgått internopplæring i intensivbehandling
av covid 19-pasienter.
Vi mener det er
behov for å øke den permanente intensivkapasiteten på sikt og har
satt i gang et arbeid med det ved å opprette 100 nye utdanningsstillinger.
Hvilke nye grep har Støre-regjeringen tatt for å bedre intensivkapasiteten,
som ikke allerede er gjennomført eller igangsatt av Solberg-regjeringen?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Veldig mye av
det som er gjort her, er bra, og det sa jeg i opposisjon. Til de
100 stillingene: Det kommer ikke intensivpersonell ut av et oljefond
eller ut av en budsjettordning. De må utdannes, de må rekrutteres,
og det må være arbeidsvilkår som de finner det meningsfylt å gå inn
i. Så det er bra.
Hva har Støre-regjeringen
gjort? Den har økt bevilgningene til sykehusene med 700 mill. kr.
Det er basisbevilgning som må inn i måten dette følges opp på –
flere utdanningsstillinger. Så må vi se på hele spekteret, for ja, det
er bra at aktivitetsnivået øker, men hvis aktivitetsnivået øker
og det sliter ut folk, blir vi sårbare. Så det må være en sammenheng
mellom kapasiteten i en normalsituasjon og en ekstrakapasitet i
beredskap.
Dette henger også
sammen med hva som skjer i lokalsamfunnene. Jeg er urolig for at
fastlegekrisen, det som er overbelastning av det kommunale helsevesenet, får
konsekvenser også inn i sykehusene, fordi det er fastlegen som er
døråpner, og som tar unna veldig mange av de helseproblemene vi
har. Og når det ikke virker, må vi også ta tak i det. Det har denne
regjeringen gjort og bevilget mer penger.
Presidenten: Vi
går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) []: Også under en pandemi må
vi skape rom for å reise andre, viktige spørsmål, og mitt handler
om skole.
Regjeringen Solberg
hevet kvalitet og kunnskap på alle nivåer i utdanningssystemet,
og et viktig resultat av det var at stadig flere ungdommer fullfører
videregående skole. Vi står overfor en lang rekke utfordringer som vi
må håndtere med klokskap: klimakrise, migrasjon, digitalisering,
omstillingsbehovet i arbeidslivet. Dette krever vilje og evne til
å prioritere kunnskap på alle nivåer for å skape læringsglede, og
som er tilpasset arbeidslivets behov. Det er derfor nedslående å
se at de grepene som regjeringen tar, handler om å reversere tiltak
som løfter kunnskap og kvalitet, til fordel for struktur og skolefritid.
Regjeringen kutter
i innføringen av en ekstra time på ungdomstrinnet, avvikler lærerspesialistordningen, kutter
midler som var satt av til tapt læring under pandemien, kutter kompetansekrav
i norsk, matte og engelsk for alle lærere, fjerner fraværsgrensen
som sikrer økt tilstedeværelse – ikke bare under pandemien, men frem
til neste høst – kutter bevilgning til universiteter og høyskoler,
bl.a. tiltak til å utvikle digital undervisning, prioriterer de
store pengene på lavere barnehagepris og SFO – ikke til lavinntektsfamiliene,
men til alle andre – og prioriterer kommuner for å opprettholde
gamle skolestrukturer. I tillegg har regjeringen allerede lagt bort Arbeiderpartiets
lese-, skrive- og regnegaranti.
Mitt spørsmål
handler rett og slett om hvorvidt denne nedprioriteringen av kunnskap
og kvalitet er å svare på de store utfordringene som vi står overfor
som nasjon.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det overrasker
kanskje ikke representanten Sanner at jeg ikke er enig i denne beskrivelsen.
For denne regjeringen og i Hurdalsplattformen ligger ambisjonen
om å bygge en skole som ser alle barn, og som har høy kvalitet og mer
treffsikre krav for å rekruttere flere lærere med kvalitet. Kompetanse
i et bredere spekter av fag står helt sentralt.
En viktig utfordring
– det tror jeg representanten og jeg er enige om, i lys av hva jeg
har hørt ham si tidligere – er at vi må sørge for at de som kommer
inn i videregående skole, har forutsetninger for å kunne gjennomføre det,
enten det er studiespesialisering eller yrkesfag. Vi har en kraftfull
plan for opprustning av yrkesfagene, både på utstyrssiden og på
lærersiden.
Vi er vel alle
enige om at det også må tas grep gjennom ungdomsskolen og de tidlige
årene for å legge til rette for at flere elever kan ha forutsetninger
for å gå inn i det videre løpet, bl.a. gjennom en styrket praktisk
del av fagene. Det gjør at de elevene som har praktiske ferdigheter
og kan vise seg virkelig å lykkes med dem, også blir sett og vil
kunne gå videre.
Så vil jeg si
at vi har stått overfor en situasjon med press på lærere, lærermangel,
og vi mener at mer treffsikre kompetansekrav, som vi har foreslått,
vil kunne rekruttere flere. Vi vil også kunne hente tilbake igjen
flere lærere som har utdannet seg som lærer, og som nå er ute i
samfunnet – når de ikke blir avskiltet, da kan de komme tilbake
i arbeid – og legge til rette for det.
Vi er også opptatt
av at kommuneøkonomien, som jo er viktig for dem som styrer skolene,
kommunene og fylkene, også er avgjørende for den tryggheten som
skal være i skolen. Så vi har et bredt engasjement for å satse på
kunnskap og skole – og selvfølgelig også det som kommer i ettertid,
med livslang læring og samarbeid med partene for at man kan fylle
på kompetanse gjennom arbeidslivet.
Jan Tore Sanner (H) []: Jeg merket meg at statsministeren
sier at han ikke ønsker avskilting av lærere. Nå sørger regjeringen
for å avskilte nesten 2 000 lærerspesialister. Lærerspesialistene
skal sikre at vi beholder dyktige lærere i skolen. Det skal sikre
profesjonsfellesskapet og skoleutvikling. Der kom det en sluttrapport
fra NIFU noen dager etter at regjeringspartiene sammen med SV har
vedtatt at man skal avvikle hele ordningen. Den sluttevalueringen
er positiv. Den viser at man beholder flere dyktige lærere i skolen,
og den bidrar positivt til profesjonsfellesskapet og skoleutviklingen.
Så mitt spørsmål
er: Hva kommer det av at statsministeren, som ellers er opptatt
av at man ikke skal avskilte lærere, ønsker å avskilte 2 000 lærerspesialister
som er i skolen, og at man beslutter dette bare dager før det kommer
en sluttrapport fra NIFU?
Statsminister Jonas Gahr Støre []: De elevene som
er på den utdanningen, skal få fullføre den utdanningen og komme
i mål med den. En av utfordringene ute i skolehverdagen er at opp
mot 50 pst. av den spesialundervisningen som gis, gis av folk som
ikke har fagutdanning som lærer, slik at tiltak for å rekruttere flere
lærere, få flere gjennom lærerutdanningen og sørge for at vi får
mindre vikarbruk, må også satses på over tid. Der har regjeringen
satt inn grep.
Så vil jeg bare
påpeke dette med fraværsgrensen. Arbeiderpartiet er for en fraværsgrense,
men slik situasjonen nå har vært, i pandemitiden, mener vi det er
en uklok praktisering av en ordning, med belastningen det er for
fastleger og for andre. Når vi kommer til sommeren, får vi se hva
ordningen blir for neste år. Fraværsgrensen bør vi ha, men den bør
også justeres i forhold til de erfaringene vi høster.
Presidenten: Det
blir oppfølgingsspørsmål – Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er enig i behovet for
å løfte spesialpedagogikk. Derfor startet vi et løft for spesialpedagogisk
kompetanse. Jeg har respekt for at statsministeren ikke har hatt
tid til å lese sluttrapporten fra NIFU om lærerspesialistordningen,
men jeg vil anbefale statsministeren å be kunnskapsministeren om å
gjøre det. For det er litt pussig, for å si det forsiktig, at man
avvikler en ordning dager før det kommer en sluttrapport. Og sluttrapporten
er positiv – den viser at flere dyktige lærere ønsker å bli i skolen.
Mitt andre spørsmål
knytter seg til forliket, hvor man kutter i midler som skulle gå
til tapt progresjon og å tette kunnskapshull for elever som har
mistet verdifull undervisningstid under pandemien. Hva kommer det av
at regjeringen, sammen med SV, velger å kutte i en så målrettet
ordning, som handler om barn og unge som har sittet på hjemmeskole
og tapt undervisningstid? Det blir jo særlig spesielt når vi nå
er på vei inn i en ny smittebølge.
Statsminister Jonas Gahr Støre []: Spørsmålet er
hvor målrettet det er – hvor treffsikkert det er. Jeg vil jo si
at en kommuneøkonomi som styrkes med 2,5 mrd. kr, og som gir kommunene
sikkerhet for at de kan rekruttere nok lærere, er den viktige investeringen vi
har i å ha gode lærere også gjennom krevende tider.
Det kreves mye
av skolene våre når vi går inn i en pandemi. Jeg sa i går at vi
verner om og hegner om barn og unge, men jeg sa også at hvis dette
blir en utvikling som går i gal retning, kan vi måtte innføre gult
nivå i trafikklysmodellen på skolene. Da er det viktig at de som
er i skolen, er i stand til å gi den tilpassede undervisningen som
skal gis, enten den kommer til å gå over på digitalt, eller – som
vi får håpe – den fortsatt kan være i skolehverdagen. Det er nok
kvalifiserte lærere og trygg økonomi som er hovedstrategien for
at skolen kan levere det viktige oppdraget den har.
Presidenten: Den
muntlige spørretimen er da omme.